Helse og velferd - et overblikk
Helse og velferd gir tjenester til innbyggere som har rett til helse- og omsorgstjenester, dette inkluderer helsestasjon for barn og unge.Tjeneste- og koordineringskontoret saksbehandler og tildeler alle tjenester innenfor helse- og omsorgstjenesteloven.
Etterspørselen etter tjenester er økende, spesielt for sykehjem og boliger med heldøgnsomsorg. Dette samsvarer med demografisk utvikling med økende antall eldre. Antallet som er 60 år eller eldre vil nesten dobles fra 2 234 i 2020 til å nå rundt 4 300 i 2050. Antallet som er 80 år eller eldre vil mer enn tredobles innen 2050 (fra 400 til 1 500), mens antallet i 90- og 100-årene vil mer enn femdobles (fra 70 til 370) innen 2050. Innen bare 10 år blir det for første gang flere eldre (65+ år) enn barn og unge (0-19 år) i Randaberg dersom hovedalternativet i befolkningsfremskrivningen slår til.
I fremstillingen under ser du befolkningstall frem til 2020 og befolkningsfremskrivning fra 2020 til 2050 for Randaberg kommune og innbyggere 60 år og eldre.
Sykehjemkapasiteten er fullt utnyttet, som setter kommunen i en kritisk situasjon i perioder der behovet er større enn kapasiteten.
Hjemmetjenesten kompenserer for manglende sykehjemsplasser. Ressursbehovet i hjemmetjenesten er ikke fullt ut innfridd. Dette fører til overskridelser på budsjettet på grunn av overtid og innleid personell.
I Bolig- og avlastningstjenesten har flere brukere fått økte behov, blant annet fordi tilbudet om dagsenter og arbeid er endret eller har opphørt.
De fleste hjemmeboende brukere - både personer med demens, utviklingshemming og andre - mottar omsorg og bistand fra pårørende. Uten de pårørende sin innsats ville tjenestebehovet vært betydelig større. Endringer i de pårørende sin innsats får følger for kommunens tjenenestetilbud. Kommunen har ikke tilstrekkelig avlastningstilbud. Pårørende risikerer derfor egne helseutfordringer som følge av stor omsorgsbyrde over tid.
Helsestasjonen yter forebyggende tjenester til barn, unge og familier. Helsestasjonen har omstilt og redusert tilbudet i samsvar med budsjettvedtak.
Helse og velferd har store utfordringer med å rekruttere sykepleiere og vernepleiere til faste stillinger. Størst er utfordringen i sykehjemmene, men også andre virksomheter har utfordringer med å rekruttere nødvendig kompetanse.
Covid-19 har påvirket, begrenset og endret tjenesteytingen innenfor alle avdelinger. Ansatte har vært bekymret for sårbare brukere og fryktet smittespredning. De har endret og tilpasset tjenesteyting fortløpende, etter lokale og nasjonale forskrifter og anbefalinger. Kritisk kompetanse har blitt enda mer kritisk.
Tiltak fra økonomiplanen 2020-2023
Ytterligere reduksjoner i HEV
I tillegg til tidligere vedtatt innsparing, ble det i budsjettet for 2020 vedtatt ytterligere innsparing i Helse og velferd på kr 2 mill. På bakgrunn av KOSTRA-tall, som viste langt høyere kapasitet på helsestasjonen enn i sammenlignbare kommuner, ble denne innsparingen lagt til helsestasjonen. Helsestasjonen hadde i tillegg et ordinært innsparingskrav på kr 0,8 mill. I budsjettvedtaket ble det innvilget kr 0,350 mill. til helsestasjonens familieteam. Totalt innsparingskrav på helsestasjonen var kr 2,4 mill.
Arbeidet med å nedbemanne og omstille var krevende, med til dels motstridende styringssignaler. Faglige vurderinger for hvilke stillinger som skulle nedbemannes måtte vurderes opp mot behov for spesifikk kompetanse, ansiennitet, stillingsvern og vedtak om å prioritere familieteamet.
