Aktiv, attraktiv og inkluderende
Den grønne landsbyen står foran spennende og utfordrende år. Med våre kjerneverdier—aktiv, attraktiv og inkluderende—som fundament, fortsetter vi å strebe etter å skape et samfunn hvor alle innbyggere kan blomstre. Denne visjonen krever en nøye balansert tilnærming mellom vår grønne filosofi og en bærekraftig kommunaløkonomi.
Vår forpliktelse til å være en aktiv, attraktiv og inkluderende kommune innebærer å tilby et bredt spekter av aktiviteter og tjenester som fremmer både fysisk og psykisk velvære. Vi ønsker å være en kommune hvor alle føler seg velkomne, hvor det er rom for alle aldersgrupper og bakgrunner, og hvor innovasjon og bærekraft går hånd i hånd. En aktiv landsby tar grep om samfunnsutviklingen, en attraktiv landsby er god å leve i, og en inkluderende landsby gir alle muligheter til å delta og bidra til samfunnet.
Kommunaløkonomisk bærekraftsmodell
For å sikre at Randaberg kan fortsette å være en grønn og levende kommune, har vi utviklet en robust kommunaløkonomisk bærekraftsmodell. Denne modellen handler om å finne en balanse mellom kostnadseffektive tjenester og nødvendige investeringer. Vår målsetting er klar: Vi skal tilby tjenester av høy kvalitet samtidig som vi holder kostnadene nede. Dette innebærer en langsiktig strategi for økonomistyring som setter søkelys på bærekraft og effektiv ressursbruk.
Utfordringene fremover
I årene 2025 til 2028 står vi overfor utfordringen med å harmonisere våre ambisiøse verdier med økonomisk bærekraft. Dette innebærer å finne et fornuftig kostnadsnivå for tjenestene våre, som gir oss rom til å levere kvalitetsrike tjenester uten å overbelaste kommunens økonomi. Vi må også opprettholde et investeringsnivå som gjør det mulig å redusere kommunens gjeldsbelastning samtidig som vi møter de økende behovene i helse- og omsorgssektoren.
Scenarioprofil
Vår overordnede plan inkluderer et fokus på å holde det samlede investeringsnivået lavt, med prioritering på oppgradering av eksisterende bygningsmasse og nybygg kun innen helsesektoren. I tillegg skal vi identifisere, analysere og iverksette tiltak som gjør at vi klarer å levere god kvalitet til lavere kostnad enn i dag. Dette vil sikre at vi kan møte de demografiske og helsemessige utfordringene vi står overfor uten å pådra oss uholdbare økonomiske forpliktelser.
1. Inntekter
1.1 Om inntektssystemet
Gjennom inntektssystemet fordeles kommunenes frie inntekter, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 70 prosent av sektorens samlede inntekter. For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store utjevningsmekanismer: ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), og skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning).
Norske kommuner har ulike behov basert på geografi, demografi og sosioøkonomiske forhold. Dette påvirker kostnadene ved å tilby nødvendige tjenester som skole, barnehage og omsorgstjenester. Inntektssystemet er derfor designet for å sikre at alle innbyggere får tilgang til likeverdige tjenester, uavhengig av hvor de bor.
Inntektssystemet tar hensyn til variasjonen i skatteinntekter mellom kommunene. Det inkluderer både en omfordeling av skatteinntekter og en utjevning av utgiftene knyttet til å levere tjenester. De viktigste elementene i inntektssystemet er:
Frie inntekter
Disse omfordeler skatteinntekter og rammetilskudd for å utjevne forskjeller mellom kommuner og fylkeskommuner.
Inntektsutjevning
Dette omfordeler skatteinntekter mellom kommuner med ulike inntektsnivåer, slik at alle får tilstrekkelige midler til å levere tjenester.
Utgiftsutjevning
Dette kompenserer for ulike kostnader knyttet til geografi, demografi og andre faktorer. Utgifter fordeles basert på objektive kriterier, som antall barn i skolealder, alderssammensetning og bosettingsmønster.
Skjønnstilskudd
Disse midlene kompenserer for spesielle lokale forhold som ikke dekkes av andre deler av inntektssystemet.
For å sikre at systemet er rettferdig og effektivt, brukes en rekke datakilder, inkludert informasjon om befolkning, økonomi og geografiske forhold. Inntektssystemet er designet for å oppdateres jevnlig for å ta hensyn til endringer i samfunnet og behovene til kommunene.
Gjennom en balansert tilnærming til inntektssystemet kan norske kommuner sikre at alle innbyggere får tilgang til kvalitetstjenester, uavhengig av hvor de bor eller hvilke utfordringer kommunen står overfor.
Gjennom denne saken prøver kommunedirektøren å belyse hvordan inntektene våre vil endres i årene fremover på et veldig generelt grunnlag, og som et underlag til diskusjonen til hvordan kommunen skal prioritere inn i handlings- og økonomiplanen.
1.2 Endringer i inntektssystemet
Den foreslåtte endringen fra 2025 i det norske kommunale inntektssystemet har som formål å sikre likeverdige tjenester i hele landet, samtidig som det stimulerer til lokal verdiskapning og utjevner forskjeller mellom kommunene. Endringsforslaget ble framlagt sammen med kommuneproposisjonen 2025 den 15. mai.
