1. Innledning og oppsummering
2022 har blitt ett år som for alvor sette kommunens økonomi under press. Koronapandemien fortsetter å være kostnadsdrivende i hele første tertial, og krigen i Ukraina fører Europa inn i en parallell flyktning- og energikrise.
Det er tre konkrete kostnadsdrivere som må trekkes frem:
-
COVID: Sentral avtale mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene om overtidsarbeid under koronapandemien,
-
STRØM: de ekstraordinære prisene for elektrisitet, og
-
PENSJON: prisveksten som gjør at reguleringspremien for 2022 antas å bli vesentlig høyere enn først anslått.
Anslagsvis står disse tre faktorene alene for en budsjettoverskridelse på mellom 40 og 55 millioner kroner i Randaberg kommune. Kommunedirektøren velger å være skeptisk til å forskuttere høyst usikre inntekter, og forslår derfor ikke å budsjettere kompensasjon for disse tre kostnadsdriverne.
Kostnadsprognosen for bosettingen av flyktninger er noe høyere nå enn i første tertial, men her har kommunedirektøren tillit til at kostnadene blir kompensert av staten i sin helhet gjennom integreringstilskuddet.
Hovedbudskapet
Dersom vi ser bort fra strømutgifter, reguleringspremie og koronarelaterte kostnader leverer tjenesteområdene samlet en avviksprognose på 8,9 millioner i merutgifter enn revidert budsjett. Da har vi regnet med høyere rammetilskudd på 2,9 millioner kroner og høyere refusjon på ressurskrevende tjenester på 2 millioner kroner. Vi jobber nå for at tjenesteområdene samlet sett skal komme nær null ved årsslutt når vi ser bort fra pensjon, covid og strøm. Dersom vi legger på strømutgifter, reguleringspremie og koronarelaterte kostnader per 31. august er samlet prognose et merforbruk i forhold til budsjett på 49,8 millioner kroner. Kommunedirektøren velger en skeptisk tilnærming til økte inntekter og vil ikke forskuttere noe så usikkert før de faktisk er på konto.
2. driftsregnskapet
Utover periodiseringer skyldes først og fremst avviket i tabellen under koronarelaterte utgifter. Det er budsjettert med netto driftsresultat på 18,9 millioner kroner, men som det vil bli forklart i kapittelet nedenfor vil dette være svært vanskelig å oppnå i 2022. I denne rapporten foreslår kommunedirektøren å budsjettere med en del utgifter vi er relativt sikre på, og ikke å budsjettere på høyst usikre inntekter. Dette forverrer resultatet med 36,9 millioner kroner, og vil gi Randaberg kommune et negativt driftsresultat på 18 millioner kroner, -1,8 prosent av driftsinntektene. Da er det også lagt til grunn den forutsetningen at virksomhetene i sum klarer å oppnå balanse mellom regnskap og budsjett ved utgangen av året.
Økonomisk oversikt etter KOSTRA-art – drift, etter budsjett- og regnskapsforskriften §5-6
2.1 sentrale budsjettposter
2.1.1 Inntekter
Gjennom inntektssystemet fordeles kommunenes frie inntekter. Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store utjevningsmekanismer: ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), og skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning).
Du kan lese en fyldig artikkel om kommunenes inntektssystem på regjeringens hjemmesider. (Lenke til ekstern side åpnes i nytt vindu.)
Kommunal- og distriktsdepartementet har ute på høring NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene. Høringsfristen er 22. desember 2022, og kommunedirektøren vil legge frem sitt forslag til høringssvar for kommunestyret 15. desember.
2.1.1.1 Inntektsskatt, rammetilskudd og inntektsutjevning
Ved utgangen av andre tertial 2022 viser inntekter på skatt og rammetilskudd, justert for inntektsutjevning, en netto merinntekt på 1,06 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. Endelig skatteinntekter vet vi først ut i 2023, men foreløpige anslag viser at vi kan øke budsjettet for rammetilskudd med 2,9 millioner kroner for 2022.
Forslag til vedtak
-
2022 T2 216
Budsjettet for rammetilskudd justeres opp med 2,9 millioner kroner.
2.1.1.2 Eiendomsskatt
Eiendomsskatten for 2022 skrives ut etter forholdene på eiendommen per 1. januar i skatteåret. Ved utgangen av andre tertial ser det ut som inntektene på eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer blir 120 000 kroner høyere enn gjeldende revidert budsjetterte.
Forslag til vedtak
-
2022 T2 215
Budsjettet for inntekter eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer økes med 120 000 kroner.
2.1.1.3 Brukerbetalinger
Brukerbetalinger er hensyntatt i virksomhetenes prognoser for 2022. Fra og med 2023 vil ikke virksomhetene rapportere selv på brukerbetalinger, dette vil bli rapportert fra sentralt hold i henhold til nytt økonomireglement.
2.1.1.4 Refusjon Ressurskrevende tjenester
Det nyeste anslaget for ressurskrevende tjenester viser en merinntekt på 2 millioner kroner sett i forhold til revidert budsjett.
