Andre
tertialrapport 2021
1. Innledning og oppsummering
Tjenesteområdene rapporterer til kommunedirektøren utviklingen i økonomi og aktivitet månedlig. Videre rapporterer kommunedirektøren til kommunestyret etter fire og åtte måneder, samt årsmelding med årsregnskap. Tertialrapportene blir og behandlet i hovedutvalgene.
Tertialrapport for andre tertial er utarbeidet med utgangspunkt i budsjett- og regnskapstall for de åtte første månedene i 2021. Det er i tillegg utarbeidet tertialrapporter for hvert tjeneste- og støtteområde. Både budsjettet og regnskap er periodisert i tolv perioder for å lettere kunne gjøre direkte sammenligninger mellom budsjett og rekneskap i løpet av året. Periodisering av budsjettet kan ikke bli helt korrekt i forhold til faktisk fordeling. Dette gjør utslag i avvik hittil som ikkje trenger å være reelle avvik i driften.
Kommunedirektøren understreker viktigheten av å nå våre finansielle måltall - også på kort sikt. I denne tertialrapporten er det lagt vekt på å justere budsjettene til organisasjonen for å demme opp om endret nivå på tjenestebehovet. Et resultat som i forslag til budsjettendring vil gi et positivt netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 0,6 prosent. Det er enda ikke helt opp på målet om å være over én prosent.
2. driftsregnskapet
Samlet prognose for driften er et netto resultat på 6,1 millioner kroner, noe som er 180 000 kroner lavere enn prognosen ved utgangen av første tertial. Kommunedirektøren foreslår å trekke merforbruket av budsjettert avsetning til disposisjonsfond.
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene vil forbli uendret på 0,6 prosent. Randaberg kommunes finansielle mål er å ha netto driftsresultat mellom én og fire prosent. For å nå ett-prosent-målet måtte resultatet blitt 8,9 millioner, 2,8 millioner mér enn prognosen tilsier.
Økonomisk oversikt etter art – drift, etter budsjett- og regnskapsforskriften §5-6
Tall i hele tusen
2.1 sentrale budsjettposter
2.1.1 DriftsInntekter
Gjennom inntektssystemet fordeles kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter. Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store utjevningsmekanismer: ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), og skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning).
2.1.1.1 RammetilskudD
Rammetilskuddet må ses i sammenheng med skatteinngang og -utjevning. Isolert sett har vi hatt en økning i rammetilskuddet sett i forhold til budsjett. Totalt for årets første åtte måneder er det kommet inn 211,2 millioner kroner i rammetilskudd. I bevillingsoversikten ovenfor er inntektsutjevningen på 13,4 millioner kroner justert ut av rammetilskuddet.
Kompensasjonen for direkte utgifter til Covid-19 er i all hovedsak lagt inn i rammetilskuddet, og en noe høyere enn budsjettert. Kompensasjonen kommer med tilsvarende økte utgifter, spesielt innenfor tjenesteområdet Helse og velferd. Kommunedirektøren anser kompensasjonen som er gitt for første halvår tilsvarer omtrent de direkte merkostnader vi har hatt i samme periode.
2.1.1.2 Skatteinngangen
I opprinnelig budsjett 2021 lå det til grunn en brutto skatteinngang på 404,4 millioner kroner, noe som ble økt til 410,7 millioner kroner i første tertial. Kommunedirektøren er forsiktig optimist, og vurderer at netto skatteinngang kan bli ytterligere styrket i løpet av høsten. Likefult forslår en ikke å øke budsjettet i denne omgang.
Per august er brutto skatteinngang 261,2 millioner kroner, noe som er 3,3 millioner kroner høyere enn justert budsjett, syv prosent høyere enn landsgjennomsnittet, og ni prosent høyere enn ved samme periode i fjor.
2.1.1.3 inntektsutjevning
Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter og litt over halvparten av sektorens frie inntekter. Skatteinntektene har derfor stor betydning for inntektsnivået i kommunen. Det er store forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene. Gjennom en egen inntektsutjevning utjevnes delvis disse forskjellene mellom kommunene, ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter per innbygger over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter per innbygger under landsgjennomsnittet.