Regjeringens forslag følger i stor grad anbefalingene fra inntektssystemutvalget, med en sterkere inntektsutjevning mellom kommunene. De største endringene omhandler skatteutjevning, der blant annet utbytteskatt fra innbyggerne og kommunenes andel av formuesskatten reduseres. Dette vil omfordele nesten to milliarder kroner mellom skattesterke og skattesvake kommuner. I tillegg endres vektingen av PU-kriteriet i kostnadsnøkkelen, noe som vil påvirke enkeltkommuner betydelig, men kompenseres delvis gjennom endringer i refusjonsordning for kommunenes kostnader til spesielt ressurskrevende tjenester.
Videre blir det gjort justeringer i utgiftsutjevningen, med blant annet basistilskudd til alle kommuner og videreføring av grunnskoletilskuddet. Totalt vil kommunene få 6,4 milliarder mer i frie inntekter neste år, hvorav en betydelig del skal gå til de kommunene som har minst inntekter fra før. Ingen kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet skal tape på endringene, og det vil bli gitt tapskompensasjon til 29 kommuner. Kommunedirektøren har ikke funnet at departementet foreslår omfordeling av inntekter enkeltkommuner får fra naturskatt, kraftproduksjon og fra havbruksfondet.
Endringer i regionalpolitiske tilskudd og ressurskrevende tjenester er også inkludert i forslaget.
For Randaberg kommune anslås en årlig effekt av selve endringene i underkant av syv millioner kroner, eller 0,8 prosent.
Grafene nedenfor viser fordelingen av skatteinntekter per innbygger mellom kommunene etter inntektsutjevning i 2023.Tallene for 2023 viser at Sola kommune hadde skatteinntekter per innbygger tilsvarende 126 prosent av landsgjennomsnittet, mens Randaberg kommune hadde skatteinntekter tilsvarende 105 prosent av landsgjennomsnittet. Gjesdal kommune hadde skatteinntekter tilsvarende 84 prosent av landsgjennomsnittet. Basert på disse tallene mottar både Randaberg og Sola kommune en symmetrisk inntektsutjevning i form av et trekk på 60 prosent av beløpet som overstiger landsgjennomsnittet. Dette trekket går som kompensasjon til kommuner med lavere skatteinntekter. Etter fordelingen av denne kompensasjonen blir det utført et tilleggstrekk/-kompensasjon for å dekke kommuner som ligger langt under landsgjennomsnittet.
Etter trekket av skatteinntekter for Randaberg og Sola kommuner, ender Sola kommune med skatteinntekter tilsvarende 109,1 prosent av landsgjennomsnittet, mens Randaberg kommune ender med skatteinntekter tilsvarende 100,8 prosent av landsgjennomsnittet. På den andre siden styrkes skatteinntektene til Gjesdal gjennom inntektsutjevning og tilleggskompensasjon, slik at kommunen ender med skatteinntekter tilsvarende 94,4 prosent av landsgjennomsnittet.
Grafen har to knapper øverst, den ene viser data før trekk/kompensasjon, og den andre viser data etter trekk/kompensasjon.
Kilde: Regjeringen.no.
2. Barnehage
2.1 Demografi
2.1.1 Frie inntekter med bakgrunn i behov for barnehage
Frie inntekter som skapes med bakgrunn i innbyggernes behov for et barnehagetilbud justeres i all hovedsak til antall innbyggere to til fem år og antall innbyggere som er ett år og ikke mottar kontantstøtte. Inntektene justeres i tillegg opp jo større andel av befolkningen som har høyere utdannelse. Kommunedirektøren venter endringer i denne fordelingen ved innføring av nytt inntektssystem, men foreløpig er det dette vi legger til grunn her.
Tall fra befolkningsframskrivingen i 2022 viser en forventet økning i innbyggere i barnehagealder på i underkant av fire prosent fra 2023 til 2028. Faktisk økning kan bli noe større, ettersom spesielt 2021-kullet var større enn forventet.
Kilde: Befolkning og befolkningsframskrivning SSB (Hovedalternativet MMMM)
(Data er oppdatert 5. juni 2024)
Andelen innbyggere med høyere utdanning er lavere i Randaberg kommune enn i snittet av landets kommuner. Denne trenden har forsterket seg fra slutten av 1980-tallet, da Randaberg lå omtrent på snittet av landet. Med dette legger inntektssystemet til grunn av antall barn i barnehagealder som faktisk går i barnehage er under snittet i landet, noe som drar inntektene våre ned noe.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
2.1.2 Andelen barn med barnehageplass
Selv om kommunedirektøren er enig i at andel innbyggere med høyere utdanning gir et visst bilde på hvorvidt barn deltar i barnehage eller ikke, så er det andre faktorer som nok spiller en vel så viktig rolle. Tilgang til barnehageplass i nærmiljøet og sysselsetting er to eksempler på dette.
I 2023 gikk 91,3 prosent av barn fra ett til fem år i barnehage. Det er en nedgang fra 93,2 prosent i 2020, og imot trenden i regionen der deltakelsen ser ut til å øke hos de fleste. Barns deltakelse er viktig, spesielt når barnet nærmer seg skolealder, og barnehagen spiller i tillegg en nøkkelrolle i integrering av innvandrere, og å tilnærme oss målene vi har satt i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedirektøren vurderer derfor å foreslå tiltak for å øke andelen barn over to år som går i barnehage.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
2.2 Investeringsbehov barnehager
Kommunen har ti barnehager, hvorav seks er eid av kommunen selv. Det er kommunedirektørens vurdering at kommunen har god nok kapasitet til å imøtekomme behovet for barnehageplasser frem mot 2050, selv med de modellene som viser størst økning. Kapasiteten er likefult noe skjevt fordelt, med underkapasitet øst i kommunen, og overkapasitet i vest. Kommunedirektøren har grunn til å tro at enkelt foreldre i den østlige delen av kommunen ikke opplever å ha tilgang til barnehageplass i sitt nærmiljø, men at avstandene til barnehagene i sentrum ikke er avskrekkende.
