1. Innledning og oppsummering
Etter en lovende start på året, har utviklingen i skatteinngang og utgifter til sosialhjelp skapt hodebry for kommunens økonomi. Skattetallene som SSB publiserte 18. september viser at kommunene har fått inn 135,5 mrd. kroner, eller 3,7 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor. Veksten er lavere enn anslått vekst for samlede skatteinntekter i RNB 2024 som er på 4,7 prosent for kommunene, og i Randaberg er økningen kun 3,7 prosent så langt i år.
Hovedbudskapet etter andre tertial:
-
Veksten i skatteinntektene er lavere enn budsjettert
-
Vi bosetter mange flyktninger, raskt, men sliter med å få de ut i arbeid,
det koster mer enn vi får i integreringstilskudd -
Renten synker – men saktere enn vi håpet på
Forslag til statsbudsjettet for 2025 reflekterer regjeringens innsats for å støtte kommunene i et krevende økonomisk klima. Kommunalminister Erling Sande understreker at situasjonen i 2024 har blitt verre enn først antatt, med forventet svikt i skatteinntektene på 2,5 milliarder kroner og en kostnadsvekst på 4,4 prosent. For å møte denne utfordringen lover regjeringen å fremme konkrete forslag om økte tilskudd allerede i nysalderingen før jul, som en kortsiktig løsning for å avhjelpe den pressede kommuneøkonomien.
Kommunedirektøren foreslår med bakgrunn av siste prognoser å nedjustere forventet skatteinngang med 11 millioner kroner for 2024. Dette grepet reflekterer ikke nødvendigvis en svakere økonomi, men heller en tilpasning til de mer konservative prognosene som har kommet etter en noe skuffende utvikling i andre tertial. Justeringen gjenspeiler en realistisk vurdering av kommunens økonomiske grunnlag i en tid preget av usikkerhet.
Ifølge en fersk undersøkelse fra KS er kommuner og fylkeskommuner underfinansiert med opptil 10 milliarder kroner i 2024. Merforbruket skyldes blant annet høyere levekostnader, renteutgifter og økte behov innen pleie- og omsorgstjenester. Tre av fire kommuner rapporterer om budsjettoverskridelser, og KS mener det er behov for betydelig økning i bevilgningene samt mer lokal frihet fra statlig styring. Kommunene opplever at gapet mellom Stortingets finansiering og det som leveres er kritisk. Velferdstjenester i hele landet står nå i fare.
Kommunedirektøren rapporterte om betydelig kontroll i første tertial. Kontrollen vedvarer, men i tillegg til nedgang i skatteinntekter er andre tertial er likefult preget av en bratt økning i kommunens kostnadsbilde.
Økt press på sosialhjelpsutgifter og bosetting av flyktninger
En sentral utfordring for kommuneøkonomien i 2024 er den kraftige veksten i utgifter til sosialhjelp, som blant annet skyldes stigende levekostnader og et økt behov for bistand til flyktninger. Randaberg kommune har vært rask og effektiv i å bosette mange av flyktningene, men dette har samtidig skapt økt press på kommunens boligmarked, helse- og velferdstjenester, samt arbeidsmarkedstiltak. Integreringstilskuddet kommunen mottar, dekker kun en del av kostnadene, og med en høy andel flyktninger som fortsatt står utenfor arbeidslivet, oppstår det en økonomisk ubalanse som må håndteres med langsiktige tiltak.
I tillegg møter kommunen økte kostnader på flere fronter. Dette inkluderer høyere renteutgifter enn budsjettert, på grunn av en oppadgående rentekurve og uventede behov for vedlikehold og investeringer.
Hva skjer videre?
Kommunedirektøren har igangsatt en helhetlig gjennomgang av kommunens økonomi og tjenesteleveranser for å sikre bærekraft i 2024 og årene fremover. Dette inkluderer stillingsstopp og nedskjæring i enkelte tjenesteområder.. I tillegg vil kommunedirektøren sette i gang ytterligere tiltak for å få flere flyktninger og sosialhjelpsmottakere i arbeid, slik at både utgifter kan reduseres og potensielle skatteinntekter økes.
I møte med et mer utfordrende økonomisk landskap er det viktig at kommunen tar nødvendige grep for å opprettholde en sunn økonomi. Dette innebærer å vurdere alternative løsninger og å tilpasse seg raskt skiftende forutsetninger, men ikke minst vil det være avgjørede å holde seg til vedtatt strategi om å kun investeri i strengt tatt nødvendig infrastruktur, og da hovedsakelig innenfor helsesektoren.
Ved utgangen av 2024 vil resultatene fra de endelige skatteoppgjørene gi en bedre indikasjon på hvorvidt de foreslåtte justeringene har vært tilstrekkelige, og hvorvidt kommunen har lykkes med å tilpasse seg den nye økonomiske situasjonen.
Randaberg kommune har vist evne til å takle endringer før, og med god planlegging og riktig prioritering, vil vi også denne gangen være i stand til å tilpasse oss, slik at vi kan fortsette å levere gode tjenester til våre innbyggere.
1.1 Finansielle måltall
Kommunens økonomireglement ble vedtatt høsten 2022, og kapittel 2 omhandler de finansielle måltallene som er satt. Randaberg kommune skal følge generasjonsprinsippet gjennom å sikre bærekraftig økonomisk utvikling over tid. Med bærekraftig økonomisk utvikling forstås en utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine.
