Randaberg kommune har levert et tjenestetilbud med god kvalitet i et utfordrende år – omtrent som budsjettert.
Netto driftsresultat er negativt kr 1,9 mill., noe som er -0,2 prosent av driftsinntektene. Dette er kr 0,9 mill. lavere enn justert budsjett for 2020 viser et negativt netto driftsresultat på kr 1,0 mill., eller -0,1 prosent av driftsinntektene. Vedtatt mål for Randaberg kommune er et netto driftsresultat mellom én og fire prosent av driftsinntektene. For å nå dette målet måtte Randaberg kommune hatt et positivt netto driftsresultat mellom kr 7 og 28 mill.
Et høyt investeringsnivå de siste årene har gitt kommunen en god ramme for å drive et effektivt tjenestetilbud med høy kvalitet. Det har også gitt kommunen høy gjeld, og derfor også høye avdrags- og renteutgifter. Samlet sett har ikke kommunen et driftsnivå som skiller seg veldig mye ut fra sammenlignbare kommunener. På enkelte funksjoner har vi høye kostnader, på andre er vi mer kostnadseffektive. Vi ligger samlet sett litt over snittet, og det i hovedsak dette, sammen med høye avdrag og renteutgifter, som gjør at vi har et lavt netto driftsresultat.
Som innledning til budsjettprosessen for 2022-2025 må vi finne handlingsrom til å drive mer effektivt i nye bygg med høy kvalitet, dersom vi skal ha som mål å ha et øknomisk resultat som er bærekraftig over tid.
Økonomiske måltall
Netto driftsresultat
Mål: Randaberg kommune skal ha et netto driftsresultat som er mellom én og fire prosent av driftsinntektene.
Netto driftsresultat er negativt kr 1,9 mill., noe som er -0,2 prosent av driftsinntektene. Dette er kr 0,9 mill. lavere enn justert budsjett for 2020 viser et negativt netto driftsresultat på kr 1,0 mill., eller -0,1 prosent av driftsinntektene. For å nå målet om å ha mellom én og fire prosent måtte Randaberg kommune hatt et positivt netto driftsresultat mellom kr 7 og 28 mill.
Drift, etter budsjett- og regnskapsforskriften §5-4 første ledd
Tall i hele tusen
Foreløpige tall fra KOSTRA viser at det lave driftsresultatet setter Randaberg i en særstilling som én av kun 59 kommuner som avsluttet 2020 med et negativt netto driftsresultat. I Rogaland er det ifølge tallene ingen andre kommuner med et negativt resultat.
Sist Randaberg kommune hadde et positivt netto driftsresultat var i 2017 med 0,4 prosent, mens vi må tilbake til 2016 for å finne et år Randaberg kommune klarte vedtatt mål – da med 3,2 prosent. Visualiseringen nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat fra 2016 til 2020 i Randaberg kommune, sammenlignet med et utvalg nabokommuner.
Note: Resultatene i disse måltallene er justerte etter revisjonsberetningen ble forelagt.
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2016-2020, sett opp mot måltall og nabokommuner
Arbeidskapital
Mål: Randaberg kommunes arbeidskapital skal være mellom 20 og 30 prosent av driftsinntektene.
Enkelt forklart forteller arbeidskapitalen oss hvor mye penger kommunen har til rådighet til å betale de løpende forpliktelsene vi har gjennom året. Arbeidskapitalen ved utgangen av året utgjorde kr 200,5 mill., eller 21,4 prosent av driftsinntektene. I 2019 utgjorde arbeidskapitalen 19,4 prosent av driftsinntektene.
Nedenfor ser du en oppstilling av arbeidskapitalen. Du kan lese mer om arbeidskapitalen og endringene i denne i egen note om arbeidskapital.
Note: Resultatene i disse måltallene er justerte etter revisjonsberetningen ble forelagt.
Ubundne drifts- og investeringsfond
Mål: Randaberg kommune skal ha andel ubundne driftsfond som er mellom fem og åtte prosent av driftsinntektene.