Det er lite som tyder på at det er behov for å investere i nye barnehagebygg i årene fremover. Det er utbedring av eksisterende bygg og uteareal som eventuelt bør prioriteres på investeringssiden.
2.3 Driftsnivået
2.3.1 Kostnader per barn i kommunale barnehager
Kommunens seks kommunale barnehager varierer fra 28 til 90 barn, og gjennomsnittet var 65 barn i sist barnetelling i mai 2024. Sett i forhold til landsgjennomsnittet har kommunen få og relativt store barnehager, og bør dermed klare å hente ut visse stordriftsfordeler. Til og med 2020 hadde likefult kommunen blant regionens dyreste barnehageplasser, bare Sola og Strand hadde dyrere plasser. Dette betyr igjen ekstrautgifter til tilskudd til private barnehager. I 2021 satte kommunedirektøren inn tiltak for å senke enhetskostnadene i sektoren, noe som har resultert i at kommunens barnehager hadde et kostnadsnivå i 2023 som lå fire prosent under snittet i regionen. Ny fordelingsmodell barnehage sikrer barnehagene et tilstrekkelig handlingsrom til å levere tjenester på et godt kvalitetsnivå, og en prioritet fremover bør være å sikre at kostnadene holder seg på 2023-nivå.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Grafen over viser korrigerte bruttokostnader for ett barns opphold i barnehage i én time, justert for lønns- og prisvekst fra 2020 til 2023. Høye kostnader har ekstra store konsekvenser i barnehagesektoren, ettersom det er dette nivået som legges til grunn i tilskudd til private barnehager.
Med bakgrunn i dette ser ikke kommunedirektøren at det er hensiktsmessig å kreve ytterligere innstramminger i barnehagesektoren i 2024.
2.3.2 Voksentetthet
Det er høy voksentetthet i barnehagene i Randaberg kommune. 5,7 barn per voksne er under normen på 6. Det er først og fremst i private barnehager at voksentettheten er størst, med 5,4 barn per voksen. I kommunale barnehager er det 5,9 barn per voksen. For å drive effektive barnehager, prøver vi å holde oss så tett opp til normen som mulig, og dette er hovedgrunnen til at enhetsprisen i barnehage har gått ned de siste årene.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Grafen over viser gjennomsnittlig antall barn per voksen i kommunale barnehager fra 2020 til 2023.
2.4 Scenarioprofil barnehage
-
Vurdere tiltak for økt andel barn over to år som går i barnehage
-
Investeringer begrenses til utbedring av bygg og uteområder
-
Vurdere "1 på topp" i alle kommunale barnehager.
3. Grunnskole
3.1 Demografi
3.1.1 Delkostnadsnøkler i inntektssystemet
Frie inntekter som skapes med bakgrunn i innbyggernes behov for skole justeres i all hovedsak til antall innbyggere seks til femten år og innvandrere seks til femten år som ikke er fra Skandinavia. Inntektene justeres i tillegg for gradert basiskriterium. Kommunedirektøren venter endringer i denne fordelingen ved innføring av nytt inntektssystem, men foreløpig er det dette vi legger til grunn her.
Tall fra befolkningsframskrivingen i 2022 viser en forventet nedgang i innbyggere i skolealder på i underkant av fem prosent fra 2023 til 2028. Det er grunn til å tro at økt bosetting av flyktninger vil dempe denne nedgangen noe, men at det likevel vil være en markant nedgang i antall innbyggere i skolealder.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Kilde: Befolkning og befolkningsframskrivning SSB (Hovedalternativet MMMM)
(Data er oppdatert 5. juni 2024)
3.2 Investeringsbehov
Kommunestyret vedtok i mars 2023 at «dagens skolestruktur videreføres og Harestad skole Torvmyrveien 7 består. Dagens vedlikeholdsplan for Harestad skole Torvmyrveien 7, videreføres i tråd med vedtatt budsjett- og økonomiplan.»
Randaberg kommune har dermed tre skolevirksomheter, fordelt på fire bygg. Alle skolevirksomhetene er én til ti-skoler, hvor Harestad skole har ett bygg for første til fjerde trinn, og ett bygg fra femte til tiende trinn.
Det er lite som tyder på at det er behov for å investere i nye skolebygg i årene fremover. Det er utbedring av eksisterende bygg og uteareal som eventuelt bør prioriteres på investeringssiden.
3.3 Driftskostnader
3.3.1 Kostnader per elev i skolen
Randabergskolen har i en årrekke hatt en høy kostnad per elev, stort sett uansett hvem vi har sammenlignet oss med, og uansett hvilke funksjoner vi har justert inn eller ut av beregningen. Dette bildet har endret seg den siste tiden, og enhetsprisene har gått ned sammenlignet med våre nabokommuner, og vi ligger i 2023 under snittet. Omstillingen som er gjort i skolesektoren er merkbar og imponerende.
Høsten 2024 venter vi på en forvaltningsrevisjon der formålet med prosjektet er å analysere tjenestedata innenfor skole for å identifisere kostnadsdrivere.
Grafen under viser avviket i gjennomsnittlig kostnadsnivå per elev fra 2020 til 2023. I perioden har Randaberg gått fra å være den kommunen med nest høyest kostnad per elev, til å ha nest lavest i 2023.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Grafen over viser korrigerte bruttokostnader per elev, justert for lønns- og prisvekst fra 2020 til 2023.
