Randaberg i utvikling
Styring, samhold og sunn økonomi
Randaberg kommune går inn i 2026 med et fortsatt stramt økonomisk handlingsrom. Etter et krevende 2024, preget av høy kostnadsvekst og svakt driftsresultat, har 2025 blitt et år for nødvendig omstilling. Kommunedirektøren har tro på at tiltakene som nå er i gang vil bidra til å bringe økonomien i bedre balanse.
Skatteinntektene i 2025 ser ut til å bli noe høyere enn i 2024, men antakelig lavere enn forutsatt i budsjettet. Det er likevel særlig utgiftssiden knyttet til drift som preger utfordringsbildet. Barnevern og sosialtjenesten peker seg ut som to områder med vedvarende høyt press og kostnader som øker raskere enn inntektene. Det forsterker behovet for effektivisering og prioritering på tvers av sektorer. Dette arbeidet er i gang.
Rentenivået holder seg høyt, og kommunen må regne med å bruke over ti prosent av driftsinntektene på renter og avdrag. Det gir mindre rom for nye satsinger, og understreker betydningen av å få kontroll på driftskostnadene.
Et viktig mål fremover er å styrke kommunens disposisjonsfond. Ved inngangen til 2026 kan fondet fortsatt ligge under kommunestyrets målsetting. Selv dersom målet nås, vil nivået fortsatt være lavt og gi begrenset handlingsrom ved uforutsette utgifter. For å gjenoppbygge en nødvendig økonomisk buffer må driften tilpasses slik at vi oppnår et varig positivt netto driftsresultat. Dette arbeidet er allerede godt i gang i 2025.
På investeringssiden ser vi også tegn til at tempoet bør justeres. Særlig investeringene i helsebygg vurderes nå på nytt. Dette handler både om justering av prognosetall på antall eldre med behov for institusjonsplass, men også om behovet for å redusere låneopptak. Kommunedirektøren vil legge frem en egen sak etter sommeren, men varsler allerede nå at deler av investeringsplanen på dette området kan bli skalert noe ned sammenlignet med gjeldende handlings- og økonomiplan.
Randaberg kommune står foran et år med krevende, men nødvendige, valg. Med nøkternhet, samarbeid og målrettet styring vil vi gradvis kunne styrke økonomien, gjenvinne handlingsrommet og sikre en bærekraftig utvikling til det beste for innbyggerne.
Scenarioprofil
-
Vi skal prioritere å ta vare på det vi har fremfor å bygge nytt, og iverksette tiltak som gjør at vi fortsatt klarer å levere god kvalitet til lavere kostnad enn i dag.
-
Vi skal aktivt samhandle for å oppnå målene, spesielt innen barnevernet og sosialtjenesten.
-
Kommunestyret ber kommunedirektøren om å søke å innarbeide 3% som siktemål for netto driftsresultat for 2026 i det kommende budsjettfremlegget.
1. Inntekter
1.1 Inntektssystemet – grunnlaget for likeverdige tjenester
Gjennom inntektssystemet fordeles kommunenes frie inntekter – rammetilskudd og skatteinntekter – som til sammen utgjør omtrent 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter.
​
Målet er å sikre at alle kommuner kan tilby et mest mulig likeverdig tjenestetilbud, uavhengig av lokale forutsetninger, og systemet tar høyde for at norske kommuner har ulike kostnadsnivåer og inntektsgrunnlag. Forskjeller i geografi, demografi og sosioøkonomiske forhold påvirker blant annet hvor kostbart det er å levere tjenester som barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester. Inntektssystemet kompenserer derfor både for kostnadsforskjeller og ulik skatteevne mellom kommunene.
Hovedkomponenter i inntektssystemet:
​
-
Frie inntekter
Består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør hovedgrunnlaget for kommunens drift.
-
Utgiftsutjevning
Kompenserer for ufrivillige kostnadsforskjeller mellom kommuner, basert på objektive kriterier som alderssammensetning, antall skolebarn og bosettingsmønster.
-
Inntektsutjevning
Omfordeler skatteinntekter delvis, slik at kommuner med lavere inntektsnivå får styrket sitt økonomiske grunnlag.
-
Skjønnstilskudd
Tildeles kommuner med særlige utfordringer som ikke fanges opp av de øvrige delene av systemet.
Inntektssystemet bygger på omfattende datagrunnlag og oppdateres jevnlig for å ta høyde for samfunnsendringer og nye behov.
1.2 Utviklingen i kommunesektorens frie inntekter 2026 til 2029
1.2.1 Prognose vekst i frie inntekter i perioden
Kommunesektorens frie inntekter forventes å øke moderat hvert å i perioden 2026 til 2029. Regjeringen har varslet at 2026 får en realvekst i frie inntekter på om lag 4,2 til 4,9 milliarder kroner. Dette tilsvarer en realøkning på 0,8 til én prosent – altså utover lønns- og prisvekst. Tilsvarende legger tilgjengelige prognoser til grunn små årlige vekster også for 2027 til 2029, i størrelsesorden fire til fem milliarder kroner per år.
For 2026 legger regjeringen opp til en økning på drøyt fire milliarder kroner, hvorav om lag tre milliarder kroner medgår til å dekke demografiske merutgifter og innlemmede pensjonskostnader.
Dette gir et handlingsrom på én til to milliarder kroner utover demografikostnader det året. For de påfølgende årene 2027 til 2029 indikerer prognosene lignende moderate vekstrater. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår at de årlige merutgiftene som følger av den demografiske utviklingen vil øke til i underkant av 4 milliarder kroner allerede fra 2027.
Med andre ord vil en årlig fri inntektsvekst på rundt fire til 4,5 milliarder kroner i 2027–2029 i hovedsak gå med til å finansiere befolkningsrelaterte utgiftsøkninger, med lite rom for nye satsinger. Realveksten i frie inntekter forventes derfor å holde seg rundt 0,5 til én prosent per år i denne perioden, gitt dagens prognoser. Regjeringens anslag innebærer også at rundt 85 prosent av veksten i frie midler tilfaller kommunene, og resten fylkeskommunene.
Samlet nominell vekst, inkludert løpende pris- og lønnsvekst i kommunenes frie inntekter fra år til år, antas å ligge på om lag tre til fem prosent, men deflatorjustert (realvekst) altså under én prosent årlig.
