1. Bakgrunn og oppsummering
Rammesaken 2022 er Randaberg kommunes startskudd for arbeidet med økonomiplanen for 2022 til 2025. I denne saken samler kommunedirektøren erfaringer fra hele organisasjonen frem til og med første tertial 2021 med lokale og sentrale politiske styringssignaler og data for den demografiske utviklingen i kommunen. Saken bygger på årsmelding 2020, første tertialrapport 2021, revidert nasjonalbudsjett 2021 og kommuneproposisjonen 2022.
Randaberg kommune står ovenfor betydelige demografisk endringer. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har foretatt beregninger som viser at den demografiske utviklingen vil medføre merutgifter for kommunesektoren på om lag 1,2 milliarder kroner i 2022, og av disse vil 0,6 milliarder kroner belaste kommunenes frie inntekter.
Kostnadsnivået på tjenestene våre høyt, sett i forhold til sammenlignbare kommuner og fordelingen i inntektssystemet. Det er både selve tjenesteleveransen og kostnader knyttet til investeringer vi har gjort - avdrag og renter på lån - som drar nivået opp.
Juni 2021
Hele organisasjonen arbeider med å etablere kommunens handlingsrom
September 2021
Andre tertialrapport
Desember 2021
Økonomiplanen 2022-2025 behandhles i kommunestyret.
Juni 2021
Rammensaken legger grunnlaget for budsjettarbeidet
August 2021
Kommunedirektørens budsjettrundskriv til organisasjonen
Oktober 2021
Kommunedirektøren legger frem sitt forslag til økonomiplan 2022-2025 etter at forslag til Statsbudsjett fremlegges.
2. Handlingsrom
I avsnittene under finner du en gjennomgang av momentene i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen kommunedirektøren vil kunne påvirke Randaberg kommunes økonomi i 2022.
2.1 Revidert nasjonalbudsjett 2021
Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2021 før i januar 2022, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2021 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2019. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2021 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2019.
I revidert nasjonalbudsjett oppjusteres anslaget på skatt på inntekt og formue i 2021 med 2,7 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett til kommunene, i hovedsak som følge av oppjusterte anslag for lønns- og sysselsettingsvekst. Oppjusteringen i 2021 vil også påvirke anslaget for 2022 positivt.
I 2021 er det bevilget koronamidler til kommunesektoren på nær 16 milliarder kroner. I revidert nasjonalbudsjett 2021 foreslår regjeringen ytterligere 5 mrd. kroner i økte rammetilskudd til kommunesektoren.
2.2 Kommuneproposisjonen 2022
2.2.1 Frie inntekter
Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter på mellom 2,0 og 2,4 milliarder kroner i 2022. Inntektsveksten for 2022 som varsles i denne proposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2021 i revidert nasjonalbudsjett 2021. Midlertidige tiltak, slik som koronatiltakene, er korrigert ut av veksten. Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 1,6 og 2,0 milliarder kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Oppjusteringen av skatteanslaget har varig virkning, det vil si at det økte skattenivået er videreført i rammen for frie inntekter i 2022.
2.2.2 Pensjonskostnader
Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslår en vekst i kommunesektorens samlede pensjonskostnader i størrelsesorden 600 mill. kroner i 2022, utover anslått lønnsvekst. I beregningene av pensjonskostnader for 2022 er det flere faktorer som medfører stor usikkerhet. Dette gjelder blant annet endret reguleringsmetode for løpende pensjoner i 2021 og størrelsen på frigjorte premiereserver. Departementet vil basert på oppdatert informasjon komme tilbake med et nytt anslag på merkostnader til pensjon i statsbudsjettet for 2022.
2.2.3 Barnevernsreformen
Barnevernsreformen ble vedtatt ved Stortinget i juni 2017 og trer i kraft 1. januar 2022. Randaberg kommune vil som en del av reformen få økt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem og må betale økte egenandeler for tiltak som tilbys av Bufetat.
I tillegg får vi et mer helhetlig ansvar for oppfølging av fosterhjem, ved at ansvaret Bufetat i dag har for generell veiledning av fosterhjem vil inngå i vår oppfølging av fosterhjem. Bufetat vil fortsatt ha bistandsplikt for fosterhjem, institusjon og akuttiltak. Reformen innebærer ikke endringer i Bufetats ansvar for å rekruttere fosterhjem.