Med bakgrunn i dette ser ikke kommunedirektøren at det er hensiktsmessig å kreve ytterligere innstramminger i skolesektoren i 2024.
3.3.2 Lærertetthet
En viktig kostnadsdriver er lærertetthet i skole. I kommuner med stor geografisk spredning og mange små skoler, er høy lærertetthet en naturlig konsekvens av flere faktorer. Først og fremst, i områder med mange små skoler, vil det naturlig være færre elever per skole. For å opprettholde et bredt og tilpasset undervisningstilbud, må disse skolene ansette flere lærere i forhold til antallet elever enn det som er nødvendig i større skoler. Lærerne i små skoler må ofte undervise i flere fag og trinn, noe som krever en viss mengde lærere for å dekke alle nødvendige fag og emner, selv om elevtallet er lavt.
Videre er det geografiske utfordringer som spiller en stor rolle. Store avstander mellom skolene gjør det vanskelig å samle mange elever på ett sted, noe som fører til at flere mindre skoler blir opprettholdt for å sikre at alle elever får et utdanningstilbud i rimelig avstand fra hjemmet. I tillegg er det en sterk tilknytning til lokale skoler i små og spredt befolkede kommuner, da disse ofte er en viktig del av lokalsamfunnets identitet og samhold. Å opprettholde mange små skoler kan derfor være en politisk og sosial prioritering for å bevare denne identiteten.
På den andre siden, i Randaberg kommune, som er en liten geografisk kommune med få og store skoler, ser vi ofte lavere lærertetthet av flere årsaker. Store skoler i Randaberg kan samle mange elever på ett sted, noe som betyr at forholdet mellom elever og lærere blir høyere. Dette tillater en mer effektiv bruk av ressurser, da en større elevbase per lærer kan opprettholdes. I tillegg kan lærerne i større skoler spesialisere seg i bestemte fag, noe som øker effektiviteten og reduserer behovet for mange lærere som dekker flere fagområder.
Effektiv ressursutnyttelse er en annen viktig faktor i Randaberg. Med flere elever i en skole kan ressurser som lærere, læremateriell og fasiliteter brukes mer effektivt, noe som reduserer behovet for høy lærertetthet. Transport og infrastruktur spiller også en rolle: i Randaberg er det enklere å samle elever fra ulike deler av kommunen på én skole, noe som minsker behovet for mange små skoler og dermed også behovet for flere lærere.
Samlet sett er høy lærertetthet i geografisk spredte kommuner med mange små skoler et resultat av nødvendigheten for å tilby et komplett og nært tilgjengelig utdanningstilbud til alle elever, til tross for de logistiske utfordringene og de lave elevtallene per skole. I Randaberg kommune kan ressursene konsentreres i færre, større skoler, noe som fører til lavere lærertetthet. Dette skaper en kontrast mellom ulike typer kommuner når det gjelder organisering og ressursbruk i skoleverket.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Selv om Randaberg har høy andel barn per lærer, betyr ikke det at det ikke er andre voksne tilstede i klasserommet. Grafen over viser kun antall barn, delt på antall lærere i skolen.
3.4 Scenarioprofil skole
-
Vurdere tiltak for å begrense utenforskap og skape et skolemiljø der enda flere føler seg inkludert.
-
Investeringer begrenses til utbedring av bygg og uteområder
4. Barnevern
4.1 Demografi
4.1.1 Delkostnadsnøkler i inntektssystemet
Det er stort sett antall unge innbyggere som slår ut på inntektssystemet, barnevern, og her er vi på vei ned. Det vil si at frie inntekter vi får for å drive barnevern synker i årene fremover - dersom vi kun legger demografi til grunn.
Selv om inntektsgrunnlaget er på vei ned, betyr ikke det nødvendigvis at kostnadene følger etter. Sektoren er i endring, og det er flere kompensasjonsordninger for kommunene for dette. En del av dette kommer som øremerkede tilskudd, men også gjennom overgangsordninger i de frie inntektene. Felles for de fleste av disse er at de faller bort, noen så fort som i 2025. Det er viktig at vi ser på hvordan vi kan holde utgiftene nede i sektoren.
Kommunen har ingen kommunale barnevernsinstitusjoner og hvorvidt det er noe vi bør vurdere å investere i anser ikke kommunedirektøren som en debatt vi skal prioritere i år.
4.2 Investeringsbehov
Kilde: Befolkning og befolkningsframskrivning SSB (Hovedalternativet MMMM)
(Data er oppdatert 5. juni 2024)
4.3 Driftskostnader
I forbindelse med barnevernreformen (Prop 73L) har kommunene fått et større finansieringsansvar for plasseringer utenfor hjemmet. Tiltak som institusjon, beredskapshjem og statlige fosterhjem har blitt betydelig dyrere fra 2022 til 2023.
Dette har ført til økte kostnader for kommunene, noe som reflekteres i grafen under, hvor vi ser en markant økning i utgiftene fra 2022 til 2023 på tvers av kommunene. Det økte arbeidet som kreves for å forhindre plasseringer utenfor hjemmet vil sannsynligvis også medføre økte utgifter til kjøp av tiltak i hjemmet. Dette er en utfordring kommunene må håndtere i tiden fremover for å sikre et bærekraftig og effektivt barnevernstilbud.
