1 ÅRSREGNSKAPET 2023
1.1 FINANSIELLE MÅLTALL
1.1.1 KOMMUNALØKONOMISK BÆREKRAFTSMODELL
Vi har snudd kursen: I løpet av 2023 har vi sett betydelige forbedringer som følge av vår strategiske endring. Denne positive utviklingen skyldes i stor grad innsatsen fra engasjerte ledere, effektiv kommunikasjon ledet av våre tillitsvalgte, og konsekvent støtte fra våre dedikerte folkevalgte.
Kommunedirektøren ønsker å fremheve det betydelige engasjementet og den urokkelige innsatsen fra alle våre ansatte. Dette har vært essensielt for å vedlikeholde høy kvalitet på våre tjenester gjennom et år som har vært både utfordrende og omveltende.
Takk til hver og en for deres uvurderlige bidrag og for å stå stødig i møte med disse utfordringene.
RESULTAT:
2,6 PROSENT
RESULTAT:
83,1 PROSENT
MÅL:
5 PROSENT
DISPOSISJONSFOND
MÅL:
2 PROSENT
NETTO
DRIFTS-
RESULTAT
RESULTAT:
5,4 PROSENT
MÅL:
75 PROSENT
RENTEEKSPONERT GJELD
MÅL:
50 PROSENT EGENFINANSIERING AV INVESTERING
RESULTAT:
63,6 PROSENT
(55 PROSENT I SNITT SISTE 4 ÅR)
Kommunens driftsresultat på 30,9 millioner kroner kan enkelt forklart brukes på to måter: Vi kan sette det i disposisjonsfond, eller bruke det til å finansiere investeringer. Kommunedirektøren disponerer resultatet i henhold til vedtatt revidert budsjett, samt strykningsreglene i kommuneloven. Dermed gjør vi følgende:
Av netto driftsresultat
på 30,9 millioner
kroner...
...overføres hele
beløpet over til
investerings-
regnskapet...
... og ingenting
til fond
... og i stedet overfører vi ytterligere midler fra fond til investering...
...slik at totalt overførint til investering blir 39,3 millioner kroner.
Kommunedirektøren er av den oppfatning at denne disposisjonen støtter opp om strategien om å senke kommunens gjeldsgrad. I de følgende kapitlene kan du lese mer om våre fire finansielle måltall, og i hvilken grad vi oppnår disse i 2023.
1.1.2 NETTO DRIFTSRESULTAT
Randaberg kommunes netto driftsresultat var 30,9 millioner kroner i 2023. Justert for lønns- og prisvekst har ikke kommunen hatt ett så godt resultat siden 2016. Grafen under viser kommunens netto driftsresultat i millioner kroner fra 2016 til 2023. For ordens skyld: disse tallene er ikke justert for lønns- og prisvekst.
2018
-3,1
2020
-1,9
2016
27,9
2017
1,8
2021
17,9
2022
0,8
2023
30,9
NETTO DRIFTSRESULTAT I MILLIONER KRONER
2019
-0,8
I økonomireglementet har vi et mål om å ha minst to prosent av driftsinntektene som netto driftsresultat. Dette målet viser hvor mye penger kommunen har igjen etter at alle utgifter er trukket fra inntektene, inkludert avdrag og renter på lån, og inntekter vi tjener på investeringene våre. I 2023 var kommunens inntekter fra drift 1,19 milliarder kroner, og utgiftene var 1,13 milliarder kroner før avskrivninger. Netto finans utgjorde en kostand på 22,5 millioner kroner. Når vi legger dette sammen, får vi et netto driftsresultat på 30,9 millioner kroner, som tilsvarer 2,6 prosent av driftsinntektene.
2018
-0,2 %
2020
-0,1 %
MÅL 2%
2019
0 %
2016
3,2 %
2017
0,4 %
2021
1,8 %
2022
0,7 %
2023
2,6 %
Søylediagrammet under viser foreløpige tall fra SSB - kommunekonsernenes netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene i Randaberg og foreløpig resultat i de åtte kommunene vi oftest sammenlikne oss med. Merk at tallet fra Randaberg er justert etter den foreløpige rapporteringen.
HÅ
6,3 %
KLE
5,9 %
SOL
5,9 %
SAN
4,7 %
STA
3,0 %
RAN *
2,7 %
GJE
1,0 %
TIM
1,5 %
STR
-1,5 %
Foreløpige tall fra SSB - kommunekonsernenes netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene i Randaberg og foreløpig resultat i de åtte kommunene vi oftest sammenlikne oss med.
* Tallet for Randaberg er justert etter den foreløpige rapporteringen.
Regionen vi befinner oss i har gode økonomiske resultater, og sett opp mot disse er kanskje Randabergs resultat under snittet. Likefult må det trekkes frem den enorme innstillingen kommunen har vært gjennom i 2023, der tjenesteområdenes driftsbudsjett ble kuttet med tre prosent, i tillegg til at det ble forventet at merforbruk fra 2022 skulle dekkes inn. Med bakgrunn i dette brettet kommunen høsten 2022 opp ermene, og satt i gang en ordentlig kursendring. Og kursendring har det blitt. Selv om vi ikke er i mål, og det er netto merforbruk på kommunens tjenesteproduksjon, viser tallene at vi er på god vei til en sunnere og mer bærekraftig kommune økonomi.
Et positivt netto driftsresultat kan i all hovedsak brukes til to ting: å betale for de investeringene vi gjør, eller settes i fond. De siste årene har det vært en prioritet for Randaberg kommune å få ned gjeld, så dette resultatet for 2023 overføres i sin helhet til investeringsregnskapet for å finansiere investeringene våre.
I neste kapittel kan du lese om hvordan det går med gjelden vår.
1.1.3 NETTO RENTEEKSPONERT GJELD
Ved utgangen av 2023 hadde Randaberg kommune en samlet gjeld på 1,314 milliarder kroner. Det er 7,6 millioner kroner mindre enn ved inngangen av året. Samtidig har pensjonsforpliktelsen økt fra 1,003 til 1,081 milliarder kroner. Du kan lese mer om kommunens gjeld i eget kapittel.
I kommunens økonomireglement bruker vi måltallet «netto renteeksponert gjeld i prosent av driftsinntektene». Variabelen gir en indikasjon på hvor mye av kommunens renteeksponerte gjeld som er igjen etter at rentebærende likviditet er trukket fra. Dette gir uttrykk for hvilket beløp som netto vil være utsatt for endringer i rentenivået før det tas hensyn til rentebindinger. Variabelen gir derfor en indikasjon på hvor sårbar kommunen vil være for en endring i rentenivået.
MÅL 75%
2016
64,4 %
2017
83,5 %
2018
88,8 %
2019
100 %
2020
106,6 %
2021
104,5 %
2022
94,3 %
2023
83,1 %
Randaberg kommunes mål er å ha netto renteeksponert gjeld som utgjør mindre enn 75 prosent av driftsinntektene. Ved utgangen av 2023 var dette 83,1 prosent. Vi er med andre ord ikke i mål, men stor økning i inntektene drar gjeldsgraden betydelig ned.
Dersom vi bruker foreløpige kommunekonserntall fra SSB kan vi sammenligne oss med våre nabokommuner. Der kommer det tydelig frem at Randaberg fortsatt har relativ høy gjeld. Ingen av de åtte kommunene vi sammenligner oss med har rentebærende gjeld høyere enn vårt måltall på 75 prosent av driftsinntektene.