Mål: Randaberg kommune skal ha andel ubundne investeringsfond som er mellom syv og ti prosent av driftsinntektene.
Ubundne fond består av midler som kommunestyret står fritt til å disponere.
Det er satt av kr 52,5 mill. på ubundne driftsfond ved utgangen av 2020. I prosent av driftsinntektene utgjør dette 5,6 prosent, innenfor måltallet. Ved utgangen av 2019 var det satt av kr 60,4 mill. på slike fond, noe som da utgjorde 6,5 prosent av driftsinntektene.
Ubundne investeringsfond, eller kapitalfond, eller utgjør ved utgangen av året kr 24,5 mill., eller 2,6 prosent av driftsinntektene. Tross at det i 2020 ble budsjettert med en økning av dette fondet er det en nedgang fra 2019, da fondet var kr 26,5 mill., 2,9 prosent av driftsinntektene.
Det er en naturlig sammenheng med at fondsmidler er synkende når driftsresultatet over tid er negativt.
Nedenfor ser du en oppstilling av egenkapitaldelen av balansen, der du finner ubundne driftsfond som disposisjonsfond, og kapitalfond som ubundet investeringsfond.
Note: Resultatene i disse måltallene er justerte etter revisjonsberetningen ble forelagt.
Netto lånegjeld per innbygger
Mål: Randaberg kommune skal ha netto lånegjeld per innbygger mindre enn kr 90 000.
Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I langsiktig gjeld i denne sammenhengen inngår ikke pensjonsforpliktelser. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån. Under ser du en visualisering som tydelig viser Randaberg kommunes høye gjeldsnivå, sett i forhold til våre nabokommuner. Måltallet på kr 90 000 netto låneegjeld uten vår andel av lån i IKSer, mens i tallstørrelsen fra KOSTRA er de inkludert. Dersom en korrigerer for dette er netto lånegjeld per innbygger like i overkant av 100 000.
Driftsregnskapet
Netto driftsresultat er negativt kr 1,9 mill., noe som er -0,2 prosent av driftsinntektene. Dette er kr 0,9 mill. lavere enn justert budsjett for 2020 viser et negativt netto driftsresultat på kr 1,0 mill., eller -0,1 prosent av driftsinntektene.
Videre følger en vurdering av enkeltmomenter i det akkumulerte driftsregnskapet. For vurdering av driftsresultatet på tjenesteområdene og virksomhetene, gå til kapitlene for tjenesteområdene - du finner lenken på forsiden.
Merk, ved en feiltakelse er ikke vedtatte budsjettendringer for finansinntekter og -utgifter for andre tertial tatt med i justert budsjett.
Økonomisk oversikt etter art - drift
Driftsinntekter
Frie inntekter
Frie inntekter er midler kommuner og fylkeskommuner fritt kan disponere uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. De frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskudd, og utgjør om lag 72 prosent av samlede inntekter.
Rammetilskudd og inntektsutjevning
Rammetilskudd og inntektsutjevning var netto kr 4,2 mill. høyere enn i revidert budsjett. Det utgjør en netto merinntekt på 1,6 prosent. Kr 1,7 mill. av disse utgjorde merinntekt på rammetilskuddet, og kr 2,5 mill. utgjør lavere inntektsutjevning enn budsjettert. Rammetilskuddet utgjorde 23 431 kroner per innbygger i 2020. Det er en økning på 4,9 prosent fra året før.
Skatt på inntekt og formue
Endelig skatteinntekt ble kr 390 mill., kr 12 mill. under budsjett. Skatteinntektene falt betraktelig våren 2020. Ved første tertial ble det vurdert at skatteintekene kunne bli så mye som kr 18 mill. lavere enn budsjettert. Mot slutten av året bedret tallene seg noe. Per innbygger var skatteinntektene 34 435, noe som er en økning 2,38 prosent fra 2019. Fra 2016 har skatteinntektene per innbygger økt med 5,3 prosent, noe som i snitt bare utgjør 1,33 prosent per år.