Kommunens finansielle mål er:
-
Netto driftsresultat utgjør minimum to prosent av driftsinntektene
-
Netto renteeksponert gjeld utgjør maksimum 75 prosent av driftsinntektene
-
Ubundne driftsfond utgjør minimum fem prosent av driftsinntektene
-
Maksimum 50 prosent av finansiering av investeringer er gjort med låneopptak (handlingsregelen)
1.1.1 Kommunaløkonomisk bærekraftsmodell (KØB)
Kommunaløkonomisk bærekraftsmodell, eller KØB-modellen viser de tre første finansielle måltallene våre satt opp i et radardiagram (eller en trekant som her). Dersom vi oppnår målet 100 prosent, ligger punktene rett over hverandre. Dersom vi for eksempel høy høyere netto driftsresultat enn målet vår, ligger resultatpunktet utenfor diagrammet.
Egenfinansiering av investering er det siste måltallet, og er ikke illustrert i modellen nedenfor. Hvor godt vi klarer å nå dette målet er en direkte konsekvens av hvor godt vi gjør det på de andre tre målene. I modellen nedenfor kan du skifte mellom når resultat eller prognose er fra.
Som du ser under, er prognosen etter andre tertial at vi ikke oppnår noen av målene våre ved utgangen av året. Ettersom vi tror på et negativt driftsresultat, er det ikke penger å overføre til finansiering av investering - og derfor går gjeldsgraden vår opp, og ettersom vi også må spise av disposisjonsfondet - går dette ned.
Det fjerde målet i økonomireglementet er at vi skal klare å finansiere halvparten av våre investeringer på andre måter enn å ta opp lån. Kommunedirektøren forslår at kommunen bruker av disposisjonsfond for å oppnå dette målet. Vi vil heller ikke klare egenfinansiering av investering på 50 prosent, siden vi ikke klarer å overføre fra driften.
2. Driftsregnskapet
Kommunedirektøren senker sine prognoser for netto driftsresultat fra 22 millioner kroner slik en trodde etter første tertial, til et negativt driftsresultat på 14 millioner kroner. Dette utgjør negativt 1,1 prosent av prognostiserte driftsinntekter, og langt under målet på positive to prosent. Hovedårsakene til nedgangen er lavere skatteinnekter og økte utgifter, særlig innenfor sosialtjenestene.
Kommunedirektøren foreslår å dekke inn lavere driftsresultat med å stryke overføring til investeringsregnskapet, og bruke av disposisjonsfondet.
De viktigste inntekt- og kostnadsdriverne beskrives nærmere i kapittel 2.1. Ved å åpne den utvidere rapporten nedenfor vil du se lovpålagt tabell etter budsjett og regnskapsforskriftens paragraf 5-6.
2.1 Sentrale budsjettposter
2.1.1 Mindreinntekter og merutgifter
2.1.1.1 Skatteinngang, rammetilskudd og inntektsutjevning
Gjennom inntektssystemet fordeles kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter. Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store utjevningsmekanismer: ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), og skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning).
Basert på de nyeste tallene for kommunenes økonomi i andre tertial 2024, viser mange kommuner en endring i skatteinngangen som bryter med tidligere optimistiske prognoser. Skattetallene som SSB publiserte 18. september viser at kommunene har fått inn 135,5 mrd. kroner, eller 3,7 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor, noe som er i tråd med veksten i Randaberg kommune, men lavere enn anslått vekst for samlede skatteinntekter i RNB 2024 som er på 4,7 prosent for kommunene samlet.
Randaberg kommune, som tidligere har budsjettert med et optimistisk anslag, bør nå redusere forventet netto skatteinngang med 11 millioner kroner for inneværende år. Dette er en betydelig justering som reflekterer den økende usikkerheten rundt skatteinngang i flere kommuner, spesielt i vår region.
Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at skatteveksten ikke har holdt tritt med de opprinnelige prognosene i andre tertial. Dette i kontrast til at kommunedirektøren rapporterte at akkumulert skatteinngang var noenlunde i tråd med budsjett etter første tertial. Nasjonalt er mange kommuner nå nødt til å revurdere sine budsjetter for å tilpasse seg den virkelige økonomiske situasjonen.
Denne utviklingen har også ført til en større usikkerhet rundt de kommende skatteoppgjørene, særlig med tanke på effektene av marginavsetning og skatteskjerpelser på private finansinntekter, som kan gi ytterligere svingninger i inntektsgrunnlaget ved årets slutt.
November blir en nøkkelmåned for de fleste kommuner for å få en mer nøyaktig forståelse av årets skatteinntekter. Dette skyldes blant annet at de endelige skatteoppgjørene da vil reflektere effekten av marginavsetningene og skatteskjerpelsene på private finansinntekter. Spesielt for kommuner som Randaberg, som nå bør nedjustert sine forventninger for netto skatteinngang, vil november gi en klarere indikasjon på hvor stor den faktiske skatteinngangen vil være for året.
Skatteinngangen var ved utgangen av andre tertial på 306,5 millioner kroner, mot 295 millioner kroner i samme periode i fjor. Positiv skattevekst er fire prosent, og gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger på 26 105 kroner er 107 prosent over landsgjennomsnittet, og en økning 3,4 prosent fra i fjor.
Etter en relativt sterk start på året er veksten i andre tertial er betydelig lavere enn budsjettert, og septembertallene viser svake tendenser. Kommunedirektøren frykter et svakt marginoppgjør for 2024, og anbefaler kommunestyret å budsjettere med 13 millioner kroner i lavere skatteinngang enn etter første tertial, ned fra 510 millioner kroner til 497 millioner kroner.
Kommunedirektøren vurderer videre at inntektsutjevningen bør budsjetteres ned med to millioner kroner, fra 28 til 26 millioner kroner.
Netto skatteinngang senkes da med til sammen elleve millioner kroner, fra 482 til 471 millioner kroner.
Rammetilskuddet foreslår kommunedirektøren at beholdes uendret på 349 millioner kroner for 2024.
