kommunal økonomisk bærekraft

Modellen for kommunal økonomisk bærekraft er utviklet av NORD Universitet, Statsforvalteren i Nordland og Rana kommune, og tar utgangspunkt i riksrevisjonens undersøkelse i 2013 av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning. Riksrevisjonen sier at en kommune må se gjeldsnivå, driftsresultat og disposisjonsfond i en sammenheng når de vurderer økonomisk bærekraft. 

Kommunestyret vedtok høsten 2022 nytt økonomireglement med fire nye finansielle måltall. Tre av disse inngår i modellen for økonomisk handlekraft. Modellen tar utgangspunkt i at økonomisk bærekraft opprettholdes når gjeldsnivået er 75 prosent av inntektene eller lavere og at disposisjonsfondet er fem prosent av driftsinntektene eller høyere, samtidig som driftsresultatet er minimum to prosent. Dersom gjeldsnivået er høyere enn 75 prosent eller disposisjonsfondet er lavere enn fem prosent må driftsresultatet settes høyere enn to prosent. Nivået på driftsresultatet må settes høyere enn to prosent inntil gjeldsnivået er 75 prosent eller lavere og disposisjonsfondet er fem prosent eller høyere. Når disse forholdene er på plass og de økonomiske forhold er i balanse, kan driftsresultatet settes ned til to prosent. Driftsresultatet settes høyere enn to prosent for å nå nivået for bærekraft. Jo høyere vi setter driftsresultatet jo fortere vil vi nå nivået for bærekraft.

I modellen under kan du velge årstall, grupper av årstall ved å holde inne ctrl-knappen, eller en av de lysegrå fortellingknappene under for å se utviklingen i Randaberg kommune økonomiske bærekraft i tiårsperioden 2016-2026.

Det grønne feltet er det som er definert som bærekraftig i Randaberg kommune, og samsvarer med måltallene i økonomireglementet.

mer om den økonomiske nåsituasjonen

kvaliteten på tjenestene

kommunal_rapport.PNG

Kommunebarometeret (KB) er en måling som publiseres av Kommunal Rapport hvert år. Her rangeres kommunene etter 151 nøkkeltall, på tvers av 12 ulike sektorer.

Tallene er i hovedsak hentet fra SSBs Kostra-database, i tillegg til statistikk fra kilder som Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking

I 2021 fikk Randaberg kommune sin beste plassering noen sinne med 73. plass. Kommunen scorer jevnt over bra på de fleste sektorene, og grunnskole og pleie og omsorg gjør det ekstra godt.

På én kategori er vi blant de dårligste i landet, og i 2021 gikk det fra vondt til værre. Vi gikk fra 308. plass til 327. plass i økonomi. Det er bare 28 kommuner som skårer dårligere enn oss på økonomi.

I korte trekk kan det fortelle oss at vi har et dyrt tjenestetilbud med høy kvalitet, og det trekker ned kommuneøkonomien.

Barometeret ligger desverre bak en betalingsvegg hos Kommunal rapport, men om du har sjans kan du sjekke barometeret ut her. (Ekstern lenke åpner i eget vindu.)

Kommunebarometeret

Agenda kaupang

Man kan lære av andre. Kommuner kan lære av hverandre. I denne rapporten trekker Agenda kaupang fram de kommunene som har vist best styring i 2021. Agenda kaupang håper rapporten kan bidra til utvikling i kommunesektoren ved å vise fram de flinkeste kommunene. Randaberg er med i artikkelen. I følge Agenda kaupang er vi 20. best i landet på kvalitet.

Kommuneindeksen sammenligner 13 forskjellige kommunale tjenester innenfor 86 ulike indikatorer, både kostnader, tjenestekvalitet og finanser i norske kommuner. Noen av kommunene med best resultater blir presentert litt mer. 

Agenda Kaupang sier i sammendraget av denne rapporten at det er liten eller ingen sammenheng mellom kostnader og kvalitet, og at det er liten eller ingen sammenheng mellom kommunestørrelse og kvalitet, samtidig som det er liten sammenheng mellom inntektsnivå og finanser. Deres konklusjon er at god ledelse og hardt arbeid er nødvendig for å få gode resultater i kommunene.

 

For Randaberg kommunes del er det igjen spesielt grunnskole og pleie og omsorg som trekkes frem med kvalitet, men også barnevernet gjør det bra i rapporten. I grafen under ser du hvordan de forskjellige sektorene scorer i forholdt til snittet i Norge. 55 % betyr at vi har 55 prosent høyere score enn snittet i landet.

Grunn-
skole

Pleie og omsorg

Barne-vern

Alle tjenester

Admini-strasjon

Barne-hage

Sosial

Helse

Kultur

-2%

UTGIFTSNIVÅETpå tjenestene

Å beregne utgiftsnivået på tjenestene vi leverer kan være komplisert. Enda mer komplisert blir det når vi skal sammenligne oss med andre for å vurdere om utgiftsnivået er hensiktsmessig. KOSTRA gir oss et utgangspunkt med at kommuner har en felles rapporteringsmal og tilgjengelig data vi kan bruke til å sammenligne oss. Tallene i denne analysen er innhentet og beregnet av vår bank - Danske bank, men selv om tallenes størrelse varierer noe i henhold til hvem som utarbeider analysene og hvem vi sammenligner oss med, er hovedtendensene den samme i alle analysene.