Kompetanseheving HEV
Kr 0,25 mill. ble vedtatt til bruk for ytterligere kompetanseheving i Helse og velferd. Tiltaket ses som gjennomført, men kostnader til kompetanseheving ble i 2020 betydelig redusert som følge av pandemien. Kompetansehevende tiltak ble gjennomført digitalt, de fleste helt uten kostnader.
Redusert kompensasjon for prisstigning varer og tjenester
I budsjettvedtaket for 2020 ble rådmannens forslag om kompensasjon for prisstigning på varer og tjenester nedjustert med kr 0,435 mill. for Helse og velferd. Covid-19 satte en sterk brems på prisveksten første halvår, men den styrket seg i siste del av 2020. Siste anslag fra KS er at kommunal deflator øker med 1,7 prosent i 2020. Sett bort fra kompensasjonsordningene, er rådmannen av den oppfatning at kompensasjonsreduksjonen har redusert tjenesteområdets kjøpekraft sammenlignet med 2019.
Arbeidsgiver
Utfordrende rekrutteringssituasjon
Tross tiltak vi har satt i gang, er det er vanskelig å rekruttere sykepleiere og vernepleiere. Det er mindre utfordrende å beholde de som først takker ja til arbeidsplass hos oss. Sykefraværet er høyt på tjenesteområdet. Det er utfordrende å se tydelig hvorfor. Høyt arbeidspress kan være en mulig forklaring. Rådmannen er tilfreds med andelen ansatte som har en stillingsprosent på 80 eller høyere.
Helse og velferd har store utfordringer med å rekruttere sykepleiere og vernepleiere til faste stillinger. Størst er utfordringen innen sykehjem, men også andre virksomheter opplever utfordringer med å rekruttere nødvendig kompetanse. Ledige stillinger og høyt sykefravær påvirker kvalitet og arbeidsmiljø. I arbeidet med å rekruttere nye medarbeidere, opplever vi at gode kandidater takker nei til stilling i Randaberg, fordi vi ikke klarer å tilby konkurransedyktig lønn.
Tiltak som er satt i gang for å øke Randabergs attraktivitet som arbeidsgiver, har vist seg å ikke ha nok effekt. Arbeidet med konkurransedyktig lønnspolitikk, organisering av kompetanse og andre tiltak fortsetter i 2021, med mål om fast ansatte medarbeidere i alle stillinger.
Antall ansatte som sluttet i løpet av 2020 er 15,2 prosent, eller 55 personer. For videre rapporteringer vil vi sammenligne utskiftingen fra år til år. Å rekruttere er en større utfordring enn å beholde, viser erfaringene fra de fleste avdelingene. Dette tolker rådmannen som at arbeidsmiljøet og trivselen jevnt over er god.
Sykefraværet var 8,9 % for hele kommunen. Helse og velferd hadde et sykefravær på 11,6 %. I alle avdelinger er det mål om å ha et stort fokus på arbeidsmiljø og forhold på arbeidsplassen som kan medføre helserisiko og fare for sykefravær. Økt tjenestebehov og stort arbeidspress kan i perioder medføre at ledere og andre har vansker med å holde på tiltak for å redusere sykefraværet. Stort arbeidspress vurderes som en vesentlig indirekte og direkte årsaksforklaring til det høye fraværet.
Helse og velferd har totalt 228,4 årsverk fordelt på 369 ansatte. Gjennomsnittlig stillingsprosent er 61. Dette inkluderer mange små helgestillinger, noe som trekker gjennomsnittet ned. Arbeidsgiver er godt fornøyd med et relativt høyt antall 100 prosent-stillinger og stillinger på 80 prosent eller mer.
Kvinneandelen utgjør 88 prosent. Menn er svært velkomne til å søke stilling, men med svakt tilfang av søkere, er spørsmålet om kjønnsfordeling i praksis lite aktuelt. Menn i helse-prosjektet bidrar til noe høyere andel menn i helsetjenestene.