I følge reformen skal kommunene kompenseres for det økte ansvaret gjennom en økning i de frie inntektene. Dette skal gi økt handlingsrom til å bygge opp gode tiltak der barna bor. Samtidig vil, i følge kommuneproposisjonen, økt finansieringsansvar ved bruk av de mest inngripende barnevernstiltakene, som fosterhjem og institusjon, forsterke insentivene til å prioritere tidlig innsats og forebyggende hjelp.
Endringer i den kommunale egenbetalingen for statlige barnevernstiltak
Ett av de sentrale tiltakene i barnevernsreformen er avviklingen av den statlige refusjonsordningen for forsterkning av kommunale fosterhjem. Dette medfører at kommunene får økt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem. Midlene Bufetat bruker på dette i dag vil overføres til kommunene gjennom rammetilskuddet.
Reformen innebærer også at kommunene skal betale høyere egenandeler for institusjons-, fosterhjems- og hjelpetiltak som tilbys av Bufetat. Formålet er at det skal være mer lønnsomt for kommunene, sammenlignet med i dag, å forebygge behovet for disse spesialiserte tiltakene.
Tabellen under viser endringene i de kommunale egenandelene som følger av barnevernsreformen. De nye egenandelene er foreløpige anslag.
Kompensasjonen til kommunenene
Kommunene vil kompenseres for reformen gjennom en økning i rammetilskuddet. I beregningen av de økonomiske konsekvensene for kommunene av det økte finansieringsansvaret for barnevernstiltak, har Barne- og familiedepartementet benyttet kommunenes bruk av statlige barnevernstiltak det siste tilgjengelige regnskapsåret. Beregningene viser at kommunene på sikt vil måtte betale om lag 1,7 mrd. kroner mer i egenandeler for statlige tiltak sammenlignet med 2020. Kommunene vil kompenseres for dette. I tillegg vil Bufetats utgifter på om lag 400 millioner kroner til hjelpetiltak, refusjonsordningen for fosterhjem og veiledning av fosterhjem overføres til kommunene. Det samlede økonomiske opplegget for reformen vil altså på sikt utgjøre om lag 2,1 milliarder kroner.
Kompensasjonen i 2022 vil være noe lavere. Departementet legger opp til å overføre om lag 1,6 mrd. kroner til kommunene dette året. Årsaken er at kommunene skal betale dagens egenandel for fosterhjemsplasseringer som er inngått før 1. januar 2022. Kommunene vil i 2022 også betale inn egenandeler på dagens nivå for plasseringer gjort siste del av 2021. I tillegg er overføringen av hjelpetiltaket PMTO utsatt, jf. omtale over. Departementet tar forbehold om at det endelige nivået på kompensasjonen fastsettes ved behandlingen av Prop. 1 S (2021–2022).
Når kommunene kompenseres over rammetilskuddet og midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen for barnevern, vil kompensasjonen for den enkelte kommune kunne avvike noe fra de faktiske utgiftene på ikrafttredelsestidspunktet. For å dempe denne effekten i en overgangsperiode vil halvparten av rammen som skal innlemmes, bli fordelt særskiltetter faktisk tiltaksbruk (basert på regnskapsåret 2020) i 2022 og 2023.
I tillegg disponerer statsforvalteren skjønnsmidler for å kunne fange opp forhold i kommunene som ikke blir godt nok ivaretatt i inntektssystemet og gjennom andre faste tilskuddsordninger.
3. Demografi
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har foretatt beregninger som viser at den demografiske utviklingen vil medføre merutgifter for kommunesektoren på om lag 1,2 milliarder kroner i 2022, og av disse vil 0,6 milliarder kroner belaste kommunenes frie inntekter.
Randaberg kommune legger SSBs regionale befolkningsframskrivinger til grunn for å beregne hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting, innvandring og utvandring. For å vise at befolkningsutviklingen er usikker lages ofte framskrivinger i ulike alternativer. Blant SSBs ulike framskrivingsalternativer er MMMM-alternativet (mellomalternativet, eller hovedalternativet) det som betegnes som den mest trolige utviklingen gitt situasjonen ved framskrivingstidspunktet.
I visualiseringen nedenfor ser du en sammensetning av historiske befolkningstall og befolkningsfremskrivningstall for perioden 1990 til 2050.