Forslag til vedtak
-
2022 T2 217
Budsjettet for refusjon for ressurskrevende tjenester økes med 2 millioner kroner.
2.1.2 Utgifter
2.1.2.1 Netto renteutgifter
Rentene har fortsatt å øke utover i andre tertial og kommunedirektøren vurderer at kommunen vil ha 0,6 millioner kroner høyere renteutgifter enn budsjettert. Gjennomsnittlig rente per andre kvartal er 1,708 prosent.
Randaberg kommune bruker rentebytteavtaler for å senke renteeksponeringen på kommunens lånegjeld. Rentebytteavtalene til Randaberg kommune vil ha lavere rente i siste halvdel av året og vil gi oss en god renteinntekt på opp mot 1,3 millioner kroner i 2022.
Kommunestyret senket budsjettet for renteinntekter i første tertial. Rentebytteavtalene er en del av disse renteinntektene. Kommunedirektøren anslår at renteutgifter vil bli noenlunde som budsjettert ved utgangen av året, og foreslår derfor ingen budsjettjustering i andre tertial.
2.1.2.2 Covid-19
Like før jul 2021 inngikk KS en sentral avtale med arbeidstakerorganisasjonene som minst fordobler betalingen for overtidsarbeid og i mange tilfeller også merarbeid under koronapandemien. Avtalen åpner blant annet for å bruke overtid i større grad, slik at kommunene kan mobilisere arbeidskraft. Avtalen varte til utgangen av første tertial 2022. Randaberg kommunes beregnede utgifter for avtalen i denne perioden er beregnet til 18,5 millioner kroner. Regjeringen har gjentatte ganger lovet kommunene kompensasjon, men det er ikke ventet en avklaring på kompensasjonens størrelse før i tredje tertial 2022. I første tertial valgte kommunedirektøren å legge til grunn at kostnadene ville bli kompensert fullt, men uten å legge inn et forslag til økt inntekt. Det er en økende skepsis i kommune-Norge til hvilken grad kostnadene dekkes, og kommunedirektøren velger i denne rapporteringen og heller ikke foreslå og estimere en inntekt for dette.
Ved utgangen av andre tertial er det bokført 20,9 millioner kroner i koronarelaterte utgifter. 18,5 av disse er fra første tertial og er estimert å være en direkte konsekvens av arbeidstidsavtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene.
Tabellen over viser at tjenesteområdenes merforbruk per 31. august i all hovedsak skyldes koronarelaterte kostnader.
Tjenesteområdene har i hele år arbeidet under den oppfatning at koronarelaterte utgifter vil bli kompensert, og deres prognoser er gjort med denne forutsetningen. Kostnadene er høyst reelle, og kommunedirektøren foreslår derfor å overføre budsjettmidler til virksomhetene for å dekke deres kostnader for første tertial.
Forslag til vedtak
-
2022 T2 221
-
Tjenesteområdene får overført budsjettmidler for å dekke sine rapporterte kostnader for koronaepidemien for første tertial 2022, tilsvarende netto 18,522 millioner kroner.
-
Kommunestyret budsjetterer ingen statlig kompensasjon kommunens koronarelaterte kostnader for 2022.
-
2.1.2.3 Økte strømpriser
Den hydrologiske balansen, som er summen av vann- og snømagasin i Norge og Sverige, har nå svekket seg i løpet av august, og underskuddet for Norge og Sverige samlet er nå -10 TWh. Dette er ikke et kritisk underskudd for Norden samlet sett, men i Sør-Norge er situasjonen svært alvorlig. Område NO2 har kun 50 prosent fyllingsgrad. Normalt på denne tiden har vi 80 prosent fylling, og vi har aldri vært så lavt som nå. Det er fremdeles en reell fare for at det kan komme rasjonering til neste vinter og vår. Her er også myndighetene svært årvåkne og følger situasjonen nøye.
Russland har strupt gasstilførselen til Europa helt nå. Nord Stream 1, som er hovedforsyningen av russisk gass til Tyskland, har stoppet helt opp. Samtidig har EU klart å fylle gasslagrene til 85 prosent, men situasjonen er allikevel svært krevende for neste vinter.
For å håndtere de høye prisene, og det underliggende problemet med mangel på energi, jobbes det i EU med flere løsninger. Her diskuteres det både pristak og omfordeling av inntekter fra de som tjener mye på krisen til de som sliter. Samtidig er den langsiktige løsningen ganske klar: det må produseres mer energi, enten ved hjelp av videre storstilt utbygging av fornybar kraft eller andre energikilder.
Både bedrifter og privatpersoner må gjøre regning med at det kan bli restriksjoner på forbruk gjennom vinteren, i alle fall dersom det blir kaldt og vindfattig. Forwardmarkedet for strømpris i Norden har også steget videre i løpet av august måned.