Økonomi
Hele tjenesteområdet Helse og velferd
Regnskapet for Helse og velfed viser et negativt avvik på 2,7 prosent, som utgjør kr 5,7 mill. Økt tjenestebehov i alle avdelinger, ubesatte stillinger og høyt sykefravær, har ført til økt bruk av vikarer og overtid. Behovet for ressurskrevende tjenester har også økt, men dette blir delvis kompensert med refusjoner. Randaberg kommune kjøper legevakttjenester av Stavanger kommune, og kostnadsnivået i 2020 ble høyere enn budsjettert.
Økt tjenestebehov i alle avdelinger, ubesatte stillinger og høyt sykefravær, har ført til økt bruk av vikarer og overtid. Lønnskostnadene er kr 14,7 mill. over budsjettet. I tillegg gir bruk av vikarbyrå en kostnad på kr 11,9 mill., der det var budsjettert med kr 1,8 mill. En del kostnader ved bruk av vikarbyrå kompenseres med refusjon for særlig ressurskrevende tjenester.
Bruk av vikarbyrå (konsulenttjenester) koster to til tre ganger mer enn fast ansatte. Vikarene utfører godt arbeid vakt for vakt, men inngår i liten grad i langsiktig faglig arbeid, med utvikling og kvalitetsforbedring i avdelingen. Kontinuiteten i leveransen fra vikarbyråene varierer og arbeidsmiljøet påvirkes deretter. Bruk av vikarbyrå er derfor en nødløsning som får store budsjettmessige konsekvenser. Det påvirker arbeidsmiljøet og gir utfordringer i forbindelse med fagutvikling og kvalitetsforbedringer.
Refusjon for ressurskrevende tjenester er en betydelig inntekt., men beregningsgrunnlaget er følsomt for endringer i den enkelte brukers behov og tjenestetilbud. Innslagspunktet for refusjon ble i 2020 hevet fra kr 1,27 til 1,43 mill. per bruker.
Lav dekningsgrad for sykehjemsplasser
Randaberg har lav dekningsgrad for sykehjemsplasser. Økende antall eldre og økende antall personer med demens setter den lave dekningsgraden for sykehjemsplasser under stort press. Mens nabokommuner reduserer antall sykehjemsplasser, er situasjonen motsatt i Randaberg. Her må vi øke antall plasser for å være i stand til å innfri innbyggernes rettigheter. Periodevis har kommunen kjøpt sykehjemsplasser på Kvitsøy, til sammen 14 døgn. I perioder har det også vært utskrivingsklare pasienter på SUS som til sammen har ventet cirka 60 døgn på et kommunalt tilbud.
Uforutsigbar kostnad på legevaktsamarbeid
Utover merkostnader for Covid-19, har legevaktsamarbeidet kostet kr 3,7 mill. kr mer enn budsjettert. Samarbeidskommunene blir jevnlig orientert om regnskap og prognose for legevakten. I realiteten har vi ingen påvirkning på driftsresultatet. Koronarelaterte kostnader for legevakten rapporteres separat.
Sykehjemmet mottok en arv på 5 mill. kr som er satt av på driftsfond, men som i regnskapet vises som inntekt. Dette gjør at tjenesteomrsådet har netto driftsresultat rund null.
Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester
Ressursinnsatsen tilknyttet 25 brukere med behov for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester var kr 81,3 mill. i 2020, hvorav kr 70,8 var nettutgifter. Dette tilsier et forventet tilskudd på kr 28 mill., kr 2 mill. mer enn budsjettert.
Covid-19
Helse og velferd
Som for alle andre områder, har pandemien i stor grad preget helse- og omsorgstjenestene. I alle avdelinger ble det i mars 2020 utarbeidet kontinuitetsplaner, som beskriver prioritering og tilpasning av tjenestene i samsvar med aktuelle bestemmelser og restriksjoner. Planene ble fortløpende revidert. Kontinuitetsplanene angir hvilke tjenester som skal opprettholdes, hvilke tjenester som skal endres og hvilke tjenester som ikke kan ytes. Ansatte fikk oppfriskning i generelle og spesielle smittevernsprosedyrer.
Det ble gjennomført ROS-analyser for å avdekke risiko for ansatte og brukere. Avdelingene måtte dele ansattgruppen i mindre enheter., og Noen avdelinger måtte flytte til andre lokasjoner for å kunne opprettholde tilstrekkelig avstand og smittevern. Hjemmekontor var i praksis kun aktuelt for enkelte av de administrative stillingene.