SOL
15,2%
HÅ
17,4%
KLE
31,3%
STA
32,8%
GJE
40,5%
SAN
41,7%
TIM
49,4
STR
70,9%
RAN
82,4%
Foreløpige tall fra SSB - kommunekonsernenes netto renteeksponering i prosent av driftsinntektene i Randaberg og foreløpig resultat i de åtte kommunene vi oftest sammenlikne oss med.
1.1.4 UBUNDNE DRIFTSFOND
Ubundne driftsfond er midler kommunestyret står fritt til å disponere til drifts- eller investeringstiltak. Det er viktig at kommunen har godt med midler her, slik at vi har mulighet til å håndtere uforutsette utgifter, og slik at vi kan tåle perioder med anstrengt økonomi.
I økonomireglementet står det at kommunens mål for ubundne driftsfond skal være minimum fem prosent av kommunens driftsinntekter. De siste årenes fokus på å senke kommunens gjeldsgrad har gjort at dette målet har kommet i andre rekke. Ettersom vi har netto bruk av disposisjonsfond for å finansiere investeringer, og fordi inntektene våre går betydelig opp, synker disposisjonsfondet til 5,4 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2023, det er ett prosentpoeng lavere enn ved utgangen av 2022.
2016
6,2 %
2017
7,8 %
2021
6,2 %
2022
6,7 %
2023
5,4 %
2018
7,4 %
2020
6,5 %
2019
7,6 %
MÅL 5%
Måltallet vårt her er lavt, og selv om vi her har hatt stabilt ett til to prosent over måltallet, har våre nabokommuner betydelig større soliditet på grunn av sine disposisjonsfond. Snittet i våre nabokommuner er 14,1 prosent. De kommunale investeringene øker i regionen, noe som også viser igjen i disposisjonsfondene. Ved utgangen av 2022 var gjennomsnittlig disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene 16,3 prosent – det vi si at fondene i snitt har sunket med 2,2 prosentpoeng. Våre naboers fond synker i snitt mer enn vårt fond.
HÅ
21,4 %
KLE
19,8 %
SAN
13,7%
GJE
13,7%
STA
13,2%
RAN
5,4 %
STR
7,8%
TIM
10,7%
SOL
12,8%
Foreløpige tall fra SSB - kommunekonsernenes Disposisjonsfond (K) i prosent av driftsinntektene i Randaberg og foreløpig resultat i de åtte kommunene vi oftest sammenlikne oss med.
1.1.5 EGENFINANSIERING AV INVESTERING
Egenfinansiering av investeringer, eller handlingsregelen, er den delen av våre finansielle måltall som forteller oss om driften klarer å betale for minimum halvparten av de investeringene vi gjør. Dette er viktig for flere grunner: Det ser til at driftskostnadene og gjeldsnivået holdes nede, samtidig som det forteller noe om soliditeten til kommunen. Det er fornuftig å se på egenfinansieringen over tid, da enkelte store prosjektinntekter kan falle innenfor et regnskapsår, mens utgiften kan smøres ut over flere.
EGENFINANSIERING
SNITT SISTE 4 ÅR
2023
63 %
2021
49 %
55 %
41 %
2018
49 %
2016
21 %
2017
23 %
2020
71 %
31 %
48 %
2019
29 %
33 %
29 %
2022
44 %
MÅL 50%
I visualiseringen kan du se egenfinansiere år for år i mørkeblått, snittet de siste fire årene i grønt, og måltallet i turkis. Måltallet er vedtatt i økonomireglementet, og har vært under særs oppsyn de siste årene. Dersom vi har høy egenfinansiering av investering, vil det også bidra til å senke kommunens gjeldsgrad.
63 prosent egenfinansiering er svært bra – men tallene lyver noe. I løpet av 2023 har vi bokført to større justeringsoverføringer, noe som drar opp både kommunen investeringsutgifter og tilsvarende inntekter. Dersom vi justerer måltallet for disse to justeringsoverføringene, er egenfinansieringen bare 45 prosent. Det er dette som er grunne til at kommunedirektøren ikke forslår å overføre mindre fra driften.
Foto: Tagliano & Co
1.2 INVESTERINGS-
REGNSKAPET
Investeringsregnskap og driftsregnskap i en kommune er to forskjellige deler som viser ulike typer pengebruk og inntekter. I investeringsregnskapet finner du
-
Større, enkeltstående utgifter – det vil si penger som brukes på ting som varer lenger, som byggeprosjekter, veier, skoler, og nytt utstyr.
-
Utgiftene er vanligvis ikke årlig gjentagende som de i driftsregnskapet, men forekommer når det er behov for store kjøp eller prosjekter.
-
Inntekter kan inkludere salg av kommunens eiendommer, tilskudd til spesifikke prosjekter, overføring fra driftsregnskapet eller bruk av lån.
Investeringsregnskapet kan sammenlignes med en sparekonto eller et lån du tar for å kjøpe store ting som en bil eller et hus – det handler om større, langsiktige utgifter og investeringer.
1.2.1 BEVILGNINGS-OVERSIKTER INVESTERINGS-REGNSKAPET
1.2.1.1 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING (2A)
I henhold til budsjett- og regnskapsforskriften §5-5 første ledd
1.2.1.2 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING (2B)
I henhold til budsjett- og regnskapsforskriften §5-5 andre ledd
Bevilgningene til investeringer i varige driftsmidler, tilskudd til andres investeringer, investeringer i aksjer og andeler, og utlån av egne midler, skal stilles opp i samsvar med det som er bestemt av det organet som har budsjettmyndigheten. Oppstillingen av bevilgningene skal inneholde bruttobeløp. Bruttobeløpene til henholdsvis investeringer i varige driftsmidler, tilskudd til andres investeringer, investeringer i aksjer og andeler, og utlån av egne midler, skal tilsvare beløpene på postene 1 til 4 i oppstillingen etter første ledd.
1.2.2 INVESTERINSNIVÅET
Randaberg kommune har investert i varige driftsmidler for 129,6 millioner kroner i 2023, mot et revidert budsjett på 136,1 millioner kroner. Dersom vi ser bort fra to større justeringsoverføringer, er faktiske investeringer i driftsmidler 89,6 millioner kroner. Det utgjør 65,8 prosent av budsjetterte investeringer og 7,5 prosent av driftsinntektene.
Dersom vi ser bort fra justeringsoverføring klarer ikke kommunen å nå målet i handlingsregelen, 50 prosent egenfinansiering av investering, samtidig som vi må ta av disposisjonsfond for å finansiere investeringer – selv om driftsresultatet er godt over måltallet. Med bakgrunn i dette mener kommunedirektøren at investeringsnivået er noe for høyt i 2023.
Så lenge kommunen investerer klokt, for å løse de utfordringene vi har foran oss de neste tiårene, er ikke investeringsnivået veldig stort. Spørsmålet er om vi har den rette profilen. Veksten i kommunal sektor – og i Randaberg – de neste årene, vil være innenfor helsesektoren. De fire siste funksjonsgruppene det investeres i de siste fire årene er Helse og velferd, oppvekst, kultur og idrett, samt vann, avløp og renovasjon. De siste fire årene er det investert slik på disse fire områdene.
I tillegg til egne investeringer, investeres det i de selskapene vi eier sammen med våre nabokommuner. Dersom vi henter konserntall fra SSB kan vi se Randaberg kommunes investeringsnivå i andel av driftsinntektene gjennom en årrekke.
