Bakgrunn og oppsummering
Rammesaken 2023 er Randaberg kommunes startskudd for arbeidet med økonomiplanen for 2023 til 2026. I denne saken samler kommunedirektøren erfaringer fra hele organisasjonen frem til og med første tertial 2022 med lokale og sentrale politiske styringssignaler og data for den demografiske utviklingen i kommunen. Saken bygger på årsmelding 2021, første tertialrapport 2022, revidert nasjonalbudsjett 2022 og kommuneproposisjonen 2023.
Randaberg kommune står ovenfor betydelige demografisk endringer. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har foretatt beregninger som viser at den demografiske utviklingen vil medføre merutgifter for kommunesektoren på om lag 1,2 milliarder kroner i 2022, og av disse vil 0,6 milliarder kroner belaste kommunenes frie inntekter.
Kostnadsnivået på tjenestene er høyt, sett i forhold til sammenlignbare kommuner og fordelingen i inntektssystemet. Det er både selve tjenesteleveransen og kostnader knyttet til investeringer vi har gjort - avdrag og renter på lån - som drar nivået opp.
1. PLAN FOR BUDSJETTPROSESSEN
Sommer-ferie
2. til 17. juni 2022
18. august til 10. oktober 2022
10. oktober til 4. november 2022
7. november til 15. desember 2022
19. desember til 27. januar 2023.
1.1 Scenario 2023
2. juni 2022
På lederforum 2. juni går startskuddet for Scenario 2023, der kommunens ledere sammen med de hovedtillitsvalgte og nøkkelpersoner innenfor økonomioppfølging blir utfordret på et tenkt scenario der vi må legge inn konkrete innsparingstiltak for å nå et felles måltall totalt for kommunen.
17. juni 2022
Innen 17. juni skal alle virksomheter ha hatt en gjennomgang med økonomiavdelingen, og lagt til grunn tiltak som når det fiktive innsparingsmålet. Det er et krav at tiltakene er konkrete, og at konsekvensen av tiltakene vurderes godt.
1.2 Organisasjonen arbeider med planen
18. august 2022
Kommunedirektørens første budsjettseminar
19. august 2022
Møte med hovedtillitsvalgte om budsjettprosessen
22. til 26. august 2022
Kommunalsjefenes første budsjettseminar for virksomhetsledere
2. september 2022
Frist for demografidrevne endringsforslag til drifts- og investeringsbudsjettet
14. september 2022
Kommunedirektørens andre budsjettseminar – første salderingsrunde
15. september 2022
Møte med hovedtillitsvalgte om budsjettprosessen
19. til 23. september 2022
Kommunalsjefenes andre budsjettseminarer for virksomhetsledere og hovedtillitsvalgte
28. september 2022
Kommunedirektørens tredje budsjettseminar – andre salderingsrunde
30. september 2022
Endelig frist for drifts- og investeringstiltak
6. oktober 2022
Forslag til statsbudsjett legges frem av regjeringen
7. oktober 2022
Ferdigstille tallmateriell for HØP 2023-26
10. oktober 2022
Presentere foreløpig budsjett for kommunedirektørens ledergruppe og hovedtillitsvalgte
1.3 Støttetjenestene produserer
10. oktober til 3. november 2022
Støttetjenestene produserer plan, dokumenter og presentasjoner.
4. november 2022
Kommunedirektørens forslag til Handlings- og økonomiplan 2023-26 og budsjett 2023 gjøres tilgjengelig for kommunestyret og lokale medier uten mulighet for å videreformidle budskap før kommunedirektøren presenterer planen.
1.4 Politisk behandling
7. november 2022
Kommunedirektøren legger frem sitt forslag til Handlings- og økonomiplan 2023-26 på et åpent folkemøte med påfølgende kafédialog for politikerne sammen med kommunedirektørens ledergruppe.
7. november til 15. desember 2022
De politiske partiene lager sine budsjettforslag og har mulighet til å stille spørsmål til kommunedirektøren.
29. november 2022
Presentasjon for Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Ungdomsrådet.
15. desember 2022
Kommunestyret vedtar Handlings- og økonomiplan 2023-26 og budsjett 2023.