1.2.2. Trender og faktorer som påvirker inntektsutviklingen
Demografiske endringer
En økende andel eldre i befolkningen medfører høyere utgiftsbehov, særlig innen pleie og omsorg. TBU beregner at de demografiske merutgiftene for kommuner og fylker øker markant gjennom 2020-årene – fra omtrent 1,2 milliarder kroner i 2022 til rundt fire milliarder kroner i 2027 – og videre opp mot fem milliarder kroner årlig når man nærmer seg 2040.
Dette betyr at en større del av kommunesektorens årlige inntektsvekst “spises opp” av behovet for å opprettholde tjenestenivået til en eldre befolkning. TBU påpeker at justert for lønns-, pris og demografikostnader har nivået på frie inntekter faktisk avtatt over tid – i 2024 lå korrigerte frie inntekter per innbygger litt under 2016-nivå.
Den svake realveksten i frie inntekter per innbygger er altså en vedvarende trend.
Inflasjon og kostnadsvekst
Etter en periode med uvanlig høy prisvekst (bl.a. energipriser) og lønnsvekst rundt 2022–2024, har kommunenes kostnader økt raskt. Regjeringens kommunale kostnadsdeflator justerer rammetilskudd og vekstanslag for forventet pris- og lønnsvekst, men KS har fremhevet at kommunene over tid ikke har fått full kompensasjon for faktisk kostnadsvekst i alle sektorer.
For eksempel ble prisveksten på enkelte innsatsfaktorer undervurdert, slik at “realveksten” reelt kunne bli negativ for tjenestene. I 2024 anslår KS at sektoren manglet kompensasjon for underliggende prisvekst, noe som bidro til et samlet underskudd i fjor.
Fremover forventes inflasjonen å avta noe, men fortsatt vil høy lønnsvekst (f.eks. som følge av stramt arbeidsmarked) kunne presse kostnadene. Fra 2026 innlemmes også nye pensjonsutgifter (AFP m.m.) i deflatorberegningen, hvilket øker kommunenes utgiftsbase. Realveksttallene etter 2026 tar dermed høyde for både lønn, priser og pensjonskostnader – en endring fra tidligere år hvor pensjonsøkninger ofte ble dekket særskilt.
Skatteinntekter og konjunkturer
Kommunenes skatteinntekter påvirkes av den generelle økonomiske utviklingen. I årene før pandemien og under pandemihåndteringen opplevde mange kommuner merskattevekst, dvs. at faktiske skatteinngang ble høyere enn budsjettert. I perioden 2015–2024 var faktisk realvekst i frie inntekter i snitt ~syv milliarder kroner høyere per år enn anslått i salderte budsjetter, mye takket være hyggelige skatteoverraskelser.
Disse ekstra inntektene ga rom for å bygge opp fond og buffere i kommunene.
Nå er denne skjulte inntektskilden mer usikker. Skatteanslagene er oppdatert og noe nedjustert fra statens side for 2024–2025, og KS forventet en skattesvikt på ytterligere 3,5 milliarder kroner i 2024 utover statens anslag.
Dersom norsk økonomi kjølnes ned eller arbeidsledigheten øker, vil skatteinntektsveksten bremse, noe som gir mindre rom for frie inntektsløft. På den annen side vil bedre tider med høy sysselsetting og lønnsvekst kunne gi mer skatteinngang enn forventet. Regjeringens prognoser legger generelt til grunn en forsiktig skattevekst. Avvik her kan slå positivt eller negativt ut for kommunenes inntekter.
Rente- og finansfaktorer
Kraftig renteoppgang har økt kommunenes finansutgifter (gjeldsrenter), som i praksis spiser av det økonomiske handlingsrommet. Selv om renteutgifter ikke direkte påvirker beregningen av frie inntekter, påvirker de sektorens netto driftsresultat. TBU rapporterte at netto driftsresultat for sektoren falt under anbefalt nivå i 2023 mye på grunn av økte renteutgifter.
Skulle rentenivået holde seg høyt inn i 2026–2029, må en større andel av kommunenes inntektsvekst gå til å dekke renter, hvilket kan skape press for økte statlige overføringer eller kutt i tjenester. Per i dag forventes imidlertid rentetoppen å nås i 2024/25 med påfølgende gradvis rentenedgang mot 2026–2027, noe som vil avlaste kommunebudsjettene.
Nye oppgaver og reformer
Staten kan pålegge kommunene nye oppgaver eller endre finansieringsordninger, noe som påvirker frie inntekter. I 2025 ble eksempelvis inntektssystemet reformert, med omfordeling av rammetilskudd mellom kommuner.
​
Slike endringer kan gi regionale utslag, selv om de nasjonale summene for frie inntekter bare justeres marginalt for oppgaveendringer. Fremover er ingen store reformer vedtatt for 2026–2029, men eventuelle velferdsreformer (skole, barnehage, helse) kan komme med øremerkede midler eller oppgavekorrigerte tilskudd som påvirker tallene. Regjeringen har signalisert at kommunene i større grad må omstille seg innen eksisterende rammer fremfor å forvente store inntektsløft.
Samlet sett viser trendbildet at kommunenes frie inntekter realøkonomisk vil holde seg under press. Selv om nominelle inntekter øker hvert år, spises mesteparten av økningen opp av økte kostnader til lønn, pensjon og en aldrende befolkning. Kommunesektoren må derfor fortsatt effektivisere og omstille driften for å oppnå bærekraft i økonomien. TBU peker på at effektiviteten i sektoren har falt noe de siste årene, blant annet på grunn av flere bemanningsnormer og tidkrevende tilpasninger til demografi. Dette underbygger behovet for nøkterne budsjetter fremover.
1.1.3 Oppsummering
Prognosene fra både statsbudsjettet, TBU og KS peker mot en beskjeden vekst i kommunesektorens frie inntekter de neste årene. Årlig realvekst ventes rundt én prosent eller lavere, og frie inntekter øker nominelt med kun fire til fem milliarder kroner i året nasjonalt. Denne veksten holder stort sett tritt med demografi- og kostnadsøkninger, men gir lite rom for nye tiltak. Trenden med stram kommuneøkonomi fortsetter dermed inn i 2026–2029, og eventuelle avvik mellom ulike kilder sine anslag vil i hovedsak bero på hvordan man beregner og tolker tallene – om fokuset er på brutto vekst vs. netto handlingsrom.