Lokalt har kommunedirektøren sett på flere tiltak for å redusere energiforbruket i kommunen. Et enkelt grep er å sette ned temperaturen på alle bygg med én grad. Normaltemperaturen i byggene vil da ligger på 20 til 21 grader, avhengig av bruken i bygget. Tiltaket vil blir evaluert fortløpende, men temperaturen ligger godt over nedre inneklimaanbefaling fra Arbeidstilsynet. Kommunedirektøren er også i gang med å se på andre energisparetiltak på byggene til kommunen.
I opprinnelig budsjett for 2022 la kommunestyret inn 9,5 millioner kroner for strømutgifter. I andre tertial ble det vedtatt å øke dette til 15,4 millioner kroner. Siste prognose fra Lyse viser at det er behov for å øke dette med ytterligere 14,5 millioner kroner.
Forslag til vedtak
-
2022 T2 216
Budsjettet for strømutgifter økes med 14,5 millioner kroner.
2.1.2.4 bosetting av flyktninger
Kommunen er godt i gang med bosetting av flyktninger, og både antall og fremgang er i henhold til planen.
Kommunedirektøren fikk i behandlingen av første tertialrapport mandat til å fordele 21,3 millioner kroner til tjenesteområdene for arbeidet etter hvert som kostnadene oppstår og inntektene er dokumenterte. Det er en del økte utgifter i forhold til prognosen i første tertial. Dette dreier seg om en større andel «tomleie» av leiligheter enn budsjettert, og at det er kommet en betydelig større andel barn som har fått plass på introbasen ved Grødem skole. Nytt estimat for utgiftene er 25,5 millioner kroner, noe som er 4,2 millioner kroner høyere enn prognosen ved første tertial.
Nye estimater anslår at også integreringstilskuddet øker noe i forhold til prognosen i første tertial, og kommunedirektøren regner med å få omtrent tilsvarende kostnadsnivået i tilskudd, det vil si 25,5 millioner kroner, noe som er 1,3 millioner kroner høyere enn revidert budsjett. IMDi melder om en del forsinkelser i utbetalingene.
Forslag til vedtak
-
2022 T2 218
-
Budsjettet for integreringstilskudd økes med 1,3 millioner kroner
-
Budsjettet for utgifter knyttet til bosetting av flyktninger økes med 4,2 millioner kroner
-
2.1.2.5 Pensjonskostnader
Nye anslag om lønns- og prisvekst gjør at reguleringspremien for 2022 antas å bli vesentlig høyere enn de opprinnelige anslagene tidligere skulle tilsi, og vil medføre betydelig økte kostnader for kommunen. Det knyttes stor usikkerhet til størrelsen på avviket, men et anslag er at det utgjør mellom 6 og 15 millioner kroner i merkostnader, hvor den mer optimistiske enden av prognosen ses på som mest sannsynlig. Lønnsoppgjøret vil være en viktig påvirkningsfaktor. Likviditetsmessig benytter vi reguleringsfond for å dekke mesteparten av økningen.
Forslag til vedtak
-
2022 T2 214
Anslaget for årets reguleringspremie økes med 6 millioner kroner
2.1.2.6 RESTRUKTURERING AV FOLKEHaLLENE
Kommunestyrene i eierkommunene av de regionale idrettshallene vedtok i fellessak november 2020 restruktureringen av Folkehallene. All drift samles i et nytt selskap Folkehallene IKS. Driftsselskapet er etablert og alt personell er virksomhetsoverdratt hit. Som følge av dette overføres pensjonsmidler på kr 2,8 mill. inkl. arbeidsgiveravgift fra Sørmarka Flerbrukshall IKS der personellet er overdratt fra. Overføringen gjøres regnskapsteknisk mellom de to IKSene.
Eierskapet til selve anleggene ligger igjen i hhv. Sørmarka Flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS. Håndtering av opptjente midler fra driften skal overføres til Folkehallene IKS. Dette kan ikke gjøres som direkte overføring mellom IKSene. Transaksjoner må skje via eierkommunene jf. faglig konferering med revisjonen. Det er således lagt inn en samlet utbytteforventing på kr 7,7 mill. i driftsbudsjettet, hvorav Randaberg kommunes andel er 385 000. Eierkommunene forplikter seg samtidig til å overføre mottatt utbytte som ekstraordinært tilskudd til Folkehallene IKS (driftsselskapet).
Utbytteforventningen stilles kun til styret i Multihallen og Storhallen IKS. I Sørmarka Flerbrukshall IKS er Sola Arena et anlegg under utførelse. Byggelån skal på sikt konverteres til langsiktig lån. Tilsvarende håndtering av opptjente midler som skal overføres driftsselskapet ligger således frem i tid.
Eierkommunene forventer med dette at styret i Multihall og Storhallen IKS avholder snarlig møte hvor denne saken behandles. Videre at det i ekstraordinært møte i representantskapet behandles sak om selve utdelingen av utbyttet. Kommunestyret gir med dette representantskapets medlem fullmakt til å stemme for utdelingen.