1.5 Detaljbudsjettering
19. desember 2022
Vedtatt budsjett 2023 publiseres.
27. januar 2023
Detaljfordelt opprinnelig vedtatt budsjett 2023 publiseres i Xledger.
2. Handlingsrom
I avsnittene under finner du en gjennomgang av momentene i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen kommunedirektøren vil kunne påvirke Randaberg kommunes økonomi i 2023.
2.1 Revidert nasjonalbudsjett 2022
2.1.1 Frie inntekter
Statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt med en økning i de frie inntektene til kommunene på 4,7 milliarder kroner sammenlignet med 2021. Etter dette har både skatteinntekter og kostnadene for kommunene økt. Regjeringen foreslår nå å øke handlingsrommet til kommunene i 2022 med ytterligere 4,1 milliarder kroner. 1,6 av disse er en varig styrking av de frie inntektene.
Det er anslått at skatteanslaget, justert for prisvekst, øker med totalt 15,6 milliarder kroner. Av dette anslås det at 14 milliarder kroner er en effekt av ekstraordinært høye aksjeutbytter mot slutten av fjoråret. Dette er en engangsinntekt i 2022. Kommunedirektøren legger til grunn en vekst i skatteanslaget på 41 millioner kroner mer enn budsjettert i 2022, noe som utgjør en høyere vekst enn landet ellers.
Regjeringen foreslår videre at 2,5 milliarder kroner av disse inntektene skal gå til kommunesektoren, mens det resterende tilfaller staten gjennom en reduksjon i kommunenes rammetilskudd. Kommunedirektøren estimerer at Randaberg kommune blir trukket 15 millioner kroner i rammetilskuddet med bakgrunn i dette.
Ettersom skatteveksten er betydelig høyere i Randaberg enn i resten av landet, er det også ventet at inntektsutjevningen blir høyere for oss, og kommunedirektøren estimerer at vi blir trukket seks millioner kroner ekstra. Netto vekst i frie inntekter blir da 20 millioner kroner mer enn budsjettert for 2022, og en vekst fra 2021 på 12,5 millioner kroner - eller 1,7 prosent.
2.2 Kommuneproposisjonen 2023
2.2.1 Frie inntekter
Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 1,8 og 2,3 milliarder kroner i 2023, hvorav rundt to tredeler gjelder kommunene. Merutgifter for kommunesektoren som følge av demografiutviklingen er anslått til 1,4 milliarder kroner. Det er ikke varslet noen bindinger innen veksten i de frie inntektene.
2.2.2 Pensjonskostnader
Det ser ut til at det vil bli nullvekst for pensjonskostnadene utover lønnsveksten, da departementet for 2023 ikke har gjort endringer i de økonomiske forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene.
2.2.3 Flyktningkrisen
Kommunene er i utgangspunktet kompensert for kostnader ved mottak og bosetting gjennom ulike tilskudd, først og fremst vertskommunetilskuddet og integreringstilskuddet. Utgifter, hovedsakelig innenfor helse- og barnevernsområdet, kan likevel variere betydelig mellom vertskommuner. I forbindelse med behandlingen av Prop. 78 S, hvor det ble lagt fram forslag om økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2022 som følge av krigen i Ukraina, ble det vedtatt å øke skjønnstilskuddet med 170 millioner kroner for å fordele til vertskommuner som har vesentlige utgifter til ukrainske flyktninger i mottaksfasen som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet. Det er innført et nytt, øremerket tilskudd som gir kommunene økonomisk trygghet når bosettingskapasiteten økes.
I Prop. 107 L (2021–2022) - Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina, foreslår regjeringen en rekke lovendringer som gir kommunene økt fleksibilitet, og bidrar til økonomisk og juridisk handlingsrom til å håndtere rask bosetting av mange. Randaberg kommune beregner å motta 24 millioner kroner i økt integreringstilskudd i 2022.