Faktisk utgiftsnivå sammenlignet med kostragruppe 7

Bruker vi KOSTRA-tall og sammenligner våre faktiske kostnader mot kommunegruppe 7 ser vi at sektorene innenfor oppvekst er betydelig høyere enn snittet. I denne sammenligningen er sektorene innenfor helse og velferd og NAV billigere enn snittet.
Totalt bruke Randaberg 26,9 millioner kroner mer på tjenesteproduksjonen enn om vi hadde hatt et kostnadsnivå som snittet i kommunegruppe 7. Tall i hele millioner kroner.

-0,3

-1,8

1,8

Grunn-
skole

Barne-vern

Barne-hage

Admini-strasjon

Land-

bruk

Pleie og omsorg og helse

Sosial

Sum alle tjenester

Faktisk utgiftsnivå sammenlignet utgiftsbehovet i inntektssystemet

Bruker vi KOSTRA-tall og heller sammenligner våre faktiske kostnader mot beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet, endrer tallene seg betydelig for grunnskole og sektorene innenfor helse og velferd og NAV. Det er dette 75 prosent av inntektene våre beregnes etter, så det er alvorlig at vi har en tjenesteproduksjon som koster 75 millioner kroner mer enn behovet skulle tilsi. Tall i hele millioner kroner.

-0,3

-3,5

Grunn-
skole

Barne-vern

Barne-hage

Admini-strasjon

Land-

bruk

Pleie og omsorg og helse

Sosial

Sum alle tjenester

-2,6

finansielle måltall

Kommunens finansielle måltatt er vedtatt av kommunestyret høsten 2022, og finnes i økonomireglementet kapittel 2. Kommunedirektøren leverer en handlings- og økonomiplan som nå tre av fire mål for hele perioden. Det siste målet er gjeldsgraden, som planen beveger seg mot gjennom hele planperioden.

netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

MÅL:

2,0 %

2023

2024

2025

2026

disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene

MÅL:

5,0 %

2023

2024

2025

2026

NETTO RENTEEKSPONERT GJELD I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE

MÅL:

  75,0 %

2023

2024

2025

2026

EGENFINANSIERING AV INVESTERINGER (HANDLINGSREGELEN)

MÅL:

  50,0 %

PROSENT AV INVESTERINGENE ER EGENFINANSIERT

50

vekst i skatt og rammetilskudd

Sett i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett 2022 venter kommunedirektøren en betydelig økning i skatt og rammetilskudd i 2023 med 7,7 prosent. Brorparten av denne økningen har kommet i løpet av 2022, og kommunestyret reviderte første tertial med en betydelig økning. Dersom vi i stedet sammenligner med opprinnelig vedtatt budsjett 2021, ser vi at den gjennomsnittlige økningen for begge årene er ventet til å være 3,8 prosent. Justerer vi for den høye lønns- og prisveksten, er denne økningen i praksis en realnedgang av handlingsrommet.

forventet vekst i skatt og rammetilskudd
fra 2022 til 2023

forventet gjennomsnittlig årlig vekst i skatt og rammetilskudd
fra 2021 til 2023

Økning i inntekts- og formuesskatt

Ramme-tilskudd

7,67 %

Økning i inntekts- og formuesskatt

Ramme-tilskudd

3,79 %

Men hvor langt holder det? Får vi dekket alle nye tiltak vi må finansiere i handlings og økonomiplanen? Nei, på ingen måte. Nedenfor ser du en visualisering av hvordan seks store utgiftstiltak i forslaget til handlings- og økonomiplan spiser opp hele veksten i skatt og rammetilskudd. Tall i hele millioner kroner.

Pensjon og regulerings- premie

Tilskudd private barnehager

Økning sykehjems-plasser

Rente-kostnader

Økt behov for hjemme-tjenester

Skatt

Totalt

Strøm-kostnader

Ramme-tilskudd

bosetting av flyktninger

Kommunedirektøren har fått signaler om at vi vil bli anmodnet om å bosette 150 flyktninger i 2023. Anmodningen skal behandles i kommunestyret og formannskap. Tiltaket er det nødvendig handlingsrom som kommunedirektøren trenger for å kunne gi flyktningene de tjenestene de trenger.

Inntekter og utgifter budsjetteres sentralt, og kommunedirektøren ber kommunestyret om mandat til å fordele budsjettmidlene i henhold til behov til de forskjellige tjenesteområdene i løpet av 2022. Visualieringen nedenfor viser foreslått inntekts og utgiftsbudsjett for bosetting av flyktninger i handlings- og økonomiperioden. Tall i hele millioner kroner.

Økning i inntekts- og formuesskatt

Ramme-tilskudd

2023

2024

2025

2026

Investeringer

kommunedirektøren foreslår bruttoinvesteringer for

256,5

millioner kroner
i perioden

Helse og velferd

Vann, avløp og renovasjon

Nye tiltak           Utbedringstiltak

Oppvekst

Admin. og eiendoms-forvaltning

Samferdsel

Næring, plan, landbruk og beredskap

Kultur og idrett