Forslag til vedtak
2022 T2 210
-
Kommunedirektøren gis fullmakt å effektuere via kommunenes driftsbudsjett, omstruktureringen og ombrekkingen av balanser i de tre regionale idrettshall IKSene slik det fremgår av denne saken.
-
Kommunens medlem i representantskapet Multihallen og Storhallen IKS gis fullmakt til å stemme for utdeling av ekstraordinært utbytte i selskapet i samsvar med denne saken.
-
Budsjettet for utbytteinntekt justeres opp med 385 000.
-
Budsjettet for tilskudd til Folkehallene justeres opp med 385 000.
2.2 tjenesteleveransen
Tjenesteområdenes regnskap og budsjett ved utgangen av andre tertial og forslag til budsjettjusteringer
Dersom du ønsker å lese mer om tjenesteområdenes rapportering kan du gjøre det her:
2.3 Samlet prognose for driftsresultatet 2022
Dersom vi ser bort fra strømutgifter, reguleringspremie og koronarelaterte kostnader leverer tjenesteområdene samlet en avviksprognose på 8,9 millioner i merutgifter enn revidert budsjett. Da har vi regnet med høyere rammetilskudd på 2,9 millioner kroner og høyere refusjon på ressurskrevende tjenester på 2 millioner kroner. Dersom vi legger på strømutgifter, reguleringspremie og koronarelaterte kostnader per 31. august er samlet prognose et merforbruk i forhold til budsjett på 49,8 millioner kroner.
Vi jobber nå for at tjenesteområdene samlet sett skal komme nær null ved årsslutt når vi ser bort fra pensjon, koronarelaterte kostnader og strøm.
Oversikt over virksomhetenes prognoser for 2022
Per Tjeneste- og virksomhetsområde
Stillingskontroll
Den 5. september innførte kommunedirektøren ansettelseskontroll. Siden den tid har vi satt følgende stillinger på vent/trukket tilbake:
-
Administrasjon; kommunikasjon og demokrati
-
Helse og velferd; Tjeneste- og koordineringskontoret (TKK)
-
Helse og velferd; Fysio- og ergoterapi
-
Helse og velferd; Boligenheten Psykisk helse/rus
-
Oppvekst; Familieenheten - helsestasjon
-
Oppvekst; Familieenheten - barneverntjenesten
3. investeringer
3.1 Oppsummert investering
Ved utgangen av andre tertial er det investert for 37 million kroner av et samlet budsjett på 103 millioner kroner - noe som utgjør 36 prosent. Kapasitetutfordringer både i markedet og i tjenesteleveransen er grunnen til den lave igangsettelsesgraden. I dette kapittelet forslår kommunedirektøren å utsette en rekke prosjekter til neste år
3.2 Rapportering på vesentlige Investerings-prosjekter 2022
Ved utgangen av første tertial det regnskapsført 18,2 millioner kroner i brutto investeringskostnader i varige driftsmidler. Det utgjør 31 prosent av det vedtatt budsjettet for 2022 på 58,6 millioner kroner. Utgiftene utgjør også pågående prosjekter fra 2021. Legger vi til 48,2 millioner kroner i foreslåtte budsjettjusteringer fra punkt 3.1.2 er 17 prosent av investeringsmidlene brukt.
I punkt 3.1.1 rapporterer kommunedirektøren på enkeltprosjekter og foreslår evetuelle budsjettjusteringer. I tabellen nedenfor ser du en oversikt over regnskap, budsjett og forslag til budsjettjusteringer per funksjonsgruppe. I nedtrekksmenyen kan du velge ett eller flere prosjekter for å se på tallene for disse alene.
3.2.1 Rapportering på prosjekter hvor kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer
3.2.1.1 Boliger for vanskeligstilte
Det er satt av 2,2 millioner til kjøp av bolig til vanskeligstilte, midlene er overført fra 2021. Det er ikke investert i noen bolig hittil i år, da prisnivået på boliger i Randaberg har økt og overstiger midlene vi har i budsjett. Det er behov for økte budsjettmidler for at boligkjøp skal være realiserbart. Kommunedirektøren foreslår å ta prosjektet ut av budsjetter for 2022, og vil komme tilbake med investeringer på boliger for vanskeligstilte i neste års budsjett.
3.2.1.2 Ombygging første etasje det gamle DPS-bygget til sykehjem
Det er 4,492 millioner igjen til investering i ombygging av første etasje i det gamle DPS-bygget til sykehjem. Det er foretatt en utredning (skisseprosjekt) for å kartlegge antall mulige sykehjemsplasser. Målet var å få minst ti nye sykehjemsplasser, men det viser seg at en kun klarer å få inn fem. Det er ikke nok til at prosjektet er regningsvarende å gjennomføre. Arbeid med mer effektive alternativer er det ikke kapasitet til i 2022. Kommunedirektøren foreslår å ta prosjektet ut av budsjetter for 2022.