3. Demografi
Randaberg kommune står overfor betydelige demografiutfordringer på kort og lang sikt. Blant annet er kommunenes kostnader som følge av endringer i befolkningssammensetningen ventet å øke. Kostnadsveksten skyldes hovedsakelig at andelen eldre i befolkningen øker, og derav økte utgifter innenfor helse- og omsorgstjenesten og pensjonsutbetalingene. Arbeidskraftsbehovet vil bli større, samtidig som andelen innbyggere i yrkesaktiv alder går ned. Disse utviklingstrekkene vil bidra til et redusert handlingsrom i statsbudsjettene framover, noe som også vil kunne få betydning for kommunerammene. Innbyggerne har store forventninger til kvaliteten på tjenestetilbudet de mottar fra kommunen, og forventningene vil trolig øke i tiden som kommer.
Bred enighet om hva som må gjøres for å være rustet til å håndtere utfordringene er en kritisk faktor.
3.1 Vurdering av befolkningsframskrivingen per aldersgruppe
3.1.1 nullåringer (fødselstall)
Framskrivingen av denne aldersgruppen med kun et årskull vil kunne variere. Eksempelvis var det 113 nullåringer den 1. januar 2015, mens det var 154 ett år etter. 1. januar 2020 var det 98 nullåringer i Randaberg kommune, det vil si 98 innbyggere født i 2019. Så lavt har ikke dette tallet vært siden begynnelsen av 80-tallet. Etter dette har fødselstallene tatt seg godt opp, og er tilbake til en normal mellom 120 og 130 barn per år, og forventes å være svakt stigende mot 140 i om 10-12 år.
Befolkningsframskrivingen for denne gruppen er av åpenbare grunner heftet med mest usikkerhet av alle, og baserer seg på snitt av de siste årene. Hovedalternativ foreslo 128 nullåringer i januar 2022, mens fasiten viste 132. Vi er ikke så langt unna anslagene, men hvert lite barn i barnehage har en kostnad på rundt 250 000, så selv små svingninger i barnegruppen vil ha en stor påvirkning på barnehagenes økonomisk rammer.
3.1.2 ett til fem år (barnehagealder)
I 2018 var det 776 ett- til femåringer i Randaberg kommune. I 2022 har dette falt til 684, men det ser ut til at dette er et foreløpig bunntall, da fødselstallene for 2021 har gått opp noe. Dette utgjør uansett et fall i aldersgruppen på over tolv prosent siden 2018. Det ser fortsatt ut til at antall barn skal gå ned noe den neste fireårsperioden, men ettersom antall i gruppen små barn blir noe høyere enn det som har blitt lagt til grunn i gjeldende handlings- og økonomiplan, vil det være et behov for flere ansatte, og følgelig også kostnadene i sektoren. Estimert vil kostnadene til barnehagesektoren øke med 14 millioner kroner de neste 10 årene.
Barnehagesektoren har i 2021 gjennomgått krevende runder for å dimensjonere tilbudet mot faktisk behov. Fortsatt er kapasiteten noe høy i kommunen, og kommunedirektøren har igangsatt arbeid med å lage en barnehagebruksplan for bedre å kunne dimensjonere tilbudet frem i tid.
Barnehagesektoren har i 2021 gjennomgått krevende runder for å dimensjonere tilbudet mot faktisk behov. Fortsatt er kapasiteten noe høy i kommunen, og kommunedirektøren har igangsatt arbeid med å lage en barnehagebruksplan for bedre å kunne dimensjonere tilbudet frem i tid.
3.1.3 Seks til 15 år (Skolealder)
Barn i barne- og ungdomsskolealder har vært svakt økende siden 2017, og vil fortsette denne svake økningen med ytterlige to prosent i begynnelsen av planperioden når de relativt store kullene som nå er i barnehage kommer inn i småskolen. Elevtallet flater ut mot 2025, og synker bratt i perioden etter dette.
Det er god kapasitet i skolen til å ta økningen på to prosent, og kommunedirektøren vil planlegge for å dimensjonere tjenestetilbudet i henhold til den forventede nedgangen fra 2025.
3.1.5 16 til 19 år
Aldersgruppen som utgjør siste halvdel av tenåringene har sunket med elleve prosent fra rundt 700 i 2013 til 620 i 2021, men ser ut til å flate ut på dette nivået i planperioden.