Gjennom innhenting av ansattes erfaringer fra pandemien, uttrykker de ansatte frykt for at smitte blir dratt inn i avdelingene til kollegaer og brukere. Konsekvensene av et eventuelt smitteutbrudd blant ansatte kan være katastrofalt for driften, og smitteoverføring til sårbare brukere kan potensielt være dødelig. Frykten, sammen med stort arbeidspress, viser igjen i sykefraværsstatistikken, dels direkte som koronarelatert fravær, men også indirekte. Ansattes erfaringer fra pandemien handler også om arbeidsglede, takknemlighet over å ha et arbeid å gå til, mestringsfølelse og samhold.
Enkelte tjenester har det ikke vært mulig å yte av hensyn til smittevernsrestriksjoner
Dagsenter for personer med demens og personer med utviklingshemming har i lengre perioder vært helt eller delvis stengt, det samme har Ranso. Kompenserende tjenester gir ikke fullgod erstatning. Pårørende har gjennom pandemien hatt enda større omsorgsbyrde enn de har til vanlig. Fysioterapibehandling har vært redusert og frisklivstilbud har vært stengt. Helsestasjonen har hatt helt eller delvis redusert gruppetilbud, det samme gjelder for tilbudene til personer med psykiske vansker og rusproblem. Sykehjemmene har hatt besøksrestriksjoner etter gjeldende påbud og anbefalinger, med de konsekvenser for pasienter, pårørende og ansatte som dette medførte.
Tilgangen på smittevernutstyr var i starten av pandemien kritisk. Etter hvert fikk kommunene fylt opp lagrene med smittevernutstyr, som ble distribuert sentralt fra Helse Sør-øst.
Ledere og ansatte har fortløpende måtte tilpasse og endre driften etter nasjonale og lokale forskrifter og anbefalinger. Det har vært krevende å forholde seg til manglende forutsigbarhet, sårbare brukere, høyt sykefravær og mangel på kompetanse. innenfor et tjenesteområde som selv under normale forhold preges av større behov enn det ressursene tilsier.
Smittesporing
Arbeidet med smittesporing ble frem til sommeren ivaretatt av helsesykepleiere. Videre ble det etablert et eget smittesporingsteam, som består av ledere og andre ansatte i stillinger som er mer fleksible. Smittesporingsteamet har, sammen med kommuneoverlegene, ivaretatt oppgavene innenfor TISK-strategien (Testing, Isolering, Sporing og Karantene).
Stavanger legevakt har ivaretatt selve testingen, i tillegg til drift av egen luftveislegevakt.
Randaberg etablerte i samarbeid sammen med Sola og Kvitsøy kommune egen smitteavdeling på det gamle sykehjemmet. Avdelingen sto klar til å ta imot inntil åtte pasienter med bekreftet smitte. Avdelingen ble ikke tatt i bruk, men gav stor trygghet for scenarier med ved eventuell smitte blant skrøpelige hjemmeboende og sykehjemspasienter som ikke kunne isoleres på eget rom.
Randaberg har også inngått samarbeidsavtale med Sola kommune om bruk av karantenehotell.
Gjennom hele pandemien har det vært tett og fortløpende samarbeid med SUS og nabokommuner på flere nivå og på alle områder som angår pandemien.
Heldøgnstjenester
Arbeidsgiver
Heldøgnstjenester
Heldøgnstjenesten er organisert i seks ansvar fordelt på fire avdelinger. Fra 01.01.21 utgår Vestre Goa bofellesskap fra heldøgnstjenesten, og organiseres under ny virksomhet, Psykisk helse og rus. Heldøgnstjenesten drifter 84 heldøgnsplasser, 48 i sykehjem og 32 i bofellesskap.
Det er økende behov for sykehjemsplasser. I perioder har vi leid sykehjemsplass av Kvitsøy kommune. Det er stor pågang med pasienter fra SUS, og en økende andel personer med kognitiv svikt. Flere av disse trenger et heldøgnstilbud for å ivareta sitt behov for helsehjelp. Det er økning i bistandsbehovet til eldre i bofelleskap.