3.1 Vurdering av befolkningsfremskrivingen per aldersgruppe
3.1.1 nullåringer (fødselstall)
Aldersgruppen består kun av et årskull og er derfor naturligvis svært volatil. Eksempelvis var det 113 nullåringer den 1. januar 2015, mens det var 154 ett år etter. Første januar 2020 var det 98 nullåringer i Randaberg kommune. Så lavt har ikke dette tallet vært siden begynnelsen av 80-tallet. I begynnelsen av 2021 var tallet 103 – som fortsatt er lavt.
Befolkningsframskrivingen for denne grupper er av åpenbare grunnen heftet med mest usikkerhet av alle, og baserer seg på snitt av de siste årene, med et hovedalternativ på 128 nullåringer i januar 2022, og en svak økende trend i resten av planperioden. Hovedfunnet her er at fødselstallene de neste fire årene neppe vil demme opp under de relativt store kullene som går fra barnehage til grunnskole.
3.1.2 ett til fem år (barnehagealder)
I 2018 var det 776 ett- til femåringer i Randaberg kommune. I 2021 har dette falt til 710, og nedgangen virker å fortsette inn mot 2023 med tall under 680. Dette utgjør et fall i aldersgruppen på over tolv prosent i løpet av fem år. Dette er et betydelig demografisk skifte som utfordrer barnehagesektoren. Et lignende fall i fra 1998 til 2002 kom i en periode der barnehagedekningen var en helt annen, og hadde derfor ikke en slik påvirkning på sektoren.
Den neste fireårsperioden ser ut til å preges av et lett synkende nivå, før befolkningsframskrivingen spår svak økning igjen fra 2026. Dette skyldes at fødselstallene er langt lavere enn kullene som går over til grunnskolen.
Barnehagesektoren har i 2021 gjennomgått krevende runder for å dimensjonere tilbudet mot faktisk behov. Fortsatt er kapasiteten noe høy i kommunen, og kommunedirektøren har igangsatt arbeid med å lage en barnehagebruksplan for bedre å kunne dimensjonere tilbudet frem i tid.
3.1.3 Seks til 15 år (Skolealder)
Barn i barne- og ungdomsskolealder har vært svakt økende siden 2017, og vil fortsette denne svake økningen med ytterlige to prosent i begynnelsen av planperioden når de relativt store kullene som nå er i barnehage kommer inn i småskolen. Elevtallet flater ut mot 2025, og synker bratt i perioden etter dette.
Det er god kapasitet i skolen til å ta økningen på to prosent, og kommunedirektøren vil plan for å dimensjonere tjenestetilbudet i henhold til den forventede nedgangen fra 2025.
3.1.5 16 til 19 år
Aldersgruppen som utgjør siste halvdel av tenåringene har sunket med elleve prosent fra rundt 700 i 2013 til 620 i 2021, men ser ut til å flate ut på dette nivået i planperioden.
3.1.6 20 til 66 år (Yrkesaktiv alder)
Aldersgruppen fra 20 til 66 år ses ofte på som gruppen i yrkesaktiv alder, og er den gruppen som er netto bidragsytere gjennom at det de betaler i inntekts- og formueskatt overgår den økonomiske belastningen de har på det kommunale tjenestetilbudet. Derfor vil det være økonomisk gunstig for en kommune å ha en høy andel av disse innbyggerne. I 2021 er utgjør denne gruppen rundt seksti prosent av innbyggerne, og ettersom økningen i eldre innbyggere noenlunde tilsvarer fallet i unge innbyggere i planperioden, vil fordelingen være noenlunde uendret i 2025. I 2030 spår befolkningsframskrivingen at gruppen har sunket til 58 prosent, så til 54 prosent i 2040 og 52 prosent i 2050.
3.1.7 67 år og over (Pensjonister)
Det er ikke nytt at antall pensjonister øker. Trenden er lik i hele landet. Økningen er like fullt ventet å være spesielt høy i Randaberg kommune.
Gruppen unge pensjonister – fra 67 til 79 år ventes å øke med seks prosent fra 2021 til 2023
I planperioden er det spesielt gruppen med mennesker i åttiårene som er ventet å vokse mest, med 27 prosent fra 2021 til 2025. Da går vi fra i underkant av 400 mennesker i åttiårene til i underkant 500.
