Neste nivå:
Prioriteringer
for en bærekraftig
landsby
Dersom du ønsker å se driftstiltak fordelt på de forskjellige tjeneste- eller virksomhetsområdene bør du bruke denne oversikten:
Dersom du ønsker å se investeringstiltak fordelt på funksjonsgrupper, bør du bruke denne oversikten:
Dersom du ønsker å se hva tiltakene i planen har å si for forskjellige befolkningsgrupper, kan du bruke denne oversikten:
Kjære medlemmer av kommunestyret, innbyggere og ansatte i Randaberg kommune,
Verden blir stadig mindre, og vi ser nå i større grad hvordan globale hendelser påvirker oss her i Randaberg. Hendelser som skjer langt borte, har konsekvenser også for vår kommune og vårt daglige liv. De økonomiske utfordringene som har rammet Norge, gjør seg gjeldende også hos oss, og kommuneøkonomien er strammere enn på lenge. Randaberg er intet unntak.
Likevel står vi på et godt fundament. Vi har bygget opp tjenester med høy kvalitet, og det gir oss et verdifullt utgangspunkt i møtet med utfordringene vi nå står overfor. Samtidig ser vi at enkelte sektorer har høye kostnader som må justeres for at vi skal kunne drive kommunen på en bærekraftig måte framover. Heldigvis har vi allerede startet omstillingsarbeidet, og konkrete tiltak er forankret i hele organisasjonen. Dette omstillingsarbeidet vil bidra til at vi får bedre kontroll på kostnadene og mer effektive tjenester.
For å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi i en tid hvor vi ser behovet for å investere i flere helsebygg, foreslår vi en økning i eiendomsskatten. Dette vil gi oss den økonomiske rammen vi trenger for å møte de kravene som stilles til oss, og samtidig ivareta fremtidige generasjoner her i Randaberg.
Vi ønsker å styrke kompetansen innen ledelse, noe som vil bidra til å skape et enda bedre arbeidsmiljø. Et sterkere fokus på arbeidsmiljø og ledelse vil ikke bare bidra til å få ned sykefraværet, men også gi oss bedre kontroll over virksomhetenes økonomi. Dette er viktige steg for å sikre at kommunen vår drives på en trygg og forutsigbar måte.
Jeg er optimistisk på vegne av Randaberg. Med de tiltakene vi nå setter i verk, og det solide grunnlaget vi allerede har, er jeg trygg på at vi skal klare å møte fremtidens utfordringer på en ansvarlig og god måte. Sammen skal vi videreutvikle kommunen, sikre gode tjenester og trygge rammer for alle innbyggerne våre.Takk for oppmerksomheten.
Tone M. Haugen
konstituert kommunedirektør
Lars H. Lassa Vedøy
kommunalsjef, Økonomi
Hanne Kopperstad
konstituert kommunalsjef, Personal og organisasjon
Elisabeth Sortland Sande
kommunalsjef, Helse og velferd
Tonje Kvammen Doolen
kommunalsjef, Samfunn og kultur
Petter A. Hagen
kommunalsjef, Oppvekst
Finansielle
nøkkeltall
Kommunedirektørens forslag til driftsbudsjett viser et netto driftsresultat på 25,6 millioner kroner i 2025, tilsvarende to prosent av driftsinntektene, som er i tråd med kommunens målsetting. For hele planperioden opprettholdes også netto driftsresultat på to prosent av driftsinntektene.
Måltallet for disposisjonsfondet er fem prosent av driftsinntektene, som i utgangspunktet er lavt. Per andre tertial 2024 ser det imidlertid ut til at dette tallet kan bli så lavt som 2,7 prosent.
Kommunedirektøren ønsker å sikre at disposisjonsfondet når målsettingen og foreslår derfor en årlig økning på ett prosentpoeng, slik at fondet når fem prosent igjen. Ved utgangen av 2025 er målet at disposisjonsfondet vil utgjøre 3,7 prosent av driftsinntektene, og videre øke til 5,1 prosent innen utgangen av perioden.