Randaberg kommune har en skatteinngang i årets to første tertialer som var 107 prosent av landsgjennomsnittet, og har derfor en negativ inntektsutjevning. Det betyr at staten gir Randaberg kommune mindre rammetilskudd, mens kommuner med lavere skatteinntekter gis mér rammetilskudd. I samme periode er derfor rammetilskuddet vårt redusert med med 13,4 millioner kroner i inntektsutjevning.
2.1.1.4 Eiendomsskatt
Eiendomsskatten for 2021 skrives ut etter forholdene på eiendommen pr 1. januar skatteåret. I 2021 ser det ut som inntektene på eiendomsskatt blir 0,4 millioner kroner lavere enn budsjetterte 21,95 millioner kroner.
Avviket er størst på bolig- og fritidseiendommer, og skyldes at det i 2020 var færre boliger som ble bygget, og flere bygninger ble revet, enn det som ble lagt til grunn i budsjettet. Kommunedirektøren vurderer at avviket ikke er vesentlig nok til å foreslå budsjettjusteringer i denne omgang.
2.1.1.5 Brukerbetalinger
Ved utgangen av andre tertial er det netto 1,3 millioner kroner i mindreinntekter på brukerbetalinger. Kommunedirektøren vurderer at det først og fremst dreier seg om periodiseringsavvik, og at avviket vil minke i tredje tertial.
2.1.1.6 Utbytte fra lyse energi
Generalforsamlingen i Lyse AS har fastsatt utbytte for 2020 til kr 630 mill. fordelt i henhold til eierandel. Randaberg kommunes andel er fastsatt til kr 20,658 mill. og ble utbetalt i første tertial. Beløpet er i henhold til forventningene i budsjettet.
2.1.2 Utgifter
2.1.2.1 Netto renteutgifter
Renteutgiftene ble nedjustert med 1 million kroner i første tertial, og om lag 60 prosent av rentene har forfall i tredje tertial. Budsjettposten har derfor et betydelig positiv avvik for årets to første tertialer. Kommunedirektøren vil for fremtidige budsjetter finne et system for å bedre periodisere renteutgifter.
2.1.2.2 Lønnsoppgjøret 2021
Det er avsatt 8,1 millioner kroner til lønnsoppgjøret i 2021. Resultatet i kapittel 4 i det sentrale oppgjøret er på 1,97 prosent per 1. mai, samt at det er avsatt 1 prosent til lokalt oppgjør med virkning fra 1. oktober. Dette gir samlet enn beregnet årslønnsvekst på 2,82 prosent for ansatte i kapittel 4, mot anslått 2,7 prosent. Det sentrale oppgjøret alene har en estimert effekt for Randaberg på 5,6 millioner kroner inkludert sosiale utgifter. Effekten kan bli høyere, ettersom vi ha en høy andel ansatte med høy ansiennitet. Det lokale oppgjøret er ikke sluttført, men det er avsatt 4,4 millioner inkludert sosiale utgifter, samlet blir dette 10 millioner kroner.
Basert på føringer i frontfaget og resultatet for kapittel 4, samt stor konkurranse om samme arbeidskraft med omkringliggende kommuner, oppfattes det at det foreligger forventinger om at oppgjøret i kapittel 3 og 5 også skal gå noe utover anslått ramme. Men gitt kommunens økonomiske situasjon må en likevel forsøke å gjennomføre et nøkternt lokalt oppgjør.
Kommunedirektøren foreslår å øke budsjettet for årets oppgjør med 1,9 millioner kroner.
2.1.2.3 Covid-19
Rapporterte direkte kostander knyttet til smittevern og TISK for første halvår 2021 var i underkant av 10 millioner kroner. Kommunen har blitt kompensert gjennom rammetilskudd og ekstratilskudd, og i henhold til vedtak i første tertialrapport har kommunedirektøren viderekompensert alle organisasjonsledd for alle rapporterte kostnader. For de to første tertialene totalt er det rapportert inn totalt 11 millioner kroner.
Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett å øke skjønnsrammen til kommunene med 1,5 milliarder kroner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor bedt kommunene å rapportere netto merutgifter knyttet til smittevern og TISK-arbeidet for siste halvår innen 22. oktober. Kommunedirektøren legger til grunn i budsjettarbeidet at kommunen også i andre halvår får dekke disse kostnadene i sin helhet.