2015
24,4
2016
34,7
2017
33,0
2018
18,8
2019
13,9
RAN
13,2 %
9,5 %
2022
6,9
2021
10,6
2020
19,0
NETTO INVESTERINGER (KOMMUNEKONSERT) I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE (FORELØPIG SSB) 2015-2022
NETTO INVESTERINGER (KOMMUNEKONSERT) I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE (FORELØPIG SSB) 2023
JUSTERINGSOVERFØRINGER
I visualiseringen over ser du Randaberg kommunes kommunekonserntall på investering i andel av driftsinntektene. Tallene er foreløpige og fra SSB. Dersom vi benytter konserntall kan vi sammenligne oss med våre nabokommuner, slik som i visualiseringen under. Her har vi dividert investeringsutgiftene på innbyggertallet. Tallene er i hele tusen.
KLE
10,6
20,3
STA
14,3
18,1
TIM
11,2
17,8
GJE
12,7
15,7
HÅ
10,8
15,1
RAN
6,5
13,4
9,6
STR
19,4
12,0
SAN
11,1
11,9
SOL
7,4
9,6
NETTO INVESTERINGER (KOMMUNEKONSERT) I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE (FORELØPIG SSB)
2022
2023
2023 INKL. JUSTERINGSOVERFØRING
Randaberg kommune investerte for 9 600 kroner per innbygger i fjor, dersom vi ser bort fra justeringsoverføringer. Det gjør at vi er på nivå med Sola, som har det laveste nivået i regionen i 2023.
1.2.3 PROSJEKTRAPPORT
Under finner du rapportering på prosjektnivå. Kommunedirektøren trekker frem de største enkeltprosjektene her:
1.2.3.1 KUNSTGRESSBANE MYRÅ 2
Kunnstgressbanen i Myrå 2 er ferdigstilt og tatt i bruk i januar 2024. I budsjettet er det lagt opp til en samlet kostnad på 12,7 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift, hvorav Randaberg kommune skal dekke 8,2 millioner kroner. Det er beregnet inn spillmidler på 2,6 millioner kroner og 1,9 millioner kroner i inntekter fra private.
Ved ferdigstillelse er samlet kostnad 14 millioner kroner. Kommunen har fått tilsagn om tilskudd fra Sparebankstiftelsen SR-Bank på 1,3 millioner kroner og venter innbetaling fra Randaberg idrettslag på 600 000 kroner i 2024. I tillegg beregner kommunen å få 2,9 millioner kroner i spillmidler, mot budsjetterte 2,6 millioner kroner. Netto investeringskostnad for prosjektet blir da 9,5 millioner kroner, noe som er 1,3 millioner kroner mer enn budsjettert, og gir en kostnadsoverskridelse på 15,9 prosent.
1.2.3.2 REHABILITERING VANN- OG AVLØPSANLEGG
Hovedprosjektet hadde i 2023 en netto budsjettramme på 21,8 millioner kroner. Per 31. desember var det bokført netto 11,4 millioner kroner. Prosjektet består av flere underprosjekter, hvorav de største i 2023 er sanering vann- og avløpsanlegg Grødem, rørfornyelse Goadalen, samt sanering vann- og avløpsanlegg Viste hageby.
1.2.3.3 BOLIGER VANSKELIGSSTILTE
Det ble kjøpt to kommunale boliger i 2023 med en samlet kostnadsramme på 7,8 millioner kroner, som er i tråd med revidert budsjett.
1.2.3.4 LANDSBYHJEMMET
Lansbyhjemmet ble tatt i bruk som sykehjem september 2023. Bygg og eiendom har stått for utskiftning av all belysning, oppgradering av overflater, utbedringer kjøkken og varmerør i tillegg til installasjon av dørkontroll.
Prosjektet hadde en nettoramme på 4,3 millioner kroner. Det er regnskapsført netto 4,5 millioner kroner på prosjektet i 2023.
Foto: Tagliano & Co
1.3 DRIFTSREGNSKAPET
Driftsregnskap og investeringsregnskap i en kommune er to forskjellige deler som viser ulike typer pengebruk og inntekter. I driftsregnskapet finner du
-
kommunens løpende utgifter og inntekter, det vil si pengene som brukes på vanlige, daglige ting.
-
Utgifter inkluderer lønninger til ansatte, kostnader til skoler, helse- og omsorgstjenester, og andre tjenester som kommunen tilbyr til innbyggerne.
-
Inntekter kommer fra kilder som kommunale skatter, statlige overføringer, og avgifter for ulike tjenester
Driftsregnskapet er som din daglige bankkonto der du holder oversikt over løpende inntekter (som lønn) og utgifter (som husleie, mat og strøm).
1.3.1 BEVILGNINGSOVERSIKTER DRIFTSREGNSKAPET
1.3.1.1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT §5-6
Inntektene, utgiftene, avsetningene og bruken av avsetninger i driftsregnskapet skal stilles opp etter art i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftens §5-6.
1.3.1.2 Bevilgningsoversikt drift (1A) §5-4 første ledd
Inntektene som ikke knytter seg til bestemte formål i driftsregnskapet, og disponeringen av disse inntektene, skal stilles opp som i tabellen under i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftens §5-4 første ledd.
1.3.1.3 Sum bevilgninger drift, netto (1B) §5-4 andre ledd
Bevilgningene til de enkelte budsjettområdene i årsregnskapet skal stilles opp i samsvar med det som er bestemt av det organet som har budsjettmyndigheten, i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftens §5-4 tredje ledd. Nettosummen av bevilgningene skal tilsvare beløpet på posten "Sum bevilgninger drift, netto" i oppstillingen over - tabell 1.3.1.1.
1.3.2 DRIFTSINNTEKTER
Kommunedirektøren redgjør her for de vesentlige hovedpostene i driftsregnskapets inntektsdel - og på enkeltposter hvor det er vesentlige avvik fra budsjettet.
1.3.2.1 FRIE INNTEKTER
Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter, inkludert eiendomsskatt, og rammetilskudd og utgjør om lag 73 prosent av kommunens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommunen kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler.
1.3.2.1.1 Skatt på inntekt og formue
Randaberg kommune har mottatt 472,0 millioner kroner i skatt på inntekter og formue i 2023. Det er 3,0 millioner kroner mer enn revidert budsjett, og 107,1 prosent av landsgjennomsnittet.
I 2022 mottok kommunen 482,5 millioner kroner i skatt. Årets skattevekst er dermed negativ med 10,5 millioner kroner, og 2,2 prosent. Da budsjettet ble revidert etter andre tertial 2023 var prognosen negativ vekst på 2,8 prosent.
2024
510,0
8,0 %
2022
482,49,2 %
2020389,6
2021
441,8
13,4 %
2023
472,0
-2,2 %
SKATTEINNGANG I MILLIONER KRONER
VEKST SIDEN SIST ÅR
BUDSJETT 2024
1.3.2.1.2 Rammetilskudd
Inntektsutjevningen skal sikre at alle kommuner, uavhengig av hvor mye deres innbyggere bidrar med skattemidler, kan tilby omtrent like offentlige tjenester til innbyggerne. Dette systemet fungerer ved at kommuner med høy inntekt bidrar til en felles pott, mens andre kommuner mottar midler fra denne potten. Hensikten er å balansere økonomiske forskjeller mellom kommunene, slik at alle innbyggere, uansett hvor de bor, har tilgang til viktige tjenester som utdanning, helsestell og infrastruktur. Inntektsutjevningen er en viktig del av det norske kommunale finansieringssystemet.