For innbygger nitti år og over spår befolkningsframskrivingen en nedgang frem til 2023, men så øker det brått de neste to årene. I 2025 er det beregnet at randaberg har i underkant av hundre innbyggere over nitti år, mot åtti innbyggere i 2021. Det er verd å merke at pandemien tilsynelatende alt har gitt denne aldersgruppen et byks i 2020, da antall innbyggere over nitti år økte med 23 prosent, da samfunnet har gått langt for å beskytte denne aldergruppen mot smitte. Tallene i befolkningsframskrivingen tar ikke hensyn til denne effekten, så nedgangen frem mot 2023 er det befestet en betydelig usikkerhet til.
3.2 Beregnet endring i utgiftsbehov som resultat av demografi
Tegnene fra demografien overføres grovt sett i utviklingen i utgiftsbehovet.
Beregningen av utgiftsbehov i inntektssystemet er basert på analyser av et utvalg av tjenesteytende sektorer, der de
ulike sektorene blir behandlet enkeltvis. Under ser du beregnet endring i det totale utgiftsbehovet for Randaberg kommune etter at faktorene i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen er tatt hensyn til.
Beregningene viser at Randaberg kommune vil ha en vekst i det totale utgiftsbehovet på 0,6 prosent fra 2021 til 2022. I løpet av hele planperioden er veksten beregnet til fire prosent. Veksten i utgiftsbehovet er betydelig høyere enn landet og Rogaland.
Selv om veksten i det totale utgiftsbehovet er betydelig i årene fremover, er forskjellen mellom sektorene vesentlig. Pleie og omsorg vokser betydelig, og skiller seg ut allerede fra 2022 med en økning i underkant av fire prosent. Innen utgangen av planperioden i 2025 har utgiftsbehovet økt med 15 prosent fra 2021-nivået.
Også kommunehelse og sosial øker gjennom perioden med mellom én og to prosent i 2022 og fire og fem prosent i 2025.
På lang sikt synker utgiftsbehovet for alle områdene innfor oppvekstsektoren i Randaberg kommune. Innenfor planperioden er det først og fremst barnehage som synker med rundt åtte prosent fra 2021 til 2023, og flater ut der før den begynner å stige forsiktig i 2026.
3.3 Arbeidsledighet
I Randaberg har antall helt ledige arbeidssøkere gått kraftig ned siden desember 2020, fra 184 til 139 i april. I motsetning har antallet arbeidssøkere på tiltak gått betydelig opp fra 29 til 56 i samme periode. Andelen delvis ledige har holdt seg stabil rundt 120 personer.
Per april er bruttoledigheten, eller summen av helt - eller delvis ledige, og arbeidstakere på tiltak, 316 personer, mot 333 i desember 2020. Dette er en nedgang på 5,1 prosent.
NAV tar for seg den siste tidens utvikling på arbeidsmarkedet og i norsk og internasjonal økonomi. Artiklene inneholder også NAVs prognose for arbeidsledighet, sysselsetting og arbeidsstyrke de neste to årene på nasjonalt nivå.
Utbruddet av koronaviruset og den påfølgende nedstengningen har hatt store konsekvenser både for norsk økonomi og på arbeidsmarkedet. Til tross for solid gjeninnhenting i løpet av andre halvår, ble nedgangen i fastlands-BNP i 2020 den største som noensinne er registrert. NAV forventer at den økonomiske gjeninnhentingen fortsetter gjennom 2021 og 2022, etter hvert som de strenge smittevernstiltakene lettes på.
NAV forventer en betydelig bedring på arbeidsmarkedet fra andre halvår 2021 i takt med at samfunnet gjenåpnes. I gjennomsnitt anslår NAV at antallet registrerte helt ledige vil ligge på 104 000 i 2021 og 87 000 i 2022. Dette tilsvarer henholdsvis 3,7 og 3,0 prosent av arbeidsstyrken. Sysselsettingen forventes å øke noe de kommende årene, hovedsakelig fra andre halvår i 2021.
NAV forventer svak vekst i arbeidsstyrken som følge av lav befolkningsvekst og høy arbeidsledighet.
4. Nivå på tjenestetilbudet
4.1 Samlet nivå på sektorene i inntektssystemet
For å etablere hvilket nivå vårt tjenestetilbud ligger på kan vi sammenligne kostnadsnivået på per sektor med sammenlignbare kommuner og det beregnede utgiftsbehovet som blir lagt til grunn i inntektssystemet. En slik sammenligning vil aldri være en nøyaktig vitenskap, men kan gi et signal på hvordan vi prioriterer innenfor hver sektor.