Sektoren satser fremover på forebygging av utvikling av vansker. Kommunen bruker per i dag mye ressurser på håndtering av utfordringer hos innbyggere som ved tidlig oppdagelse av risiko i større grad kunne vært redusert, eller unngått. Tiltak bør knyttes til en utvikling som styrker det forebyggende arbeidet for barn og familier, og med det bidra til ressursforskyvning mot å unngå utvikling av vansker. Dette vil bidra til et bedre tilbud for innbyggerne, og gi en samfunnsøkonomisk gevinst. I tillegg til å utvikle lokale tilbud på barnevernsområdet. Løsninger som i større grad sikrer eget tilbud til utsatt barn og unge bør utvikles. Dette kan for eksempel være nettverksbaserte løsninger, hvor en i større grad mobiliserer og knytter ressurser til å finne løsninger i barnets familie og utvidede nettverk, eller utvikling av egne løsninger for plassering av barn utenfor hjemmet. Også et slikt tilbud vil gi et bedre tilbud til kommunens innbyggere, og en økonomisk gevinst i reduksjon av kjøp av statlige plasseringsløsninger som institusjon, statlig fosterhjem, beredskapshjem med mer.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
4.4 Scenarioprofil barnevern
-
Vurdere tiltak for forebygging og tidlig intervensjon.
-
Vurdere tiltak for å senke utgiftsnivået i sektoren.
-
Vurdere å utvikle løsninger som i større grad sikrer eget tilbud til utsatt barn og unge.
5. Helse, pleie og omsorg og
5.1 Demografi
5.1.1 Delkostnadsnøkler i inntektssystemet
Frie inntekter for pleie- og omsorgstjenester justeres basert på demografiske kriterier som antall personer med psykisk utviklingshemming over 16 år, antall ugifte personer over 67 år, og dødelighetskriteriet. Dødelighetskriteriet refererer til justeringer basert på forventet dødelighet, som påvirker behovet for helse- og omsorgstjenester.
Befolkningsframskrivinger fra 2022 viser en generell økning i antall eldre i Randaberg kommune, som illustrert i diagrammet under. Kommunen forventer en økning på rundt 15 prosent i antall innbyggere over 67 år fra 2024 til 2028, noe som vil øke behovet for pleie- og omsorgstjenester.
Utviklingen i antall personer med psykisk utviklingshemming over 16 år har vært stabil de siste årene, med et gjennomsnitt på 37 personer. Antallet personer som bor alene og er 67 år og over øker årlig, mens prosentandelen av innbyggere i denne kategorien er stabil på et gjennomsnitt på 27 prosent.
Denne forventede demografiske utviklingen vil kreve tilpasninger i ressurstildelingen for å sikre at kommunen kan møte økte behov for helse- og omsorgstjenester effektivt.
Kilde: Befolkning og befolkningsframskrivning SSB (Hovedalternativet MMMM)
(Data er oppdatert 5. juni 2024)
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
5.2 Dekningsgrad
Denne grafen viser noen statistiske variabler som angir dekningsgrad fordelt på alder i Randaberg kommune sammenlignet med nabokommuner og KOSTRA gruppe 7, som inkluderer kommuner med lignende struktur og utfordringer.
Grafen gir en oversikt over utviklingen fra 2020 til 2023. På toppen av grafen er det et filter hvor man kan velge forskjellige statistikkvariabler for å se hvordan ulike aldersgrupper og tjenestebehov varierer. Formålet er å illustrere hvordan pleie- og omsorgstjenester tilpasses de demografiske behovene og å sammenligne dekningsgraden på tvers av sammenlignbare kommuner.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
5.3 Investeringsbehov
Randaberg kommune vil ha et stort etterslep på sykehjemsplasser og bofellesskap for eldre i forhold til forventet demografi og dekningsgrad (eldrebølge). Økt behov vil allerede inntre i 2025-26.
Eksisterende bygningsmasse, slik den står i dag, vil ikke ha mulighet til å kunne ta imot det som forventes av nye brukere.
Det vurderes hva som kan gjenbrukes og eventuelt hva som er mulig å utvide på eksisterende bygningsmasse som første vei til målet. Bygningsmassen Vardheim i Torvmyrvegen 4 er det som ses på som et mulig område for dette formålet.
Om ikke dette kan realiseres, må det settes opp nybygg. Dette vil uansett kreve store investeringer i tiden fremover. Disse investeringene vil kunne suppleres med støtte fra Husbanken. Dette vil gjelde både ved rehabilitering og nybygg.
Kommunedirektøren legger også til grunn kommunestyrevedtak 51/22 «Flere sykehjemsplasser» og verbalpunkt 1 i vedtatt HØP for 2024 – 2027 om transformasjon av Ryggjatun-området og til rettelagt boliger for eldre» i arbeidet med å utforme en investeringsplan for helsesektoren i kommunen.
5.4 Driftskostnader
Grafen under viser utviklingen i antall årsverk per bruker av omsorgstjenester fra 2015 til 2023. Antall årsverk per bruker av omsorgstjenester omfatter grunnbemanning og inkluderer vikarer, permisjoner og sykefravær, men ikke overtid. I hele perioden har Randaberg hatt en bemanning som er høyere enn både nabokommunene og hele landet. Randaberg kommune ligger også betydelig høyere enn KOSTRA-gruppe 7 (KG7), som består av utvalgte kommuner som er sammenlignbare med Randaberg. I 2023 hadde Randaberg kommune omtrent 24 prosent høyere bemanning enn gjennomsnittet for KG7.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Å drive omstilling i helsesektoren er utfordrende. I andre sektorer finnes det normer og lovverk for dekningsgrader, som en ikke finner i helsesektoren. Det paradoksale med at vi har høy bemanning i helsesektoren er at vi også har høyt sykefravær. Og vi har hatt begge deler i en årrekke. Det er med andre ord lite som typer på at høy grunnbemanning gir lavt sykefravær.