Randaberg kommune har skatteinntekter per innbygger som ligger åtte prosent over gjennomsnittet for landet. Det betyr at Randaberg bidrar inn i denne potten med 20,7 millioner kroner i 2023, noe som er 3,3 millioner kroner mindre enn budsjettert.
Kommunen fikk fire millioner kroner i skjønnsmidler for 2023, slik som budsjettert.
Brutto rammetilskudd var budsjettert med 335 millioner kroner, og ble til slutt 331,6 millioner kroner, 3,4 millioner kroner lavere enn budsjettert.
Netto rammetilskudd, som da altså er justert for inntektsutjevning og skjønnsmidler ble dag 314,9 millioner kroner mot budsjetterte 315 millioner kroner.
1.3.2.1.3 Eiendomsskatt
I 2022 retakserte Randaberg kommune bygninger i kommunen med bakgrunn i eiendomsskatten. 2023 er første året med nye takster. I slike prosesser forventer vi korrigeringer og klager, og til sammen har Randaberg kommune behandlet rundt 40 henvendelser, hvor av mange har resultert i lavere taksering av både boliger og andre eiendommer. Dette virker direkte inn på skatteinntektene for dette året, og brorparten av dette er lavere skatteinntekter enn budsjettert på næringseiendommer.
Med bakgrunn i dette justerte kommunestyret ned opprinnelig vedtatt budsjett fra 20,7 millioner kroner til 19,2 millioner kroner i behandlingen av andre tertialrapport. Faktisk inntekter ble 19,2 millioner kroner.
1.3.2.1.4 Integreringstilskudd
Randaberg kommune bosatte 164 flyktninger i 2023. Målet var 160. Dette utløste et totalt integreringstilskudd på 88,0 millioner kroner. Det var ikke budsjettert med at kommunen ville nå målet i sin helhet, og revidert inntektsforventning var derfor 76,0 millioner kroner, 12,0 millioner mindre enn faktisk inntekt.
1.3.2.2 ØVRIGE INNTEKTER
1.3.2.2.1 Brukerbetalinger
Kommunen har mottatt 35,7 millioner kroner i brukerbetalinger i 2023, helt i tråd med budsjett. Sett opp mot 2022 hadde kommunen en nedgang i brukerbetalinger på 1,6 millioner kroner. Denne nedgangen skyldes hovedsakelig en reduksjon i foreldrebetaling for skolefritidstilbudet. I 2023 fikk kommunen foreldrebetalingen for skolefritidsordning 5,4 millioner kroner, noe som er 2,5 millioner kroner mindre enn i 2022, og skyldes innføringen av gratis tolv timer skolefritidsordning for førsteklassinger. Fra august 2023 utvidet regjeringen ordningen slik at den også gjaldt for andre trinn. Denne utvidelsen blir kompensert gjennom økt rammetilskudd.
Lavere brukerbetaling på barnehager i 2023 sammenlignet med 2022 skyldes sentralt bestemt nedgang i makspris for barn opphold i barnehage. Makspris på barnehageplass første halvet året 2022 var på 3 315 kroner, og resten av året på 3 050 kroner. I hele 2023 har vart maks pris på barnehageplass på 3 000 kroner. I august 2024 reduseres prisen ytterligere til 2 000 kroner per måned.
I helsesektoren har brukerbetalingene gått opp med 1,5 millioner kroner i forhold til 2022 og utgjør 9,7 prosent økning. Inntektsøkning utover indeksregulering skyldes økt tjenesteproduksjon.
11,6
12,7
5,4
3,4
3,6
11,7
7,9
10,9
HELSE- OG OMSORGS-TJENESTER I INSTITUSJON
BARNEHAGE
SKOLEFRITIDS-TILBUD
HELSE- OG OMSORGS-TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE
INNTEKTER 2022 I HELE MILLIONER KRONER
INNTEKTER 2023 I HELE MILLIONER KRONER
1.3.2.2.2 Salgs- og leieinntekter
Kommunen har mottatt totalt 103,4 millioner kroner, noe som er 6,9 millioner kroner mer enn det som ble budsjettert. Kommunedirektøren trekker frem to hovedgrunner til avviket:
For det første ble det i en avtale med en utbygger fastsatt at for hver enhet over seks enheter som bygges, skal de betale 600 000 kroner til Randaberg kommune. Ettersom utbygger har søkt om oppføring av ni boenheter, har dette resultert i en gebyrinntekt på 1,8 millioner kroner til kommunen. Ved siste budsjettjustering var ikke kommunedirektøren informert om at det skulle bygges flere enn seks enheter.
For det andre vil kommunedirektøren trekke frem billettinntekter for kulturarena og idrett. Det har det vært en betydelig økning i aktiviteten i 2023. Dette har resultert i høyere inntekter fra billettinntekter og utleie, som igjen har bidratt til budsjettavviket. Samtidig har økt aktivitet også ført til høyere utgifter, inkludert konsulenthonorar og lønnskostnader for ekstrahjelp og overtid. Når man tar hensyn til disse faktorene, balanserer inntekter og utgifter seg ut, og virksomheten ligger relativt i balanse for året når korrigeringer tas i betraktning.
Systemkonto utleie av bolig og lokaler mv. og fellesavgifter hadde i 2023 mer inntekter enn budsjettert med tre millioner kroner. Hvorav utleie av lokaler hadde mer inntekter på 1,7 millioner, og leieinntekter grunn hadde mer inntekter på 1,3 millioner.
Når det gjelder husleie til privatpersoner, har kommunen mottatt 26,5 millioner kroner i leieinntekter, som er helt i tråd med hva som ble budsjettert. Dette utgjør en økning på 8,6 millioner kroner fra 2022. Denne økningen kan tilskrives en økning i antall bosettinger av flyktninger i 2023. Kommunen har tatt imot flere personer og familier som har behov for bolig, og dette har resultert i en høyere etterspørsel etter kommunale boliger. Som et resultat har husleieinntektene økt i tråd med denne økte aktiviteten.
1.3.2.2.3 Refusjoner
Randaberg kommune har mottatt refusjoner fra staten på til sammen 57,3 millioner, av disse er 36,5 millioner for resurskrevende brukere. Refusjonene er 6,9 millioner kroner, og 13,7 prosent, mer enn budsjettet på 50,4 millioner kroner.
I 2023 er det regnskapsført 9,8 millioner refusjon fra kommuner, noe som er 5,3 millioner mer enn budsjettert. Kommunedirektøren vurderer om inntektsgrunnlaget er for lavt budsjettert i første tertialrapport 2024.
Kommunen har mottatt 46 millioner i refusjon for sykelønn. Dette er 14,6 millioner mer enn budsjettert. Merinntekten forklares med økt langtidsfravær. Sykefraværet økte fra 9,2 prosent i 2022 til 9,9 prosent i 2023. Du kan lese mer om sykefravær i årsmeldingen.
1.3.3 DRIFTSUTGIFTER
Kommunedirektøren redgjør her for de vesentlige hovedpostene i driftsregnskapets utgiftsdel - og på enkeltposter hvor det er vesentlige avvik fra budsjettet.
1.3.3.1 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER
Lønn og sosiale utgifter utgjør 70 prosent av kommunens kostnader, dersom vi ikke teller med avskrivningene.
1.3.3.1.1 Lønnsutgifter
Lønnsutgifter for 2023 er på 608 millioner, noe som gir et merforbruk på omtrent 21 millioner kroner. Merforbruket reduseres ved å korrigere for merinntekt på refusjon sykelønn på 14,7 millioner kroner. Dette må også sees i sammenheng med kjøp av varer og tjenester – vikar innleie som har et merforbruk på 3,6 millioner kroner.