En høyere prioritering av disposisjonsfondet innebærer reduserte overføringer til investeringsbudsjettet, noe som igjen vil øke behovet for lånefinansiering. Kommunedirektøren anslår at renteeksponert gjeld vil utgjøre 87 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2024, mens måltallet er maks 75 prosent. Målet er å redusere denne andelen til 84 prosent ved utgangen av 2025. Økt investeringsbehov, spesielt innen helsebygg mot slutten av perioden, forventes imidlertid å øke gjeldsandelen til 90 prosent ved utgangen av 2028.
Det er høy
kvalitet på
tjenestene
våre
Kommunebarometeret er en årlig rangering av norske kommuner basert på ulike kvalitetsindikatorer. Målet er å gi en helhetlig vurdering av kommunenes tjenestekvalitet og effektivitet innenfor områder som helse, oppvekst, miljø, økonomi og administrasjon. Barometeret sammenligner nøkkeltall som skårer fra nasjonale tilsyn og statistikker, som bidrar til å synliggjøre kommunenes styrker og forbedringsområder.
Kommunebarometeret gjør det enklere for innbyggere og politikere å se hvordan deres kommune presterer i forhold til andre, og gir et verktøy for kommunene til å forbedre egne tjenester og prioriteringer. Under ser du hvordan Randaberg kommune skårer i forhold til landets 356 kommuner i 2023 på de største sektorene i inntektssystemet.
8
17
52
89
195
227
Grunn-
skole
Kommune-helse
Pleie og omsorg
Barnevern
Sosialhjelp
Barnehage
Koblingen mellom kvalitet og kostnadsnivå i offentlig tjenesteproduksjon er kompleks, men Kommunebarometeret viser at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom kostnadsnivå og kvalitet på kommunale tjenester. Funnene peker mot at flere kommuner med lavere kostnader oppnår høy tjenestekvalitet, noe som indikerer at god ledelse og effektiv organisering kan spille en like stor rolle som høye budsjetter.
Dette kan innebære at kvalitetshevende tiltak, som god ledelse og smidigere arbeidsmetoder, bidrar til resultater uten å øke utgiftene betydelig.
Faktisk viser Kommunebarometeret at kostnader og kvalitet i enkelte tilfeller kan være omvendt korrelert, hvor høyere kostnader ikke alltid resulterer i bedre tjenester. Dette understreker viktigheten av å optimalisere ressursbruk fremfor bare å øke budsjettene for kvalitet.
Vi bør aktivt lete etter muligheter for å stramme inn kostnader i tjenesteproduksjonen vår, samtidig som kvaliteten opprettholdes eller forbedres. Ved å gjennomgå arbeidsprosesser og kostnadsdrivere systematisk kan vi identifisere effektivitetsgevinster, spesielt i sektorer med høyt kostnadstrykk.
Kostnads-
nivået varierer
mye fra
sektor til sektor
Kommunebarometeret måler også kostnadsnivå per sektor, justert for utgiftsbehovet i inntektssystemet, på en skala fra 1 til 6, der 6 betyr lavest kostnadsnivå.
Beregninger gjort av kommunedirektøren viser at et bærekraftig nivå ligger over 4,5 i karakter. I denne vurderingen ligger sektorer som grunnskole, kommunehelse, barnehage og administrasjon innenfor bærekraftig økonomi og dermed i det grønne feltet i visualiseringen nedenfor. Områder som pleie og omsorg, barnevern og sosialhjelp har høyere kostnader. Kommunen kan bruke barometeret til å identifisere sektorer med potensial for kostnadstilpasning for å sikre langsiktig bærekraft.
Grunnskole
Kommune-
helse
Barnehage
Administrasjon
Barnevern
Pleie og
omsorg
Sosial-
hjelp
Slik arbeider
vi med å skape
bærekrafig
omstilling
Denne modellen beskriver hvordan en bærekraftig omstilling kan oppnås gjennom en kombinasjon av innsikt, ansvarliggjøring og tydelig budskap.