3.2.1.3 Ombygging dagsenter første etasje kommunehuset
Prosjektet er satt på vent, da det ikke er kapasitet til å gjennomføre dette i 2022. Kommunedirektøren foreslår å ta 1,4 millioner ut av budsjettet for 2022, og vil komme tilbake til saken i neste års budsjett.
3.2.1.4 Helårsrom Vistnestunet
Prosjektet var ute på anbud tidligere i år, men på grunn av manglende anbudstilbud ble konkurransen avlyst. I september ble prosjekt lyst ut på nytt, og frist for innlevering av tilbud er 6. oktober 2022. Nytt i forhold til forrige utlysning er at de ulike delene i prosjektet er delt opp i opsjoner. På grunn av denne forsinkelsen vil oppstart av prosjektet ikke bli før i 2023. Kommunedirektøren foreslår å ta 2,2 millioner ut av budsjettet for 2022, og vil komme tilbake med investeringer på Helårsrom Vistnestunet i neste års budsjett.
3.2.1.5 Utredning og planlegging av flere sykehjemsplasser
Det er satt av 1,381 millioner til investering i utredning og planlegging av flere sykehjemsplasser for 2022. Det ikke kapasitet til å gjennomføre dette prosjektet i 2022. Kommunedirektøren forslår å ta prosjektet ut av budsjettet for 2022.
3.2.1.6 Trafikksikring nyanlegg
Det er 400 000 kroner igjen av budsjett for trafikksikring nyanlegg. Det er ikke nyanlegg under planlegging eller utførsel i 2022. Kommunedirektøren foreslår å frigjør midlene fra budsjettet for 2022.
3.2.1.7 Uteområde kommunehuset
Det er satt av 478 000 kroner til investeringer i uteområde kommunehuset for 2022. Kommunedirektøren foreslår å ta prosjektet ut av budsjettet for 2022.
3.2.1.8 Bekjempe alger i Hålandsvannet
Dette er et fellesprosjekt med Statsforvalter og Stavanger kommune. Det er ansatt ny prosjektleder, og prosjektet avventer tiltaksplan. Kommunedirektøren foreslår å ta 1,649 millioner ut av budsjettet for 2022, og vil komme tilbake til prosjekter i sitt forslag til budsjett 2023.
3.2.1.9 Områdeplaner
Det forventes ett mindreforbruk på 300 000 kroner. Kommunedirektøren foreslår å ta det ut av budsjettet for 2022.
3.2.1.10 Oppgradering fasader og tak
Sesong for slike tiltak er over for i år. Kommunedirektøren foreslår å ta 650 000 kroner ut av budsjettet for 2022.
3.2.1.11 SD-anlegg
Det forventes ett mindreforbruk på 500 000 kroner. Kommunedirektøren foreslår å det ut av budsjettet for 2022.
3.2.1.12 Vedlikehold Harestad barneskole
Det er 1,244 millioner igjen av budsjett. Det er ikke kapasitet til å gjennomføre dette i 2022. Kommunedirektøren foreslår å ta det ut av budsjettet for 2022.
3.2.1.13 Sentrumsutvikling, torget
Sentrumsutvikling, torget har blitt betydelig dyrere enn først antatt. Prosjektet er overskredet med 330 000 uten at det er satt av midler til dette. Prosjektet er nå ferdig.
3.2.1.14 Ombygging av hjemmetjenestens lokaler i Torvmyrveien 4D
Det forventes ett mindreforbruk på 65 000 kroner. Kommunedirektøren foreslår å ta det ut av budsjettet for 2022.
3.2.1.15 Utredning og planlegging av Vardheiområdet
Det er satt av 1,5 millioner til investeringer i utredning og planlegging av Vardheiområdet for 2022. Det er ikke kapasitet til å gjennomføre dette i 2022. Kommunedirektøren foreslår å ta prosjektet ut av budsjettet for 2022.
3.2.1.16 Ombygging NAV
Det er 410 000 kroner igjen av budsjett. Grunnet organisasjonsutvikling foreslår kommunedirektøren å ta prosjektet ut av budsjettet for 2022
3.2.1.17 Rehabilitering Harestad barneskole
Det er satt av 250 000 kroner til investering i rehabilitering Harestad barneskole for 2022. Det er ikke kapasitet til å gjennomføre dette i 2022. Kommunedirektøren foreslår å ta det ut av budsjettet for 2022.
3.2.1.18 Dagsturhytte på Randabergfjellet
Det er satt av 1,1 millioner til investeringer i dagsturhytte på Randabergfjellet. Grunnet mangel på kapasitet vil det ikke bli byggestart i 2022. Kommunedirektøren foreslår å ta prosjektet ut av budsjettet for 2022.
3.2.1.19 Dagsturhytte Vistnes
Dagsturhytten på Vistnes er ferdig satt opp. Det gjenstår arbeid med tilgjengeliggjøring i form av terrasse og rekkverk før åpning. Det vil være behov for ekstra midler for å ferdigstille prosjektet. Det er gitt tilsagn på spillemidler, men i tillegg er det behov for å dekke ekstra kostnader på 300 000 kroner.