Det ble regnskapsført 481 millioner i fastlønn i 2023 mot 444,6 i 2022. Økningen på 36,4 millioner utgjør 8,1 prosent. Av dette er 31,3 millioner kroner lønnsoppgjør.
1.3.3.1.2 Pensjon
Driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger som avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonspremie er innbetalinger til KLP og SPK som skal dekke pensjonsytelser som pensjonsordningens medlemmer har rett til. Årets premieavvik er differansen mellom årets pensjonspremie og årets netto pensjonskostnad, og størrelsen skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet.
Pensjonspremie betalt til KLP og SPK for 2023 utgjør 103 millioner kroner. Årets pensjonsutgift etter premieavvik og amortisering er på 68 millioner kroner.
Regnskapsføringen av premieavvik og amortisering av premieavvik har hatt innvirkning på netto driftsresultat i 2023 ved at regnskapsførte pensjonsutgifter er 35 millioner lavere enn faktisk betalte pensjonspremier.
Premieavviket er på 47,5 millioner kroner, noe som er 27,3 millioner høyere enn i 2022.
Amortisering av tidligere års premieavvik er på 12,6 millioner kroner i 2023. Akkumulert premieavvik i balansen er på 111 millioner kroner inkludert arbeidsgiver avgift og dette er utgiftene som må dekkes inn i driftsbudsjettene over syv til 15 år.
1.3.3.2 KJØP AV VARER OG TJENESTER
1.3.3.2.1 Husleie
I løpet av året utgjorde husleieutgiftene 18,2 millioner kroner, noe som er 5,7 millioner kroner høyere enn det som ble budsjettert. Forsinkelser i bosettingen av beboere i leide boliger utgjør en stor del av avviket. Dette har ført til at kommunen har måttet fortsette å betale for tomme leieboliger.
1.3.3.2.2 Kjøp fra kommuner
Kostnaden på 32,3 millioner kroner er 3,4 millioner kroner høyere enn budsjettert. Avviket skyldes i hovedsak merutgifter fra Stavanger kommune for introduksjonsordningen.
1.3.3.2.3 Transport og reise
Totalkostnad på seks millioner kroner er 2,4 millioner kroner høyere enn ble budsjettert. A kan hovedsakelig tilskrives høy prisvekst og økt skoleskyss. Kommunestyret har vedtatt i gjeldende handlings- og økonomiplan 2024-2027 å øke midlene som er avsatt til skoleskyss.
1.3.3.2.4 Matvarer
Totalt sett har kommunen brukt 10,3 millioner kroner på matvarer, 2,3 millioner kroner mer enn budsjettert. Dette avviket er delt på ulike virksomheter i kommunen. Det har oppstått et generelt overforbruk av matvarer tvers av flere enheter. Salg av mat skal i hovedsak være til selvkost. Kommunedirektøren har i gang tiltak for å bedre balansere kjøp av mat med refusjonsinntekter for mat.
1.3.3.2.5 Strøm
Kommunen har brukt 15,4 millioner kroner på strøm, noe som er 1,8 millioner kroner mindre enn det som ble budsjettert. Dette avviket kan tilskrives endringer i strømprisene. Prisene på strøm varierer i løpet av året, og strømmarkedet har vært spesielt volatilt de siste to årene. I dette tilfellet har strømprisene vært lavere enn forventet. Kommunestyret har vedtatt en redusert budsjettallokering for strøm i gjeldende handlings- og økonomiplan for perioden 2024-2027.
1.3.3.2.6 Overføringer og tilskudd til andre
Totalt har kommunen overført 93,2 millioner kroner, noe som er 5,6 millioner kroner mer enn det som ble budsjettert. Dette avviket kan hovedsakelig tilskrives to virksomheter. Den første er Barnevernet, hvor det har vært en økning i omfang og behov. Dette har resultert i ekstra omplasseringer og har medført økte kostnader på omtrent tre millioner kroner. Samtidig har virksomheten mottatt ekstra tilskudd på fem millioner kroner fra staten for å dekke blant annet dette behovet.
Den andre virksomheten er Helse og velferd felles, som har hatt et overforbruk på driftstilskudd til organisasjoner. Dette avviket tilsvarer 1,5 millioner kroner og skyldes kostnader for innbyggere som ikke bor i Randaberg kommune, men som mottar helsetjenester her. Virksomheten har mottatt ekstra inntekter på én millioner kroner gjennom gjesteoppgjør enn budsjettert, noe som kompenserer for noe av dette avviket.
1.3.3.2.7 Avskrivninger
Avskrivningskostnader viser forbruket av varige driftsmidler, som skoler, sykehjem, veier, avløpsanlegg og IT-utstyr og programvare, over deres levetid. Disse reflekterer at eiendeler forringes og bidrar til et korrekt økonomisk bilde. Ved å fordele eiendelenes kostnader jevnt, sikrer kommunen realistiske budsjett og vedlikehold av infrastruktur til innbyggernes beste.
Randaberg kommune avskrev brutto 64,7 millioner kroner i 2023. Tidligere feilavskrevet tomt ved den nye skolen på Harestad ble reversert med fire millioner kroner. Netto avskrivninger er derfor 69 millioner kroner. I 2022 avskrev kommunen 70,9 millioner kroner.
1.4 BALANSEREGNSKAPET
Balansen er en oversikt over kommunens økonomi i begynnelsen og slutten av året. Tenk på det som en øyeblikksbilde av kommunens pengebruk og eiendeler.
På den ene siden viser regnskapet alt det kommunen eier, som bygninger, vannanlegg og utstyr, samt penger i banken. På den andre siden viser det hvor mye penger kommunen skylder, for eksempel gjennom lån eller gjeld til leverandører. Differansen mellom hva kommunen eier og skylder kalles egenkapitalen, og det representerer i bunn og grunn hvor mye av kommunens eiendeler som faktisk tilhører samfunnet eller innbyggerne, etter at all gjeld er betalt. Dette gir en pekepinn på kommunens økonomiske helse og evne til å håndtere sine økonomiske forpliktelser.
Foto: Tagliano & Co
1.4.1 EIENDELER
I balansen representerer eiendelene alt det en kommune eller et selskap eier på et bestemt tidspunkt. Dette inkluderer fysiske ting som bygninger, parker, maskiner og kjøretøy, som kalles anleggsmidler fordi de brukes over lang tid. I tillegg inkluderer eiendelene også ting som er lettere å gjøre om til kontanter, som bankinnskudd, utestående fordringer (penger folk skylder kommunen), og lagerbeholdning. Disse kalles omløpsmidler fordi de vanligvis byttes ut eller brukes opp i løpet av et år. Samlet sett gir eiendelene i balansen et bilde av de ressursene en kommune eller et selskap har tilgjengelig for å drive sin virksomhet og levere tjenester. Det er viktig fordi det viser kommunens eller selskapets kapasitet til å støtte sin drift og investeringer i fremtiden.
Randaberg kommunes eiendeler økte med 183,8 millioner kroner i 2023. Av dette er 190,8 millioner kroner i økte anleggsmidler og en nedgang på 7 millioner kroner i omløpsmidler.