Forslag til vedtak
2.1.1.2 Økte utgifter til bosetting av flyktninger og andre sosialhjelpsutgifter
I 2024 har Norske kommuner sett en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalinger. Økningen skyldes flere økonomiske utfordringer som stigende renter og økte matvarepriser, samt at stadig flere har vansker med å få endene til å møtes. Likevel er det særlig bosettingen av flyktninger som fremstår som den mest betydningsfulle faktoren.
Mange flyktninger har ikke rett på andre ytelser enn sosialhjelp, noe som legger ekstra belastning på kommunens økonomi. I tillegg er det et betydelig behov for flere boliger, både midlertidige og permanente, for å møte denne økningen. Som et resultat har Randaberg og andre kommuner i regionen tatt en mer aktiv rolle på leiemarkedet ved å «suge opp» tilgjengelige leieboliger. Denne strategien, selv om den umiddelbart avhjelper behovet for boligplassering, har uunngåelig ført til et press på leieprisene, som igjen forverrer den allerede anstrengte situasjonen i boligmarkedet. Dette har bidratt til en eskalering av leiekostnadene, noe som på lengre sikt skaper ytterligere økonomiske utfordringer både for kommunen og innbyggerne.
Integreringstilskuddet dekker ikke de faktiske kostnadene
Til tross for at kommunene mottar integreringstilskudd for å dekke kostnadene ved bosetting og integrering av flyktninger er det tydelig at inntektene ikke dekker kostnadene – i det minste i 2024. Et beregningsutvalg påpeker at tilskudd dekket kun 91, 8 prosent av merutgiftene til bosetting og integrering fra staten. Det er en nedgang fra 97,3 prosent året før. Dette skaper en økonomisk belastning som forsterkes når flyktningene ikke raskt kommer i arbeid.
Det er tre hovedelementer som drar kostnadsbildet spesielt opp i Randaberg: Vi bosetter mange flyktninger, vi gjør det raskt og det er vanskelig å få dem ut i arbeid.
2.1.1.2.1 Vi bosetter mange flyktninger
Randaberg har relativt høy bosetting av flyktninger per innbygger sammenlignet med andre nabokommuner. I 2024 er det planlagt å bosette 110 flyktninger, noe som tilsvarer 9,4 per 1 000 innbyggere.
2.1.1.2.2 Vi bosetter raskt
Randaberg har vært i stand til å bosette flyktninger raskt, noe som skaper både fordeler og utfordringer. Ved utgangen av andre tertial hadde kommunen allerede bosatt 75 prosent av disse flyktningene, noe som viser en rask og effektiv bosettingsprosess. Fordelen er at kommunen kan få utløst statlige midler raskere, noe som gir forutsigbarhet i planleggingen. Imidlertid kan rask bosetting føre til midlertidig høyt press på kommunale tjenester som helse, bolig og integreringstiltak. Dette kan føre til kortsiktige utgiftstopper før situasjonen jevner seg ut senere på året.
2.1.1.2.3 Det er vanskelig å få flyktningene sysselsatte
Å få flyktningene inn i arbeidsmarkedet er en utfordring, særlig når kommunen bosetter mange på kort tid. Kapasiteten til integreringstiltak som yrkesrettet opplæring og jobbmatching har blitt overbelastet, og ressurser må fordeles på mange samtidig. Dette kan i verste fall føre til lengre ventetid for flyktninger som trenger kurs eller annen oppfølging, men gir uansett et kostnadssjokk til en ellers sliten kommuneøkonomi.
Videre er det vanskelig å finne nok arbeidsplasser som matcher flyktningenes kvalifikasjoner. Mens noen flyktninger har utdanning fra hjemlandet er det mange som mangler arbeidserfaring som er relevant til det norske arbeidsmarkedet. Dette betyr at mange flyktninger står utenfor arbeidsmarkedet.
For kommuneøkonomien betyr dette økte utgifter til sosialhjelp og boligsikring. Samtidig mister kommunen potensielle skatteinntekter fra personer som står utenfor arbeidsmarkedet, noe som forsterker den økonomiske belastningen. Flere systematisk tiltak etter introduskjonsprogram er nødvendig for å sikre en effektiv integregringsprosess for både flyktningene og kommunen.
2.1.1.2.4 Oppsummert om bosetting og sosialhjelp
Randaberg kommune står overfor økte utgifter knyttet til bosetting av flyktninger, men integreringstilskuddet dekker kun en del av de faktiske kostnadene. Dette skaper en betydelig økonomisk byrde for kommunen. Samtidig er det utfordrende å få flyktningene i arbeid på grunn av høy bosetting og manglende jobbmatching, noe som fører til lengre perioder med sosialhjelp.
Netto, justert for økt integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring, forventer kommunedirektøren å bruk 18,5 millioner mer på integreringstiltak og kvalifiseringsprogram i løpet av 2024. Da har vi brukt mer enn totalt integreringstilskudd.
Forslag til vedtak
-
24 T2 2033
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for inntekter til norskopplæring med fire millioner kroner.
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for tilskudd til boutgifter med fire millioner kroner.
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for tilskudd til livsopphold med fem millioner kroner.
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for kvalifiseringsprogrammet med åtte millioner kroner.
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for introstønad med fem millioner kroner.
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for kjøp av norskopplæring med 6,5 millioner kroner
-
2.1.1.3 Ytterligere økning i renteutgiftene
Kommunestyret økte budsjettet for renteutgifter med fem millioner kroner i første tertialrapport, basert på forventningen om at de lange rentene skulle falle i løpet av året.
3-måneders NIBOR har derimot vært stabil gjennom andre tertial, mens rentenedgangen uteble. Swaprentene har økt betydelig, drevet av sentralbankenes renteutsikter og økt interesse for rentesikring. Næringslivet har lenge vært aktive på dette området, men nå blir også privatkundene oppfordret til å velge fastrente, noe som har økt etterspørselen og presset de lange rentene opp.