Forslag til vedtak
2022 T2 220-241
Følgende budsjettjusteringer blir gjort i investeringsbudsjettet:
3.2 Startlån
Av vedtatt totalramme på 49,2 millioner kroner er så godt som alle midlene tildelt per andre tertial.
Ti søknader er tildelt midler og utbetalt. Ved utgangen av tertialen er det også skrevet ut åtte finansieringsbevis som foreløpig ikke er benyttet. Disse løper ut etter maks seks måneder, og da vil neste søker på listen få tildelt midlene.
Ved utgangen av andre tertial melder Husbanken om at det fortsatt er mulig for kommunene å søke om ekstra startlånmidler. Det er for øvrig ikke tilgangen på midler som er den største utfordringen i Randaberg – det er tilgangen på boliger. Det er få boliger i kommunen for salg i dette segmentet. Kommunedirektøren forslår av den grunn ikke å øke låneopptaket for startlånmidler i denne omgangen.
4. Disponering og finansiering av investeringer
Kommunedirektøren skal ifølge gjeldende gjelds- og finansforvaltningsreglement sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader samtidig som en skal til enhver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Denne balansegangen settes under press når en har en kombinasjon av høye utgifter til arbeidstidsavtale for overtidsbetaling ved koronarelatert fravær i første tertial, høye strømpriser og høye utgifter i forbindelse med bosetting av et stort antall flyktninger. Budsjetterte driftsmarginer som var ment til egenfinansiering av investeringer blir spist opp ettersom forventede inntekter i beste fall kommer langt ut i tredje tertial.
Ettersom kommunedirektøren nå legger frem et budsjett med et betydelig forverret resultat, og for å sikre god tilgang på likviditet, foreslår kommunedirektøren å stryke de budsjetterte 20,1 millioner kronene i overføring fra drift til investering. Kommunedirektøren kommer tilbake til disse forskjøvne prosjektene i forslag til budsjett for 2023. Investeringene må dermed finansieres med tilsvarende låneopptak. Videre forslår kommunedirektøren å finansiere kommunens merforbruk med bruk av fond ved å endre budsjettet fra en netto avsetning på 2 millioner kroner til netto bruk på 14,8 millioner kroner - en budsjettendring på 16,8 millioner kroner.
4.1 Disponeringer etter andre tertial
Forslag til vedtak
-
2022 T2 220
-
Budsjett for overføring fra drift til investering på 20,086 millioner kroner strykes.
-
Budsjettert medforbruk dekkes av disposisjonsfond
-
4.2 Finansieringer av investeringer
Med strykning av overføring fra drift vil det være behov for å finansiere våre investeringer på annen måte, eventuelt utsette prosjekter slik at finansieringsbehovet går ned. I kapittel 3 foreslår kommunedirektøren å utsette prosjekter med en kostnadsramme i 2022 på til sammen 20,2 millioner kroner, noe som da gjør at kommunen unngår ytterligere finansieringsbehov.
5. Gjelds- og finansforvaltning
5.1 Vurdering av gjeldsporteføljen
Ved utgangen av andre tertial har Randaberg kommune 1,33 milliarder kroner i langsiktig gjeld, hvorav 175 millioner kroner er lån til videre utlån – startlån.
For endringer av særlig betydning tok i vi første tertial opp årets vedtatte låneramme på 30 millioner kroner fra KLP i februar. Lånet har flytende rente tre måneder NIBOR pluss en margin på 0,4 prosent og 30 års nedbetaling. Vi har også refinansiert to sertifikatlån på henholdsvis 112,8 millioner kroner og 110,3 millioner kroner. Avdrag er betalt på til sammen 26,8 millioner kroner av budsjetterte 30 millioner kroner.
For å finansiere investeringer overført fra 2021 fikk kommunedirektøren i behandlingen av første tertialrapport mandat til å ta opp ytterligere 18,2 millioner kroner. Disse blir opplånt i tredje tertial.
Årets låneopptak for videre utlån er på 35 millioner kroner, og er tatt opp og mottatt i første tertial.
Med unntak av små restforfall i lån til videre utlån er det kun to sertifikater som har forfall innenfor det neste kalenderåret.
Oversikt over gjeldsporteføljen per 31.08.2022
5.1.1 Sikringsgrad
Per august har Randaberg kommune en samlet gjeld på 1,33 milliarder kroner, herav 48,2 prosent sikret gjeld. Gjeldende finansreglement tillater å sikre opp til 50 prosent av gjeldsporteføljen.
5.1.2 Gjennomsnittlig rentebindingstid
Gjennomsnittlig rentebinding på låneporteføljen skal være ett til fem år, og gjeldende portefølje har 3,38 år.
5.1.3 Sertifikater
Per 31. august har Randaberg kommune 451,7 millioner kroner totalt i fire sertifikater. Dette utgjør 34 prosent av den totale låneporteføljen og er innenfor finansreglementets grense på 50 prosent. Tre av sertifikatene er hos Sparebank 1 Markets og ett er hos DNB.