1.4.1.1 ANLEGGSMIDLER
Anleggsmidler er de langvarige eiendelene kommunen eier og bruker i sin daglige drift og som ikke er ment å selges innen det kommende året. Dette inkluderer bygninger som kommunehuset, sykehjem, skoler og biblioteket, infrastruktur som veier og kloakkanlegg, samt utstyr, programvare og kjøretøyer. Disse midlene er viktige fordi de er grunnlaget for mange av de tjenestene kommunen tilbyr sine innbyggere. Anleggsmidler kjennetegnes ved at de har en lang levetid – de brukes over flere år, ofte flere tiår. Verdien av disse midlene reduseres over tid gjennom avskrivninger, som reflekterer slitasje eller forringelse. I en balanse gir anleggsmidlene et innblikk i de langsiktige investeringene vi har gjort for å støtte levere tjenester.
Randaberg kommunes anleggsmidler økte med 190,8 millioner kroner i 2023. Økte pensjonsmidler står for 94,6 millioner av disse, med henholdsvis 83,1 til KLP og 11,5 til SPK. Netto er det tilført 41,5 millioner kroner i faste eiendommer og anlegg og 22,9 millioner kroner i utstyr, maskiner og transportmidler - begge etter avskrivninger. Det er lånt ut netto 29,6 millioner kroner, herav 9,8 millioner i ansvarlig lån til Lyse, og 19,7 millioner kroner i startlån - da er mottatte avdrag trukket fra.
1.4.1.2 OMLØPSMIDLER
Omløpsmidler er de eiendelene kommunen har som er ment å omdannes til kontanter eller brukes opp innen ett år. Dette inkluderer ting som kontanter i banken, penger innbyggere eller andre skylder oss, eller penger vi har investering i fond. Omløpsmidler er viktige fordi de viser hvor mye likviditet, altså tilgjengelige kontanter eller lettomsettelige midler, vi har for å dekke kortsiktige forpliktelser og daglige operasjoner. De gir et bilde av vår evne til å betale regninger i tide og håndtere økonomiske forpliktelser på kort sikt.
Randaberg kommunes omløpsmidler er 7 millioner kroner lavere ved utgangen av av året. Driften finansiere en stor del av kommunens investeringer, og det er derfor naturlig at kommunens bankinnskudd går ned med 54,4 millioner kroner. Premieavviket, inkludert arbeidsgiveravgift går opp med 39,9 millioner kroner, og urealiserte gevinster på våre investeringer i aksje og rentefond har økt disse med 10,4 millioner kroner. Kundefordringer er svakt synkende.
1.4.2 EGENKAPITAL
OG GJELD
1.4.2.1 EGENKAPITAL
Egenkapital og gjeld er to sentrale komponenter i en kommunes balanse. Egenkapitalen representerer verdien av det samfunnet, i vårt tilfelle våre innbyggere, har igjen etter at alle gjeldsposter er betalt. Det kan sees på som nettoverdien. Egenkapitalen øker dersom vi har et positivt netto driftsresultat og reduseres i motsatt fall. Den reflekterer i grunn hvor mye av kommunens eller ressurser som faktisk tilhører samfunnet.
Kommunens egenkapital økte med 84,9 millioner kroner i 2023. Brorparten av kommunens egenkapital finner du igjen på kapitalkonto. Kort sagt viser kapitalkonto hvor mye av restverdien på anleggene våre som ikke er finansiert med lån. Kapitalkonto økte med 90,1 millioner kroner. En annen viktig faktor på egenkapitalsiden er kommunens disposisjonsfond. I 2023 brukte kommunen 6,9 millioner kroner av disposisjonsfondet. Kommunens disposisjonsfond er nå 64,5 millioner kroner. Du kan lese mer om disposisjonsfond, eller ubundne driftsfond som det også heter, i kapittel 1.1.4.
1.4.2.2 GJELD
Gjeld, på den andre siden, representerer alle pengene som kommunen skylder til andre, enten det er lån fra banker, obligasjoner eller andre forpliktelser som ubetalte regninger. Gjeld er viktig fordi den viser til omfanget av forpliktelser en organisasjon må møte. Mens egenkapital viser samfunnets verdi, representerer gjeld de eksterne kravene på kommunens ressurser.
Sammen gir egenkapital og gjeld et fullstendig bilde av vår finansielle struktur. De viser hvordan eiendelene er finansiert: enten gjennom egenkapital (interne midler) eller gjeld (eksterne midler). En sunn balanse mellom egenkapital og gjeld er viktig for finansiell stabilitet og for å opprettholde tilliten til de som skal låne oss penger og samfunnet for øvrig.
Når vi prater om gjeld, prater vi gjerne om den delen av gjelden som er lån tatt opp for å finansiere våre investeringer. Vi sier også at denne delen av gjelden vår går ned, og at kommunens gjeldsgrad er på vei nedover.
Men kommunens gjeld er mye mer, og totalt økte kommunens gjeld med over 100 millioner kroner i 2023. 77,4 millioner kroner av denne økningen er pensjonsforpliktelse. Noe forenklet er dettee penger vi skylder til nåværende og fremtidige pensjonister, og utgjorde totalt 1,081 milliarder kroner ved utgangen av 2023. I tillegg økte kortsiktig gjeld, som er penger vi skylder til ansatte, leverandører, andre kommuner og staten, med 30,9 millioner kroner. De vanlige lånene vi vanligvis prater om gikk ned med 7,6 millioner kroner. Denne delen av gjelden kan du lese mer om under kapittelet gjeld.
1.4.3 OVERSIKT BALANSEN
I oversikten under kan du bla det gjennom alle balansepostene i kommunen, og se sammenhenger og endringer gjennom året.
1.5 FINANS
Kommunedirektøren forvalter kommunens portefølje av lån og langsiktig kapital i henhold til kommuneloven, finansforskriften og kommunens eget reglement for gjelds- og finansforvaltning.
Foto: Tagliano & Co
1.5.1 PASSIVA
GJELDSFORVALTNING
Total langsiktig gjeld ved utgangen av 2023 var 2,395 milliarder kroner, mot 2,325 milliarder kroner ved inngangen av året. Økningen skyldes i sin helhet 77,4 millioner kroner i økt pensjonsforpliktelse, som ved utgangen av året utgjorde 1,081 milliarder kroner.
Langsiktig gjeld utover pensjonsforpliktelser var samlet på 1,314 milliarder kroner, hvorav 160,4 millioner kroner er lån til videreutlån, eller startlån.
Med høy rente gjennom 2023 har kommunedirektøren utsatt årets låneopptak til slutten av året. Sammen med høye pensjonskostnader har dette satt press på kommunens likviditet, og med hjemmel i kommunestyrets budsjettvedtak og gjelds- og finansreglementet tok kommunedirektøren ut kassakreditt i Danske bank noen dager i september måned.
Årets låneopptak ble gjort i november gjennom et lån på 40,057 millioner kroner fra KLP med tremåneders NIBOR-rente og variabel margin – 60 rentepunkter i første omgang. I tillegg har alle fire sertifikatlån ved inngangen av året blitt fornyet, hvorav ett ble tatt opp 4,3 millioner kroner lavere enn sertifikatet det erstattet, noe som ble bokført i resultatregnskapet som avdrag.
Netto renteeksponert gjeld gikk fra 94,3 til 83,1 prosent av driftsinntektene, noe som i hovedsak skyldes økte driftsinntekter. Målet for kommunen er å være under 75 prosent.
Vektet gjennomsnittlig gjenstående løpetid på hele gjeldsporteføljen er 6,45 år ved utgangen av 2023.
