Bakgrunn og oppsummering
Rammesaken 2024 er Randaberg kommunes startskudd for arbeidet med økonomiplanen for 2024 til 2027. I denne saken samler kommunedirektøren erfaringer fra hele organisasjonen frem til og med første tertial 2023 med lokale og sentrale politiske styringssignaler og data for den demografiske utviklingen i kommunen. Saken bygger på årsmelding 2022, første tertialrapport 2023, revidert nasjonalbudsjett 2023 og kommuneproposisjonen 2024.
1. Plan for budsjettprosessen
1.1 Scenario 2024
9. juni 2023
På lederforum 9. juni går startskuddet for Scenario 2024, der kommunens ledere sammen med de hovedtillitsvalgte blir utfordret på MMM; «Mær Me det Me har. Eller: «hva kan vi gjøre mindre av»?.
1.2 Organisasjonen arbeider med planen
August 2023
Kommunedirektørens budsjettseminar
August 2023
Møte med hovedtillitsvalgte om budsjettprosessen
5. september 2023
Lederforum for alle ledere og hovedtillitsvalgte om budsjettprosessen og HØP-en 2024 - 2027
September 2023
Kommunedirektørens budsjettarbeid fortsetter
September 2023
Møte med hovedtillitsvalgte om budsjettprosessen
6. oktober 2023
Forslag til statsbudsjett for 2024 legges frem av regjeringen
Oktober 2023
Ferdigstille tallmateriell for HØP 2024-2027
Presentere foreløpig budsjett for kommunedirektørens ledergruppe og hovedtillitsvalgte
1.3 Folkevalgtopplæring og politisk behandling
Hovedbudskap
Vi ønsker å invitere til en todagers samling i november der vi kombinerer første runde med folkevalgtopplæring sammen med budsjettpresentasjon. Til det inviterer vi de folkevalgte, tillitsvalgte og kommunedirektørens ledergruppe. Vi har bestilt møterom på Utstein kloster hotell, og vil komme tilbake med mer informasjon etter valget til høsten.
6. november 2023
(starter ved lunsj)
-
Velkommen ved ordfører og kommunedirektør
-
Om det å være folkevalgt v/ statsforvalter Bent Høie
-
Viktigheten av folkehelse i planarbeid v/ statsforvalter Bent Høie
-
Tema om tillit i rollen som folkevalgt v/ Øivind Bjørnson fra Bjørnson Organisasjonspsykologene
7. november 2023
-
Kommunedirektøren og kommunalsjef for økonomi legger frem forslag til Handlings- og økonomiplan 2024-2027
-
Deretter kafédialog sammen med kommunedirektørens ledergruppe
November 2023
Behandling av budsjettet i Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Ungdomsrådet, Hovedutvalg for oppvekst og levekår, Hovedutvalg for nærmiljø og kultur, administrasjonsutvalget – og formannskapet.
14. desember 2023
Kommunestyret vedtar Handlings- og økonomiplan 2024-2027 og budsjett 2024.
2. Handlingsrom
I avsnittene under finner du en gjennomgang av momentene i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen kommunedirektøren vil kunne påvirke Randaberg kommunes økonomi i 2024.
2.1 Revidert nasjonalbudsjett 2023 og kommuneproposisjonen 2024
2.1.1 Frie inntekter
Anslaget for kommunesektorens lønns- og prisvekst - kommunal deflator - i 2023 er økt fra 3,7 prosent i vedtatt statsbudsjett til 5,2 prosent i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Effekten av økt arbeidsgiveravgift for lønnsinntekter over 750 000 kroner er inkludert i det oppjusterte deflatoranslaget. De oppjusterte lønns- og prisvekstanslagene forventes å øke kommunenes utgifter som skal finansieres av frie inntekter med 5,7 milliarder kroner.
Høyere lønns- og sysselsettingsvekst enn ventet bidrar til økte skatteinntekter for kommunene. I RNB er det blant annet som følge av dette anslått at kommunenes skatteinntekter i 2023, med uendret skatteopplegg, ville blitt 4,1 milliarder kroner høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet. Netto utgiftsvekst som følge av lønns- og prisvekst utover økningen i skatteanslaget blir da på 1,6 milliarder kroner, og dette kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet.
Veksten i rammetilskuddet på 1,6 milliarder kroner fordeles mellom kommunene etter kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen.