Forslag til vedtak
-
24 T2 2037
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for renteutgifter med tre millioner kroner.
-
2.1.1.4 Engangsinnskudd til Interkommunalt politisk råd
Kommunestyre sluttet seg i sak 58/24 til at Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger kommuner oppretter et interkommunalt politisk råd. Kommunens forpliktelse til å yte et engangsinnskudd på 125 000 kroner til rådets disposisjonsfond finansieres ved bruk kommunens generelle disposisjonsfond.
Forslag til vedtak
-
24 T2 1982
-
Randaberg kommune setter av 125 000 kroner for å dekke engangsinnskudd til Interkommunalt politisk råd.
-
2.1.1.5 Eiendomsskatt – justert anslag
Estimert blir det betalt inn 100 000 kroner mer i eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer enn budsjettert for 2024. For annen eiendom og næringseiendommer er det forventet å få inn 230 000 kroner mindre enn budsjettert. Total estimert mindreinntekt for 2024 er da 130 000 kroner.
Forslag til vedtak
-
24 T2 2039
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom med 100 000 kroner
-
Randaberg kommune senker budsjettposten for eiendomsskatt for næringseiendom med 230 000 kroner
-
2.1.1.6 Økt overføring til Randaberg kirkelige fellesråd
Randaberg kirkelige fellesråd ber om dekning av økte kostnader for inneværende år. For gravplassforvaltning har fellesrådet mottatt 1,1 millioner kroner per år til formålet. Kostnadene har økt frem til 2024 både med bakgrunn i økte priser, samt økt antall gravferder, og ber om å få dekt ytterligere 660 000 kroner for inneværende år.
Randaberg kommune sa i 2023 opp avtalen med å føre regnskap og lønn for fellesrådet. Økt kostnad, inkludert oppstartskostnader for nytt regnskapsbyrå er beregnet til 170 000 kroner, som fellesrådet ber om å få dekket for inneværende år. Fellesrådet ber i tillegg om å få dekt 150 000 kroner i ekstra utgifter for skifte av en dataleverandør.
Totalt ber fellesrådet om økte overføringer på totalt 980 000 kroner.
Kommunedirektøren foreslår å øke overføringene for gravferdsforvaltning og overgangskostnad for nytt regnskapsbyrå, men at ekstra utgifter ved skifte av dataleverandør må fellesrådet finne dekning for i egne budsjettet. Totalt foreslår kommunedirektøren å øke overføringene til fellesrådet med 830 000 kroner for inneværende år.
Randaberg kirkelige fellesråd blir også rådet til å finne inndekning for økte kostnader i eget budsjett ved å effektivisere driften på lik linje med kommunale virksomheter i arbeidet med handlings- og økonomiplan 2025-2028.
Forslag til vedtak
-
24 T2 1981
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for overføring til Randaberg kirkelige fellesråd med 830 000 kroner for 2024.
-
2.1.1.7 Kostnader til ansettelse av ny kommunedirektør
Kommunen har igangsatt prosess med ansettelse av ny kommunedirektør. Kostnadene til prosessen er estimert til 250 000 kroner.
Forslag til vedtak
-
24 T2 1863
-
Randaberg kommune setter av 250 000 kroner til prosess med ansettelse av ny kommunedirektør.
-
2.1.1.8 Økt budsjett 2024 for kontroll og revisjon
Budsjettet for kontroll og revisjon ble ikke oppjustert i gjeldende handlings- og økonomiplan, men videreført fra året før. Kommunedirektøren foreslår å justere slik at det er i overensstemmelse med det som var budsjettforslaget for 2024 fra kontrollutvalget.
Forslag til vedtak
-
24 T2 2038
-
Randaberg kommune øker budsjettrammen for kontroll og revisjon med netto 80 000 kroner for inneværende år, og legger beløpet til rammen for fremtidige budsjettår.
-
2.1.1.9 Økte utgifter for plasseringer og kjøp av tiltak for ettervern i Barnevernstjenesten
Randaberg kommunes perspektiv på barnevernsreformen preges av både utfordringer og muligheter. Som mange andre kommuner, finner Randaberg det fortsatt utfordrende å tilpasse ressursbruken til å prioritere forebyggende tiltak og tidlig innsats, mens vi samtidig må håndtere akutte behov. Dette skaper utfordringer for å oppnå reformens mål om at flere barn skal få rett hjelp til rett tid.
En av hovedutfordringene vi møter er mangelen på fosterhjem, noe som fører til økt bistandsbehov fra staten. Flere kommuner med oss melder om vanskeligheter med å finansiere forebyggende tiltak, særlig i lys av høyere egenandeler og pressede kommunebudsjetter.
KS har fremhevet behovet for justeringer i den økonomiske rammen og bedre veiledning på forebygging og tidlig innsats, ettersom flere kommuner opplever at reformens økonomiske konsekvenser ikke er godt nok tilpasset de faktiske utgiftene. Det er også viktig å utvikle en bedre kostnadsnøkkel for barnevernstjenestene for å sikre en mer rettferdig fordeling av midler.
Økte plasseringsutgifter i barneverntjenesten gir et forventet avvik på tre millioner kroner i prognose for enheten ut året. Antall plasseringer utenfor hjemmet har økt både i prisvekst og antall. Andel av innbyggerne fra 0 til 17 år, som var plassert utenfor hjemmet i Randaberg kommune, var 0,8 prosent i 2021. I 2023 var andelen 1,2 prosent ifølge SSB. Økningen i utgifter gjelder hovedsakelig plasseringer i institusjon, beredskapshjem og statlige fosterhjem. Det er Bufetat (barne-ungdom og familieetaten) som har ansvar og bistandsplikt på slike plasseringer. Utgifter til plasseringer utenfor hjemmet fra Bufetat var 3,9 millioner kroner i 2022. I 2023 var utgiftene steget til 8,5 millioner kroner og i 2024 estimerer kommunedirektøren at det blir 11,2 millioner kroner i utgifter til institusjon, beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem.