3.1.6 20 til 66 år (Yrkesaktiv alder)
Aldersgruppen fra 20 til 66 år ses ofte på som gruppen i yrkesaktiv alder, og er den gruppen som er netto bidragsytere gjennom at det de betaler i inntekts- og formueskatt overgår den økonomiske belastningen de har på det kommunale tjenestetilbudet. Derfor vil det være økonomisk gunstig for en kommune å ha en høy andel av disse innbyggerne. I 2021 er utgjør denne gruppen rundt seksti prosent av innbyggerne, og ettersom økningen i eldre innbyggere noenlunde tilsvarer fallet i unge innbyggere i planperioden, vil fordelingen være noenlunde uendret i 2025. I 2030 spår befolkningsframskrivingen at gruppen har sunket til 58 prosent, så til 54 prosent i 2040 og 52 prosent i 2050.
3.1.7 67 år og over (Pensjonister)
Det er ikke nytt at antall pensjonister øker. Trenden er lik i hele landet. Økningen er like fullt ventet å være spesielt høy i Randaberg kommune og alderssegmentet er ventet å være 14 prosent høyere i 2026 enn i 2022.
Gruppen unge pensjonister – fra 67 til 79 år ventes å øke med ni prosent, rundt 100 personer, fra 2022 til 2026, mens gruppen mellom 80 og 89 ventes å øke med nær 90 personer - noe som utgjør rundt 22 prosent. Gruppen 90 år og over vil øke med i overkant av 30 personer - noe som utgjør 43 prosent.
3.2 Beregnet endring i utgiftsbehov som resultat av demografi
Tegnene fra demografien overføres grovt sett i utviklingen i utgiftsbehovet.
Beregningen av utgiftsbehov i inntektssystemet er basert på analyser av et utvalg av tjenesteytende sektorer, der de
ulike sektorene blir behandlet enkeltvis. Under ser du beregnet endring i det totale utgiftsbehovet for Randaberg kommune etter at faktorene i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen er tatt hensyn til.
Beregningene viser at Randaberg kommune vil ha en vekst i det totale utgiftsbehovet på 0,6 prosent fra 2022 til 2023, og fem prosent fra 2022 til 2026. Veksten i utgiftsbehovet er betydelig høyere enn landet og Rogaland.
Selv om veksten i det totale utgiftsbehovet er betydelig i årene fremover, er forskjellen mellom sektorene vesentlig. Pleie og omsorg vokser betydelig, og skiller seg ut allerede fra 2023 med en økning i underkant av tre prosent. Innen utgangen av planperioden i 2026 har utgiftsbehovet økt med 15,3 prosent fra 2022-nivået. Utgiftene innen helse og velferd i tillegg til sosialstønad øker gjennom perioden med mellom én og to prosent i 2023 og tre og fem prosent i 2026.
Utgiftsbehovet innenfor oppvekstsektoren er totalt sett synkende de neste ti årene, mens helse og sosial vokser. Dette er ikke nytt. Det som har endret seg det siste året er at barnehage synker noe mindre enn en forventet for et år siden.
4. Nivå på tjenestetilbudet
4.1 Samlet nivå på sektorene i inntektssystemet
For å si noe mer om hvilket nivå vårt tjenestetilbud ligger på kan vi sammenligne kostnadsnivået per sektor med sammenlignbare kommuner og det beregnede utgiftsbehovet som blir lagt til grunn i inntektssystemet. En slik sammenligning vil aldri være en nøyaktig vitenskap, men kan gi et signal på hvordan vi prioriterer innenfor hver sektor.
For å vurdere nivået på tjenesteleveransen kan en sammenligne kjente kvalitetsparameter med andre kommuner. En slik sammenligning er Kommunal rapports "Kommunebarometeret" - som foreløpig kun inneholder foreløpige tall for 2021. Under ser du sektorenes vurdering i forhold til andre kommuner, der grønt betyr den øverste delen av rangeringer, gult den midterste og rødt den nederste delen.