1.5.1.1 FORDELING AV GJELDEN PÅ GJELDSTYPE
1.5.1.1.1 PENSJONSFORPLIKTELSE
Brutto pensjonsforpliktelse ved utgangen av året er 1,073 milliarder kroner. Samtidig er pensjonsmidlene, inkludert forventet avkastning på 1,087 milliarder kroner. Netto pensjonsmidler ved utgangen av året er derfor beregnet til 14,1 millioner kroner.
1.5.1.1.2 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER
Randaberg kommune har ved utgangen av året 381,4 millioner kroner i gjeld hos Kommunalbanken, 223,2 millioner kroner i gjeld hos KLP Kommunekreditt og 172,8 millioner kroner i gjeld hos Husbanken. Av sistnevnte er 160,4 millioner kroner lån til videreutlån. Totalt utgjør dette 769,7 millioner kroner i gjeld til kredittinstitusjoner.
Det største enkeltlånet er på 137 millioner kroner og utgjør 17,8 prosent av gjelden til kredittinstitusjoner, og er dermed i tråd med finansreglementets punkt 7.7b.
1.5.1.1.3 OBLIGASJONSLÅN OG SERTIFIKATER
Kommunen har ett Obligasjonslån på 97 millioner kroner hos DNB.
Kommunen hadde 31. desember fire sertifikatlån, to fra DNB på til sammen 220,4 millioner kroner, ett fra Danske bank på 112,8 millioner kroner, og et fra SEB på 114,3 millioner kroner. Alle lån er refinansierte i 2023, og vil bli videre refinansiert 2024. Ett av lånene ble tatt opp pålydende 4,3 millioner kroner lavere enn sertifikatet det erstattet, noe som er bokført som avdrag.
Sertifikatlånene utgjør 34 prosent av den totale låneporteføljen og er dermed i tråd med finansreglementets punkt 7.2 tredje ledd.
1.5.1.2 SIKRINGSINSTRUMENTER
Ifølge finansreglementets punkt 7.6 fjerde ledd skal gjennomsnittlig rentebindingstid på låneporteføljen – det vil si forpliktelse på renten, ikke kapitalen, være ett til fem år. Vektet gjennomsnittlig rentebinding er 2,67 år og i tråd med reglementet.
1.5.1.2.1 RENTEBYTTEAVTALER - DERIVATER
Randaberg kommune har ti rentebytteavtaler. Seks med Nordea hvor vi har byttet til flytende seks måneders NIBOR-rente med en snittmargin på 0,26 prosent, to med Danske bank, én med SEB og én med Swedbank hvor vi har byttet til fastrente. Se oversikt under.
1.5.1.2.2 FORDELING MELLOM FAST OG FLYTENDE RENTE
Inkludert derivater har 49,2 prosent av gjeldsporteføljen fastrente og er i tråd med finansreglementets punkt 7.6 tredje ledd.
1.5.1.3 AVDRAG
I løpet av 2023 ble det totalt betalt 41,5 millioner kroner i avdrag på lån. Dette inkluderer ikke lån til videreutlån. 4,3 millioner er lavere refinansiering av ett sertifikatlån.
Ifølge kommuneloven skal avdrag være minst lik størrelsen på avskrivninger i regnskapsåret, justert for forholdet mellom størrelsen på lånegjelden og størrelsen på avskrivbare anleggsmidler ved inngangen av året. Beregning minimumsavdrag er da 40,5 millioner kroner, og kommunen har betalt én million kroner mer i avdrag enn minimumsavdraget.
Videre har kommunen betalt 6,1 millioner kroner i avdrag på lån til videreutlån.
1.5.1.4 ÅRETS LÅNEOPPTAK
Årets låneopptak ble gjennomført i november. Da lånte kommunen 40,057 millioner kroner med hjemmel i kommunestyrets budsjettvedtak fra desember 2022.
Lånet forrentes med tremåneders NIBOR-rente i tillegg til variabel margin, som er 0,6 prosent til utgangen av året. Lånets nedbetalingstid er 30 år.
I tillegg er alle sertifikater refinansiert i løpet av året. Ett av disse sertifikatene på 114,3 millioner kroner ble refinansiert med ett sertifikat på 110 millioner kroner, og mellomlegget bokført som avdrag.
Ettersom kommunen har nok midler til videreutlån i balansen var det ikke nødvendig å låne midler til videreutlån – startlån – i 2023
Utgifter til renter, inkludert renter som er påløpt, men ikke forfalt i 2023, og brutto tap på rentebytteavtaler, var 51,5 millioner kroner. Budsjetterte renter var 44,9 millioner kroner. Kommunens renteutgifter har mer enn tredoblet seg de siste par årene, og følger naturlig rentekurven og styringsrenten som har blitt hevet 14 ganger siden september 2021.
1.5.1.5 RENTER
1,5 %
0,0%
0,5 %
2,75 %
4,5 %
RENTEUTGIFTER I MILLIONER KRONER
STYRINGSRENTE 1. JANUAR
2021
16,2
2022
26,4
2020
27,1
2023
51,5
1.5.1.5.1 BRUTTO- OG NETTORENTE MED UTGANGSPUNKT I REGNSKAPSDATA
Årets rentekostnad i prosent av gjennomsnittlig verdi på låneporteføljen (brutto regnskapsrente) gir oss en regnskapsrente på 3,87 prosent. I netto regnskapsrente justerer vi for renteinntekter vi har på startlån og ansvarlige lån til Lyse. Netto renteutgifter blir da 24,6 millioner kroner, noe som utgjør 1,87 prosent av gjennomsnittlig verdi på låneporteføljen (netto regnskapsrente). I 2022 var netto regnskapsrente 1,61. Økningen i netto regnskapsrente er betydelig lavere enn renteøkningen ellers, noe som forteller oss at renteinntektene våre, spesielt de på ansvarlig lån til Lyse, gir oss en god buffer mot høye rentekostnader.
1.5.1.5.2 PORTEFØLJERENTE
Omtrent halvparten av våre lån har flytende rente pluss en margin, de fleste av disse tremåneders NIBOR-rente med 0,5 til 0,6 prosent margin. Tremåneders NIBOR var på rundt fire prosent ved inngangen av 2023, og på topp i begynnelsen av august og midten av desember med rett under 4,8 prosent. Snitt gjennom året var 4,16 prosent.
Med en rekke fastlån og rentebytteavtaler har vi klart å holde rentenivået godt under snitter til tremåneders NIBOR, med en gjennomsnittsrente i 2023 på 2,78 prosent.
Dersom vi også renger utbytte som renteinntekt har kommunen netto renteinntekter, sammen med de fleste eierkommunene til Lyse. Lyse betale ut ekstra utbytte i 2023, og det vises igjen i disse tallene. Grafen under viser netto renteinntekter inkludert utbytte og eieruttak som andel av driftsinntektene i regionen.
1.5.1.5.3 NETTO RENTER INKLUDERT UTBYTTE
STA
1,7 %
3,1 %
SAN
1,3 %
1,6 %
KLE
1,7 %
1,6 %
HÅ
1,0 %
1,2 %
TIM
1,0 %
1,1 %
SOL
5,4 %
3,4 %
RAN
0,1 %
0,4 %
STR
-0,9 %
-1,3 %
GJE
-0,6 %
-1,6 %
2022 KOSTRA
2023 KOSTRA FORELØPIG
Netto renteinntekter inkludert utbytte og eieruttak som andel av driftsinntektene i regionen.
1.5.1.6 STRESSTEST
Kommunedirektøren stresstester kommunens langsiktige gjeldsportefølje ved hver rapportering.