5.1.4 Obligasjoner
Gjennomsnittlig lånerente for gjeldsporteføljen har vært 1,8 prosent til nå i år. Det har vært rentehevinger i løpet av de første tre kvartalene, og kommunedirektøren forventer at styringsrenten kommer opp mot 2,5 prosent ved slutten av året. Ved utgangen av andre tertial er gjennomsnittsrenten 2,07 prosent.
5.1.5 Gjennomsnittlig lånerente
Gjennomsnittlig lånerente for gjeldsporteføljen har vært 1,8 prosent siste 12 måneder. Det har vært rentehevinger i løpet av de første tre kvartalene, og kommunedirektøren forventer at styringsrenten kommer opp mot 2,5 prosent ved slutten av året. Ved utgangen av andre tertial er gjennomsnittsrenten 2,07 prosent.
5.2 Finansforvaltningen
Kommunedirektøren har i henhold til gjelds- og finansreglement plassert 46,1 millioner kroner i ledig likviditet i aksjefond, kombinasjonsfond og rentefond i løpet av første tertial, og ingen ytterligere plasseringer i andre tertial. Kommunens forverrede økonomiske situasjon gjennom året gjør at kommunedirektøren løpende må vurdere å trekke deler av den langsiktig plasserte kapitalen tilbake for å ha et akseptabelt likviditetsnivå.
Markedsverdien på plasserte aktiva er 104 millioner kroner ved utgangen av august, en negativ utvikling på 3,2 millioner kroner siden inngangen av året. Geopolitisk uro, tilbudsproblemer på energi og pengepolitikk preget finansmarkedene. De brede aksje- og obligasjonsmarkedene falt. Fremvoksende markeder aksjer slo utviklede, og kronesvekkelsen hjalp norske investorer i utenlandske aksjer.
5.2.1 Porteføljens risikofordeling i prosent av total Forvaltningskapital
For å styre kredittrisiko har gjeldende gjelds- og finansreglement begrensninger gjeldende for plasseringer av kommunens langsiktige finansielle aktiva. Nedenfor ser du en oppstilling som viser fordeling per 31.08, hva som maks er tillatt tillatt per klasse, og hva som er ansett som normalen for porteføljen.
5.2.2 Porteføljens risikofordeling i prosent av total Forvaltningskapital
Randaberg kommunes rammer for maksimal plassering per debitor regnes av kommunens samlede forvaltete kapital. Det tillates ikke plassert mer enn 30 prosent av porteføljens totale forvaltningskapital hos én debitor, med unntak av pengemarkedsfond som kan utgjøre inntil 50 prosent.
Porteføljen er godt diversifisert. Som det kommer fram av tabellen øverst i kapittal 5, er største debitor som ikke er pengemarkedsfond, per 30.04 Bluebay IG Absolute Return Bond med 6,7 prosent av markedsverdien. Pengemarkedsfondet Holberg likviditet har 45,8 prosent av markedsverdien. Det er i henhold til regelverket, men kommunedirektøren vil i andre tertial likefullt reallokere en del av disse midlene til andre debitorer og risikoklasser.
Ved benchmark-sammenligninger skal den faktiske porteføljen og dens avkastning måles mot «normalporteføljen» og dens hypotetiske avkastning i den angjeldende periode.
5.2.3 Benchmark mot indekser
5.2.4 Periodisk stresstest
Ved hver tertial skal plasseringen av kommunens langsiktige finansielle aktiva stresstestes med følgende parametere.
5.2.4.1 Eeffekt av endring i rentekurven på 1,5 prosent
Stresstest fra vår eksterne porteføljeforvalter viser at gjeldende portefølje vil falle 1,2 prosent i verdi dersom rentekurven øker med 1,5 prosent. Ved utgangen av tertialen ville det utgjøre 1,25 millioner kroner.
5.2.4.2 30 prosent aksjekursfall
Stresstest fra vår eksterne porteføljeforvalter viser at gjeldende portefølje vil falle 14,4 prosent i verdi dersom aksjemarkedet skulle falle med 30 prosent. Ved utgangen av tertialen ville det utgjøre 15 millioner kroner.
Kommunedirektøren har i henhold til gjeldende gjelds- og finansreglement § 8.4.5 satt av 5 millioner kroner til et kursreguleringsfond, og fremtidige realiserte og urealiserte kursgevinster avsettes til dette fondet inntil det kan dekke stresstesten i punkt 5.2.4.2.
6. Rapportering på verbalpunkter/
Restanseliste
Kultur, frivillighet og 100 års jubileum
100-års jubileum startet med Vinterugå i januar og fortsatte med flere små og store arrangementer utover vår, sommer og høst. Blant annet kan Vandreteater, festival på Randabergfjellet, bursdag i Landsbyen, og ble avsluttet i høst gjennom konsert med Stavanger symfoniorkester, Tatleshow og Jubileumsforestilling. Det vil også være enda flere arrangementer utover høsten.