Grunnskole
Pleie og omsorg
Barnevern
Barnehage
Kommunehelse
Sosialtjenesten
Kultur
Miljø og ressurser
Saksbehandling
Vann og avløp
Økonomi
Kostnadsnivå
4.2 Vurdering av tjenestenivået i oppvekst og helse og velferd
4.2.1 Oppvekst
Befolkningstall og befolkningsframskrivingstall antyder at behovet for tjenester til barn og unge totalt sett vil synke betydelig den neste tiårsperioden. Samtidig viser tall fra KOSTRA og tall fra inntektssystemet at kostnadene til tjenestetilbudet i kommunen på både barnehage og skole er høye. Dette er en utfordring kommunedirektøren vil se nærmere på i forhold til budsjettarbeidet videre. Det tilrettelagte tilbudet, spesielt i skole, vurderes til å ha et betydelig høyt kostnadsnivå.
Situasjonen kompliseres av at sektoren er sterkt regulert av bemanningsnormer. Forskriftsfestede bemanningsnormer som tvinger frem fulle bruker grupper hemmer fleksibilitet og gjør det ekstra krevende å drive omstillingsarbeid. Områder som er underlagt statlig pålagt prioritering fortrenger andre områder av kommunal tjenesteyting som ikke har samme krav til prioritering. Statlige virkemidler reduserer lokalt selvstyre og begrenser mulighetene for omstilling i kommunen.
Kommunedirektøren vil legge frem planer for hvordan kapasitet, kvalitet og behov i oppvekstsektoren kalibreres i fremtiden.
Barnevernstjenesten
Nye oppgaver til barnevernet på fosterhjemsområdet er en kjent kostnadsdriver for kommunene, og Randaberg spesielt. Vi ser allerede økt tjenestebehov etter overføring av oppgaver fra stat til kommune. Spesielt innen miljøterapi, kompetansekrav, dokumentasjon, nye rutiner og oppgaver. Ikke minst i forhold til oppfølging av familier som er beredskapshjem og fosterhjem er arbeidsmengden blitt betydelig større.
Etter en god prosess mellom det nyopprettede familieteamet, familiene og barnevernet, har familieteamet tatt over 20-30 saker som tidligere lå i barneverntjenesten fra januar 2022. Familieteamet har også mottatt rundt 50 henvendelser fra barn og familier siden nyttår. Da er positivt at befolkningen åpenbart er gjort kjent med teamets intensjon om tidlig innsats med lav terskel for kontakt. Det viser seg blant annet gjennom stor deltakelse i ulike gruppetilbud som er nyopprettet.
Familieteamet vil være helt sentral i årene fremover for å snu tiltakskjeden til det forebyggende aspektet. Kommunedirektøren ønsker å ruste teamet til dette. Dette vil også være betydelig kostnadsreduserende i den andre enden av tiltakskjeden, hvor barnevernet har sitt mandat.
Sektoren er i omstilling og den kommunale delen skal naturlig vokse. Operativ avdelingsleder i Familieteamet er ansatt fra høsten 2022.
4.2.2 Helse og velferd
Heldøgnstjenester
Sykehjemkapasiteten er fullt utnyttet. Beregning av nødvendig kapasitet i årene som kommer baserer seg på at dagens dekningsgrad opprettholdes på 16 til 17 prosent av innbyggere fra 80 år og oppover. Befolkningsframskrivingen tilsier at det i 2023 vil være behov for en økning på ni plasser, i 2025 19 plasser, i 2028 29 plasser og i 2030 vil det være behov for 36 flere plasser enn vi har i dag.
Det planlegges fem nye plasser i første etasje på Solbakken sykehjem, men de bygningsmessige endringene er ikke påbegynt. Tiltaket i budsjett 2022 om inntil sju plasser for avlastning på Vistestølen er planlagt realisert mot slutten av 2022. Forarbeider og prosjektering av byggetrinn to på Randaberg helsesenter er ikke påbegynt. For å opprettholde nåværende dekningsgrad vil det være behov for midlertidige sykehjemsplasser inntil byggetrinn to er realisert.