Totalt er det 195 ansatte fordelt på 102,7 årsverk. Det er en økning på 1,8 årsverk fra 2019, på grunn av økt drift av fire nye leiligheter i Vestre Goa bofellesskap fra juni 2020.
Virksomheten har høyt sykefravær, 13,1 prosent. En stor del av dette er koronarelatert fravær. Fravær i avdelingene varierer fra elleve til 22 prosent.
Virksomheten har høy utskifting av fast ansatt personell, opp mot 23 prosent. Utskiftingen er høy i noen avdelinger, men varierer fra null på Vestre Goa til 23 prosent på Vistestølen sykehjem. Høy utskifting medfører tap av kompetanse og kontinuitet i tjenesten.
Virksomheten har store utfordringer med å rekruttere sykepleiere. Det gjelder særlig nattjenesten og Vistestølen sykehjem. Vi leier inn sykepleier fra bemanningsbyrå for å sikre forsvarlig bemanning. Per desember 2020 er det ni ledige sykepleierstillinger, det vil si at det mangler sykepleier i 25 prosent av de faste stillingene.
Økonomi
Heldøgnstjenester
Heldøgnstjenesten har samlet sett balanse mellom regnskap og budsjett, men Randaberg sykehjem har mottatt arv på kr 5 mill. fra privatperson i 2020. Midlene er satt i fond. Årlig avkastning skal brukes til velferdstiltak for sykehjemsbeboere. Arven drar opp bunnlinjen, men netto driftsresultat viser et merforbruk på kr 5,6 mill. i 2020.
Det er en betydelig økning i ressurskrevende tjenester, og refusjon for ressurskrevende tjeneste på ble kr 7,5 mill., mot forventet kr 3,3 mill.
Egen smitteavdeling ble opprettet mai 2020 i samarbeid med Sola og Kvitsøy kommuner. Beredskap her opprettholdes ut mars 2021. Beredskapen kostet kr 3,5 mill., hvor Randabergs andel i 2020 var kr 0,8 mill.
Virksomheten har høye utgifter til leie av sykepleiere fra vikarbyrå på grunn av manglende rekruttering av sykepleiere til faste stillinger og vikariat. Spesielt gjelder dette Vistestølen sykehjem, Randaberg sykehjem og Nattjenesten, kr 3,6 mill.
Økt aktivitet betyr økte inntekter for egenbetaling, kr 1 mill. mer enn budsjettert.
Hjemmetjenester
Arbeidsgiver
Hjemmetjenester
Det er noe turnover i Psykisk helse og rus på grunn av avslutning av et prosjekt, samt at ansatte har nådd pensjonsalder. Ellers har vi liten utskifting i hjemmetjenesten.
Vi har større utgifter på innleie av vikarer og ekstrahjelp i noen avdelinger i 2020 enn i 2019. Dette må ses i sammenheng med ubesatte stillinger og/eller permisjoner i noen avdelinger. I hjemmesykepleien, som omfatter i tillegg dagsenter og hjemmehjelp, har vi et stort overforbruk på overtidsutgifter, vikarinnleie og ekstrahjelp i hjemmesykepleien. Dette skyldes økte behov hos innbyggere. Vi har også et overforbruk på innleie av sykepleiere i hjemmesykepleien.
Vi har jevnt over hatt gode og faglig kompetente søkere til stillinger, men har problemer med å rekruttere disse grunnet lønnstilbud og manglende muligheter for å forhandle ved nyansettelse. Dette gjelder sykepleierstillinger. Vi opplever at omkringliggende kommuner er innstilt på lønnsforhandlinger ved nyansettelser. I Randaberg kommune klarer vi derfor ikke å imøtekomme kravene sykepleiere har på lønn ved nyansettelser.
For hjemmetjenesten sin del har vi hatt gode søkere med rett kompetanse, men som beskrevet over klarer vi ikke å rekruttere på grunn av lønnstilbud.