2. Barnehage
2.1 Demografi
Ved inngangen til 2025 hadde Randaberg kommune 636 barn i alderen ett til fem år, som utgjør den primære målgruppen for barnehagetilbudet. Dette er en nedgang på 110 barn sammenlignet med 2020, da tallet var 746. Nedgangen over perioden gjenspeiler både nasjonale demografiske trender og lavere fødselstall lokalt.
Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivinger viser imidlertid at utviklingen er i ferd med å snu. Innen utgangen av 2029 er det forventet en vekst på 7,1 prosent i målgruppen – tilsvarende omtrent 45 flere barn i barnehagealder. Det betyr at Randaberg i 2029 vil ha om lag 681 barn i alderen ett til fem år.
Selv med denne forventede veksten, vil antallet barn fortsatt ligge under nivået i 2020. Kommunens nåværende barnehagekapasitet vurderes som tilstrekkelig til å møte den moderate økningen i etterspørsel. Det er derfor ikke behov for nye investeringer i barnehageplasser i planperioden, verken i form av nye bygg eller utvidelser. Eksisterende infrastruktur og bemanning gir et godt grunnlag for å opprettholde et trygt og tilgjengelig barnehagetilbud for alle barn i kommunen.
Kilde: Befolkning og befolkningsframskrivning SSB (Hovedalternativet MMMM)
​
2.2 Investeringsbehov barnehager
Randaberg kommune har i dag ti barnehager, hvorav seks drives av kommunen. Kommunedirektøren vurderer at kommunen har god kapasitet til å dekke behovet for barnehageplasser frem mot 2050, selv i scenarioer som viser høy befolkningsvekst.
​
Samtidig er kapasiteten noe skjevt fordelt geografisk. Det er en viss underkapasitet i den østlige delen av kommunen, mens det er overkapasitet i vest. Det kan bety at enkelte foreldre i øst ikke alltid opplever å ha barnehageplass i umiddelbar nærhet, selv om tilgjengelige plasser i sentrum ligger innen rimelig avstand.
​
Det er likevel ikke behov for nye barnehagebygg i overskuelig fremtid. Tvert i mot bør kommunen vurdere hvorvidt vi har for mange barnehagevirksomheter. Kommunen bør i stedet prioritere vedlikehold og oppgradering av eksisterende bygningsmasse og uteområder, for å sikre god kvalitet i tilbudet og et trygt og stimulerende miljø for barna.
2.3 Driftsnivået
2.3.1 Kostnader per barn i kommunale barnehager
Randaberg kommune har per i dag ti barnehager, hvorav seks er kommunale og fire private. De kommunale barnehagene varierer i størrelse, med et spenn fra 29 til 93 barn. Basert på siste barnetelling i mai 2025, er det i snitt 67 barn per kommunal barnehage.
De siste to årene har driftsutgiftene til barnehagesektoren i Randaberg ligget under både det nasjonale og regionale gjennomsnittet, målt i kostnad per oppholdstime. Dette tyder på at kommunen har lykkes med den målrettede innsatsen for å tilby et barnehagetilbud innenfor økonomisk bærekraftige rammer.
Et økonomisk robust driftsnivå er avgjørende for å kunne møte framtidige endringer i barnetall – enten det er vekst eller reduksjon – uten at det fører til økte enhetskostnader. God kostnadskontroll gir nødvendig fleksibilitet og handlingsrom i sektoren.
Som vist i grafen under, har det på landsbasis vært en reduksjon i driftsutgifter per oppholdstime fra 2023 til 2024. Randaberg følger denne utviklingen, og ligger fortsatt på et effektivt og bærekraftig nivå i sin drift.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Bemanningsnormen i barnehager stiller krav om én ansatt per seks barn, hvor barn i alderen ett til tre år telles som to barn. Randaberg kommune følger denne normen og har de siste årene styrket voksentettheten i sektoren.
I 2024 var gjennomsnittlig voksentetthet i Randaberg på 5,7 barn per ansatt, noe som er på linje med både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i KOSTRA-gruppe 7. Antall barn per voksen har gradvis blitt mindre de siste par årene, noe som bør ses på som en økning i kvalitet og som har en kostnadsdrivende effekt.
.
Ved å se nærmere på tallene fordelt på eierform, viser det seg at voksentettheten i kommunale barnehager var 5,8 barn per ansatt i 2024, mens den i private barnehager var 5,4 barn per ansatt. Økningen i bemanning det siste året har skjedd primært i de kommunale barnehagene, mens bemanningsnivået i de private har vært stabilt.
Voksentetthet er en sentral variabel i arbeidet med å oppnå en økonomisk bærekraftig barnehagesektor. Kommunedirektøren jobber derfor målrettet for å tilpasse bemanningen etter faktisk behov i hver enkelt barnehage, basert på antall barn og alderssammensetning. Denne fleksible tilnærmingen sikrer at ressursene fordeles rettferdig og effektivt, og at kvaliteten i tjenestene opprettholdes uten unødige kostnader.
2.3.2 Voksentetthet
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
2.4 Scenarioprofil barnehage
-
Våre barnehager skal bemannes av trygge og kompetente ansatte og i henhold til de normene som er bestemt av sentrale myndigheter.
-
Kommunen skal vurdere hvorvidt overkapasitet bør nedjusteres.
-
Kommunen skal opprettholde et bærekraftig driftskostnadsnivå i barnehagene, endringer i aktivitet skal kompenseres.
3. Grunnskole
3.1 Demografi
Ved inngangen til 2025 hadde Randaberg kommune 1 612 barn i alderen seks til 15 år, som utgjør målgruppen for grunnskolen. Ifølge Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger er det ventet en nedgang på 6,3  prosent i denne gruppen innen utgangen av 2029. Det tilsvarer en reduksjon på om lag 101 elever sammenlignet med 2025.
Denne utviklingen skjer i tråd med nasjonale og regionale demografiske trender, hvor lavere fødselstall og aldersforskyvning gir utslag i elevgrunnlaget for skolene.
På bakgrunn av dette er det ikke behov for ytterligere investeringer i skolekapasitet i planperioden. Tvert imot aktualiserer utviklingen behovet for å vurdere hvordan kommunen best håndterer nedgangen i elevtall, slik at vi fortsatt kan sikre et godt pedagogisk tilbud, effektiv bruk av ressurser og bærekraftige driftsmodeller.