Hjemmetjenesten
Hjemmetjenesten er navet i de kommunale helsetjenestene og vil fortsatt være et satsingsområde for å realisere målsetting om at innbyggerne i Randaberg skal få bo lengst mulig hjemme. Hjemmetjenesten gjennomgår nå intern omorganisering for å møte økt tjenestebehov på en best mulig måte. Forventning om økt tjenestebehov er i samsvar med demografisk utvikling.
Bolig- og avlastningstjenesten
Driftskostnader er i samsvar med vedtaket om samlokalisering og drift av to avdelinger for personer med utviklingshemming på Vistestølen. Oppstart av drift på Vistestølen er utsatt fra sept. 2022 til nyåret 2023. Foreldreinitiert bofellesskap for seks personer i Dalveien er under planlegging. Pågående revidering av boligsosial handlingsplan vil vise behov i årene som kommer for investering og drift av tilrettelagte boliger for personer med utviklingshemming.
Psykisk helse og rus
Vi har ny samarbeidsavtale fra 2023 med Stavanger kommune om polikliniske og døgnbaserte tilbud til unge personer med behov for rusbehandling på kommunalt nivå. Nåværende avtale omfatter ikke tilbud om døgnbehandling og er derfor forventet å bli vesentlig dyrere enn nåværende avtale. Tilbudet som inngår i avtalen vurderes å være innenfor det som kommunen er forpliktet å tilby etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Legevakt
Samarbeidsavtalen med Stavanger vil bli revidert i løpet av 2022 med mål om mer forutsigbar kostnadsberegning. Kostnadene for nåværende avtale inkluderer koronarelaterte tjenester og det er dermed vanskelig å legge driftskostnader for pandemiperioden til grunn for beregning av kostnad for legevaktsamarbeidet i 2023 og videre.
Fastlegeordningen
Det er forventet at kommunens økonomiske ansvar overfor næringsdrivende fastleger vil øke gjennom kompensering av fastlegens utgifter og inntektstap i forbindelse med spesialisering i allmennmedisin. Det er også forventet at rekrutteringsutfordringer vil innebære at kommunen må beregne kostnad for særskilte rekrutteringstiltak.
Kompetanse
Flere av tjenestene innenfor helse- og omsorg krever høyere kompetanse enn det som er tilgjengelig, og kompetansen må fortløpende rekrutteres og tilpasses brukergruppene og enkeltbrukere etter behov. Det er forventet at kostnader knyttet til kritisk kompetanse vil øke. Samtidig pågår det det flere prosjekt for å organisere kompetansen bedre og stadig mer målrettet.
Konsekvenser av endringer i pasientjournalloven om plikt til å betale for og ta i bruk nasjonale e-helseløsninger
Endringer i pasientjournalloven om plikt til å ta i bruk og betale for nasjonale e-helseløsninger trådte i kraft 1. januar 2022. Lovendringene gjelder fire nasjonale e-helseplattformer; Kjernejournal, Helsenorge, e-resept og helsenettet. Gjennom nye forskrifter vil kommunene bli pålagt å betale for drift og forvaltning av de fire nasjonale e-helseplattformene, til å bli felles infrastruktur. Betalingsplikten gjelder uavhengig av kommunens bruk av de ulike tjenestene knyttet til plattformene.
Kommunenes andel av kostnadsutviklingen fastsettes gjennom forskrifter som vedtas årlig, og det er allerede en underdekning i 2022. Kommunene vil sammen med sykehusene bli pålagt å betale for bruk og tilgjengeliggjøring av løsningene. Med få unntak må kommuner og sykehus også betale for statens digitale innbyggertjenester og helseforvaltningens bruk av plattformene som del av sitt samfunnsoppdrag overfor befolkningen, blant annet informasjon. Kommuner og sykehus må også betale for private virksomheters bruk av løsningene. De økonomiske konsekvensene kommer i utgangspunktet ikke frem som del av kommuneproposisjonen. KS har påpekt behovet for dette og vil arbeide for at de økonomiske konsekvensene inngår som del av kommuneproposisjonen i fremtiden.
Randaberg har allerede tatt i bruk flere av de pålagte løsningene. Det må allikevel forventes at det blir økte kostnader fra 2023 også for Randaberg.