Forslag til vedtak
-
24 T2 1991
-
Randaberg kommune øker budsjettrammen for Familieenheten for overføringer til staten med tre millioner.
-
2.1.1.10 Barn i barnehage høsten 2024
– justering av aktivitet
I budsjettet som ble lagt for 2023 ble barnehagerammen justert i henhold til befolkningsfremskrevet antall innbyggere i barnehagealder. Den gang ble det ikke justert for at 2021-kullet var betydelig større enn befolknings-framskrivningen la opp til.
Tiltaket ble justert i både første og andre tertial 2023, men ble dessverre ikke tatt med i budsjettet for 2024. Årets barnehageopptak er i all hovedsak unnagjort, og det er behov for å øke barnehagerammen for den samme effekten i 2024. Det ble lagt inn 4,9 millioner kroner for aktivitetsjusteringen i første tertial, og høsten opptak har vist oss at den høyere enn antatte aktiviteten fortsetter, og kommunedirektøren forslår derfor å styrke budsjettet for sektoren samlet med 3,86 millioner kroner med bakgrunn i dette.
Forslag til vedtak
-
24 T2 1834
-
Randaberg kommune øker budsjettrammen tilskudd til private barnehager med 3,86 millioner kroner
-
2.1.1.11 Økt kjøp av botilbud fra private tilbydere
Kommunens kostnader for botilbud fra private tilbydere øker, med bakgrunn i at kommunen mangler tilstrekkelig tilbud for bofellesskap for unge med utviklingshemming.
Forslag til vedtak
-
24 T2 1992
-
Randaberg kommune øker budsjettrammen til Tjeneste og koordineringskontoret for kjøp av tjenester fra private med 2,5 millioner kroner.
-
2.1.1.12 Vaksinering mot hjernehinnebetennelse i videregående skole
Kommunestyret vedtok i gjeldende handlings- og økonomiplan vaksinering av russ mot hjernehinnebetennelse. Kommunedirektøren foreslår at dette gjennomføres på følgende måte: fortsatt vaksinering av VG1 som før, slik at vi oppnår dekningseffekt i god tid før russearrangement begynner, men nå gratis. Omkringliggende kommuner tilbyr også vaksinen gratis til elever på VG1.
Tiltaket er for øvrig underfinansiert i planen. Anslagsvis vil det kost 111 000 kroner å vaksinere 288 førsteårselever ved Randaberg videregående skole. 60 000 kroner mer enn budsjettert. I tillegg bør vi tilby gratis vaksine til eldre elever som ikke tidligere har tatt vaksinen - anslagsvik en ekstrakostnad på 40 000 kroner. Totalt foreslår kommunedirektøren å bevilge 100 000 kroner ekstra for å fullføre vedtaket.
Forslag til vedtak
-
24 T2 2065
-
Randaberg kommune øker budsjettrammen for vaksiner med 100 000 kroner.
-
2.1.1.13 Forsinket justering av leieinntekter for 2024
Leieinntektene var opprinnelig planlagt å øke tidligere i år, men denne justeringen ble utsatt til september. Som følge av dette vil de totale leieinntektene for 2024 være lavere enn det som opprinnelig ble budsjettert.
Forslag til vedtak
-
24 T2 2066
-
Randaberg kommune reduserer budsjettrammen til Bygg og Eiendom for husleieinntekter med en million kroner.
-
2.1.2 Mindreutgifter og merinntekter
2.1.2.1 Integreringstilskudd
Gjennom integreringstilskuddet mottar kommunene økonomisk støtte for å dekke utgifter knyttet til integrering av nyankomne flyktninger. Tilskuddet skal sikre at kommunene har tilstrekkelige ressurser til å gi flyktninger et godt tilbud innenfor blant annet bolig, helse og opplæring. Integreringstilskuddet bidrar til å utjevne forskjeller i kommunenes økonomi som følge av varierende antall flyktninger, slik at alle kommuner kan tilby et likeverdig integreringstilbud.
Kommunestyret har vedtatt at Randaberg kommune skal bosette 110 flyktninger i 2024 og NAV satser på å oppnå målsettingen også i 2024. Ved utgangen av august var det bosatt 82 flyktninger - eller 74 prosent av målet for 2024. I første tertial ble forventet integreringstilskudd nedjustert med seks millioner kroner med bakgrunn i politisk vedtak om å gå ned fra 160 til 110 plasseringer. Med bakgrunn i den raske bosettingstakten vurderer nå kommunedirektøren at kommunen vil få en tilsvarende merinntekt for inneværende år
Forslag til vedtak
-
24 T2 2034
-
Randaberg kommune øker inntektsbudsjettet for integreringstilskudd med seks millioner kroner.
-
2.1.2.1 Refusjon for særlig ressurskrevende tjenester
Gjennom refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester får kommunene delvis kompensasjon for utgifter til å gi omfattende tjenester til brukere med store hjelpebehov. Ordningen er ment å sikre at enkeltkommuner ikke bærer en uforholdsmessig stor økonomisk byrde på grunn av innbyggere med omfattende og kostnadskrevende behov innen helse- og omsorgstjenester. Dette bidrar til å utjevne kostnadsforskjeller mellom kommunene.
Etter første tertial økte Randaberg kommune budsjettposten for refusjoner fra Staten under virksomhetsområdet Tjeneste- og koordineringskontoret med en million kroner for å ta høyde for ekstrarefusjon for ressurskrevende tjenester fra opprinnelig budsjett 2024.