Danske bank har gjennomført en analyse av tallene for Randaberg våren 2021, der de har brukt kostragruppe 7 og utgiftsbehovet som bakgrunn. Telemarksforskning har gjort en lignende vurdering i forbindelse med pågående analyse av oppvekstområdet, men de bruker landsgjennomsnittet og utgiftsbehovet i sin analyse. Hovedtrekkene i begge analysen er tydelige. Sett opp mot inntektene våre, og ikke justert for lokale prioriteringer har Randaberg kommune samlet sett merutgifter i tjenesteproduksjonen på i overkant av 42 millioner kroner. En betydelig del av dette er avdrag og renter på lån, men generelt sett er tjenesteleveransen dyrere enn snittet på de fleste områder.
4.2 Vurdering av tjenestenivået i de to store hovedsektorene
4.2.1 Oppvekst
Befolkningstall og befolkningsfremskrivingstall antyder at behovet for tjenester til barn og unge vil synke betydelig den neste tiårsperioden. Samtidig viser tall fra KOSTRA og tall fra inntektssystemet at vi kostnadene til tjenestetilbudet vårt på både barnehage og skole er høye. Kommunedirektøren peker spesielt på det tilrettelagte tilbudet som kostnadsdrivende.
Situasjonen kompliseres av at sektoren er sterkt regulert av bemanningsnormer. Forskriftsfestede bemanningsnormer som tvinger frem fulle bruker grupper hemmer fleksibilitet og gjør det ekstra krevende å drive omstillingsarbeid. Områder som er underlagt statlige pålagt prioritering fortrenger andre områder av kommunal tjenesteyting som ikke har samme krav til prioritering. Statlige virkemidler reduserer lokalt selvstyre og begrenser mulighetene for omstilling i kommunen.
Kommunedirektøren vil legge frem planer for hvordan kapasitet, kvalitet og behov i oppvekstsektoren kalibreres i fremtiden.
Barnevernstjenesten
Barnevernsreformen trer i kraft 1. januar 2022. Randaberg kommune vil som en del av reformen få økt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem og må betale økte egenandeler for tiltak som tilbys av Bufetat. Randaberg kommune har fra før et høyt kostadsnivå på barnevernstjenesten, og kommunedirektøren ønsker derfor i løpet av kort tid gjøre vurderinger på hvordan reformen vil påvirke kommuneøkonomien.
4.2.2 Helse og velferd
Heldøgnstjenester
Randaberg kommune har en svært lav dekning av sykehjemsplasser. Å opprettholde denne laven dekningen vil være avgjørende for å etablere et bærekraftig kostnadsnivå. Likefult vil vi - for å opprettholde dekningen - være forberedt på å måtte tilby flere helddøgnsplasser i årene fremover. Kommunedirektøren setter i 2021 i gang planleggingen av Randaberg helsesenter byggetrynn to i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak fra desember 2020.
Helsestasjon for barn og unge
Helsestasjon for barn og unge har arbeidet med å dimensjonere tilbudet til behovet gjennom 2020 og 2021. Likefult er det tegn til at tilbudet fortsatt er noe overdimensjonert i forhold til tall fra KOSTRA.
Legevaktstjenesten
Randaberg kommune har et vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune om legevakt, og Stavanger legevakt har i en årrekke hatt fullt ansvar for akuttberedskapen for kommunen. Det er kommunedirektørens oppfatning at tjenesten Stavanger legevakt leverer har god kvalitet.
Dessverre har kostnadsbildet vært uforutsigbart. Samtidig har tilbudet ved legevakten vokst, og Randaberg kommune har gjennom dagens avtale ingen påvirkningskraft på hvilke tjenester som skal inngå i samarbeidet. Stavanger kommune planlegger nå å investere i ny legevakt, med plan om å innlemme ytterlige kommunale helsetjenester inn i legevakten. Kommunedirektørene i Randaberg kommune og Sola kommune – som også har samarbeidsavtale – vil nå vurdere hvilke ulike alternativer kommunene har for legevakttjenester i regionen.