Kommunedirektøren vil i tiden framover arbeide med å vurdere strukturelle og organisatoriske tilpasninger i skolesektoren, med mål om å bevare kvaliteten i opplæringen samtidig som kommunen tar høyde for endringer i befolkningssammensetningen.
Kilde: Befolkning og befolkningsframskrivning SSB (Hovedalternativet MMMM)
3.2 Investeringsbehov
Randaberg kommune har tre skolevirksomheter fordelt på fire bygg. Alle skolene er én-til-ti-skoler, hvor Harestad skole er delt i to bygg – ett for første til fjerde trinn og ett for femte til tiende trinn.
​
Kommunen har i dag god kapasitet i skolene til å håndtere elevtallet fremover. Prognoser viser at antall elever vil være avtagende i årene som kommer, noe som ytterligere styrker vurderingen om at det ikke er behov for å bygge nye skoleanlegg.
​
I stedet bør eventuelle investeringer rettes mot vedlikehold, oppgraderinger og forbedringer ved de eksisterende skolebyggene, slik at infrastrukturen fortsetter å møte kravene til et godt læringsmiljø. Både Goa og Grødem skole har gjennomgått, og fortsatt gjennomgår, betydelig oppgradering.
3.3 Driftsnivået
3.3.1 Kostnader per barn i kommunale skoler
Skolesektoren i Randaberg kommune nådde i 2023 et mer økonomisk bærekraftig nivå ett tidligere, samtidig som den oppnådde svært gode resultater på sentrale kvalitetskriterier.
I 2024 har kommunen klart å opprettholde dette driftsnivået, med stabile kostnader og fortsatt høyt faglig og pedagogisk utbytte for elevene.
Som vist i grafen under, hadde Randaberg i 2024 lavere brutto driftskostnader per elev enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i KOSTRA-gruppe 7. Dette er en indikator på at kommunen kan drive skolesektoren med høy kostnadseffektivitet, uten at det går på bekostning av kvalitet.
Denne utviklingen er i tråd med en bredere nasjonal trend, hvor kommuner – både i nærområdet og på landsbasis – har blitt mer bevisste på driftsnivået i sektoren og jobber målrettet for å redusere kostnadene samtidig som de opprettholder kvaliteten i tjenestene.
En økonomisk bærekraftig skolesektor er avgjørende for at kommunen skal kunne håndtere den forventede nedgangen i elevtall i årene framover. Med færre elever vil det være behov for å skalere ned produksjonen på en kontrollert og ansvarlig måte. Dette krever god økonomistyring, fleksibilitet i ressursdisponeringen og et kontinuerlig fokus på effektiv drift. Kommunedirektøren vil derfor fortsette arbeidet med å styrke skolens økonomiske bærekraft, samtidig som det pedagogiske tilbudet videreutvikles.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Lærertetthet er et sentralt mål for bemanningssituasjonen i skolene og beskriver antall elever per lærer i gjennomsnitt. Dette er en indikator som har direkte betydning for undervisningskvalitet og tilpasning til elevenes behov. Ifølge nasjonal lærernormen skal det være maksimalt 15 elever per lærer på første til fjerde trinn, og 20 elever per lærer på femte til tiende trinn, noe som samlet gir en normverdi på om lag 18 elever per lærer.
Randaberg kommune oppfylte lærernormen i 2024, med en gjennomsnittlig lærertetthet på 16,5 elever per lærer, som er en forbedring fra 2023, da kommunen lå nøyaktig på normen 18 elever per lærer. Dette viser en styrking i bemanningen og et målrettet arbeid for å sikre god undervisningskapasitet.
Det er samtidig viktig å være tydelig på at lærertetthet kun inkluderer lærere i beregningen, og dermed ikke fanger opp andre viktige ressurser i skolen, som miljøterapeuter, fagarbeidere og læringsveiledere. Disse yrkesgruppene bidrar i betydelig grad til elevenes læringsmiljø, trivsel og mestring, men inngår ikke i statistikken over lærertetthet.
Kommunedirektøren vil fortsatt arbeide for at ressursbruken i skolen tilpasses både elevenes læringsbehov og det økonomiske handlingsrommet, samtidig som bemanningen organiseres slik at den gir størst mulig faglig og sosial gevinst for elevene.
3.3.2 Bemanning og lærertetthet
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
3.4 Scenarioprofil skole
-
Vurdere tiltak for å begrense utenforskap og skape et skolemiljø der enda flere føler seg inkludert.
-
Kommunen har ikke behov for investering i skolebygg i perioden.
-
Kommunen skal opprettholde et bærekraftig driftskostnadsnivå i skolene
4. Barnevern
4.1 Aktivitetsnivå
Aktiviteten i barnevernet i Randaberg viser både høyere andel bekymringsmeldinger enn landsgjennomsnittet og en økning i henleggelser sammenlignet med tidligere år. Utviklingen tyder på at flere meldinger gjelder barn som allerede får hjelp, og understreker viktigheten av tidlig innsats og god samhandling mellom tjenester.
Grafen under viser aktivitetsnivået i barnevernet i Randaberg kommune, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Tallene er justert for befolkningen i målgruppene 0–17 år og 0–24 år, og gir et bilde av tjenestens omfang og ressursbruk.
I 2024 mottok Randaberg kommune en høyere andel bekymringsmeldinger enn landsgjennomsnittet. Av disse meldingene ble omtrent like stor andel fulgt opp med undersøkelse som i resten av landet. Det er imidlertid verdt å merke seg at en lavere andel av undersøkelsene førte til tiltak sammenlignet med nasjonale tall.
Grafene under viser hvordan bekymringsmeldingene til barnevernet i Randaberg kommune ble konkludert med i periode 2020-2024. I omtrent 42 prosent av tilfellene ble meldingene henlagt, enten fordi det ikke var grunnlag for videre oppfølging, eller fordi det allerede var et aktivt tiltak i gang for barnet det ble meldt bekymring for. Til sammenligning var tilsvarende andel i 2020 om lag 21 prosent.
Denne utviklingen kan indikere en endring i meldingsmønsteret, der flere meldinger nå gjelder barn som allerede mottar hjelp, eller vurderes å ikke ha behov for tiltak. Det understreker betydningen av god informasjonsflyt og koordinering mellom tjenester, og gir samtidig et signal om at barnevernet har etablert tiltak tidlig nok i flere tilfeller.