5.4.1 Pleie og omsorg til hjemmeboende
Driftsutgiftene for pleie- og omsorgstjenester til hjemmeboende i Randaberg kommune alltid har vært høyere enn i nabokommunene. Gjennomsnittlig de siste årene har Randaberg ligget over 20 prosent dyrere enn nabokommunene, og er den dyreste av dem med god margin. En del av de høye driftsutgiftene kan forklares ved at Randaberg kommune har en høy andel brukere med omfattende bistandsbehov. Selv om Randaberg har en høyere andel enn gjennomsnittet, er den ikke den høyeste blant sammenlignbare kommuner. Dette gir en viss forklaring på de høyere kostnadene, men indikerer også at det finnes rom for effektivisering. Kommunedirektøren ser dermed et potensial for effektivisering i sektoren som kan føre til lavere enhetskostnader. Ved å optimalisere ressursbruken kan Randaberg potensielt redusere kostnadene uten å gå på bekostning av kvaliteten på tjenestene.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
5.4.2 Pleie og omsorg i institusjon
Driftsutgiftene for pleie- og omsorgstjenester i institusjon i Randaberg kommune har over årene vært høyere enn i nabokommunene. Gjennomsnittlig de siste fire årene har Randaberg hatt åtte prosent høyere driftsutgifter enn nabokommunene. En del av de dette kan forklares ved at Randaberg kommune har en høy andel brukere med omfattende bistandsbehov. Randaberg deler førsteplass med Strand kommune når det gjelder andelen brukere med omfattende bistandsbehov. Denne høye andelen kan forklares med at Randaberg har lavere sykehjemsdekning enn andre kommuner, noe som fører til at brukergruppen på institusjon har mer omfattende behov.
Likevel er det slik at andre kommuner med høy andel av brukere med omfattende bistandsbehov klarer å opprettholde et lavere kostnadsnivå enn Randaberg. Dette kan indikerer at det finnes rom for trekke ned kostnadsnivået i Randabergs pleie- og omsorgssektor.
Sektoren er i vekst, og kostnadene til sektoren vil uansett vokse med tjenesteproduksjonen. Vi må arbeide med å finne den rette vekstraten, med et kostnadsnivå som er bærekraftig. Kommunedirektøren mener det finnes et potensial for å løse oppgavene på en billigere måte, og sektoren ønsker å lære av andre for å finne tiltak som kan gi lavere enhetskostnader i sektoren uten at det går på bekostning av tjenestekvaliteten.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
5.5 Scenarioprofil helse og velferd
-
Vurdere tiltak for å redusere kostnadsnivået i driften.
-
Vurdere tiltak for å beholde ansatte og tiltrekke den rette kompetansen til sektoren.
-
Sette i stand eksisterende bygningsmasse for å optimalisere bruken.
-
Vurdere å investere i nye helsebygg.
-
Vurdere muligheten for musikkpedagog til personer med demens
en time i uken på alle sykehjem i kommunen
6. Sosialtjenesten
6.1 Demografi
6.1.1 Delkostnadsnøkler i inntektssystemet
Randaberg kommune opplever en økning i befolkningen, spesielt på grunn av bosetting av flyktninger. I 2023 ble over 160 flyktninger bosatt, og for 2024 er det planlagt å bosette 110 flyktninger. Dette behovet er hovedsakelig et resultat av krigen i Ukraina. For å dekke dette behovet har kommunen økt antall framleieboliger. Til tross for dette mangler kommunen fortsatt nok boliger for vanskeligstilte, som inkluderer barnefamilier, enslige og par med ulike utfordringer. Mange familier bor trangt og søker hjelp til større boliger.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Randaberg er den kommunen i regionen som i fjor bosatte desidert flest flyktninger per innbygger.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Kilde: Befolkning og befolkningsframskrivning SSB (Hovedalternativet MMMM)
(Data er oppdatert 5. juni 2024)
6.1.2 Utfordringsbildet frem mot 2028
Frem mot 2028 står Randaberg kommune overfor flere utfordringer knyttet til sosialhjelp. Økt bosetting av flyktninger og et større antall vanskeligstilte på boligmarkedet betyr økt press på kommunens ressurser. Kommunen må tilpasse seg endrede behov og finne effektive løsninger for å bistå de mest sårbare gruppene. Dette inkluderer behov for flere kommunale boliger, forbedret økonomisk rådgivning, og tiltak for å sikre at flere kan eie sin egen bolig. Videre må kommunen jobbe systematisk med å varsle utløp av leiekontrakter i god tid, for å gi beboere mulighet til å vurdere kjøp av egen bolig. Kommunen må også fortsette å utvikle rutiner som sikrer at økonomisk vanskeligstilte kan få nødvendig støtte til boligkjøp, og vurdere nye modeller for boligeie som kan bidra til langsiktig stabilitet og selvstendighet for innbyggerne.
Grafen under viser at i 2023 gikk Randaberg kommune fra å ha et lavt antall startlånsboliger, til å være den med nest mest godkjente boliger finansiert med startlån – fra 0,9 boliger per tusen innbyggere, til 1,5 boliger. Dette er en ønsket satsing fra kommunestyret, og bidrar til at flere kan eie egen bolig i kommunen.
6.2 Dekningsgrader
Grafen under viser at i 2023 gikk Randaberg kommune fra å ha et lavt antall startlånsboliger, til å være den med nest mest godkjente boliger finansiert med startlån – fra 0,9 boliger per tusen innbyggere, til 1,5 boliger. Dette er en ønsket satsing fra kommunestyret, og bidrar til at flere kan eie egen bolig i kommunen.