Regjeringen foreslår i tillegg at rammetilskuddet til kommunene øker med 500 millioner kroner utover kompensasjonen for økte lønninger og priser. Økningen fordeles slik at kommuner med lavere skatteinngang per innbygger får en større andel enn innbyggertallet skulle tilsi.
For 2024 signaliserer regjeringen at kommunene kan forvente en realvekst på 4,4 til 4,7 milliarder kroner beregnet ut fra nivået for frie inntekter i 2023, inkludert endringene i RNB 2023. Av realveksten i 2024 er 3 milliarder kroner relatert til økte utgifter som følge av endringer i befolkningen (demografikompensasjon), mens om lag 1,1 milliarder kroner gjelder forventet vekst i pensjonskostnadene. Av veksten utover demografi og pensjon er 150 millioner kroner begrunnet med satsing i kommunene innen psykisk helse og rus og 100 millioner kroner kommer som kompensasjon til de kommunene som tapte mest ved innføringen av gradert basistilskudd i utgiftsutjevningen. Kompensasjonen dekker omtrent én tredjedel av tapet i gradert basis utover 300 kroner per innbygger.
3. Demografi
Ny befolkningsframskrivinger kommer fra SSB i juni - etter skrivefristen for denne saken. Kapittelet om demografi er derfor det samme som i rammesaken for 2023.
Randaberg kommune står overfor betydelige demografiutfordringer på kort og lang sikt. Blant annet er kommunenes kostnader som følge av endringer i befolkningssammensetningen ventet å øke. Kostnadsveksten skyldes hovedsakelig at andelen eldre i befolkningen øker, og derav økte utgifter innenfor helse- og omsorgstjenesten og pensjonsutbetalingene. Arbeidskraftsbehovet vil bli større, samtidig som andelen innbyggere i yrkesaktiv alder går ned. Disse utviklingstrekkene vil bidra til et redusert handlingsrom i statsbudsjettene framover, noe som også vil kunne få betydning for kommunerammene. Innbyggerne har store forventninger til kvaliteten på tjenestetilbudet de mottar fra kommunen, og forventningene vil trolig øke i tiden som kommer.
Bred enighet om hva som må gjøres for å være rustet til å håndtere utfordringene er en kritisk faktor.
3.1 Vurdering av befolkningsframskrivingen per aldersgruppe
3.1.1 nullåringer (fødselstall)
Framskrivingen av denne aldersgruppen med kun et årskull vil kunne variere. Eksempelvis var det 113 nullåringer den 1. januar 2015, mens det var 154 ett år etter. 1. januar 2020 var det 98 nullåringer i Randaberg kommune, det vil si 98 innbyggere født i 2019. Så lavt har ikke dette tallet vært siden begynnelsen av 80-tallet. Etter dette har fødselstallene tatt seg godt opp, og er tilbake til en normal mellom 120 og 130 barn per år, og forventes å være svakt stigende mot 140 i om 10-12 år.
Befolkningsframskrivingen for denne gruppen er av åpenbare grunner heftet med mest usikkerhet av alle, og baserer seg på snitt av de siste årene. Hovedalternativ foreslo 128 nullåringer i januar 2022, mens fasiten viste 132. Vi er ikke så langt unna anslagene, men hvert lite barn i barnehage har en kostnad på rundt 250 000, så selv små svingninger i barnegruppen vil ha en stor påvirkning på barnehagenes økonomisk rammer.
3.1.2 ett til fem år (barnehagealder)
I 2018 var det 776 ett- til femåringer i Randaberg kommune. I 2022 har dette falt til 684, men det ser ut til at dette er et foreløpig bunntall, da fødselstallene for 2021 har gått opp noe. Dette utgjør uansett et fall i aldersgruppen på over tolv prosent siden 2018. Det ser fortsatt ut til at antall barn skal gå ned noe den neste fireårsperioden, men ettersom antall i gruppen små barn blir noe høyere enn det som har blitt lagt til grunn i gjeldende handlings- og økonomiplan, vil det være et behov for flere ansatte, og følgelig også kostnadene i sektoren. Estimert vil kostnadene til barnehagesektoren øke med 14 millioner kroner de neste 10 årene.
Barnehagesektoren har i 2021 gjennomgått krevende runder for å dimensjonere tilbudet mot faktisk behov. Fortsatt er kapasiteten noe høy i kommunen, og kommunedirektøren har igangsatt arbeid med å lage en barnehagebruksplan for bedre å kunne dimensjonere tilbudet frem i tid.