-
Fakta innebærer at beslutninger er basert på innsikt tuftet på grundige og veloverveide data og analyser, som gir en solid forståelse av situasjonen og danner grunnlag for gode valg.
-
Eierskap betyr at de involverte har myndighet i prosessen, med et tydelig ansvar for sine roller og bidrag til endringen.
-
Kommunikasjon handler om å sikre at budskapet er tydelig og uten tvetydigheter, slik at alle involverte forstår både målene og behovet for omstillingen.
Når disse tre elementene kombineres, oppstår det spesifikke drivkrefter i overlappene. God kommunikasjon og eierskap skaper handlekraft, en motivasjon til faktisk å handle og sette planer ut i livet. Overlappingen mellom kommunikasjon og fakta fører til en følelse av handlingsnødvendighet, som skaper et press for å agere raskt og effektivt. Når eierskap møter fakta, bygges det tillit, fordi ansvarlige aktører som baserer seg på omforent fakta og innsikt, fremstår som troverdige.
I kjernen av modellen, der alle tre elementene møtes, ligger målet om en langsiktig endring. Dette representerer en omstilling som ikke bare tar hensyn til nåværende utfordringer, men som også er robust og bærekraftig over tid, drevet frem av tydelig kommunikasjon, aktivt eierskap og faktabasert innsikt.
Fakta
Eierskap
Tillit
Kommunikasjon
Handle-
kraft
Sense of
urgency
Bærekrafig
omstilling
I de endringsprosessene som kommunedirektøren har initiert, er et viktig første steg ofte å etablere et omforent faktagrunnlag. Dette innebærer å samle inn, analysere og enes om de sentrale dataene som skal danne grunnlaget for videre beslutninger og prioriteringer. Å sikre en felles forståelse av fakta hjelper til med å bygge tillit blant alle involverte, fordi det reduserer usikkerhet og mulig misforståelse. Et enhetlig faktagrunnlag gir også en felles referanseramme som gjør det lettere å vurdere nødvendige tiltak og fremdrift i omstillingsprosessen, og sørger for at alle parter har tilgang til samme innsikt og informasjon når strategier og planer skal legges.
I løpet av høsten har vi arbeidet med å finne kostnadsdrivere i sektorene med høyt kostnadsnivå - og vi har brukt mye tid på å omforenes om at disse er faktabaserte.
Identifisere
kostnadsdrivere
i sektorer med høyt
kostnadsnivå
KOSTRA er et godt utgangspunkt for å finne data både på tjenesteleveransens kvalitet og kostnadsnivå.
Kommunedirektøren har brukt høsten til å identifisere kostnadsdrivere innenfor sektorene med høyt kostnadsnivå, og har funnet én driver innenfor sosialtjenesten og tre innenfor pleie og omsorg som mest sannsynlig står for størst kostnadsvekst - utover det som må regnes som ren aktivitetsøkning.
Sosialhjelp
Sosialtjenesten tilbyr økonomisk støtte og veiledning til personer i en vanskelig livssituasjon, slik at de kan dekke grunnleggende behov som mat, bolig og klær. I tillegg gir sosialhjelpen råd og hjelp til arbeidssøking, utdanning og integrering for å fremme selvstendighet og sosial deltakelse.
Vi har en høy
andel innbyggere
på sosialhjelp
Andelen innbyggere som mottar sosialhjelp er en betydelig kostnadsdriver innenfor sosialtjenesten, da flere mottakere direkte øker de totale utbetalingene og administrative kostnadene knyttet til tjenesten.
Når Randaberg ligger såpass mye høyere enn nabokommunene på kostnadsnivået, kan dette tyde på at en større andel av innbyggerne er avhengig av sosialhjelp, noe som kan være et resultat av sosioøkonomiske faktorer som arbeidsledighet, boligkostnader eller inntektsnivå. Tallene under viser sosialhjelpsmottakere i andel av befolkningen. Tallene er 2023-tall fra SSB, og viser at Randaberg ligger 27 prosent over snittet i regionen.