Som grafen under viser ligger Randaberg kommune relativt greit på snittet i antall kommunalt disponerte boliger, sammenlignet med de andre kommunene i regionen. Behovet for denne type boliger er voksende, og det er viktig at vi skaffer oss flere boliger, samtidig som at vi sikrer oss at de som har et slikt tilbud, faktisk trenger kommunal bolig over tid - med andre ord at vi gir leietakere i kommunal bolig insentiv til å skaffe seg bolig selv dersom de klarer det.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Grafen under viser at kommunen ligger høyt i forhold til våre nabokommuner på sosialhjelpstilfeller som andel av befolkningen.
Samtidig ser vi at vi ligger på snittet i regionen i sosialhjelpstilfeller som forsørger barn under 18 år som andel av sosialhjelpstilfeller.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
6.3 Investeringsbehov
For å møte de boligsosiale utfordringene i Randaberg, er det nødvendig med investeringer. Kommunen må skaffe flere boliger til flyktninger og vanskeligstilte grupper. Det er også et nasjonalt mål å øke antall personer som eier sin egen bolig.
6.4 Driftskostnader
Driftskostnadene for de boligsosiale tiltakene i Randaberg inkluderer vedlikehold og drift av kommunale boliger, samt administrasjon av boligtildeling og oppfølging av beboere. Økt bosetting av flyktninger medfører ekstra kostnader for kommunen, som midlertidige løsninger og samarbeid med private utleiere. For å sikre økonomisk bærekraft, må kommunen effektivisere drift og vedlikehold av eksisterende boliger, samt vurdere nye samarbeidsmodeller med private aktører og nabokommuner.
Som grafen over viser ligger vi blant de kommunen i regioner som bruker mest på ytelse til livsopphold per innbygger. Kommunedirektøren mener kommunen bør vurdere tiltak for å redusere utgiftsnivået i sektoren.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
6.5 Scenarioprofil sosialtjenesten
-
Vurdere ytterligere tiltak for å sikre at kommunalt disponerte boliger brukes av de som faktisk har behov.
-
Vurdere å sette inn ytterligere tiltak for å skaffe kommunen til veie nok kommunalt disponerte boliger, og se til at disse holder god nok standard.
-
Vurdere tiltak for å redusere kostnadsnivået i driften.
-
Jobbe målrettet med å få innvandrere ut i arbeid.
7. Kultur og idrett
7.1 Kultur og idrett for en befolkning i endring
Behovet for kultur og idrett i Randaberg kommune de neste fire årene vil være preget av en rekke faktorer, inkludert demografiske endringer, økonomiske forhold, og eksisterende planer og prosesser som allerede er i gang. Randaberg har et bredt spekter av kulturarenaer og aktiviteter, og kommunen har som mål å sikre at disse tilbudene fortsetter å møte innbyggernes behov og ønsker.
En viktig prioritet vil være å opprettholde og videreutvikle eksisterende kulturtilbud. Kulturtilbudene i Randaberg inkluderer blant annet kulturskolen, biblioteket, fritidstilbud, idrettsanlegg som Randaberghallen, og kulturarenaer som Tungenes fyranlegg og Varen kulturscene. Disse arenaene er viktige møteplasser for innbyggerne og spiller en sentral rolle i kommunens kultur- og samfunnsliv. For å sikre fortsatt høy kvalitet på disse tilbudene, vil det være nødvendig med vedlikehold og oppgraderinger, samt tilstrekkelig bemanning og ressurser.
Et annet fokusområde vil være å styrke samarbeidet mellom kommunale, private og frivillige aktører. Randaberg har en sterk frivillig sektor, og frivillighetens betydning ble tydelig markert under Frivillighetens år og kommunens 100-årsjubileum. For å bygge videre på denne suksessen, vil det være viktig å koordinere og støtte frivillige initiativer, samt å sikre at det finnes gode rammebetingelser for frivillige lag og foreninger. Frivillighetens hus og frivilligsentralen spiller her en sentral rolle som koordinerende enheter.
Demografiske endringer, som en økende andel eldre innbyggere, krever tilpasning av kultur- og idrettstilbudene. Det vil være viktig å utvikle programmer som er tilpasset eldre, samt å sikre at infrastrukturen er tilgjengelig for alle aldersgrupper. Samtidig viser data fra Kulturundersøkelsen og Ungdata at det er behov for å motvirke frafall blant barn og unge i organisert fritidsaktivitet. Dette kan innebære tiltak for å gjøre aktiviteter mer attraktive og tilgjengelige for unge, samt å sikre inkluderende miljøer der alle føler seg velkomne.
Økonomiske realiteter vil også påvirke kultur- og idrettsplanene i Randaberg. Med en svakere økonomi og begrensede ressurser vil det være avgjørende å prioritere og omfordele ressurser effektivt. Kommunen vil måtte vurdere hvordan de kan oppnå mest mulig med de tilgjengelige midlene, noe som kan innebære smartere samarbeid og mer effektiv bruk av eksisterende anlegg og ressurser.
For å navigere disse utfordringene og mulighetene, vil Randaberg utarbeide en helhetlig kulturplan som skal gi klare retningslinjer og mål for fremtiden. Denne planen vil bygge på erfaringene fra 100-årsjubileet og den pågående organisasjonsutviklingen i tjenesteområdet Samfunn og kultur. Planen skal sikre at Randaberg fortsatt kan tilby et variert og kvalitativt godt kultur- og idrettstilbud, og at kommunen er godt rustet for de kommende årene.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
7.2 Investeringsbehov
Selv om det er mange gode formål innen kultur og idrett som kunne vært verdifulle å investere i, må Randaberg kommune i årene fremover prioritere andre sektorer for investeringer. Kommunedirektøren har pekt på kapasitetsutfordringer og begrensede ressurser, noe som krever en målrettet og strategisk tilnærming til bruk av tilgjengelige midler. Med en økende andel eldre innbyggere, økende inntektsulikhet, og utenforskapsproblematikk, er det avgjørende at ressurser rettes mot helse- og omsorgstjenester og sosialtjenester for å sikre at kommunen kan møte de mest presserende behovene til sine innbyggere.