Kommunedirektøren forslår ingen endringer i denne budsjettposten etter andre tertial. Merk at kommunedirektøren forslår endringer på utgiftspostene for ressurskrevende tjenester i denne rapportens punkt 2.1.1.11.
2.1.2.1 Lønnsoppgjør
Det sentrale lønnsoppgjøret i kommunal sektor 2024 endte med en økonomisk ramme som tilsvarer frontfagsrammen. Alle ansatte i kommunal sektor er sikret et tillegg i årslønna på mellom 22 000 og 37 000 kroner, avhengig av ansiennitet og stillingstype.
Oppgjøret legger særlig vekt på å belønne kompetanse, blant annet ved å innføre nye lønnsnivåer for fagarbeidere med fagbrev og fagskoleutdanning. Det er også avsatt en pott på 1,1 prosent til lokale forhandlinger, som skal gjennomføres innen 15. oktober 2024.
Randaberg kommune har budsjettert med at det sentrale lønnsoppgjøret ville bli en del dyrere enn det som ble realiteten, og budsjettet kan dermed justeres ned med fem millioner kroner for inneværende år.
Forslag til vedtak
-
24 T2 2035
Randaberg kommune minsker lønnsreserven for inneværende år med 5 millioner kroner.
2.2 Tjenesteleveransen
2.2.1 Prognose per tjeneste- og virksomhetsområde
Tidligere rapporterte virksomhetsledere på status på regnskapet per første og andre tertial. I 2023 har vi gått over til en ordning der ledere med budsjettansvar lager prognoser gjennom året for resultatet ved årsslutt. Nedefor ser du en slik prognose. Målet er å lage oversikter som viser virksomhetområdenes prognoser. Selv om virksomheter spår at de har merforbruk ved utgangen av året, betyr det ikke at kommunedirektøren forslår at kommunestyret øker budsjettene til disse virksomhetene.
2.3 Samlet prognose for driftsresultatet 2024
Kommunedirektøren senker sine prognoser for netto driftsresultat fra 22 millioner kroner slik en trodde etter første tertial, til et negativt driftsresultat på 14 millioner kroner. Dette utgjør negativt 1,1 prosent av prognostiserte driftsinntekter, og langt under målet på positive to prosent. Hovedårsakene til nedgangen er lavere skatteinnekter og økte utgifter, særlig innenfor sosialtjenestene.
Kommunedirektøren foreslår å dekke inn lavere driftsresultat med å stryke overføring til investeringsregnskapet, og bruke av disposisjonsfondet.
2.4 Vikarinnleie og sykefravær
Ved utgangen av andre tertial er det brukt 26,2 millioner kroner på vikar og konsulentinnleie. Det er 0,9 millioner kroner mindre enn samme periode i fjor og trenden etter Covid-19 fortsetter nedover.
Merk at tallene her ikke inneholder overtid, ekstravakter og vikarer lønnet på på fastlønnskonti.
Sykefraværet fra januar til og med august i år er ni prosent, mot 9,5 prosent i samme periode i fjor. Langtidsfraværet er 6,9 prosent og dersom vi ser på trenden de siste to årene er langtidsfraværet svakt nedadgående totalt for kommunen. Korttidsfraværet er 2,1 prosent, og også det er en nedadgående trend.
Modellen under lar deg studere sykefraværet totalt i kommune, på tjenesteområdenivå, eller virksomhetsområdenivå.
3. Investeringer
Randaberg kommune har investert for 55 millioner kroner innen utgangen av august, noe som utgjør 47,4 prosent av den totale investeringsrammen på 116 millioner kroner.
Nedenfor er en enkel tabell i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftens §5-5 i millioner.
3.1 Rapportering på investeringsprosjekter
Kommunedirektøren rapporterer her på investeringsprosjekter. Tabellen under viser en enkel oversikt regnskap per andre tertial, revidert budsjett og forslag til budsjettjusteringer. Kommunedirektøren svarer utvidet på prosjekter hvor det foreslås budsjettjusteringer i 3.2.1, eller som vurderes som prinsipielt viktig i 3.2.2.
Kommunedirektøren rapporterer her på investeringsprosjekter. Tabellen under viser en enkel oversikt over investeringsregnskap med revidert budsjett og forslag til budsjettjusteringer. Velg et prosjekt for å se rapportering etter andre tertial på dette prosjektet.
3.1.1 Rapportering på enkeltprosjekter som påvirker budsjettet for inneværende år
3.1.1.1 Foreldreinitiert bofellesskap
Prosjektet er påbegynt i andre tertial med at kommunale boliger på tomten er revet. Kommunedirektøren legger til grunn at byggingen tar til i løpet av tredje tertial, og at beboerne kan flytte inn 1. desember 2025.
Prosjektet finansieres med tilskudd fra Husbanken. Personalbasen finansieres av kommunen selv. Pris per leilighet er beregnet til 3,5 millioner kroner, og kjøperne finansiere dette med eventuell oppspart egenkapital og startlån fra kommunen. Kjøpere som har behov for ytterligere kapital for å realisere kjøpet vil få dette som ett rente- og avdragsfritt lån fra kommunen, med pant i boligen.
Netto investeringsramme for kommunen er 1,5 millioner kroner, som skulle finansiere personalbasen. Ny estimert nettokostnad for kommunen er 5,4 millioner kroner, og kommunedirektøren ber derfor kommunestyre bevilge 3,9 millioner kroner til prosjektet.
Forslag til vedtak
-
2024 T2 1994
Kommunestyret øke investeringsrammen for prosjekt 4960 Foreldreinitiert bofellesskap i Dalveien med 3,9 millioner kroner.