Eiendomsskatt annen eiendom
Det ble totalt krevd inn kr 9,8 mill. i eiendomsskatt annen eiendom i 2020, kr 0,2 mill. og 1,6 prosent mindre enn budsjettert. Totalt for eiendomsskatt ble det krevd inn kr 21,5 mill., kr 0,9 mill. og 3,9 prosent mindre enn budsjettert.
Eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger
Det ble totalt krevd inn kr 11,8 mill. i eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger i 2020, det er kr 0,7 mill. og 5,7 prosent mindre enn budsjettert. Totalt for eiendomsskatt ble det krevd inn kr 21,5 mill., kr 0,9 mill. og 3,9 prosent mindre enn budsjettert.
Andre inntekter
Andre statlige overføringer
Beløpet er stort sett integreringstilskudd eller andre tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Brukerbetalinger
Randaberg kommune har krevd inn kr 37 mill. i brukerbetalinger i 2020. Det er kr 0,4 mill. lavere enn budsjettert. Betaling for barnehage og SFO sto for kr 20 mill. av brukerbetalingene, mot et budsjett på kr 24 mill. Mindreinntekten skyldes i hovedsak den ekstraordinære stenging av barnehager og SFO deler av våren 2020, men dette forklarer bare rundt 80 prosent av mindreinntekten på oppvekstsektoren. Brukerbetalinger for Helse, velferd og sosial var på kr 14,6 mill., kr 2,1 mill. over budsjett. Brukerbetalinger for andre tjenester sto for kr 2,3 mill.
Refusjon fra staten
Det er inntektsført kr 55 mill. i refusjoner fra staten, av disse er kr 28 mill. toppfinansieringstilskudd ressurskrevende tjenester. De resterende er stort sett inntekter til finansiering av spesifikke prosjekter fordelt på alle sektorer.
Sykelønnsrefusjoner
Det er mottatt kr 28,6 mill. i sykelønnsrefusjoner gjennom året. Sykelønnsrefusjoner budsjetteres ikke, men ses gjerne opp mot lønn og innleieutgifter til vikarer, selv om en del av disse kostnadene kommer av vikarbruk på vakanser og andre konsulenttjenester. Det er først kr 28 mill. på Lønn til vikarer, og kr 22,6 mill. på konsulenthonorarer i 2020.
Refusjoner fra kommuner
Andre kommuner refunderer kostnader vi har for tjenesteproduksjon vi utfører på deres vegne. Totalt ble det refundert kr 10,7 mill. i 2020, det er kr 6,7 mill. mer enn budsjettert. Det store avviket skyldes blant annet Smitteavdeling som ble etablert i forbindelse med Covid-19 epidemien i samarbeid med Sola og Kvitsøy, kr 2,7 mill. og høyere refusjon for barn fra andre kommuner med barnehageplass i private barnehager i Randaberg.
Overføring fra andre
Randaberg sykehjem arvet kr 5 mill. fra P.E. Bærland i 2020. Midlene vil bli investert i fond i 2021, og avkastningen skal utelukkende gå til sosiale aktiviteter for sykehjemmets beboere. De øvrige midlene er overføringer fra kirkene for tjenester kommuner yter.
Driftsutgifter
Avskrivninger
Det ble foretatt avskrivninger for kr 63,5 mill. i 2020, kr 7,6 mill. mer enn budsjettert. I forbindelse med etablering av ny anleggsmodul ble det foretatt en del nedskrivninger på anlegg hvor det ble vurdert at restverdien ikke lengre var i henhold til balanseført verdi.
Fastlønn
Det er utbetalt kr 406,5 mill. i fastlønn i 2020, kr 5 mill. mer enn budsjettert. Som et helhetsbilde er innsparing på kr 6,2 mill. i budsjett 2020 i liten grad gjennomført. I tillegg ble lønnsoppgjøret betydelig mindre enn budsjettert. Hadde 2020 vært et normalår for lønnsoppgjør er det grunn til å tro at merforbruket ville vært betydelig høyere. Du kan lese flere vurderinger av utgiftene til denne posten på rapportsidene for hvert tjenesteområde.