Tall fra 2023 viser at Randaberg kommune investerte mer på idrett og kultur enn andre kommuner i regionen, KOSTRA-gruppe 7 og snittet i landet for øvrig.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Kommunedirektøren ser ikke at det er behov for å investere i nye kultur- og idrettsbygg, utover eventuelle utbedringer av eksisterende infrastruktur. Dette betyr at selv om kultur- og idrettssektoren har en viktig rolle i samfunnsutviklingen, må investeringer i denne sektoren balanseres nøye mot behovene i andre kritiske områder.
7.3 Driftskostnader
Økonomiske realiteter vil også påvirke kultur- og idrettsplanene i Randaberg. Med en svakere økonomi og begrensede ressurser vil det være avgjørende å prioritere og omfordele ressurser effektivt. Kommunen vil måtte vurdere hvordan de kan oppnå mest mulig med de tilgjengelige midlene, noe som kan innebære smartere samarbeid og mer effektiv bruk av eksisterende anlegg og ressurser.
For å navigere disse utfordringene og mulighetene, vil Randaberg utarbeide en helhetlig kulturplan som skal gi klare retningslinjer og mål for fremtiden. Denne planen vil bygge på erfaringene fra 100-årsjubileet og den pågående organisasjonsutviklingen i tjenesteområdet Samfunn og kultur. Planen skal sikre at Randaberg fortsatt kan tilby et variert og kvalitativt godt kultur- og idrettstilbud, og at kommunen er godt rustet for de kommende årene.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
7.4 Scenarioprofil kultur og idrett
-
Vurdere tiltak for å senke driftskostnadene i kultur og idrett.
-
Investeringer begrenses til utbedring av eksisterende bygg og uteområder.
8. Vann, avløp og renovasjon
For 2024 har kommunen justert gebyrene for disse tjenestene, hvor vannavgiften økte med 28,1 prosent og avløpsavgiften med 15,8 prosent, mens renovasjonsavgiften gikk ned med omtrent 4,2 prosent i gjennomsnitt.
Selv med denne økningen er vi ikke ledende på årsgebyrer i regionen, og definitivt ikke på landsbasis.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Når det gjelder renovasjon, har kommunen implementert moderne systemer som sørger for effektiv avfallshåndtering. Dette inkluderer regelmessige tømmeruter og fasiliteter for sortering og gjenvinning av avfall. I tillegg overvåkes og vedlikeholdes systemet kontinuerlig for å møte miljøstandarder og innbyggernes behov.
Det er imidlertid varslet en mulig økning i renovasjonsgebyret, grunnet usikkerhet rundt forsikringsdekningen for kostnadene etter brannen i resirkuleringsanlegget til IVAR IKS i Sandnes. Denne situasjonen kan medføre ekstra kostnader som må dekkes av kommunen, noe som kan påvirke gebyrene for innbyggerne.
8.1 Investeringsbehov
Randaberg kommune har et godt utbygd system for vann, avløp og renovasjon som kontinuerlig oppdateres for å møte innbyggernes behov. Kommunen prioriterer vedlikehold og oppgradering av eksisterende infrastruktur for å sikre pålitelighet og effektivitet i tjenestene. Vann- og avløpstjenestene i Randaberg skal være selvfinansierende, noe som reflekteres i gebyrene som dekker de faste kostnadene for drift og vedlikehold.
Det er dyrtid, og det ser ikke ut til at det kommer til å gi seg med det første. Kommunen må vise en god balanse mellom å sikre en forsvarlig fornying av ledningsnettet for å unngå vedlikeholdsetterslep, samtidig som investeringene holdes på et nivå som ikke gir innbyggerne unødvendig høye gebyrer.
Fornyelsen av vann- og avløpsledningsnettet i Norge går for sakte til at hundre år er tilstrekkelig for en fullstendig fornyelse. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2022 ble kun 0,63 prosent av spillvannsnettet og 0,7 prosent av vannledningsnettet fornyet. Med denne takten vil det ta nærmere 150 år å fornye hele ledningsnettet, noe som er betydelig lengre enn den ønskede hundreårsperioden.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
For å oppnå en bærekraftig fornyelse, har Norsk Vann satt som mål å øke fornyelsestakten til 1,2 prosent per år for vannledninger og 1 prosent per år for avløpsledninger frem til 2040. Dette er nødvendig for å håndtere aldrende infrastruktur og økende lekkasjer, hvor omtrent en tredjedel av drikkevannet går tapt på vei til forbrukerne, ifølge SSB. Disse lekkasjene er noe lavere enn én tredjedel i regionen vår, men relativt høyt med 27 prosent i Randaberg.
8.2 Scenarioprofil vann, avløp og renovasjon
-
Vurdere å øke utskiftningstakt på kommunens vann- og avløpsanlegg
-
Veie investeringsnivået opp imot økte utgifter til forbrukerne og dyrtid
-
Sette inn tiltak for å effektivisere driften av sektoren, med øye for å holde avgiftene så lave som mulig. Dette gjelder både lokalt i kommunene, og ute i de interkommunale selskapene.