Nedenfor rapporterte og kompenserte kostnader per tjenesteområde og funksjonsgruppe.
Over ser du en visualiering av smittetrykket gjennom årets to første tertialer, samt hvor smitten kom fra i denne perioden.
2.2 tjenesteleveransen
Drift, etter budsjett- og regnskapsforskriften §5-4 andre ledd
Tall i hele tusen
2.2.1 Oppvekst
Oppvekst har vært gjennom en kompleks og utfordrende vinter og vår knyttet til store interne prosesser iverksatt i en pågående pandemi. Arbeidet med barnevernsreform er et stikkord, i tillegg har vi hatt tøffe innsparingstiltak knyttet til barnehage og primært Harestad skole. Dette har medført en nedgang i antall stillinger fra januar 2021 til august 2021 på omtrent 15 stillinger. Ni av disse stillingene er resultat av at færre barn trenger barnehageplass, og med påfølgende nedbemanningsprosess.
Det er grunn til å berømme både fagforeninger og ansatte for avgjørende og konstruktiv medvirkning i disse krevende prosessene. Tjenesteområdene og stab innen Oppvekstfeltet har vist en enorm kapasitet i pandemien der en har håndtert daglig drift og krevende utviklingsprosesser samtidig. Svært imponerende.
Samarbeidet med helseledelsen har også vært en svært viktig og positiv del av utviklingsarbeidet de to første tertialene for Oppvekstområdet.
2.2.2 Helse og velferd
Satsingen på hjemmebaserte tjenester og relativ lav sykehjemdekning utfordres av økning i antall eldre og økt etterspørsel etter tjenester. Sykehjemkapasiteten har variert frem til nå i år. Behovet frem til sommeren var større enn budsjettert kapasitet og det ble gjort en budsjettjustering i første tertial tilsvarende tre sykehjemsplasser. I løpet av andre tertial har imidlertid kapasiteten vært tilstrekkelig rundt opprinnelig nivå og kostnadene er tilsvarende redusert.
Det er flere sykepleierstillinger som dekkes av ansatte i vikarbyrå. Merutgiftene per andre tertial er 3,5 millioner kroner Mindreforbruk på smitteavdelingen på 0,6 millioner kroner.
Hjemmetjenesten har som forventet hatt økt tjenesteproduksjon også i andre tertial. Daglig behov for flere innleide sykepleiere.
Fysioterapitjenesten har kapasitetsutfordringer, antall fristbrudd er høyere enn det som i lengden kan aksepteres. Etter budsjettendringene i første tertial er hjemmetjenesten i balanse.
Innenfor BOAT har flere brukere endret tjenestebehov. Dette skyldes endret tilbud om tilrettelagt arbeid, helseutfordringer, aldring, o.a. Det er også økt behov for avlastning.
BOAT har per andre tertial prognose på 1 million kroner i merforbruk.
Psykisk helse og rus har gjennomført organisasjonsendringer, justering og utvikling av tjenestetilbudet. Resultatet er kvalitetsforbedring og kostnadseffektivisering. Nye behov utfordrer budsjettbalanse, men vurderes mot refusjon og ytterligere effektivisering.
Helsestasjon for barn og unge har hatt vakante stillinger. Prognosen vil være 0,5 millioner kroner i mindreforbruk.
Tjeneste- og koordineringskontoret forvalter private BPA-ordninger, omsorgslønn, avlastning utenfor institusjon, m.fl. Redusert tjenestebehov per andre tertial, prognose 3,4 millioner kroner ved årsslutt.
Legevaktkostnader er per andre tertial i balanse.
2.2.3 kultur
Ved oppstart av nytt skoleår på kulturskolen er undervisningen på grønt nivå. Aktiviteter og planer har likevel vært påvirket av usikkerheten knyttet til endringer i smittevernregelverket. Nytt for dette skoleåret er oppstart av dansetilbudet. Over femti nye elever, fordelt på seks ulike dansegrupper, er i gang med nyansatt danselærer.