Det vil bli lagt frem en sak for hvordan vi planlegger å jobbe helhetlig for hvordan ressursene innen kultur, idrett, frivillighet og andre aktuelle samarbeidspartnere med mål om å rigge Randaberg inn i de nye 100 årene, i neste politiske møterunde (desember 2022).
Barnehagebruksplan – 30 års perspektiv
Dette arbeidet er satt i gang.
Målet er at vi legger frem barnehagebruksplanen parallelt med presentasjon av budsjettet til høsten.
Vedlikeholdsplan – bevaring av formuen
Vi jobber systematisk og målrettet for å få underlag til å oppdatere kommunens vedlikeholdsplan 2018-2026. Vedlikeholdsplaner for omtrent halvparten av kommunens formålsbygg, i tillegg til svømmebasseng, er på plass. Vi jobber videre for å få på plass resterende. Samtidig jobber vi med å få på plass vedlikeholdsplaner for kommunens boliger, bofellesskap og andre bygg. Vi forventer å ha en helhetlig og langsiktig vedlikeholdsplan på plass våren 2023. Arbeid med vedlikeholdsplan for neste økonomiperiode vil være grunnlag, og bli presentert gjennom budsjettforslag til høsten.
Harestad skole oppdatert vedlikeholdsplan opp mot nybygg etc.
Det er utarbeidet vedlikeholdsplan for Harestad barneskole.
For videre arbeid og vurderinger i forhold til vedlikehold av Harestad skole viser vi til kommunedirektørens forslag til vedtak i skolestruktursaken.
Svømmebassengene
Kommunedirektøren har fått en foreløpig rapport som tilsier at kostnadsbildet for å sette i stand bassengene på Goa og Grødem skoler og Vardheimer svært mye høyere enn det som er estimert i investeringsplanen. Kommunedirektøren viser til sak om skolestruktur der dette er omtalt og vist til.
Oppdatert kostnadsanalyse kommunehuset
VIl bli omtalt nærmere i Handlings- og økonomiplanen 2023.
Familie barn og unge – oppfølging av forvaltningsrevisjon psykisk helsesektor
Revisjonsinnspillene til kontrollutvalget ble levert medio mai som avtalt med kontrollutvalget – og fulgt opp i kontrollutvalgsmøte 20. september . De har fått en grundig skriftlig redegjørelse på iverksatte tiltak og kommende tiltak.
NAV – organisering
En større omorganisering er satt i gang som kommunedirektøren leder.
Dette med bakgrunn i KST-sak 110/19 “Hvordan bør Randaberg kommune sin organisasjon se ut i 2030?” og KST-sak 57/21 “I forbindelse med utredning om vertskommunesamarbeid av NAV Randaberg og Sola ber kommunestyret om at kommunedirektøren kommer med forslag til et mottakskontor som mulig tilknyttes helse og velferd, som sikrer hensiktsmessig forvaltning av de kommunale NAV – oppgavene».
Status:
-
Drøftingsmøte 3 ble avholdt 13. september
-
Nytt drøftingsmøte 4 skal avholdes 28. oktober
Næringsutvikling – New Kaupang etc.
Dette vil bli vurdert i forbindelse med budsjettet til høsten
Miljøtiltak – solcelle – støtteordning – Enova – eiendomsskatt
Ordning for tilskudd ble vedtatt i kommunestyresak 33/22. (Lenke til ekstern side åpnes i nytt vindu.)
Hent meg-buss
Det er avholdt møte med Kolumbus som en oppstart på arbeidet. Det er planlagt workshop for å danne utgangspunkt for å få innspill fra kommunens innbyggere. Kapasitetsutfordringer har ført til prioritering, hvor dette prosjektet har blitt utsatt. Vi planlegger å jobbe videre med dette høst 2022.
Innkjøp og anskaffelser
Kommunen har vært uten fagleder innkjøp majoriteten av 2022. Ny leder hadde oppstart 1. juni. Kommunedirektøren ser det som naturlig at vedkommende har eierskap til nye retningslinjer for innkjøp og anskaffelser. Utarbeidselen er påbegynt og kommunedirektøren anslår at nytt reglement kommer til behandling i siste møterunde.
Randaberg 2030
En større omorganisering er satt i gang som kommunedirektøren leder.
Dette med bakgrunn i KST-sak 110/19 “Hvordan bør Randaberg kommune sin organisasjon se ut i 2030?” og
KST – sak 57/21 “I forbindelse med utredning om vertskommunesamarbeid av NAV Randaberg og Sola ber kommunestyret om at kommunedirektøren kommer med forslag til et mottakskontor som mulig tilknyttes helse og velferd, som sikrer hensiktsmessig forvaltning av de kommunale NAV – oppgavene».
Status:
-
Drøftingsmøte 3 ble avholdt 13. september
-
Nytt drøftingsmøte 4 skal avholdes 28. oktober