Felles kommunal journal
Felles kommunal journal er et av tiltakene for å realisere målbildet om èn innbygger - èn journal. Målet er at informasjonen den enkelte helsearbeider trenger, lett blir tilgjengelig i de verktøyene de bruker til daglig.
Kommunen må påregne kostnader dersom Felles kommunal journal innføres.
Digital hjemmeoppfølging av kronisk syke
Dette er en ny satsing innenfor det nasjonale programmet for velferdsteknologi. Anskaffelse, pilotering og implementering av digital hjemmeoppfølging vil foregå i fellesskap med de andre kommunene i Rogaland.
I likhet med annen velferdsteknologi vil det være investeringskostnader knyttet til digital hjemmeoppfølging, men etter hvert som løsningen blir implementert i ordinær tjenesteyting er det forventet å kunne ta ut økonomisk gevinst av løsningen.
5. Investeringer
5.1 Investeringer som støttes av endringer i demografien
Kommunedirektøren legger frem sitt forslag til investeringsbudsjett i økonomiplanen, og de demografiske endringene spiller en viktig rolle i arbeidet med å ha en så hensiktsmessig plan som mulig. Randaberg kommune har hatt et betydelig investeringsnivå de siste årene. I perioden fra 2016 til 2020 gjorde Randaberg årlige bruttoinvesteringer som i snitt tilsvarte 24 prosent av driftsinntektene. Selv om nivået har sunket de seneste årene, og ser ut til å flate ut på i underkant av 20 prosent i årene fremover, har investeringene resultert i et høyt gjeldsnivå som ikke er særlig bærekraftig over tid. Randaberg kommune har et vedtatt mål om å senke gjeldsgraden. Det gjør vi ved å ha et lavt investeringsnivå, og finansiere mest mulig av de investeringene vi gjør med overføring fra drift og tilskudd. Investeringene bærer også preg av at vi er inne i en vedlikeholdsperiode, der de aller fleste investeringene går til vedlikeholdsprosjekter.
5.2 Vurdering av investeringsbehovet i årene fremover
5.2.1 Investeringsbehovet innen Helse og velferd
Det at helsesektoren vokser kraftig viser godt igjen i investeringene våre i 2021, der 65 prosent gikk til nettopp helsesektoren. Helse er også der vi planlegger å investere mest med 64 millioner kroner, fra 2022 til 2025. Mot slutten av perioden ligger oppstart på byggetrinn to ved Randaberg sykehjem. En av vurderingene kommunen må gjøre i budsjettprosessen er om prosjektet må fremskyndes for å imøtekomme behovet for sykehjemsplasser beskrevet i kapittel 3 og 4.
5.2.2 Investeringsbehovet innen oppvekst
Nye Harestad skole var den siste store investeringen i oppvekstsektoren. I gjeldende handlings- og økonomiplan er byggetrinn to skjøvet ut av fireårsperioden, og det er lite i demografiutviklingen som tilsier at det skulle være behov for nye skolebygg de neste 10-15 årene. Kommunestyret ba administrasjonen utrede hvilke muligheter det ligger i en omorganisering av skolestrukturen i Randaberg kommune. Utredningen skulle også vurdere det å flytte ungdomstrinnet på Goa skole over til Harestad skole og en felles ungdomsskole for alle elevene i Randaberg kommune. Utredningen har vært ute på høring. Kommunedirektøren har varslet kommunestyret at saken kommer opp over sommerferien.
Det som ligger i investeringsplanen for oppvekstsektoren er renovering av bassengene på Grødem skole og Goa skole. Kommunedirektøren har fått en foreløpig rapport som tilsier at kostnadsbildet for å sette i stand disse to bassengene er svært mye høyere enn det som er estimert i investeringsplanen. Kommunedirektøren vil derfor i første tertialrapport 2022 legge frem et forslag om å ta prosjektene ut av planen, og i sammenheng med neste handlings- og økonomiplan legge frem en ny plan for opplæringsbasseng i kommunen som bedre henger sammen med et hensiktsmessig investeringsnivå.
Gamle Harestad skole har et betydelig rehabiliteringsbehov. Prosjektet er delvis finansiert i gjeldende handlings- og økonomiplan.