Stadig skiftende koronaregler gjør det utfordrende med drift av tilbudene våre. De fleste tjenestene innen kultur har vært åpen gjennom hele året eller i de aktuelle sesongene for åpning. Tilbudet har naturlig nok vært preget av de begrensninger som smittevernet har satt. Dette har nok gått aller mest ut over de åpne kulturarrangementene ved Tingenes, Vistnestunet, Varen og Randaberg folkebibliotek, samt treninger, publikumstilbud og idrettsarrangementer i Randaberghallen. Aktiviteter som for eksempel ungdomsklubb har hatt begrensninger på antall besøkende. Det har blitt arbeidet med kontinuerlige tilpasninger når smittevernreglene endres, og dialog med frivillig sektor om alle endringer.
Det jobbes mye med ulike prosjekter som planlegging av 100-årsjubileet, etablering av Frivillighetens hus med kommunal frivilligsentral, dagsturhytte og andre friluftsrelaterte prosjekter.
Det er grunn til å glede seg over det langvarig lave sykefraværet på tjenesteområdet. Nå ser vi fram til gjenåpning og at vi på ny kan fylle våre arenaer med folk uten for mange kontaktreduserende tiltak.
2.2.4 NAV
Andre tertial har NAV hatt fokus på onboarding av nye medarbeidere og utvikling av prosjekter. Til tross for store utfordringer knyttet til Covid-19 og innreiser til Norge er NAV godt i gang med bosetting av flyktninger. RANSOs aktivitetssenter er etablerte og driften startet opp.
2.2.5 miljø og samfunnsutvikling
Miljø og samfunnsutvikling er i hovedsak i tråd med budsjett. Overforbruket skyldes i hovedsak en overføring som forventes i løpet av september, og dermed ikke er registrert inne tertialrapportering. På grunn av ansettelsesstopp holder vi budsjetterte stillinger vakant, noe som gir innsparing. Dette fører også til at vi er underbemannet og må prioritere arbeidsoppgavene, samt utforske nye samarbeidsformer for å benytte den gode kompetansen vi har på tjenesteområdet best mulig. Underbemanningen håndteres ved omprioritering av ikke-lovpålagte oppgaver.
2.3 Samlet prognose for driftsresultatet 2021
Samlet prognose for driften er et netto resultat på 6,1 millioner kroner, noe som er 180 000 kroner lavere enn prognosen ved utgangen av første tertial. Kommunedirektøren foreslår å trekke merforbruket av budsjettert avsetning til disposisjonsfond.
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene vil forbli uendret på 0,6 prosent. Randaberg kommunes finansielle mål er å ha netto driftsresultat mellom én og fire prosent. For å ett-prosent-målet måtte resultatet blitt 8,9 millioner, 2,8 millioner mér enn prognosen tilsier.
Forslag til vedtak
-
0,180 millioner kroner i lavere resultat i justert driftsbudsjett trekkes fra avsetninger til disposisjonsfond.
Oversikt over kommunedirektørens forslag til budsjettendring i drift
Per Tjeneste- og virksomhetsområde
3. investeringer
3.1 Rapport Investeringer
Samlede investeringsutgifter ved utgangen av andre tertial er 60 millioner kroner inkludert merverdiavgift av et budsjett på 118,8 millioner kroner. I oversikten under kan du velge prosjekt for å se status per andre tertial.
Bevillingsoversikt investering, etter budsjett- og regnskapsforskriften §5-5 første ledd
Tall i hele tusen
3.2 Investeringer per funksjonsgruppe
Bevillingsoversikt per funksjonsgruppe, i samsvar med det som er bestemt av det organet som har budsjettmyndigheten etter budsjett- og regnskapsforskriften §5-5 andre ledd
Tall i hele tusen
4. Gjelds- og finansforvaltning
4.1 Vurdering av gjeldsporteføljen
Ved utgangen av andre tertial har Randaberg kommune 1,31 milliarder kroner i langsiktig gjeld.
For endringer av særlig betydning tok vi i første tertial opp årets vedtatte låneramme på 42,9 millioner kroner fra KLP, vi har betalt et ekstraordinært avdrag på 19 millioner kroner i lån til videreutlån for 2020 og 2019 til Husbanken, og vi har refinansiert to sertifikatlån på tilsammen 227 millioner kroner.
Med unntak av små restforfall i lån til videreutlån er det kun våre sertifikater som har forfall innenfor det neste kalenderåret.
Oversikt over gjeldsporteføljen per 31.08.2021.
Tall i hele tusen. Trykk på plussene for å se alle lån.