Randaberg kommune har hatt eget samarbeid med Sola kommune om legevakt tidligere, men det det anses som uaktuelt å gå tilbake til en slik løsning.
Sandnes kommune har nylig etablert ny legevakt på Stangeland, like ved E39. Sandnes legevakt er i utgangspunktet dimensjonert for å håndtere et betydelig større antall innbyggere, og har derfor tilstrekkelig kapasitet til å være vertskommune for både Sola og Randaberg kommuner, i tillegg til Gjesdal som de allerede har en avtale med. Sandnes kommune har skissert en avtale som er økonomisk interessant å se videre på.
Kommunedirektørene i Randaberg og Sola vil i løpet av høsten 2021 legge frem sak for kommunestyrene om fremtidig legevaktsamarbeid. Frem mot dette vil vi være proaktive mot både Sandnes kommune og Stavanger kommune for å finne en løsning som gir innbyggerne et fortsatt kvalitetsmessig godt legevakttilbud. Samtidig bør en ny avtale ha en tilstrekkelig økonomisk forutsigbarhet, og som gir oss muligheten til å påvirke hvilke tjenester vi betaler for.
Drifts- og investeringskostnader for bruk av Vistestølen slik som presentert i FSK 22.04.21, sak 20/21
Bofellesskap for personer med utviklingshemming eller tilsvarende vansker på Vistestølen vil starte opp med tilbud til fem personer. Driftsutgifter for denne avdelingen er beregnet til 7,3 millioner kroner.
Driftsutgifter for en avdeling (7 plasser) for avlastning for hjemmeboende personer med demens vil på årsbasis ha en kostnad på 4,8 millioner. Felles nattevakter for begge avdelingene har en kostnad på 2,6 millioner. I tillegg kommer kostnader knyttet til pasientvarslingsanlegget på 0,3 millioner. Inntekter fra husleie og refusjon for ressurskrevende tjenester er ikke mulig å oppgi før husleie er fastsatt og det er gjort detaljerte beregninger av tjenesteomfang og refusjonsgrunnlag for ressurskrevende tjenester.
Da saken om bruk av eksisterende bygningsmasse ble behandlet i fjor høst, ble investeringskostnadene stipulert til 6,1 millioner innendørs og 2,3 millioner utendørs. Det vil ikke være behov for samme oppgradering for denne brukergruppen.
Avlastningsavdelingen vil kunne tas i bruk uten nye investeringer. I bofellesskap for personer med utviklingshemming må det påregnes kostnader til mindre bygningsmessige endringer i enkelte leiligheter, men dette vil ikke bli utført før det er endelig klarlagt hvem som flytter inn i de respektive leilighetene.
5. Investeringer
5.1 Investeringer som støttes av endringer i demografien
Kommunedirektøren legger frem sitt forslag til investeringsbudjsett i økonomiplanen, og endringene i samfunfunnet spiller en viktig rolle i arbeidet med å ha en så hensiktismessig plan som mulig. Likefult er det flere faktorer som bør legges til grunn nå en skal gjøre de vanskelige prioriteringene en er nødt til for de kommende årene.
Brorparten av investeringene går til nybygg og vedlikehold, men investeringer i digital infrastruktur og digitalisering er et stadig økende behov for å kunne drive et tjenestetilbud som holder den kvaliteten vi ønsker. Samtidig blir behovet for gevinstrealisering mer og mer fremtredende og noe kommunedirektøren ønsker å stille høyere krav til i fremtiden. Og nettopp gevinstrealisering vil være en nøkkelfaktor for at kommunen skal kunne investere fremover. Vi har et høyt kostnadsnivå på enkelttjenester, uten at nødvendigvis kvaliteten er tilsvarende høy - og vil må stille krav til fremtidige investeringer at de kan hjelpe oss å holde kostnadsnivået på et bærekraftig nivå.
Randaberg kommune har hatt et betydelig investeringsnivå de siste årene. I perioden fra 2016 til 2020 gjorde Randaberg årlige bruttoinvesteringer som i snitt tilsvarte 24 prosent av driftsinntektene. Og selv om nivået har sunket se seneste årene, og ser ut til å flate ut på i underkant av 20 prosent i årene fremover, har investeringene resultert i et høyt gjeldsnivå som ikke er særlig bærekraftig og tid.