3.1.1.2 Tungenes fyr – vannlekkasje
Tungenes fyr har gjennomgått en oppgradering grunnet vannlekkasje. Grunnet omfang og rigg ble fremdrift i prosjektet fremskyndet. Derfor er så mye utvendig arbeid som mulig tatt sommer og høst 2024. Innvendig arbeid og sluttføring utvendig er planlagt i 2025, i tråd med budsjett, og ferdigstilles da. Kommunedirektøren foreslår å fremskynde midlene til 2024.
Forslag til vedtak
-
2024 T2 2042
Kommunedirektøren foreslår å øke rammen for prosjekt 7024 Rehabilitering Tungenes fyr med 1,6 millioner kroner.
3.1.1.3 Utbedring Goa skole - utvidet ramme
Prosjektet innebærer oppgradering av vinduer på seksårsbygg, fasade og vinduer mot nordvest, og utskifting av ventilasjonsaggregat i seksårsbygget. Oppgradering av skolekjøkken, diverse varmtvannsberedere og sanitær. Kommunedirektøren varler at prosjektet vil bli dyrere enn budsjettert, da fasade mot Kyrkjeveien tas i 2025 og budsjettrammen alt er brukt opp for den delen av prosjektet som er ferdigstilt.
Forslag til vedtak
-
2024 T2 1987
Kommunedirektøren foreslår å øke rammen for prosjekt 7011 Utbedring Goa skole med to millioner kroner.
3.1.2 Rapportering på enkeltprosjekter som ikke påvirker budsjettet for inneværende år
3.1.2.1 Utbedring Grødem skole
Prosjektet innebærer utskifting av vinduer på seksårsbygg, og utskifting av vinduer og kledning på ungdomsskolebygg, samt maling av begge bygg. I tillegg er det utskifting av aggregat til administrasjonsdelen på bygget, solskjerming mot sørvest på ungdomsbygget, og komplettere skallsikring på ungdomsskolebygg.
Prosjektet ventes å ferdigstilles innenfor budsjettrammen.
3.1.2.2 Vistnestunet
Prosjektet innebærer utbedring av diverse kledning og dører, samt maling av hovedhus og eldhus. Det er også planlagt utbedring av hønsehus og drenering av område utenfor løe.
Prosjektet ventes å ferdigstilles innenfor budsjettrammen.
4. Disponering av årsresultat og finansiering av investeringer
4.1 Finansiering av investeringer
Økonomireglementets kapittel 2d (handlingsregelen) slår fast av kun halvparten av kommunens investeringer skal finansieres med bruk av lån. Ettersom kommunedirektøren prognose er negativt driftsresultat, og en ikke anbefaler å tappe disposisjonsfond ytterligere, er det lite mulighet for overføring fra driften i 2024. Det vil si at det vil være nødvendig å ta opp ytterligere lån for finansiere investeringene i år, og at vi ikke vil kunne overholde målet om å ha 50 prosent egenfinansiering av investeringer.
4.2 Bruk av lån
Selv om investeringsnivået i budsjettet er betydelig høyere enn realistiske må kommunestyret finansiere budsjettet helt ut. Med strøket overføring fra drift må udekket beløp investeringsregnskapet, utover økt kompensasjon for merverdiavgift, dekkes av bruk av lån, en økning på 40,174 millioner kroner for inneværende år.
Kommunedirektøren ber om mandat til å låne opp til 116,453 millioner kroner for inneværende år. Faktisk låneopptak opp til dette beløpet avgjøres i henhold til kommunedirektørens nødvendighetsvurdering.
4.3 Disponering lavere driftsresultat
Det er allerede budsjettert med en betydelig bruk av disposisjonsfond i revidert budsjett. Kommunedirektøren foreslår derfor å omdisponere lavere driftsresultat ved å stryke 14,58 millioner kroner i overføring til investering.
Forslag til vedtak
-
2024 T2 2036
-
Randaberg kommune justerer ned overføring fra drift til investering med 32,674 millioner kroner til null.
-
Randaberg kommune justerer ned avsetninger til disposisjonsfond med 1,6 millioner kroner ned til null.
-
Randaberg kommune øker bruk av disposisjonsfond med fem millioner opp til 14,9 millioner kroner.
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for bruk av lån i investeringsbudsjettet med 40,174 millioner opp til 116,453 kroner, og kommunestyret godkjenner at kommunedirektøren øker total låneramme for inneværende år med tilsvarende beløp.
-
5. Gjelds- og finansforvaltning
5.1 Gjeld
5.1.1 Gjeldsportefølje
Ved utgangen av andre tertial 2024 hadde Randaberg kommune en samlet langsiktig gjeld på 1,342 milliarder kroner, hvorav 157,2 millioner kroner er lån til videreutlån, eller startlån.
Det er betalt 27,4 millioner kroner i avdrag innen utgangen av andre tertial, 4,7 millioner kroner er avdrag på videreutlån som føres i investeringsregnskapet. Budsjetterte avdrag i 2024 er 45,04 millioner kroner.
For endringer av særlig betydning tok vi i februar opp årets opprinnelige vedtatte låneramme på 57,995 millioner kroner fra Kommunalbanken med 30 års nedbetalingstid. Vi har også refinansiert tre av totalt fire sertifikatlån.
5.1.2 Renter
Randaberg kommune hadde ved utgangen av andre tertial betalt 41,26 millioner kroner i renter på lån, og mottatt 20 millioner kroner i renter frå utlånte midler. Tallene inneholder tap og gevinster på rentebytteavtaler.
Netto renteutgifter er budsjettert med 28,55 millioner kroner i 2024. I handlings- og økonomiplan var det forventet at gjennomsnittlig tre måneders NIBOR-rente i 2024 ville være rett i overkant av 4,2 prosent. Per utgangen av andre tertial ser den ut til å bli i snitt 4,72 prosent. Denne økningen betyr en del for kommunens netto rentekostnader og i tillegg til at årets låneopptak måtte gjøres allerede i begynnelsen av året, forventer kommunedirektøren at netto rentekostnad vil være tre millioner kroner høyere enn budsjettert i år.