Økonomi
Hjemmetjenester
Ved årsavslutning for regnskap 2020 er det et samlet netto overforbruk på kr 1,8 mill. Overtid, vikarinnleie, innleie av ekstrahjelp, kjøp av varer og tjenester er største utgiftspostene. Kjøp av varer og tjenester er innleie av sykepleiere fra vikarbyrå. Hjemmetjenesten har også lavere driftsinntekter enn budsjettert. Dette gjelder brukerbetalinger og salg av varer og tjenester.
Leder melder om økte lønnsutgifter i alle avdelinger på grunn av innleie vikarer, ekstrapersonell og overtid/forskjøvet arbeidstid.
Helsestasjon for barn og unge
Randaberg kommune har høy kvalitet på helsetjenestetilbudet til barn og unge. 54 avtalte årsverk i helsestasjonen og skolehelsetjenesten viser at Randaberg fortsatt ligger høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette selv etter krav om lavere bemanning vedtatt i økonomiplanen for 2020.
Epidemien har satt en foreløpig stopper for den gode utviklingen i andel nyfødte som får hjemmebesøk av helsesykepleier. 78 prosent i 2020 er en betydelig nedgang fra 97 prosent i 2019. Likefult er nedgangen ikke like stor som i flere andre kommuner vi sammenligner oss med.
Arbeidsgiver
Helsestasjon for barn og unge
Virksomheten var igjennom et svært krevende år i 2020. I budsjett for 2020 ble det lagt inn omstillingskrav på kr 2 mill., og nedbemanning av 3,4 årsverk ble foreslått. 0,6 årsverk ble værende, men rammen ble ikke justert. Virksomheten har omrokkert og endret på stillinger, samt flyttet ressurser fra 0-5 år til skole. Virksomheten har høyt utdannet medarbeidere og en stabil ansattgruppe, men leder melder at omstillingskravet har tært på trivsel og arbeidsmiljø.
Sykefraværet er ikke høyt, men noe mer grunnet korona. Antall ansatte som sluttet i løpet av 2020 var fem, eller 23,8 prosent. Dette utgjør 2,8 årsverk.
Rekrutteringsbildet for helsesykepleiere er utfordrende. Dersom virksomheten mister helsesykepleiere kan det bli vanskelig å rekruttere nye. Helsesykepleiere alt ansatt i virksomheten har lang erfaring og god kompetanse. De fleste har videreutdanninger innen ammeveiledning, veiledning, barnesykepleie, kognitiv terapi, overvektsproblematikk, flerkulturell kompetanse og forståelse.
Økonomi
Helsestasjon for barn og unge
Det er en forventning om effektivisering av helsetjenstetilbudet for barn og unge, men omstillingen er utfordrende og tar tid. Ved årsslutt 2020 var netto forbruk kr 11,4 mill., mens revidert budsjett budsjett var kr 10,1 mill. Det sluttet en ett årsverk fysioterapeut, mens virksomheten ansatte ett halvt årsverk. Nedskjæringene fikk ikke helårseffekt, da folk sluttet fra mars til august. 0,6 årsverk ble vurdert som så viktig at den stillingen ble værende, men uten at rammen ble justert.
Omstillingsarbeidet fortsetter inn i 2021.
Arbeidsgiver
Tjeneste- og koordingeringskontoret
Virksomheten ledes av en virksomhetsleder og har til sammen 7,3 årsverk. Vesentlige endringer 2020 er at kontoret ble utvidet med én ny stilling som rådgiver i velferdsteknologi, en intern ansettelse i 100 prosent stilling fra 1. september.
Kontoret har samtidig blitt redusert med 80 prosent stilling for rehabiliteringskoordinator. Virksomheten har ikke hatt utskftninga av ansatte i 2020.
Det er vanskelig å rekruttere fordi det er få søkere med riktig kompetanse. Lang opplæringstid må påregnes.
Økonomi
Tjeneste- og koordingeringskontoret
Det er et mindreforbruk mellom regnskap og budsjett med kr 1 mill. i 2020. Dette skyldes i hovedsak ubrukte midler i forbindelse med BPA, da en større ordning ikke kom i drift før 1. april, men lå inne med budsjett for hele året.