Barnehagesektoren har i 2021 gjennomgått krevende runder for å dimensjonere tilbudet mot faktisk behov. Fortsatt er kapasiteten noe høy i kommunen, og kommunedirektøren har igangsatt arbeid med å lage en barnehagebruksplan for bedre å kunne dimensjonere tilbudet frem i tid.
3.1.3 Seks til 15 år (Skolealder)
Barn i barne- og ungdomsskolealder har vært svakt økende siden 2017, og vil fortsette denne svake økningen med ytterlige to prosent i begynnelsen av planperioden når de relativt store kullene som nå er i barnehage kommer inn i småskolen. Elevtallet flater ut mot 2025, og synker bratt i perioden etter dette.
Det er god kapasitet i skolen til å ta økningen på to prosent, og kommunedirektøren vil planlegge for å dimensjonere tjenestetilbudet i henhold til den forventede nedgangen fra 2025.
3.1.5 16 til 19 år
Aldersgruppen som utgjør siste halvdel av tenåringene har sunket med elleve prosent fra rundt 700 i 2013 til 620 i 2021, men ser ut til å flate ut på dette nivået i planperioden.
3.1.6 20 til 66 år (Yrkesaktiv alder)
Aldersgruppen fra 20 til 66 år ses ofte på som gruppen i yrkesaktiv alder, og er den gruppen som er netto bidragsytere gjennom at det de betaler i inntekts- og formueskatt overgår den økonomiske belastningen de har på det kommunale tjenestetilbudet. Derfor vil det være økonomisk gunstig for en kommune å ha en høy andel av disse innbyggerne. I 2021 er utgjør denne gruppen rundt seksti prosent av innbyggerne, og ettersom økningen i eldre innbyggere noenlunde tilsvarer fallet i unge innbyggere i planperioden, vil fordelingen være noenlunde uendret i 2025. I 2030 spår befolkningsframskrivingen at gruppen har sunket til 58 prosent, så til 54 prosent i 2040 og 52 prosent i 2050.
3.1.7 67 år og over (Pensjonister)
Det er ikke nytt at antall pensjonister øker. Trenden er lik i hele landet. Økningen er like fullt ventet å være spesielt høy i Randaberg kommune og alderssegmentet er ventet å være 14 prosent høyere i 2026 enn i 2022.
Gruppen unge pensjonister – fra 67 til 79 år ventes å øke med ni prosent, rundt 100 personer, fra 2022 til 2026, mens gruppen mellom 80 og 89 ventes å øke med nær 90 personer - noe som utgjør rundt 22 prosent. Gruppen 90 år og over vil øke med i overkant av 30 personer - noe som utgjør 43 prosent.
3.2 Beregnet endring i utgiftsbehov som resultat av demografi
Tegnene fra demografien overføres grovt sett i utviklingen i utgiftsbehovet.
Beregningen av utgiftsbehov i inntektssystemet er basert på analyser av et utvalg av tjenesteytende sektorer, der de
ulike sektorene blir behandlet enkeltvis. Under ser du beregnet endring i det totale utgiftsbehovet for Randaberg kommune etter at faktorene i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen er tatt hensyn til.
Beregningene viser at Randaberg kommune vil ha en vekst i det totale utgiftsbehovet på 0,6 prosent fra 2022 til 2023, og fem prosent fra 2022 til 2026. Veksten i utgiftsbehovet er betydelig høyere enn landet og Rogaland.
Selv om veksten i det totale utgiftsbehovet er betydelig i årene fremover, er forskjellen mellom sektorene vesentlig. Pleie og omsorg vokser betydelig, og skiller seg ut allerede fra 2023 med en økning i underkant av tre prosent. Innen utgangen av planperioden i 2026 har utgiftsbehovet økt med 15,3 prosent fra 2022-nivået. Utgiftene innen helse og velferd i tillegg til sosialstønad øker gjennom perioden med mellom én og to prosent i 2023 og tre og fem prosent i 2026.
Utgiftsbehovet innenfor oppvekstsektoren er totalt sett synkende de neste ti årene, mens helse og sosial vokser. Dette er ikke nytt. Det som har endret seg det siste året er at barnehage synker noe mindre enn en forventet for et år siden.