Ved utgangen av 2023 er det beregnet at effekten av en parallell forskyvning av markedskurven på 1,5 prosent vil økte rentekostnader på 1,8 millioner kroner.
1.5.2 AKTIVA
1.5.2.1 FORVALTNING AV LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL
I henhold til Finans og gjeldsforvaltningsreglementets kapittel 6.5
Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner.
Ved utgangen av 2023 hadde kommunen 70,7 millioner kroner i bankinnskudd hos kommunens hovedbank, Danske bank. Av dette er 24,9 millioner kroner avsatt til skattetrekk. Beholdningen er en betydelig nedgang fra 125,3 millioner året før, og gjenspeiler godt kommunens stramme likviditetslinje.
Likviditetsnedgangen skyldes i hovedsak økt egenfinansiering av investering – inkludert lavt låneopptak, samt høye pensjonskostnader og renter.
Kommunen har ingen midler i pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid ved utgangen av året.
Hovedbankavtalens rentebetingelse er tre måneders NIBOR-rente pluss en margin på 0,51. Dette anses som gode rentebetingelser i forhold til det markedet tilbyr i vårt segment.
1.5.2.2 FORVALTNING AV KOMMUNENS LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA
I henhold til Finans og gjeldsforvaltningsreglementets kapittel 8.7
Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Randaberg kommune et godt tjenestetilbud.
Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjettet og planer, ikke skal benyttes til drift, investeringer eller nedbetaling av gjeld de neste 48 månedene. For forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva har kommunen til enhver tid en rullerende fire års investeringshorisont.
Randaberg kommune har to langsiktige aktivaporteføljer. Den ene er det som er investert av kommunens ledige kapital i henhold til gjelds- og finansreglementet. Den andre er forvaltningen av en arv Randaberg sykehjem mottok i 2020/21. Selv om kommunedirektøren ikke anser at sykehjemmets aktiva er underlagt bestemmelsene i finansreglementet, så rapporteres de likefult på her.
1.5.2.2.1 BEHOLDNING OG AVKASTNING
Kommunens langsiktige aktivaporteføljer har en markedsverdi på 95,2 millioner kroner ved utgangen av året. Randaberg sykehjems portefølje utgjør 7,8 millioner kroner av dette.
Totalt har kommunens langsiktige aktivaporteføljer hatt en avkastning på 10,8 millioner kroner, eller 12,8 prosent i 2023. Av dette er avkastningen på sykehjemmets portefølje 949 000. I 2022 hadde porteføljene en negativ avkastning på 3,3 millioner kroner, minus 3,7 prosent.
Det er spesielt aksjefond som gjør det sterkt. Der er avkastningen 7,9 millioner kroner, mot et tap på to millioner kroner i 2022. Rentefond gjør det også bedre enn på lenge med en avkastning på 2,1 millioner kroner, syv prosent i 2023. I 2022 sank hadde rentefond en negativ avkastning på 1,2 millioner kroner – som utgjør 4,1 prosent nedgang.
Tabellen under viser avkastning i 2023. Dersom du ønsker å se mer detaljer velger du fullstendig tabell.
1.5.2.2.2 FORDELING PÅ RISIKOKLASSER
Under ser du fordeling på de ulike risikoklassene i markedsverdier og i prosent av de samlede langsiktige finansielle aktiva.
Fordeling mellom risikoklassene er per 31. desember i tråd med normalnivået i finansreglementets kapittel 8.4.3, og derfor uten avvik i henhold til finansreglementet. Unntaket er 2,5 millioner kroner plassert i risikoklasse E. Disse midlene er plassert i henhold til kommunestyresak 2019/1235, der kommunedirektøren fikk fullmakt til å investere inntil seks millioner kroner i andre finansielle instrumenter. Disse plasseringene er unntatt bestemmelsene i 8.4.3 – jamfør punkt 8.2.2 andre ledd.
1.5.2.2.3 STRESSTEST
Kommunedirektøren stresstester kommunens langsiktige finansielle aktiva ved hver rapportering.
Ved utgangen av 2023 er det beregnet at effekten av endring i rentekurven på 1,5 prosent vil gi en reduksjon i avkastningen på 1,2 prosent. Videre er det beregnet at et fall i aksjekurser på 30 prosent resultere i at porteføljen reduserer avkastningen med 14,2 prosent.
I henhold til finansreglementets kapittel 8.4.5 skal realiserte og urealiserte kursgevinster avsettes til kursreguleringsfond inntil det kan dekke stresstesten. En avkastningsnedgang på 14,2 prosent utgjør 13,5 millioner kroner. Kommunedirektøren har derfor satt ytterligere 8,5 millioner kroner på dette kursreguleringsfondet i 2023, som nå utgjør 13,5 millioner kroner. Fondet er en del av kommunens totale disposisjonsfond på 63,1 millioner kroner.
1.5.2.2.4 KOMMUNEDIREKTØRENS VURDERING
Tidenes mest forventede resesjon ble ikke noe av i 2023 og inflasjonen ser ut til å være under kontroll i de fleste markeder. Det ble et godt år både i aksjemarkedet og i rentemarkedet. Alle likvide aktivaklasser gav positiv avkastning, kun 0,9 prosent av avkastningen i 2023 kom som en effekt av kronesvekkelsen.
Aksjefondsporteføljen leverte over 20 prosent i 2023. Den brede obligasjonsporteføljen og alternative strategier leverte mellom seks og syv prosent. I sum leverte porteføljen tolv prosent i 2023, noe som utgjør en avkastning på 10,8 millioner kroner. 949 000 av disse var avkastning på Randaberg sykehjems portefølje etter arv. Slik som avtalen sier, har 90 prosent av dette har blitt utbetalt til sykehjemmet i 2024.
Det generelle aksjemarkedet har i stor grad vært drevet av de store amerikanske vekstselskapene. Randaberg kommunes portefølje har lavere vekting mot USA for å minimere risiko. På tross av dette har meravkastning fra aksjeforvalterne ført til at porteføljene har hengt godt med likevel. Randaberg har en aksjedel med rimeligere verdsettelse, høyere utbyttegrad, høyere forventet inntjeningsvekst og lavere belåningsgrad relativt til verdensindeksen, vi mener dette er risikoreduserende. Spesielt aksjefondene leverte høy avkastning året under ett. Randaberg sin portefølje har lavere andel av aksjene mot det amerikanske markedet enn verdensindeksen.
Under ser du avkastning i 2023 sammenlignet med referanseindeks samlet og per aktivaklasse.
2,94 %
3,53 %
SAMLET PORTEFØLJE
4,03%
5,12 %
1,78 %
2,09 %
0,29 %
4,99 %
1,93 %
4,58 %
RENTEFOND (ICE BofA GLOBAL CORPORATE INDEX)
NORGE (OSLO BØRS MUTUAL FUND IND)
GLOBAL(MSCI WORLD US$)
FREMVOKSENDE MARKEDER
(MSCI EM US$)
RANDABERG KOMMUNE
SAMLEINDEKS
1.5.3 GARANTIANSVAR
Retningslinjer for kommunale garantier ble vedtatt av kommunestyret 2. februar 2023. Det er ikke vedtatt nye garantiansvar i løpet av året.
Garantirammer med saldo per 31. desember 2023 utgjør 180,1 millioner kroner. Det er utstedt garantiansvar for Stavangerregionen havn IKS, IVAR IKS, Endrestø friluftsbarnehage SA og Nyvoll barnehage SA.
For mer detaljer om kommunens garantiansvar – se Note 12.