Snitt i regionen
3,15
3,09
2,98
2,96
2,50
2,38
2,07
1,95
1,88
RAN
STA
SAN
STR
GJE
HÅ
SOL
TIM
KLE
For Randaberg innebærer dette en utfordring i forhold til bærekraftig budsjettering. Kommunen kan måtte prioritere tiltak som reduserer avhengigheten av sosialhjelp, for eksempel ved å styrke arbeidsmarkedstiltak, tilby bedre økonomisk rådgivning eller samarbeide med andre tjenester for å hjelpe folk ut av langvarig avhengighet av sosialhjelp. Ved å redusere antallet innbyggere på sosialhjelp kan kommunen oppnå en mer bærekraftig kostnadsstruktur og komme nærmere kostnadsnivået til sine nabokommuner.
Gjennomsnittet for de andre åtte kommunene ligger på 2,48. Dette betyr at Randaberg (med 3,15) har et betydelig høyere kostnadsnivå for sosialhjelp sammenlignet med nabokommunene.
Pleie og
omsorg
Pleie- og omsorgstjenesten leverer omsorg i institusjoner som sykehjem og bofellesskap, hvor beboerne får døgnkontinuerlig tilsyn, medisinsk oppfølging og tilrettelegging av daglige aktiviteter. I tillegg tilbys hjemmehjelp, hjemmesykepleie, rehabilitering og støttekontakt for dem som bor hjemme, med fokus på trygghet og livskvalitet.
Vi har høy
bemanning
i pleie- og
omsorgssektoren
I mange virksomheter blir høy bemanning ofte oppfattet som normalen, ettersom ansatte gradvis tilpasser seg nivået og oppgavene som følger med. Dette kan føre til at ansatte ikke ser bemanningen som "høy" selv om objektive analyser viser det.
Daglige rutiner og arbeidsmengde føles naturlige og håndterbare, og det kan være vanskelig å få øye på ressursoverforbruk eller ineffektivitet. Kommunedirektøren har i løpet av høsten arbeidet med å sikre et godt faktagrunnlag for bemanningssituasjonen i sektoren Pleie og omsorg. Denne gjennomgangen er viktig for å kunne justere ressursbruken der det er mulig og sikre en mer effektiv drift uten å påvirke kvaliteten på tjenestene.
64
65
68
61
62
63
58
59
60
54
54
55
Randaberg
kommune
8 nabo-kommuner
Hele
landet
KOSTRA- gruppe 7
Visualiseringen over viser antall årsverk per 100 brukere av omsorgstjenester i kommunen. Vi ligger fem prosent over våre nabokommune, åtte prosent over snittet i landet og 13 prosent over snittet i KOSTRA-gruppe syv - som er kommuner Statistisk sentralbyrå mener vi skal kunne sammenligne oss med.
En lav andel
ansatte arbeider
på tvers av
avdelingene
Få ansatte arbeider på tvers av avdelinger, noe som raskt skaper situasjoner med overbemanning i én avdeling og underbemanning i en annen.
Uten fleksibilitet til å omfordele ansatte, må kommunen tidvis leie inn kostbar ekstern bemanning, noe som utgjør en betydelig kostnadsdriver.
Vi har høyt
sykefravær
Sykefraværet synker gjennom 2024. Likevel har kommunen det høyeste sykefraværet i regionen - og det er spesielt høyt innenfor pleie og omsorg.
Sykefraværet har en bevist negativ påvirkning på kvaliteten i tjenesteleveransen, men det er først ved innleie at kostnadene begynner å løpe. Dersom kommunen klarer å senke sykefraværet, er det nærliggende å tro at utgiftene til vikarer vil gå ned.
I snitt de siste fem årene har legemeldt sykefravær i pleie og omsorgssektoren i Randaberg kommune vært 9,5 prosent. Det er 0,7 prosentpoeng over landsgjennomsnittet, og 1,3 prosentpoeng over våre nabokommuner.
