1. Innledning og oppsummering
Randaberg kommune er i omstilling og vi har betydelig kontroll. Tjenestene våre koster mer å produsere enn det inntektene våre tåler, og organisasjonen har tatt grep inn i 2023 for å rette dette. Våre to største tjenesteområder, Oppvekst og Helse og velferd har satt i verk tiltak for å effektivisere driften for 2023 tilsvarende tre prosent av driftsrammen, noe som utgjør 27 millioner kroner.
Denne omstillingen er krevende og tar tid. I tillegg hadde disse to sektorene i 2022 et samlet merforbruk på nærmere 16 millioner kroner., Også dette forventes det at tjenesteområdene skal håndtere.
Totalt betyr det at de må kutte tjenesteproduksjonen med nærmere 43 millioner kroner samlet. Det er en massiv omstilling, men vi er på god vei til å klare det – men vi er ikke helt i mål. Virksomhetsledere i hele organisasjonen har lagt bak seg to tertialer med et imponerende omstillingsarbeid. Omstillingen er todelt. For det første handler det om en kulturendring. Det er vi på god vei til å klare gjennom myndiggjorte ledere som viser handlekraft og budsjettforståelse. For det andre handler det om endret behov og omfang av tjenester som også henger sammen med forventninger og demografi.
Det er slik at enkelte virksomheter har håndtert omstillingen bedre enn andre. I første tertial var kommunedirektøren optimistisk. Optimismen vedvarer og kommunedirektøren har tro på de tiltak som er lagt inn i handlings- og økonomiplanen. Til tross for det ser vi at tiltakene ikke har hatt ønsket effekt – fort nok, i enkelte virksomheter. Kommunedirektøren burde ha fanget opp dette ved første tertial og har derfor i andre tertial satt i verk forsterkede tiltak for å sikre kontroll også i disse virksomhetene. Likefult er prognosen nå at disse virksomhetene vil ha merforbruk, som ikke er knyttet til vekst, ved utgangen av året.
Totredeler av merkostnadene er økte utgifter som vi har liten mulighet til å påvirke; lønnsoppgjør, pensjonskostnader og høyere enn ventet tjenesteproduksjon både på barnehage, skole, heldøgnsomsorg og hjemmetjeneste.
1.1 Finansielle måltall
Kommunens mål er:
-
Netto driftsresultat utgjør minimum to prosent av driftsinntektene
-
Netto renteeksponert gjeld utgjør maksimum 75 prosent av driftsinntektene
-
Ubundne driftsfond utgjør minimum fem prosent av driftsinntektene
-
Maksimum 50 prosent av finansiering av investeringer er gjort med låneopptak (handlingsregelen)
1.1.1 Kommunaløkonomisk bærekraftsmodell (KØB)
Kommunens økonomireglement ble vedtatt høsten 2022, og kapittel 2 omhandler de finansielle måltallene som er satt. Randaberg kommune skal følge generasjonsprinsippet gjennom å sikre bærekraftig økonomisk utvikling over tid. Med bærekraftig økonomisk utvikling forstås en utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å
ivareta sine.
Kommunaløkonomisk bærekraftsmodell, som vist nedenfor, viser de tre første målene som er satt som grønne punkter, og hvordan målene er oppnådd ved utgangen av 2022. Der det blå feltet dekker hele det grønne feltet, har vi nådd målene i sin helhet. Du kan se en kort video om modellen her.
Egenfinansiering av investering er det siste måltallet. Det er ikke en del av modellen, men hvor godt vi klarer å nå dette målet er en direkte konsekvens av hvor godt vi gjør det på de andre tre målene.
I modellen nedenfor kan du skifte mellom år.
1.1.2 Egenfinansiering av investeringer
Det fjerde målet i økonomireglementet er at vi skal klare å finansiere halvparten av våre investeringer på andre måter enn å ta opp lån. Kommunedirektøren forslår at kommunen bruker av disposisjonsfond for å oppnå dette målet.