4.2 Bemanning
Ansatte i barnevernet arbeider for å sikre at barn og unge lever under trygge og gode oppvekstvilkår. De vurderer bekymringsmeldinger, gjennomfører undersøkelser og setter i verk tiltak i samarbeid med familien når det er nødvendig.
Grafen under viser utviklingen i bemanning i barnevernsektoren i Randaberg kommune, målt gjennom to ulike indikatorer.
Den første indikatoren er antall ansatte per 1 000 innbyggere i alderen 0–17 år. I 2023 hadde Randaberg en bemanning på 4,8 ansatte per 1 000 barn, noe som ligger på nivå med snittet i nabokommunene, som var 4,6. Tall for 2024 foreligger ikke, grunnet manglende rapportering til nasjonale registre det året.
Den andre indikatoren er antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, som gir et uttrykk for gjennomsnittlig saksmengde per ansatt. Her hadde Randaberg i 2024 14,2 saker per årsverk. Det som er i trå med snittet i landet.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
4.3 Barn som bor utenfor hjemme
Grafen under viser andelen av barn i aldersgruppen 0–17 år som har bodd utenfor hjemmet i løpet av året. I 2024 hadde Randaberg kommune en andel på 1,3 prosent, sammenlignet med landsgjennomsnittet på 0,9 prosent.
Den neste grafen illustrerer det faktiske antallet barn og utviklingen over tid siden 2015. I 2024 ble 34 barn plassert utenfor hjemmet i løpet av året. Dette er en økning fra tidligere år og peker på et økt behov for barnevernstiltak med høy grad av oppfølging og tilrettelegging.
Dette nivået understreker kompleksiteten i enkelte barnevernssaker i kommunen og behovet for fortsatt fokus på tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og riktig ressursbruk for å sikre gode og trygge oppvekstsvilkår for alle barn.
Grafen under viser andelen barn i fosterhjem som er plassert hos familie eller i deres nære nettverk. Randaberg kommune hadde en positiv utvikling i perioden 2015–2018, men har siden opplevd en negativ trend. I 2022 var andelen nede i kun 35 prosent.
​
Det å kunne plassere barn i familie eller nære nettverk er viktig, da det kan gi barnet trygghet, stabilitet og kontinuitet i en vanskelig livssituasjon. Samtidig understrekes det at slike plasseringer gjennomføres når det er til barnets beste, og der slike løsninger er tilgjengelige og forsvarlige. Kommunen har som mål å øke denne andelen igjen og vil arbeide aktivt for å identifisere og legge til rette for gode omsorgsløsninger innen barnets eksisterende nettverk.
4.3 Driftskostnader
Oppvekstreformen, som trådte i kraft 1. januar 2022, har overført det fulle økonomiske ansvaret for alle statlige barnevernstiltak til kommunene – fra ordinære og spesialiserte fosterhjem til institusjoner og akuttiltak – samtidig som refusjonsordningen for forsterkning av ordinære fosterhjem er avviklet.
Det betyr økte kommunale egenandeler for bruk av statlige tiltak og krever både presis budsjettstyring og langsiktig økonomisk planlegging.
Grafen under viser tre nøkkeltall for å måle driftsnivået i barnevernsektoren, uttrykt som bruttodriftsutgifter per barn:
-
Funksjon 244 – administrasjon og saksbehandling
-
Funksjon 251 – barnevernstiltak der barn ikke er plassert
-
Funksjon 252 – barnevernstiltak der barn er plassert utenfor hjemmet
I 2024 hadde Randaberg kommune betydelig høyere utgifter enn sammenlignbare kommuner, med kostnader som lå omlag 50 prosent over gjennomsnittet for både funksjon 251 og 252. To hovedfaktorer forklarer dette:
-
Stadig økende satser for statlige tiltak, som har bidratt til markant prisvekst de siste årene.
-
En høyere andel barn plassert utenfor hjemmet i Randaberg sammenlignet med både nasjonale og regionale nivåer.
Disse forholdene samlet har ført til et betydelig budsjettpress for kommunens barnevern, og understreker behovet for både forebyggende arbeid og effektiv ressursstyring fremover.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
4.4 Scenarioprofil barnevern
-
Kommunen skal redusere bruk av statlige tiltak
-
Kommunen skal øke andelen plasseringer i nære nettverk til minimum 50 prosent
-
Kommunen skal redusere gjennomsnittlig varighet på plasseringer.
5. Helse, pleie og omsorg
5.1 Demografi
I 2025 hadde Randaberg kommune 1 729 innbyggere i alderen 67 år og eldre. Ifølge framskrivingene forventes det en vekst på 13 prosent fram mot 2029, tilsvarende om lag 225 flere eldre innbyggere i denne gruppen. Dette er en utvikling som følger de nasjonale trendene, der andelen eldre i befolkningen øker markant.
Som følge av denne utviklingen vil etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester øke betydelig – både i Randaberg og i resten av landet. Samtidig står sektoren overfor store utfordringer knyttet til tilgang på kvalifisert helsepersonell. Ifølge tall fra Helsedirektoratet og KS er det allerede i dag mangel på flere typer helsepersonell, spesielt sykepleiere, og prognosene viser at dette vil forverres i årene framover dersom det ikke iverksettes tilpasninger.
Kilde: Befolkning og befolkningsframskrivning SSB (Hovedalternativet MMMM)
5.2 Omstillingen i 2025 – et nødvendig svar på framtidens utfordringer
Randaberg kommune har derfor, i tråd med vedtatt handlings- og økonomiplan, igangsatt en rekke omstillingstiltak i helse- og omsorgssektoren. Disse tiltakene er ikke kun økonomisk motivert, men er en nødvendig respons på et forventet økt tjenestebehov samtidig som tilgangen på helsepersonell svekkes. En bærekraftig helsesektor krever derfor målrettede og langsiktige tilpasninger.
TØRN Kommune er et initiativ ledet av KS, med mål om å utforske og implementere nye metoder for organisering og drift av helsetjenesten. Dette skal sikre en bærekraftig tjeneste både nå og i fremtiden. Prosjektet er basert på medarbeiderdrevet innovasjon, som innebærer omfattende involvering av ansatte og et sterkt partsamarbeid.