5.2.3 Investeringsbehovet innen Kultur og idrett
I gjeldende handlings- og økonomiplan er det blant annet satt av midler til Maritimt vitensenter, Vistnestunet museumsgård og dagsturhytte på Randabergfjellet. I tillegg er det satt av midler til planlegging av en tredje idrettshall og prosjektmidler til Sandvolleyballhall
6. Gjelds- og finansforvaltning
6.2 Finansforvaltningen
Kommunens høye gjeldsnivå underbygger behovet for en godt gjennomtenkt gjeldsforvaltning. Utover bestemmelsene i vedtatt gjelds- og finansforvaltningsreglement har kommunedirektøren flere parameter under observasjon for å sikre en mest mulig forutsigbar, men kostnadseffektiv, gjeldsforvaltning. Randaberg kommunes hovedbank, Danske bank, bistår Randaberg med gjeldsforvaltningen som en del av bankavtalen, og leverer løpende rapportering som vil bli gjengitt i tertial- og årsrapportering. For siste rapport, se første tertialrapport 2022. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader.
For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk rentebytteavtaler. Slike rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt, tilsier at slik endring er ønskelig.
For å oppnå nok forutsigbarhet i rentekostnader og en fordeling av risiko i forhold til endringer i rentenivå, skal gjeldsporteføljen være fordelt slik at mellom 20 og 50 prosent er knyttet opp mot fast renteavtale og mellom 50 og 80 prosent mot flytende renteavtale.
Nedenfor ser du en visualisering av historisk tremåneders niborrente, og rentenivået i årene fremover. I tillegg til renten, betaler kommunen en margin som i snitt ligger rundt 0,6 prosentpoeng. Kommunen har et gjeldsnivå på rundt 1,3 milliarder kroner, hvorav rundt halvparten er bundet opp med fast rente. En renteøkning på ett prosentpoeng vil derfor - veldig rundt regnet - gi kommunen 6-7 millioner kroner mer i renteutgifter.
6.2 Finansforvaltningen
Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Kommunens strategi for å oppnå dette er til enhver tid ha likviditet til å dekke løpende forpliktelser, og plassere overskuddslikviditet i finansielle produkter som gir god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva skal gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud
Randaberg kommune har per midten av mai rundt 105,5 millioner kroner i langsiktig aktiva i henhold til vedtatt reglement. Lave renter setter press på målsetningene om avkastningen på disse. Krigen i Ukraina fortsetter å prege finansmarkedene, men børsene fokuserer i økt grad på økonomidata og signaler fra sentralbankene. Inflasjonen holder seg høy på begge sider av Atlanteren. Kinas nullsmittepolitikk forlenger presset i globale forsyningskjeder. 2022 har så langt vært et svakt år for aksjer og obligasjoner.
7. Finansielle nøkkeltall
7.1 Netto driftsresultat
Ett av Randaberg kommune finansielle mål er at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene skal være mellom én og fire prosent. Teknisk beregningsutvalg slår fast at kommunene bør ha et positivt netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene som over tid ikke er lavere enn 1,75 prosent. Randaberg kommune klarte - for første gang siden 2016 - å nå det målet i 2021. I vedtatt budsjett er resultatet 1,9 prosent i 2022, og øker til et snitt på 2,7 i resten av perioden.
Med en kombinasjon av høy gjeld og relativt lave driftsfond, er det avgjørende å etablere kommunen på et driftsnivå som gir oss handlingsrom i årene fremover. Kommunedirektøren kommer til å legge frem et budsjettforslag som tar disse utfordringene på alvor. God økonomistyring skal prioriteres.
7.2 Netto lånegjeld
Ett annet viktig måltall er at Randaberg kommune skal ha netto lånegjeld per innbygger mindre enn 90 000 kroner.
Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I langsiktig gjeld i denne sammenhengen inngår ikke pensjonsforpliktelser. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån.
Kommunedirektøren understreker behovet for å få ned kommunens gjeldsnivå, og styrer mot å fremlegge et budsjettforslag som støtter opp om dette.