4. Nivå på tjenestetilbudet
4.2 Vurdering av tjenestenivået i oppvekst og helse og velferd
4.2.1 Oppvekst
Befolkningstall og befolkningsframskrivingstall i 2022 antydet tydelig at behovet for tjenester til barn og unge totalt sett vil fortsette å synke den neste tiårsperioden. Spesielt vil dette gjøre seg utslag i gruppen 6 til 10-åringer i skolen i Randaberg hvor vi innen et par år får et vesentlig lavere elevtall. Nye demografitall fra Statistisk sentralbyrå kommer medio juni og vil gi oss sikrere prognoser på dette for hele Oppvekstområdet.
På barnehagefeltet har vi i 2023 utarbeidet og vedtatt en barnehagebruksplan som blant annet gir oss muligheten til å vurdere antall driftsenheter i kommunen vår. Dette bør vi gjøre en grundig analyse på allerede inn imot 2024 budsjettet, gitt at barnetallene ikke øker og vi har svært god kapasitet i antall driftsenheter i kommunen. Gitt kommunens korte geografiske avstander, må vi vurdere om det er hensiktsmessig med så mange enheter for en effektiv barnehagedrift.
Situasjonen med lavere driftsnivå innenfor grunntjenestene barnehage og skole kompliseres av at sektoren er sterkt regulert av bemanningsnormer. Forskriftsfestede bemanningsnormer som tvinger frem fulle bruker grupper, hemmer fleksibilitet og gjør det ekstra krevende å drive omstillingsarbeid særlig når rammene blir lavere. Statlige virkemidler reduserer lokalt selvstyre og begrenser mulighetene for omstilling i kommunen, en omstilling der ledere og medarbeidere i sektorene med faglig tyngde lokalt vet best hva som bør prioriteres innen tjenesteområdet og egen virksomhet.
Flykningskrisen fra Ukraina gir oss store utfordringer foreløpig spesielt i skolesektoren. Vi har over 40 barn i introbasen på Grødem, og vi er spente på alderfordelingen på den neste flykningsgruppen som kommer til oss i løpet av høsten 2023. Vi må være forberedt og rigget for en stor økning i barn og unge som skal inkluderes både i barnehage og skole.
Konkrete nye tiltak med statlig føring inn imot kommende budsjettår er at vet vi at barnehagene nå har makspris på 3000 kroner per måned., samt at det er gratis barnehageplass for barn nummer tre.
Fra 1. august 2023 er det også gratis 20 timers kjernetid for barn med foreldre med inntektsgrense under 615 590 kroner fra 1. august. Frem til nå har inntektsgrensen på dette vært 598 000 kroner.
I fra august 2022 ble gratis kjernetid på tolv timer i SFO innført for første trinn. Fra 1. august 2023 innføres det samme for SFO andre trinn. Nåværende regjering har uttalt at det er en målsetning med gratis SFO på sikt.
4.2.1.1 Familieenheten
Familieenheten har vært operativ i et drøyt år, og med det har vi med full tyngde tatt over store statlige oppgaver innen fosterhjemsfeltet i Barnevernstjenesten.
Vi er sikre på at vår rigg med Familieenheten har vært et lurt og nødvendig grep, samtidig rapporterer BVT leder om store og ressurskrevende oppgaver i både rekruttering og oppfølging av fosterhjem.
Dagsatsene for plasserte barn i institusjoner og andre ressurskrevende tilbud på området er blitt svært kostbare, og fremtvinger en nødvendig og ønsket satsning på rekruttering i slekt og nettverk.
Dette er et nasjonalt mål, og er det også for oss i Randaberg. Institusjons og fosterhjemsplasseringer henger tett sammen med store utgifter også for skolesektoren.
Dette grunnet at barn plassert i forsterhjem i andre kommuner som regel har mye oppfølging knyttet til spesialundervisning på skolen i kommunen de bor. Summen av dette utgjør hvert år en uforutsigbar kostnad for oss, og er i tillegg en kostnad det er vanskelig å budsjettere for.
Dersom vi lykkes med rekruttering i slekt og nettverk lokalt, vil den viktigste gevinsten være for barna, men vil også ha store positive konsekvenser for økonomien på Oppvekstfeltet.
Parallelt med dette vet vi at gode grunntjenester i barnehage og skole i kombinasjon med gode tjenester i PPT og Familieteam/Helsestasjon, være med på å forebygge utenforskap og omsorgssvikt.