I Randaberg startet vi med TØRN høsten 2022, med fokus på arbeidstid og oppgavedeling i heldøgntjenesten. Nå har TØRN i Randaberg utviklet seg fra å være et prosjekt til å bli en integrert del av vår strategi. Dette betyr at denne arbeidsmetoden gradvis innføres i alle våre virksomheter.
Vi jobber kontinuerlig med å utvikle tiltak som møter innbyggernes behov, samtidig som vi holder oss innenfor de gitte rammene. Blant annet ser vi på hvordan vi kan redusere bemanning gjennom nye turnusordninger, bruke riktig kompetanse på riktig sted, og styrke samarbeidet på tvers av avdelingene. Selv om omstillingsarbeidet er både tid- og ressurskrevende, er det nødvendig for å møte de utfordringene helsetjenesten står overfor.
Et viktig grep er etableringen av et nytt sykepleierteam, som skal benytte sykepleierressurser på tvers av alle institusjoner i heldøgnstjenesten. Dette teamet bidrar til at sykepleierne i større grad kan fokusere på sine kjerneoppgaver, mens andre oppgaver utføres av ansatte med annen fagkompetanse, som helsefagarbeidere og assistenter. Dette gir bedre utnyttelse av kompetansen, styrker fagmiljøene og reduserer kommunens behov for bruk av vikarbyråer ved fravær.
Samtidig er det satt i gang tiltak for å styrke helsefagarbeidernes faglige kompetanse gjennom prosjektet «Helsefagarbeidere fram». Dette prosjektet har som mål å gi helsefagarbeiderne økt trygghet, økt ansvar og en tydeligere rolle i den daglige driften. Det skal bidra til økt mestring, styrket fagidentitet og bedre utnyttelse av deres kompetanse – rett person på rett plass til rett tid.
5.3 Investeringsbehov
Sykehjemskapasitet og behov for heldøgnstjenester i årene fremover
​
Randaberg kommune vil i årene fremover møte en gradvis økning i behovet for sykehjemsplasser og bofellesskap med heldøgnsomsorg, som følge av en aldrende befolkning. Allerede i 2025–2026 forventes en merkbar vekst i antall eldre innbyggere, særlig i gruppen over 90 år.
​
Per i dag har kommunen totalt 90 heldøgnsplasser, noe som gir en dekningsgrad på 15,5 prosent i 2025. Framskrivninger viser at dekningsgraden vil falle til 13,6 prosent innen 2030 og videre til ti prosent innen 2040, dersom kapasiteten forblir uendret.
​
Kommunedirektøren vurderer det likevel som forsvarlig å videreføre dagens kapasitet frem til 2028. Denne vurderingen er basert på aldersfremskrivinger fra SSB, data fra demenskartlegging og erfaringene fra 2025. Det legges samtidig til grunn at det gjennomføres årlige vurderinger, der effekt av omstillingstiltak og faktisk behov danner grunnlaget for en eventuell justering av kapasiteten.
​
Erfaringene fra oppstarten av Landsbyhjemmet i 2024 viser at kommunen per i dag evner å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset samme dag som de meldes utskrivningsklare. Enkelte dager er det også ledig kapasitet, noe som gir fleksibilitet og mulighet for å tilpasse seg endringer i behov.
​
Hjemmetjenesten har vært en nøkkelfaktor i å kunne opprettholde en lav institusjonsdekning. Tjenesten kjennetegnes av stabil drift, høy kompetanse og effektiv ressursutnyttelse. I tillegg rapporterer hjemmetjenesten ikke om rekrutteringsutfordringer – i motsetning til mange andre kommunale helsetjenester.
​
Tjeneste- og koordineringskontoret har lang erfaring og høy kompetanse på tildeling av tjenester på lavest mulig nivå, med fokus på dialog med brukere, pårørende og utnyttelse av lokale ressurser.
​
Fremtidig kapasitet og mulige løsninger
Selv om det vurderes som forsvarlig å videreføre dagens kapasitet frem til 2028, må kommunen være forberedt på at behovet for flere plasser vil kunne melde seg i løpet av det neste tiåret. Det arbeides nå med å vurdere mulige løsninger for fremtidig økt kapasitet.
​
Kommunedirektøren legger frem egen sak om dette etter sommeren.
I første omgang ses det på muligheten for gjenbruk og eventuell utvidelse av eksisterende bygningsmasse. Bygningsmassen ved Vardheim i Torvmyrveien 4 trekkes frem som et mulig område for en slik løsning. Dersom dette ikke lar seg realisere, kan nybygg bli nødvendig.
​
Det er imidlertid for tidlig å konkludere med om og når investeringer må gjennomføres. Eventuelle investeringer vil derfor bli vurdert nærmere i takt med årlige behovsvurderinger og effekten av omstillingstiltak. Dersom det blir aktuelt med større tiltak, vil Husbanken kunne være en potensiell medfinansiør, både ved rehabilitering og ved eventuelle nybygg.
​
Kommunedirektøren viser også til kommunestyrevedtak 51/22 «Flere sykehjemsplasser» og verbalpunkt 1 i HØP 2024–2027 om transformasjon av Ryggjatun-området og etablering av tilrettelagte boliger for eldre. Dette vil inngå i det videre arbeidet med å utforme fremtidige investeringsplaner for helsesektoren.
5.4 Driftskostnader
5.4.1 Pleie og omsorg på institusjon
I institusjonstjenestene benyttes utgifter per oppholdsdøgn som en nøkkelenhet for å vurdere kostnadsnivået. Denne indikatoren gir et bilde av hvor mye det koster å tilby ett døgn med heldøgns pleie- og omsorgstjenester, typisk ved sykehjem.
Randaberg kommune har over flere år hatt et høyere kostnadsnivå enn både landsgjennomsnittet, sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 7 og våre nabokommuner.
I 2024 var kostnadene per oppholdsdøgn i Randaberg hele 19 prosent høyere enn gjennomsnittet i våre nabokommuner. Dette reflekterer både driftsmodellen, bemanningsnivå og brukersammensetningen, men understreker behovet for å analysere og effektivisere driften for å sikre økonomisk bærekraft i tråd med forventet vekst i antall brukere og knapphet på personell.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
5.4.2 Pleie og omsorg til hjemmeboende
Også innen hjemmetjenestene viser tallene at Randaberg kommune har et høyt kostnadsnivå per bruker. I 2024 hadde kommunen de høyeste kostnadene per hjemmeboende bruker i regionen, med utgifter som lå 23 prosent høyere enn regionens gjennomsnitt.