Lønn til vikarer og kjøp av varer og tjenster
Vikarer, ekstrahjelp, overtidslønn og innleie av konsulenter ses under ett. Her ble det ført kr 59 mill. i 2020, mot et budsjett på kr 23,5 mill. Totalt avvik på kr 35,5 mill. må også ses opp mot refusjon på sykepenger på kr 28,6 mill. Du kan lese flere vurderinger av utgiftene til denne posten på rapportsidene for hvert tjenesteområde
Pensjon og arbeidsgiveravgift
Kommunens pensjonskostnader og følgelig arbeidsgiveravgift var henholdsvis kr 9,3 mill. og kr 7,8 mill. lavere enn budsjettert i 2020 - total mindreutgift kr 17,1 mill.
Eksterne finanstransaksjoner
Netto renteutgifter
Det er bokført kr 8,5 mill. i renteinntekter, mot budsjettert kr 10,2 mill. Samtidig er det bokført kr 27,2 mill. i renteutgifter, mot budsjett kr 24,9 mill. Netto budsjettavvik er kr 3,8 mill. Det er beregnet betydelig mindre renteutgifter i budsjett 2020 mot budsjett 2019, men selv med lavere rente ble renteutgiftene en del høyere enn budsjettert.
Avdrag
For å nå målsetningen om å senke gjeldsnivået i kommunen vil rådmannen foreslå å prioritere nedbetaling av lån før avsetning til fon. I 2020 er det betalt kr 43,8 mill. i avdrag, mot budsjettert kr 43,4 mill.
Kommunelovens § 14-18 sier at avdragene skal samlet være minst lik størrelsen på kommunens avskrivninger i regnskapsåret, justert for forholdet mellom størrelsen på lånegjelden og størrelsen på kommunens avskrivbare anleggsmidler. Beregnet minimumsavdrag for 2020 er kr 41,8 mill.
Investeringsregnskapet
Randaberg kommune har bruttoinvesteringer for kr 180 mill. i 2020. Randaberg helsesenter utgjør 41 prosent av disse investeringene med kr 74,6 mill. 20 prosjekter er ferdigstilte, herav en del rullerende prosjekter som IT-kjøp og digitalisering. Totalt er det aktivert kr 18 mill. i ferdige prosjekter, og kr 152 mill. i pågående prosjekter.
Investeringene utgjør 19 prosent av driftsinntektene. I visualiseringen under ser du en fremstilling av bruttoinvesteringer i prosent av driftsinntektene de siste fem år for Randaberg og nabokomuner.
Bevilgningsoversikt investering
Investeringsinntekter
Salg av varige driftsmidler
Det er solgt to eiendommer for total kr. 9,4 mill. Det er tomten der Grødem barnehage stod, samt en bolig. Det var fra før budsjettert med salg av en annen eiendom for kr 4 mill., som ikke var solgt innen utgangen av året.
Tilskudd fra andre
Tilskudd fra andre er tilskudd fra Husbanken, herav anordet tilskudd på kr 80 mill. som utbetales i 2021.
Investeringsutgifter
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper
Det er bokført investering i aksjer og andeler i selskaper på kr 1,8 mill. i 2020. Dette er kapitalinnskudd i KLP for 2020.
Tilskudd til andres investeringer
Det er bokført kr 2,6 mill. som tilskuddsdel for justeringsrett Sentrumsparken.
Investeringer i varige driftsmidler
Randaberg kommune har bruttoinvesteringer for kr 180 mill. i 2020. Randaberg helsesenter utgjør 41 prosent av disse investeringene med kr 74,6 mill. 20 prosjekter er ferdigstilte, herav en del rullerende prosjekter som IT-kjøp og digitalisering. Totalt er det aktivert kr 18 mill. i ferdige prosjekter, og kr 152 mill. i pågående prosjekter.
Nedenfor er en visualisering av netto investeringer regnskap og budsjett 2020 fordelt på funksjonsgrupper, samt en oversikt over prosjekter med bruttoinvestering på mér enn én million i løpet av regnskapsåret.