I den forbindelse er den lovpålagte planen som omtales i hovedutvalg for oppvekst og levekår 7. juni, svært viktig i forhold til å klargjøre hvem som gjør hva og når. Denne planen skal vedtas i Kommunestyret og lokalt utarbeides i alle landets kommuner.
4.2.2 Helse og velferd
Randaberg kommune sin visjon om at vi sammen skaper den grønne landsbyen, bygger på verdier og mål om å være aktive, attraktive og inkluderende. Visjonen og verdiene legges til grunn slik som helse- og omsorgstjenestene ytes i dag og i omstillingen som må skje for at helse- og omsorgstjenestene skal være bærekraftige også i årene som kommer.
Helsepersonellkommisjonens rapport Tid for handling anbefaler tiltak og satsingsområder for å sikre bærekraft innenfor helsesektoren i årene som kommer når antall eldre øker parallelt med at antall innbyggere i arbeidsfør alder relativt sett minker.
Alle virksomhetene innenfor Helse og velferd er i omstilling for å opprettholde forsvarlig tjenesteyting i henhold til vedtatt budsjett. Virksomhetenes rapporter preges av hvilke utfordringer og muligheter dette innebærer i en tid med økte behov, større forventninger og sterke pasient- og brukerrettigheter.
Heldøgntjenesten piloterer gjennom deltakelse i TØRN læringsnettverk ny oppgavefordeling og ny arbeidstidsordning. Landsbyhjemmet planlegges med blanke ark i henhold til kunnskap og erfaringer fra TØRN.
Hjemmetjenesten har ny intern organisering og tatt i bruk nytt verktøy for logistikk.
Bolig- og avlastningstjenesten har ny organisering for bruk av kompetanse og ressurser på tvers av avdelingene.
Psykisk helse og rus-tjenestene har fokus på recovery-baserte tiltak som fremmer mestring og nettverksbygging.
Årsturnus er pilotert i hjemmetjenesten og natt-tjenesten og vil etter planen rulles ut i alle avdelinger fra neste år.
5. Investeringer
5.1 Investeringer som støttes av endringer i demografien
Kommunedirektøren legger frem sitt forslag til investeringsbudsjett i handlings- og økonomiplanen, og de demografiske endringene spiller en viktig rolle i arbeidet med å ha en så hensiktsmessig plan som mulig. Randaberg kommune har hatt et relativt lavt investeringsnivå de siste årene. Randaberg kommune har et vedtatt mål om å senke gjeldsgraden. Det gjør vi ved å ha et fortsatt lavt investeringsnivå, og finansiere mest mulig av de investeringene vi gjør med overføring fra drift og tilskudd. Investeringene bærer også preg av at vi er inne i en vedlikeholdsperiode, der de aller fleste investeringene går til vedlikeholdsprosjekter.
5.2 Vurdering av investeringsbehovet i årene fremover
5.2.1 De viktigste investeringene innen Helse og velferd de neste årene
5.2.1.1 Flere sykehjemsplasser på Vardheimområdet
Tiltaket vil gi mulighet for nærmere planlegging av potensialet for flere sykehjemsplasser på Vardheimområdet. Torvmyrveien 4A og 4B er mest aktuelt enten for ombygging, påbygg eller nybygg.
5.2.1.2 Foreldreinitiert bofelleskap i Dalveien
Kommunestyret vedtok i gjeldende handlings- og økonomiplan at det settes av midler til planlegging og bygging av bofellesskap for unge utviklingshemmede, som planlegges i Dalveien. Boligen er foreldreinitiert og planlegges for seks beboer, inkludert tilhørende personalbase, uteområder, boder parkering, etc.
5.2.1.3 Tidlig etablering av Landsbyhjemmet
Investeringskostnader for oppstart av nye sykehjemsplasser er knyttet til innkjøp av sykehussenger og nattbord, møbler og gardiner til pasientrom og fellesareal, medisinskteknisk utstyr, lisenser for pasientvarslingsanlegget for første driftsår, hvitevarer, kjøkkenutstyr og kontormøbler. I forbindelse med flytting av Vistestølen sykehjem til Solbakken sykehjem, ble alt av møbler og utstyr flyttet med.