Brukerbehovet varierer betydelig – fra brukere som mottar bistand noen få timer i uken til personer med omfattende behov for bemanning døgnet rundt. Dette gir store variasjoner i ressursbruk per bruker. Samtidig peker utviklingen på nødvendigheten av fortsatt systematisk omstilling og effektivisering, for å møte framtidige behov uten at enhetskostnadene øker uforholdsmessig.
En bærekraftig drift av helse- og omsorgstjenestene forutsetter at ressursene brukes målrettet, at arbeidsdelingen mellom faggrupper er tydelig, og at tjenestene er godt tilpasset brukernes faktiske behov.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
Behovet for helsehjelp varierer betydelig mellom brukerne. Randaberg kommune har en høyere andel brukere med omfattende og sammensatte behov enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Dette betyr at flere av brukerne i Randaberg krever tett oppfølging, spesialisert helsefaglig kompetanse og mer intensiv ressursbruk. Dette er en viktig faktor i forklaringen på kommunens høye driftskostnader i helse- og omsorgssektoren.
I 2024 hadde 33 prosent av brukerne i Randaberg omfattende behov, sammenlignet med 29 prosent på landsbasis og 27 prosent i KOSTRA-gruppe 7. Den største andelen av disse brukerne finnes i sykehjemmene. I Randaberg hadde nesten 95 prosent av sykehjemsbeboerne omfattende behov, mens tilsvarende andel for landet var 89 prosent.
Denne sammensetningen av brukermassen bidrar til å forklare deler av kostnadsnivået i sektoren. Samtidig utgjør dette bare én del av bildet. Kommunedirektøren vurderer det derfor som helt nødvendig å videreføre og styrke omstillingsarbeidet i helse- og omsorgssektoren – både for å møte framtidig vekst i behov, og for å håndtere nasjonal mangel på helsepersonell på en bærekraftig måte.
5.4.3 Brukerbehov og ressursintensitet
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
5.4 Bemanning
Grafen under viser bemanningssituasjonen i helse- og omsorgssektoren i Randaberg kommune, målt som antall årsverk per bruker. Dette er en samlet indikator som inkluderer fast bemanning, justert for sykefravær og permisjoner, samt bruk av vikarer. Den tar ikke hensyn til overtid, og gir dermed et uttrykk for faktisk tilstedeværende bemanning som er i arbeid.
Randaberg har over flere år hatt en signifikant høyere bemanning i pleie- og omsorgssektoren sammenlignet med både landsnivået, KOSTRA-gruppe 7 og nabokommunene. Dette nivået reflekterer dels kommunens høye andel ressurskrevende brukere med omfattende behov, men det understreker også viktigheten av omstilling og effektiv ressursdisponering for å sikre en bærekraftig drift i møte med økende etterspørsel og nasjonal knapphet på helsepersonell.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
5.5 Scenarioprofil helse og velferd
-
Kommunen skal gjennomføre vedtatte omstillinger.
-
Kommunen skal tilrettelegge for intern kompetansebygging og samhandling på tvers av fagområder for å styrke kvaliteten i tjenestene.
-
Kommunen skal sette i stand eksisterende bygningsmasse for å optimalisere bruken, før vi vurdere å investere i nye helsebygg.
-
Kommunen skal arbeide for
opplæring og veiledning av innbyggere og nye brukere av helsetjenester, slik at de i større grad gis mulighet til å mestre egen livssituasjon.
6. Sosiale tjenester
6.1 Sosialutgifter
Randaberg har hatt en høyere andel sosialhjelpsmottakere enn både landet og nabokommunene de siste årene, noe som i stor grad skyldes bosetting av flyktninger som ennå ikke har kommet inn i arbeidslivet. Økte utgifter og flere barnefamilier med sosialhjelp som hovedinntekt understreker behovet for målrettet innsats for integrering og arbeidsdeltakelse.
​
Grafen under viser andelen av befolkningen som mottok sosialhjelp i løpet av året. Utviklingen i Randaberg kommune følger i stor grad samme trend som både landet og nabokommunene, med en gradvis økning over tid. Samtidig har Randaberg hatt en noe høyere andel mottakere enn både landsgjennomsnittet og nabokommunene.
Dette kan i hovedsak forklares med tre forhold: kommunen har bosatt et relativt høyt antall flyktninger de siste årene, bosettingen har skjedd fortløpende, og mange har ennå ikke kommet inn i arbeidslivet. Dette er faktorer som bidrar til økt behov for økonomisk bistand.
​
Den neste grafen til høyre viser brutto driftsutgifter til sosialhjelp fordelt per innbygger. Også her ligger Randaberg kommune høyere enn landsgjennomsnittet. Dette er i tråd med det økte antallet sosialhjelpsmottakere, og understreker behovet for fortsatt innsats for integrering og inkludering i arbeidsmarkedet.
Grafen under viser antall unike personer som mottok sosialhjelp i Randaberg kommune i 2022–2024, der hver person kun telles én gang per år – uavhengig av om vedkommende fikk utbetaling én gang eller flere ganger i løpet av året.
​
Antallet unike mottakere har økt fra drøyt 300 i 2022 til nærmere 400 i 2024.
Samtidig ser vi at flere bruker sosialhjelp som et supplerende tiltak ved siden av delvis arbeid eller andre ytelser.
I 2024 var det 101 personer som mottok sosialhjelp som hovedinntekt over en periode på seks til tolv måneder. Av disse var 77 personer som forsørget barn, og til sammen bodde 146 barn i familier som mottok sosialhjelp dette året.
6.2 Bemanning
Ansatte i kommunalt NAV jobber med å gi økonomisk støtte og veiledning til innbyggere som står uten arbeid eller har behov for bistand. De samarbeider tett med andre tjenester for å hjelpe folk tilbake i jobb og sikre nødvendig hjelp i krevende livssituasjoner.
Grafen under viser lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon for NAV-ansatte, målt per innbygger. I 2024 hadde Randaberg kommune høyere lønnsutgifter tilknyttet råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid sammenlignet med nabokommunene.