Balanseregnskapet
Eiendeler
Anleggsmidler
Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Anleggsmidler inkluderer aksjer og andeler som ikke er lett omsettelige, faste eiendommer og anlegg, pensjonsmidler, utlån og utstyr, maskiner og transportmidler.
Anleggsmidlene økte med kr 172,3 mill. i 2020 til kr 3,1 mrd. Økningen skyldes betydelig høyere aktivering av anlegg enn avskrivninger – netto kr 98,7 mill., og økte pensjonsmidler med kr. 64,9 mill.
Omløpsmidler
Omløpsmidler er en virksomhets kortsiktige eiendeler som lettomsettelige aksjer og andeler, bankinnskudd, midler som innbyggere eller andre skylder oss og premieavvik.
I 2020 sank omløpsmidlene med kr 8 mill., fra kr 371,6 mill., til kr 363,6 mill. Endringen skyldes i hovedsak en forskyvning mellom bankinnskudd og kundefordringer.
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Egenkapital er den delen av kapitalen som kommunen selv har ervervet, og/eller som er opptjent gjennom driften og reinvestert. Egenkapital består av forskjellige bundne – og ubundne fond.
Egenkapitalen økte med kr 221,9 mill. i 2020, til kr 1,037 mrd., noe som stort sett skyldes verdiøkning på bygg- og anleggsporteføljen, og lavere pensjonsforpliktelse. Bundne fond som følge av utsatte prosjekter og tjenester i 2020 har også økt med kr 21,1 mill. Ubundne fond har blitt redusert med kr 17 mill.
Kortsiktig gjeld
Betalingsforpliktelser som kommunen må betale på kort sikt kalles kortsiktig gjeld. I hovedsak er det ubetalte krav fra leverandører, skyldig merverdiavgift, skattetrekk og lignende.
Randaberg kommunes kortsiktige gjeld økte med kr 8,7 mill. i 2020, til kr 163 mill. Økningen skyldes økt leverandørgjeld.
Langsiktig gjeld
Langsiktig gjeld er kommunens hovedfinansieringskilde og består av gjeld til kredittinstitusjoner og sertifikatlån, samt pensjonsforpliktelser.
Randaberg kommunes langsiktige gjeld sank med kr 66,2 mill. i 2020. Pensjonsforpliktelsen står for hoveddelen av nedgangen med kr 47,8 mill., men det er også en nedgang i gjeld med kr 9,8 mill. og sertifikatlån med kr 8,6 mill.
Finansforvaltning
Reglement for finans- og gjeldsforvaltning
Reglementet ble vedtatt av kommunestyret i november 2020, og skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva.
I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finans- og gjeldsforvaltningsreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for:
-
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
-
Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva
-
Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
Plassering av kommunenes midler i 2020 er gjort i henhold til gjeldende bankavtale med Danske bank. Kommunen har brukt lån til finansiering av investeringsprosjekter og til videreutlån (Startlån fra Husbanken). Disponible midler i Danske bank var den 31.12.19 på kr 112,0 mill., inkludert avsatte skattetrekksmidler.
Kortsiktig likviditet kan ifølge finans- og gjeldsforvaltningsreglementet og plasseres i pengemarkedsfond med tilfredsstillende rating. Vi har 48,6 mill. kr i pengemarkedsfondet Holberg Likviditet. Dette er et fond med lav risiko som hovedsakelig består av innskudd i nors ke banker. I
Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva
Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler
Plassering av kommunenes midler i 2020 er gjort i henhold til gjeldende bankavtale med Danske bank. Kommunen har brukt lån til finansiering av investeringsprosjekter og til videreutlån (Startlån fra Husbanken). Disponible midler i Danske bank var den 31.12.19 på kr 112,0 mill., inkludert avsatte skattetrekksmidler.