Låneporteføljens snittrente, inkludert sikringer, er 3,27 prosent i årets første måneder, noe som er 0,57 prosentpoeng høyere enn samme tid i fjor.
5.2 Aktiva
Forvaltning av Randaberg kommunens langsiktige finansielle aktiva har som mål å sikre en stabil og langsiktig avkastning som kan bidra til å opprettholde og forbedre tjenestetilbudet til kommunens innbyggere.
Langsiktige finansielle aktiva (midler med lang horisont) er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjettet og planer, ikke skal brukes til drift, investeringer eller nedbetaling av gjeld de neste 45 månedene. Forvaltningen av disse midlene følger en rullende investeringshorisont på fire år, noe som gir kommunen fleksibilitet og mulighet for langsiktig planlegging.
Randaberg kommune har to aktivaporteføljer. Den ene er det som er investert av kommunens ledige kapital i henhold til gjelds- og finansreglementet. Den andre er forvaltningen av en arv Randaberg sykehjem mottok i 2020/21.
6. Rapportering på verbalpunkter
6.1 Verbalpunkt i sak 22/02368 (HØP og budsjett)
6.1.1 Arbeidet med transformering av området på Ryggjatun
Kommunestyret ber kommunedirektøren, i tråd med budsjettpresentasjonen
for 2023, intensivere arbeidet med transformering av området på Ryggjatun.
Randaberg kommune har i tiden fremover behov for flere tilrettelagte boliger
for eldre. Kommunedirektøren bes i denne sak også se på egnede eierform og
driftsform for slike boliger.
-
Det er gjennomført fire workshoper for å kartlegge muligheter og behov. Disse ble holdt med Kommunedirektørens ledergruppe, Samfunn og kultur, Bygg og eiendom og Teknisk drift, og Helse og velferd. Ansvaret for arbeidet er gitt til den nyansatte prosjektlederen for helsebygg. Resultatene fra workshopene vil danne grunnlaget for det videre arbeidet.
I år er det prioritert å avklare behovet for sykehjemsplasser, og vurdere alternative muligheter. Dette er viktig for at kommunen skal kunne utarbeide en plan for investering og bygging av nødvendige sykehjemsplasser i fremtiden.
6.1.2 Kultur og idrettsaktiviteter i Randaberg kommune
Alle barn og unge skal ha mulighet for å være med på kultur- og idrettsaktiviteter i Randaberg. Kommunestyret ber om at det i egen sak til Hovedutvalg for oppvekst og levekår synliggjøres hvordan kommunen tilrettelegger for dette.
-
Egen sak blir lagt frem til orientering i HOL og HNK, 16. og 17.10.2024.
6.1.3 Videreutvikling av Torget
Det er avsatt midler til videreutvikling av Torget. Kommunestyret ber om et Formannskapet eller HNK blir involvert i behov og muligheter for Torget og området rundt.
-
Midlene som var avtatt til videreutvikling av Torget i 2024 ble benyttet til å dekke noen av utgiftene i forbindelse med den flotte feiringen vi hadde på torget i forbindelse med kongeparbesøket i mai.
6.1.4 Styrket bemanning
Vi innfører styrket bemanning som prøveprosjekt i en stilling både innen helse og barnehage. Med mål om at dette kan bidra til redusert arbeidspress som igjen kan bidra til redusert sykefravær og innleie. Kommunedirektøren utformer prøveprosjektene og kommer tilbake til Formannskapet om hvordan prosjektene gjennomføres og hvilke målekriterier som legges til grunn.
-
I barnehage har vi aktivert dette siden i vinter i Myrå barnehage og HOL/Formannskap vil få dette presentert som egen sak i forbindelse med en større presentasjon om forskning på området. Her vil sykefraværsdata legges frem for både Myrå barnahage men også fra barnehagefeltet i kommunen forøvrig.
Egen sak kommer i denne møterunden
6.2.2 Harestad skole oppdatert vedlikeholdsplan opp mot nybygg etc.
Det er utarbeidet enkel vedlikeholdsplan for Harestad skole nr. 7.
Videre arbeid og vurderinger ble satt på vent i påvente av avgjørelse i skolestruktursaken (kommunestyremøte sak 10/23, 9.3.2023).
6.2.3 Svømmebassengene
Midlene som var avsatt i budsjett for 2022 var vesentlig lavere enn kostnadsestimatet for å oppgradere bassengene til tilfredsstillende standard. Kommunedirektøren vurderer at skolebassengene på Goa og Grødem skoler kan brukes som de er i noen år fremover, gjennom vanlig drift og vedlikehold. Kommunedirektøren foreslår derfor at bassengene brukes, som i dag. Ved utvidelse av Randaberghallen i fremtiden, vurderes om bassengene skal erstattes av nytt opplæringsbasseng, i en helhetlig sak.
6.2.4 Oppdatert kostnadsanalyse kommunehuset
Det er utarbeidet en enkel vedlikeholdsplan for kommunehuset. Denne viser behov for omfattende utbedringer. I Handlings- og økonomiplan 2023-2026 er det vedtatt at rehabilitering av kommunehuset gjøres i slutten av økonomiperioden, i 2026. Det vil nærmere dette tidspunktet utarbeides oppdaterte kostnadsanalyser og kalkyler.
6.2.5 Hent meg-buss
Det er avholdt møte, og opprettet dialog med Kolumbus. På grunn av kapasitetsutfordringer, ble vi ikke ferdige med dette arbeidet i løpet av året. Kommunedirektøren vil jobbe videre med dette, og legge frem politisk sak i løpet av 2023.