Dette er i stor grad relatert til den høyere andelen sosialhjelpstiltak i kommunen, som igjen krever mer innsats fra ansatte innenfor NAV. Økt behov for veiledning og oppfølging henger tett sammen med utviklingen i antall brukere, og dette reflekteres i bemanningskostnadene
6.3 Investeringsbehov
Investeringsbehovene innen sosiale tjenester er i hovedsak knyttet til kjøp og oppgradering av kommunalt eide boliger. I løpet av 2025 etablerer kommunen et eget boligkontor som skal ha ansvar for forvaltning og videreutvikling av denne porteføljen.
Et sentralt mål er å legge bedre til rette for at flere innbyggere kan gå fra å være leietakere til å bli boligeiere. Boligkontoret vil blant annet vurdere salg av kommunale boliger til leietakere med tilstrekkelig økonomisk bæreevne til å håndtere lån og avdrag, fremfor å betale gjengs leie.
​
Inntektene fra slike salg vil kunne reinvesteres i nye kommunale boliger, slik at kommunen fortsatt kan ivareta innbyggere med det største behovet. Ambisjonen er at kommunen i årene fremover skal kunne ha netto null kostnader knyttet til kjøp av kommunale boliger, ved å balansere salg og nyinvesteringer innenfor eksisterende rammer.
6.4 Scenarioprofil sosiale tjenester
-
Kommunen skal redusere antall kommunale boliger ved å legge til rette for at flere kan eie. Kommunen skal finne egnede områder som passer for "leie til eie" - slik som i for
eksempel i Sentrum Øst - og jobbe tett med Husbanken og andre relevante aktører -
Kommunen må sikre at de kommunale boligene brukes av dem med et reelt behov
-
Kommunen skal legge til rette for mer boligbygging
-
Kommunen skal fremme positive holdninger til arbeidsinkludering.
-
Kommunen skal redusere kostnader til sosialhjelp ved å få flere innbyggere i jobb.
7. Kultur og idrett
7.1 Driftskostnader
Randaberg kommune har hatt høyere kostnader til kultur per innbygger enn både landsgjennomsnittet og nabokommunene, med et økende avvik i 2024. Dette aktualiserer behovet for kostnadsstyring og prioriteringer, samtidig som målet er å opprettholde et godt kulturtilbud for innbyggerne.
Som grafene under viser, har kultursektoren i Randaberg kommune gjennomgående ligget høyere enn landsgjennomsnittet i netto driftsutgifter per innbygger.
I 2024 var vi også nest dyrest i regionen, med kostnader som lå 16 prosent over gjennomsnittet for nabokommunene – en dobling av avviket fra 8 prosent i 2023.
​​
Dersom kommunen hadde hatt et kostnadsnivå tilsvarende landsgjennomsnittet i 2024, ville kultursektoren vår brukt om lag 3,2 millioner kroner mindre. I gjeldende handlings- og økonomiplan er det vedtatt at sektoren skal redusere sine utgifter med 0,7 millioner kroner. Kommunedirektøren vil vurdere ytterligere tiltak for optimalisering av driften i sektoren.
Denne utviklingen understreker behovet for å vurdere kostnadsstyringstiltak og prioriteringer innen kulturtilbudet, samtidig som vi opprettholder gode og tilgjengelige tjenester for innbyggerne.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
7.2 Scenarioprofil kultur og idrett
-
Kommunen skal vurdere tiltak for å senke driftskostnadene i kultur og idrett.
-
Kommunen skal begrense investeringer til utbedring av eksisterende bygg og uteområder.
8. Vann, avløp og renovasjon
Grafen under viser årsgebyrene for vann, avløp og renovasjon i 2024. Randaberg kommune lå da noe under gjennomsnittet i regionen. For 2025 har kommunen justert gebyrene for disse tjenestene: vannavgiften økte med 10,3 prosent, avløpsavgiften med 5,2 prosent, og renovasjonsavgiften med 5,9 prosent i gjennomsnitt. Til tross for økningene, er Randaberg verken blant de dyreste kommunene i regionen eller på landsbasis når det gjelder samlede årsgebyrer. Dette betyr at gebyrnivået fortsatt vurderes som moderat sammenlignet med andre kommuner.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
8.1 Investeringsbehov
Randaberg kommune har et godt utbygd system for vann, avløp og renovasjon, som kontinuerlig vedlikeholdes og oppgraderes for å møte dagens og fremtidens behov. Kommunen prioriterer en langsiktig og bærekraftig utvikling av infrastrukturen, samtidig som man er bevisst på at tjenestene skal være selvfinansierende. Dette innebærer at gebyrene skal dekke kostnadene til drift, vedlikehold og investeringer innen VAR-sektoren.
I en tid preget av økte kostnader og økonomisk usikkerhet er det viktig å finne en balanse mellom nødvendige investeringer og innbyggernes betalingsevne. Kommunen må sikre et forsvarlig vedlikehold og fornyingstempo for ledningsnettet, for å unngå et voksende vedlikeholdsetterslep og høyere fremtidige kostnader.
Nasjonalt går imidlertid fornyelsen av vann- og avløpsinfrastrukturen fortsatt for sakte. Tall fra 2024 vaser at det ble kun 0,74 prosent av vannledningsnettet og 0,45 prosent av spillvannsnettet fornyet i Randaberg kommune. I dette tempoet vil det ta langt mer enn 100 år å fornye hele ledningsnettet – et anslag som peker mot en fornyelsestid på over 135 år, noe som er betydelig lengre enn den anbefalte hundreårsperioden.
Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall SSB
8.2 Scenarioprofil vann, avløp
og renovasjon
-
Kommunen skal opprettholde én prosent årlig utskiftningstakt på kommunens vann- og avløpsanlegg
-
Kommunen skal sette inn tiltak for å effektivisere driften av sektoren, med mål om å holde avgiftene så lave som mulig. Dette gjelder både lokalt i kommunene, og ute i de interkommunale selskapene.
9. Jordbruk, og næring
9.1 Scenarioprofil jordbruk
-
Randaberg kommune skal fortsette å være en jordbrukskommune
-
Matjord skal ikke bygges ned.
-
Randaberg kommune jobber for at strømkabler skal legges i jord
-
Kommunedirektøren bes gå i dialog med Landsbyforeningen i Randaberg, med mål om å utarbeide en ny samarbeidsavtale. Eventuelle merkostnader innarbeides i
budsjettet for 2026.