Det er kun refusjon på ett vedtak for ressurskrevende tjeneste (BPA).
Bolig og avlastningstjenester
Randaberg kommune jobber målrettet med utbygging og oppstart av nytt bofellesskap for unge voksne hjemmeboende, samt samlokalisering av de to eldste og minste bofellesskapene. Begge prosjektene ble imidlertid lagt på vent til det ble gjort en utredning av bruk av eksisterende kommunale bygg. Det ble vedtatt å inngå samarbeid om et foreldreinitiert bofellesskap for seks personer. Det ble også politisk vedtatt at de to eldste og minste bofellesskapene ikke skulle flyttes på, og at man i tillegg skal se på løsninger i eksisterende bygningsmasse på Vistestølen for de resterende unge voksne hjemmeboende.
Det har vært tett samarbeid mellom Ranso, NAV og Helse og velferd for å få til et dagtilbud som vil representere et mellomnivå mellom dagens VTA-tilbud på Ranso og det kommunale dagaktivitetssenter.
Arbeidsgiver
Bolig og avlastningstjenester
Koordinator for det kommunale dagaktivitetssenteret ble økt fra 20 til 80 prosent stilling. Det skal blant annet vært fokus på innføring av aktivitetsdosett, men tilbudet har vært redusert og delvis stengt på grunn av korona.
Devold har tatt en analyse av tjenestenivået. Her ble det påpekt at det å drive små enheter er fordyrende, samt at det muligens er noe høyt tjenestenivå.
Det har vært økte behov hos flere tjenestemottakere på grunn av helseutfordringer og andre koronarelaterte tiltak, som stengt/redusert arbeid-, dag- og fritidstilbud. Det har i perioder krevd ekstra innleie. Noe av dette vil det kunne kreves refusjon for via ressurskrevende tjenester. Det er flere som trenger et døgnbemannet tilbud, som det i dag ikke finnes en løsning for.
Sykefraværet har jevnt over vært høyt, kun én avdeling er under ti prosent. Fraværet ligger mellom 8,4 og 16,4 prosent. Korona står for noe av fraværet, men hovedvekten av fraværet skyldes vanlig sykdom og langtidsfravær.
Utskifting er også en belastning for kontinuiteten og samlet kompetanse. Det har i 2020 sluttet ansatte i større stillinger (60-100 prosent stilling) og seks i helgestillinger.
Det er forholdsvis lav fagkompetanse i Bolig og avlasningstjensten, sett opp mot antall årsverk totalt i virksomheten. Det har vært en stor utfordring å rekruttere vernepleiere gjennom flere år. Det er imidlertid sluttet tre og blitt ansatt fem nye vernepleiere i 2020. Virksomheten vurderer muligheten for å øke andelen årsverk med høyskoleutdanning innenfor nåværende ramme.
Økonomi
Bolig og avlastningstjenester
Innsparingskrav på samlet kr 1,3 mill. ble det jobbet godt og målrettet med. Det ble innfridd delvis i løpet av våren, og i sin helhet oktober 2020. Dette tilsvarer en reduksjon på 1,92 årsverk.
Samlet har Bolig og avlastningstjenesten kommet ut med et negativt resultat på kr 4,4 mill. Dette skyldes i hovedsak mindre refusjon til ressurskrevende tjenester. En del av dette skyldes at innslagspunktet er økt med kr 200 000 per person, samt endring i bistandsbehovet hos enkelte tjenestemottakere. I tillegg et det et stort behov for innleie på grunn av ulik type fravær, og ekstra brukerrelatert behov. Noe av dette har medført overtid.
Samlet er fastlønn i balanse mellom regnskap og budsjett. Vikarlønn er høy, spesielt høy ved innleie grunnet sykefravær og må ses opp mot både sykefravær gjennom året og sykelønnsrefusjon som er på kr 3,6 mill. Det er også et betydelig merforbruk av vikarinnleie ved ferieavvikling. Det er forventet da det er kjent at det ikke er budsjettert til å dekke full ferieavvikling fullt ut for alle ansatte.