4.1.1 Sikringsgrad
Per 31. august har Randaberg kommune en samlet gjeld på 1,31 milliarder kroner, herav 46 prosent sikret gjeld. Gjeldende finansreglement tillater å sikre opp til 50 prosent av gjeldsporteføljen.
4.1.2 Gjennomsnittlig rentebindingstid
Gjennomsnittlig rentebindingstid på låneporteføljen skal være ett til fem år. Gjeldende portefølje har 2,3 år. For å øke rentebindingstiden noe har kommunedirektøren i andre tertial inngått en rentebytteavtale på 100 millioner kroner med oppstart i 2023 og forfall i 2031. Dette vil erstatte en forfallende rentebytteavtale og øke durasjonen til 2,9 år, uten å påvirke dagens fastrenteandel.
4.1.3 Sertifikater
Per 31. august har Randaberg kommune 451,7 millioner kroner i totalt fire sertifikater. Dette utgjør 34,4 prosent av den totale gjeldsporteføljen og er innenfor finansreglementets grense på 50 prosent. Tre av sertifikatene er hos DNB, og det siste er SEB.
Første sertifikat ble refinansiert i mars. Dette har seks måneders løpetid, og forfaller 17. september i år og har en kupongrente på 0,454 prosent. I juni refinansierte vi ytterligere ett sertifikat. Dette har tolv måneders løpetid, og forfaller 16. juni 2022. Kupongrenten var 0,548 prosent.
De to andre sertifikatene skal refinansieres i september og november og har en snittrente på 0,54 prosent.
4.1.4 Obligasjoner
Vi har ett obligasjonslån fra DNB Markets på 97 millioner kroner med forfall i august 2029 og en rente på 2,070 prosent.
4.1.4 Gjennomsnittlig lånerente
Gjennomsnittlig lånerente for gjeldsporteføljen er 0,96 prosent ved utgangen av andre tertial. Dette er omtrent uendret nivå i forhold til første tertial. Det historisk lave rentenivået er ikke ventet å holde seg i tredje tertial. Tremåneders NIBOR har steget jevnt og trutt fra slutten av juni, i påvente av at Norges bank vil sette opp renten i september. Etter å ha justert ned budsjett for renteutgifter etter første tertial har kommunedirektøren tro på at utgiftene vil være omtrent som budsjettert ved årsslutt.
4.2 Finansforvaltningen
Per 31.08 var disponibel likviditet 63,7 millioner kroner, inkludert avsatte skattetrekkmidler. Gjeldende bankavtale (NIBOR (internrenta mellom banker) + 0,51 prosent) og NIBOR-renta pr. 31.08.2020 som medfører om lag 0,93 prosent rente på disponible midler. Vi får NIBOR-rente pluss to prosent på renteinntektene på det rentebærende lånet vi har til Lyse.
Kortsiktig likviditet kan ifølge finans- og gjeldsforvaltningsreglementet også plasseres i pengemarkedsfond med tilfredsstillende rating. Vi har per 30.04.2021 48,76 millioner kroner i pengemarkedsfondet Holberg Likviditet. Dette er et fond med lav risiko som hovedsakelig består av innskudd i norske banker.
I Kst-sak 2019/1235 fikk kommunedirektøren fullmakt til å investere inntil 6 millioner kroner i andre finansielle instrumenter for å få mer kunnskap før nytt finansreglement som ble vedtatt i september. Nytt reglement trer i kraft 1. januar 2022, og fremtidig budsjett og rapportering vil være i henhold til det nye reglementet.
Randaberg kommune har per utgangen av andre tertial i balansen rundt 65 millioner kroner i utestående tilskudd fra Husbanken i påvente av ferdigattest på to nybygg. Disse midlene vil klassifiseres som ledig kapital når de mottas, og 48 millioner kroner av disse investeres i henhold til nytt reglement 1. januar.
Aksjefondet Artemis Global Emerging Markets er i andre tertial byttet ut til fordel for aksjefondet ARGA Emerging Markets. Til tross for god relativ avkastning i perioden er fondet erstatte det med et fond som har større overbevisning om at vil levere meravkastning fremover. ARGA Emerging Markets vil sammen med GQG Emerging Markets utgjøre den anbefalte allokeringen til aksjer i fremvoksende markeder.