Totale investeringskostnad for oppstart av sykehjemsdrift er 4,33 millioner kroner. Det er vedtatt 2,5 mill i investeringstiltak i budsjettet for 2023, så kommunedirektøren forslår å øke investeringsrammen med 1,83 millioner kroner i første tertialrapport 2023.
6. Gjeld og renter
6.1 Gjeldsforvaltningen
Kommunens høye gjeldsnivå underbygger behovet for en godt gjennomtenkt gjeldsforvaltning. Utover bestemmelsene i vedtatt gjelds- og finansforvaltningsreglement har kommunedirektøren flere parameter under observasjon for å sikre en mest mulig forutsigbar, men kostnadseffektiv, gjeldsforvaltning. Randaberg kommunes hovedbank, Danske bank, bistår Randaberg med gjeldsforvaltningen som en del av bankavtalen, og leverer løpende rapportering som vil bli gjengitt i tertial- og årsrapportering. For siste rapport, se første tertialrapport 2023. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader.
For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk rentebytteavtaler. Slike rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt, tilsier at slik endring er ønskelig.
For å oppnå nok forutsigbarhet i rentekostnader og en fordeling av risiko i forhold til endringer i rentenivå, skal gjeldsporteføljen være fordelt slik at mellom 20 og 50 prosent er knyttet opp mot fast renteavtale og mellom 50 og 80 prosent mot flytende renteavtale.
Nedenfor ser du en visualisering av historisk tremåneders niborrente, den mørkeblå linjen, mens den gule linjen viser renten slik vi tror den blir den neste fireårsperioden - eller forward tremåneders niborrente - slik den var nå i mai 2023.
7. Finansielle nøkkeltall
Finansielle måltatt er vedtatt i økonomireglementets kapittel 2. Randaberg kommune skal følge generasjonsprinsippet gjennom å sikre bærekraftig økonomisk utvikling over tid. Med bærekraftig økonomisk utvikling forstås en utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine. Målene setter rammer for utviklingen i kommunens økonomiske resultat, gjeldsnivå og disponeringer.
7.1 Netto driftsresultat
I henhold til vedtatt mål økonomireglement kapittel 2a skal netto driftsresultat utgjøre minimum to prosent av driftsinntektene.
Driftsinntektene økte med syv prosent i 2022 forhold til 2021. Økning i skatt og rammetilskudd - inkludert integreringstilskudd står for brorparten av økningen. Driftsutgiftene har økt tilsvarende med syv prosent. Samlet prognose for driftsresultatet i 2023 er 36,6 millioner kroner etter første tertial, noe som utgjør 3,2 prosent av driftsinntektene på 1,143 milliarder kroner.
7.2 Netto renteeksponert lånegjeld
I henhold til vedtatt mål økonomireglement kapittel 2b skal netto renteeksponert gjeld utgjør maksimum 75 prosent av driftsinntektene.
Resultatet for 2022 ble 94,3 prosent, og etter første tertial estimerer kommunedirektøren at gjeldsgraden vil nå ned ytterligere til 91,3 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2023.
7.3 Disposisjonsfond
I henhold til vedtatt mål økonomireglement kapittel 2c skal ubundne driftsfond utgjøre minimum fem prosent av driftsinntektene.
Ved utgangen av 2022 utgjorde slike fond 6,7 prosent av driftsinntektene, eller 71,4 millioner kroner. Kommunedirektøren foreslår i første tertialrapport 2023 å bruke av disposisjonsfond for å nå målet om 50 prosent egenfinansiering av investeringer. Dersom kommunestyret godkjenner budsjettforslaget er estimert ubundet driftsfond ved slutten av 2023 5,6 prosent av driftsinntektene.
7.4 Egenfinansiering av investering - handlingsregelen
I henhold til vedtatt mål økonomireglement kapittel 2d skal maksimum 50 prosent av finansiering av investeringer er gjort med låneopptak.
Resultatet for 2022 viser at 33,1 prosent av investeringene ble finansiert med egne midler. Det er fornuftig også å se på denne måleparameteren for de siste fire årene under ett. Da har Randaberg kommune finansiert 43,5 millioner kroner av investeringene med egne midler. Etter første tertialrapport legger kommunedirektøren til rette for at Randaberg vil nå målet i 2023 - med rett over 50 prosent egenfinansiering. Men det vil nok mest sannsynlig kreve bruk av disposisjonsfond.