I visueliseringen ser du hvor store brutto investeringskostnader Randaberg kommune har hatt i prosent av driftsinntektene fra 2016 til 2020, samt hva som er tilsvarende budsjetterte kostnader frem til 2024.
5.2 vesentlige vedtatte investeringer
Investeringsnivået i vedtatt til økonomiplan er på et lavere nivå enn de siste 5-10 årene, men fortsatt et betydelig nivå som vil holde gjeldsnivået høyt i årene fremover. Vi vil i økonomiplanperioden betale omtrent likt i avdrag som det vi vil ta opp nye lån. Da er låneopptak til startlån unntatt.
De største investeringene i gjeldende økonomiplan er på VAR-området. Bassenga på Goa og Grødem skole skal også renoveres med oppstart i år og neste år. I gjeldende plan er det også lagt opp til å oppstart av Harestad skole trinn to i 2024.
Planleggingen av Randaberg sykehjem del to startes i år. Kommunedirektøren har forventninger om et betydelig lavere investeringsnivå her enn i byggetrinn én. Oppstart av boliger for vanskeligstilte ligger inne i gjeldende plan med fem millioner kroner fra 2022, og renovering av utleieboliger er også en betydelig pågående investering.
Vedtatt økonomiplan bygger på økte inntekter som følge av flere eldre og høyere innbyggervekst enn landsgjennomsnittet. Dersom vi ikke får høyere vekst enn landsgjennomsnittet, vil vi måtte finne andre inntekter eller redusere utgiftene ytterligere for å balansere økonomiplanen. Dette blir ekstra sårbart med et høyt investeringsnivå. Kommunedirektøren maner derfor til å holde fremtidig investeringsnivå på et lavt nivå. Samtidig understreker kommunedirektøren at investeringer og gevinstrealiseringer gjennom IKT og digitalisering er avgjørende for å oppnå et bærekraftig kostnadsnivå på tjenestetilbudet.
6. Gjelds- og finansforvaltning
6.1 Gjeldsforvaltning
Kommunens høye gjeldsnivå underbygger behovet for en godt gjennomtenkt gjeldsforvaltning. Utover bestemmelsene i vedtatt gjelds- og finansforvaltningsreglement har kommunedirektøren flere parametre under observasjon for å sikre en mest mulig forutsigbar, men kostnadseffektiv, gjeldsforvaltning. Randaberg kommunes hovedbank, Danske bank, bistår Randaberg med gjeldsforvaltningen som en del av bankavtalen, og leverer løpende rapportering som vil bli gjengitt i tertial- og årsrapportering. For siste rapport, se første tertialrapport 2021.
6.2 Finansforvaltningen
Randaberg kommune har rundt femti millioner kroner investert i langsiktig aktiva i henhold til vedtatt reglement. Lave renter setter press på målsetningene om avkastningen på disse. Kommunedirektøren vil i henhold til kommunestyrevedtak 20/63 legge frem nytt forslag til gjelds- og finansreglement som både ivaretar forventninger om avkastningmål og fravær av vesentlig finansiell risiko. Forslag av nytt finansreglement er både gjennomgått av Danske bank - som anses som uavhengig part når det gjelder finansforvaltning - og Rogaland revisjon.
7. Finansielle nøkkeltall
7.1 Netto driftsresultat
Ett av Randaberg kommune finansielle mål er at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene skal være mellom én og fire prosent. Sist Randaberg kommune hadde et positivt netto driftsresultat var i 2017 med 0,4 prosent, mens vi må tilbake til 2016 for å finne et år Randaberg kommune klarte vedtatt mål – da med 3,2 prosent.
Vedtatt budsjett for 2022 har et - tilnærmet - driftsresultat på én prosent, som øker til 1,7 og 1,6 utover i perioden. Kommunedirektøren er tydelig på at det skal legge frem et budsjettforslag som oppfyller dette finansielle nøkkeltallet, og helst et gjennomsnittlig resultat i perioden som er minimum 1,75 prosent.
7.2 Netto lånegjeld
Ett annet viktig måltall er at Randaberg kommune skal ha netto lånegjeld per innbygger mindre enn kr 90 000.
Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I langsiktig gjeld i denne sammenhengen inngår ikke pensjonsforpliktelser. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån.
Kommunedirektøren understreker behovet for å få ned kommunens gjeldsnivå, og styrer mot å fremlegge et budsjettforslag som støtter opp om dette.