Spissede tiltak
med konkrete
mål, satt av
de ansatte
Gjennom hele budsjettprosessen har vi som mål at tiltak skal utformes av dem som kjenner driften best. Prosessen starter derfor i mai med rammesaken som utgangspunkt, og det er virksomhetene selv som får i oppdrag å utvikle tiltak.
Medvirkning er uvurderlig for å skape eierskap til de foreslåtte tiltakene, og tillitsvalgte er ikke bare informerte – de er en sentral del av arbeidet for å lykkes med omstillingen.
Her er en knippe tiltak som alt er satt i gang, eller som foreslås igangsatt av kommunedirektøren for den neste fireårsperioden.
Konkret mål
Konkret tiltak
Senke årsverk per bruker av omsorgstjenester ned til snittet i regionen
25-HP-2003
Nye bemanningsplaner
Randaberg kommune har flere årsverk innenfor helse- og omsorgstjenesten enn sammenlignbare kommuner. Tiltaket innebærer at Randaberg reduserer antall årsverk innenfor helse- og omsorgstjenestene. Alle avdelinger som yter helse- og omsorgstjenester utarbeider nye bemanningsplaner med redusert bemanning.
Med dette tiltaket håper kommunedirektøren å spare 16,9 millioner kroner i 2025 og 20,5 millioner kroner per år etter det.
Konkret mål
Konkret tiltak
Benytte tilgjengelige ressurser før en skaffer til veie vikarer.
25-HP-2050
Samarbeid på tvers
av avdelingene
Bruk av kompetanse på tvers av avdelingene vil optimalisere driften og gjøre driften mer robust. Tiltaket omfatter ny organisering i flere virksomheter der ansatte benytter sin kompetanse i flere avdelinger. Tiltaket omfatter også forventning om fleksibel bruk av kompetanse ved fravær eller særlige behov i annen avdeling. Tiltaket er forankret i TØRN.
Med dette tiltaket håper kommunedirektøren å spare 4,6 millioner kroner per år.
Konkret mål
Konkret tiltak
-
Forbedret arbeidsmiljø
-
Lavere sykefravær
-
Lavere kostnader på innleie av vikarer
-
25-HP-2067 Lederspenn i heldøgnstjenesten
-
25-HP-2049 Redusert innleie av vikarer
-
25-HP-2086 Utvikling av ansatte og ledere
Tiltak for å redusere lederspennet i heldøgnstjenesten er et tydelig signal om viktigheten av ledelse og nærvær i arbeidsmiljøet. Ved å legge til et ekstra ledernivå der det er nødvendig, gis lederne en bedre mulighet til å følge opp sine ansatte på en måte som styrker trivsel og prestasjon. Gode ledere spiller en sentral rolle i å skape trygge miljøer, der ansatte opplever støtte og får mulighet til å utvikle seg. Dette kan gi langsiktige fordeler, ikke bare i form av redusert sykefravær, men også i økt effektivitet og stabilitet.
Videre er redusert innleie av vikarer en kostnadseffektiv strategi som også gir mer stabilitet for de fast ansatte. Ved å undersøke interne løsninger før man henter inn eksterne vikarer, som å omdisponere ansatte på tvers av avdelinger, kan virksomhetene redusere avhengigheten av kostbare vikarløsninger. Dette fremmer også kontinuitet, som er avgjørende for både tjenestekvalitet og arbeidsmiljø.
Samlet sett er disse tiltakene ikke bare økonomisk fordelaktige, men de legger også et solid fundament for en mer bærekraftig organisasjonskultur. Ved å se mål og tiltak i en helhet, støttes en langsiktig utvikling der både ansatte og ledere utvikles sammen, noe som fremmer en robust og motstandsdyktig kommunal sektor.