Kortsiktig likviditet kan ifølge finans- og gjeldsforvaltningsreglementet og plasseres i pengemarkedsfond med tilfredsstillende rating. Vi har 48,6 mill. kr i pengemarkedsfondet Holberg Likviditet. Dette er et fond med lav risiko som hovedsakelig består av innskudd i nors ke banker. I
Stresstest av dagens finansforvaltning
Danske bank har gjennomført en stresstest av kommunens finansforvaltning. Det vil først og fremst være i forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva at kommunen kan stå overfor forhold som kan medføre vesentlig finansiell risiko.
Det vil kunne være nødvendig, i den grad kommunen har midler av en betydelig størrelse som forvaltes langsiktig og som er utsatt for markedssvingninger, å innrette økonomiforvaltningen slik at det finnes buffere (fondsmidler) som kan benyttes til å skjerme tjenesteproduksjonen for negative verdiendringer på plasseringene. Det ble for 2020, avsatt 5 mill. kr til et kursreguleringsfond. I hht finansreglementet pkt 8.4.6, vil framtidige realiserte og urealiserte kursgevinster avsettes til dette fondet.
Teorien tilsier at forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva bør innrettes med hensyn til kommunens økonomiske evne til å bære risiko på kort sikt. Dette må gjøres gjennom å se tapspotensialet for den langsiktige kapitalforvaltningen i lys av kommunens finansielle buffere (frie fondsmidler), som eventuelt kan benyttes til å skjerme tjenesteproduksjonen for negative (bokførte) verdiendringer på finansplasseringene.
Stressparametere og metodikk basert på Finanstilsynets «Stresstest II»
Et uttrykk for den faktiske risikoen i Randaberg kommune sin portefølje er den verdiendring som framkommer ved gjennomføring av en stresstest. Stresstesten er et verktøy for å måle tapspotensialet i porteføljen dersom gitte hendelser inntreffer.
Stresstestens samlete verdifall bør adresseres i forhold til kommunens evne til å bære det potensielle tapet. Dersom rådmannens vurdering er at det potensielle tapet er for stort i forhold til kommunens risikobærende evne, bør rådmannen legge fram forslag til endring i reglementet og sammensetningen av den risikobærende porteføljen.
Testens stressparamtere og beregningsmetodikk er basert på Finanstilsynets «Stresstest II». Følgende parametere er her brukt: ‒ Aksjer belastes med et 20% verdifall ‒ Renterisiko angir kurstap gitt porteføljens rentedurasjon ved en generell renteøkning på 1,5%-poeng (skift oppover i rentekurven) ‒ Andre ikke-relevante parametere (f.eks. valutabeholdninger etc er ikke hensyntatt) ‒ Det forutsettes videre at de ulike markedsrisikoelementene har en korrelasjon <1, og reduserer den totale risikoen ved at «worst case» ikke oppstår samtidig.
Finanstilsynets stresstest viser en gevinst på 0,6 millioner
Stresstest er også kjørt i tråd med Randaberg kommunes tidligere vedtatte finansreglement og det nye forslaget (endrede parametere).
Stresstesten basert på kommunens (nye) parametere viser et tap på 0,6 millioner.
Den samlede finansforvaltningen av kortsiktige og langsiktige plasseringer, samt gjeld, er testet mht. beregnet tap ved sammenfallende brå markedsendringer. Den beregner samlet tap av de langsiktige plasseringene ikke hensyntatt for samvariasjon mellom aktivaklasser, og er derfor å anses som «ekstrem stressing».
Renteswappene i gjeldsporteføljen (derivater) er negative, og er derfor ikke aktuelle for testen. For kortsiktige midler og gjeld er også stresstestens parametere lagt til grunn, men beregnet separat.
I denne analysen er det ikke tatt hensyn til markedsverdiendringen for gjeld med fast rente i beregningen. Årsaken er at kommunens finanspassiva (gjeld) føres til bokført verdi og ikke markedsverdi, slik at markedsverdiendringer ikke har betydning for regnskapet. De finansielle omløpsmidlene (pengemarkedsfond og langsiktige finansaktiva) balanseføres til markedsverdi og markedsendringer får dermed betydning direkte i regnskapet.
Her kan du lese hele stresstesten
Du finner obligatoriske økonomioversikter her.
.