Disse tiltakene reflekterer et helhetlig grep for å sikre et bærekraftig og robust arbeidsmiljø, redusere sykefravær og minimere kostnadene knyttet til vikarbruk. Ved å oppmuntre til samarbeid om ressurser og kompetanse på tvers av avdelinger, kan virksomhetene effektivt utnytte de ansatte som allerede er tilstede, samtidig som man opprettholder faglig kvalitet selv ved fravær. Dette krever tett samhandling mellom ledere og medarbeidere for å omdisponere ressurser fleksibelt og tilpasse seg endrede bemanningsbehov.
Samlet økonomisk
effekt av igangsatt
eller foreslått
omstilling
Samlet ligger det i handlings- og økonomiplanperioden omstillingstiltak for 128,4 millioner kroner - eller i snitt 32,1 millioner kroner på år. Dette utgjør 2,4 prosent av brutto driftsbudsjett.
Omstillingen er fordelt på syv tiltak, hvor tre er vedtatt i tidligere planer, men fire er nye forslag. Av de fire nye er kommunedirektøren alt i gang med omstillingen.
De økonomiske effektene av tiltakene finner vi først og frem i Helse og velferd, der det gjennomsnittlig omstilles for 27,9 millioner kroner per år. Det utgjør hele syv prosent av opprinnelig vedtatt brutto driftsbudsjett 2024.
Samfunn
og kultur
Oppvekst
Sentral-administrasjonen
Helse og
velferd
Hele kommunen
0,8 mill.
0,4 %
1,5 mill.
2,4 %
1,9 mill.
0,5 %
27,9 mill.
7,0 %
32,1 mill.
2,4 %
Alle tiltak inkludert foreslår kommunedirektøren en samlet brutto driftsramme på 1,28 milliarder kroner i 2025.
Ettersom NAV ble lagt inn under Helse og velferd i 2024, er nå Helse og velferd det største tjenesteområdet i kommune, målt i brutto driftsramme, med 402,6 millioner kroner, fulgt av oppvekst med 396 millioner kroner. Samfunn og kultur har 181,3 million kroner, mens sentraladministrasjon, inkludert kommunedirektør, kommuneoverlege og kommuneadvokat har 63,7 millioner kroner. Fellesutgifter inneholder blant annet lønnreserve og sentrale pensjonsutgifter, ufordelte midler til bosetting av flyktninger og tilskudd til interkommunale samarbeid.
Investering
I rammesaken slår kommunestyret fast at investeringsnivået skal være lavt, og det skal satset på utbedring av eksisterende bygningsmasse. Dersom vi skal bygge nytt, skal det først og fremst være innenfor helsesektoren.
Total foreslår kommunedirektøren å investere for 442,3 millioner kroner i løpet av planperioden – hvorav 236,65 millioner er i sektoren Helse og velferd – 53,5 prosent av de totale investeringene.
De øvrige tre største sektorene er administrasjon med 51 millioner kroner, oppvekst med 16,3 millioner kroner og kultur og idrett med 8,7 millioner kroner. Visualiseringen viser gjennomsnittlig investeringer per å i perioden på de fire største sektorene.
Dersom du ønsker å se investeringstiltak fordelt på funksjonsgrupper, bør du bruke denne oversikten:
Investeringstiltak
som kommunedirektøren
ikke foreslår
å ta med
-
Kommunedirektøren foreslår å ikke prioritere å rehabilitere det gamle varmtvannsbassenget på Vardheim, slik det ble bedt om å vurdere i rammesaken.
-
Utbedring tilfluktsrom foreslår kommunedirektøren å vente med til etter stortingsmelding
-
Kommunedirektøren foreslår at kommunestyret venter med å legge inn investeringsmidler til Nye Randaberg stadion til etter at en mer informasjon om kostnadsnivå, ansvarsfordeling og planer.
-
Kommunedirektøren foreslår å ikke prioritere nye tennisbaner ved Myrå
Kommunedirektøren foreslår å ikke prioritere oppgradering av kirkeklokkeanlegg -
Kommunedirektøren foreslår å ikke prioritere nye tennisbaner ved Myrå.
Kommunedirektøren foreslår å ikke prioritere nytt ventilasjonsanlegg ved Grødem kirke, men vurdere anlegget inn i kommunens generelle utbedringstiltak for ventilasjonsanlegg.
-
Kommunedirektøren foreslår å ta ut planlagt Skatepark fra investeringsplanen
-
Kommunedirektøren foreslår å ta ut tartandekke rundt Myrå løpebane fra investeringsplanen
-
Kommunedirektøren foreslår å ta ut planmidler til en tredje idrettshall fra investeringsplanen
-
Kommunedirektøren foreslår å ta ut planen om å erstatte kommunale boliger som ble revet i Dalveien fra investeringsplanen
-
Kommunedirektøren foreslår å ta ut planlagt vedlikehold av Grødem kirke fra investeringsplanen i påvente på en kostnadskalkyle på utbedring av lekasje i takkonstruksjon og eventuelle råteskader
-
Kommunedirektøren foreslår å ta ut planlagt parkmessig tilrettelegging med belysning Grødem kirkegård fra investeringsplanen
Frie inntekter
Kommunedirektøren legger til grunn finansdepartementets inntektskalkyler i sitt budsjettforslag. I tillegg forslår kommunedirektøren å øke eiendomsskatten med totalt seks millioner kroner fra og med 2025.
Økte renteutgifter
Endringene som foreslås budsjettet er opp mot vedtatt opprinnelig vedtatt budsjett 2024.
Da kommunestyret vedtok budsjettet for 2024, antok man at rentenivået ville begynne å synke allerede tidlig i 2024, som vist med den røde stiplete linjen nedenfor. I realiteten har imidlertid både styringsrenten og tremåneders NIBOR-rente holdt seg på et stabilt høyt nivå gjennom hele året. Det røde skraverte området viser forskjellen mellom de opprinnelige budsjetterte rentekostnadene og det som nå anses som de faktiske rentekostnadene for 2024.
Kommunedirektøren, i likhet med markedet, forventer en rentenedgang i 2025. Men med bakgrunn i den stabile renten i 2024, vil rentekurven fortsatt ligge høyere enn antatt for ett år siden. Det blå skraverte området illustrerer den forventede økningen i rentekostnadene.
3 måneders NIBOR-rente
Styringsrenten
Dette trodde vi ville skje for ett år siden
Dette trodde vi ville skje for ett år siden
Dette har skjedd det siste året
Dette er så mye mer rente vi måtte betale på usikret gjeld i 2024
Dette er så mye mer rente vi tror vi må betale på usikret gjeld i 2025
Ansattutvikling er ikke bare en fordel – det er en nødvendighet for å sikre kommunens fremtidige bærekraft og vekst.
Høyt sykefravær og mangelfull økonomistyring er utfordringer i mange virksomheter, og som direkte påvirker kommunens tjenestekvalitet, ressursbruk og evne til å møte samfunnets behov. Uten konkrete tiltak for å forbedre disse områdene, risikerer vi ikke bare å svekke kommunens økonomi, men også å redusere arbeidsmiljøets kvalitet, noe som igjen kan føre til enda høyere sykefravær og lavere effektivitet.
For å snu denne utviklingen må vi investere i ansattutvikling – spesielt når det gjelder å styrke ledernes omstillingsevne, økonomiforståelse og reduksjon av sykefravær.
Gode ledere skaper trygge arbeidsmiljøer hvor medarbeidere trives og yter sitt beste, samtidig som de sikrer ansvarlig og effektiv økonomistyring. Ved å iverksette målrettede utviklingstiltak nå, kan vi redusere sykefraværet og øke den økonomiske bevisstheten blant ledere, noe som vil gi direkte gevinster i form av lavere kostnader, bedre tjenester til innbyggerne og økt arbeidsglede i organisasjonen.
Utvikling av ansatte
og ledere
Ansattutvikling er ikke bare en fordel – det er en nødvendighet for å sikre kommunens fremtidige bærekraft og vekst.