2. Driftsregnskapet
Kommunedirektøren senker sine prognoser for netto driftsresultat fra 36,6 millioner kroner etter første tertial til 22 millioner kroner etter andre tertial. Dette utgjør 1,9 prosent av prognostiserte driftsinntekter, og under målet på to prosent. Hovedårsaken til nedgangen er forsinkede effekter av omstillingstiltak. For i all hovedsak dekker inntektsøkningen gjennom året økt tjenestebehov og lønnsveksten.
Kommunedirektøren foreslår å dekke inn lavere driftsresultat med lavere overføring til investeringsregnskapet.
De viktigste inntekt- og kostnadsdriverne beskrives nærmere i kapittel 2.1.
2.1 Sentrale budsjettposter
2.1.1 Merinntekter og mindreutgifter
2.1.1.1 Skatteinngang, rammetilskudd og inntektsutjevning
Gjennom inntektssystemet fordeles kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter. Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store utjevningsmekanismer: ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), og skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning).
Skatteinngangen var ved utgangen av andre tertial på 295 millioner kroner, mot 291 millioner kroner i samme periode i fjor. Positiv skatteveksten er 1,3 prosent, og gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger på 25 248 kroner er 106 prosent over landsgjennomsnittet, noe som er lavere enn de siste årene, og ikke i henhold til trenden i samme periode.
Likefult er akkumulert skatteinngang noenlunde i tråd med revidert budsjett etter første tertial, der kommunestyret oppjusterte skatteanslaget i henhold til nye estimater fra KS. Her er det lagt til grunn en negativ vekst på 3,4 prosent for året.
De siste månedene har skatteinngangen på landsbasis vist en positiv trend, og Skatteetaten indikerer at skatteinngangen på landsbasis kan bli høyere enn tallene i revidert nasjonalbudsjett tilsier. Inkludert i dette bildet er økt anslag på marginavsetning, og regjeringens skatteskjerpelser på private finansinntekter, og vil bli synlig i skatteoppgjøret for november.
Det er betydelig usikkerhet rundt skatteanslagene i år. Kommunedirektøren foreslår å øke anslaget for skatteinngangen med ytterligere tre millioner kroner, til 269 millioner kroner. Dette tilsvarer en negativ vekst fra 2022 på 2,8 prosent.
Inntektsutjevningen ble i første tertialrapport anslagsvis senket av kommunestyret fra 26 til 24 millioner kroner. Kommunedirektøren har ikke mottatt informasjon som skulle tilsi at tallet bør endres etter andre tertial.
Rammetilskuddet ble anslagsvis oppjustert med fem millioner kroner i første tertial. Lønns- og prisveksten (kommunal deflator) anslås i revidert nasjonalbudsjett til 5,2 prosent, opp fra 3,7 prosent i vedtatt statsbudsjett. Dette gir en anslått gjenstående utgiftsvekst for kommunene med 1,6 milliarder kroner når de økte skatteinntektene med uendret skatteopplegg er trukket fra. Kommunene kompenseres for denne gjenstående utgiftsveksten gjennom en økning i rammetilskuddet på 1,6 milliarder kroner fordelt etter kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen. Kompensasjonen inkluderer effekten av økt arbeidsgiveravgift for lønnsinntekter over 750 000 kroner.
Regjeringen kompenserer også for ekstra inntektsbortfall som følge av at maksimalprisen for barnehage ble satt ned til 3 000 kroner per måned. Den uventet høye prisveksten i 2023 gjør at den reelle reduksjonen i maksimalprisen er høyere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2023. Stortinget økte derfor kompensasjonen i revidert nasjonalbudsjett over rammetilskuddet.
Kommunene skal tilby innbyggere over 75 år oppfriskningsdose av vaksine mot Covid-19. Stortinget økte som følge av dette rammetilskuddet i revidert nasjonalbudsjett.
Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2023 medførte en økning av de veiledende sosialhjelpssatsene med ti prosent fra 1. juli 2023. For å kompensere for kommunenes merutgifter er rammetilskuddet økt.
Med bakgrunn i disse endringene foreslår kommunedirektøren å øke anslaget på rammetilskudd med fire millioner kroner for inneværende år.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1643
-
Randaberg kommune øker budsjettet for skatteinngangen med tre millioner kroner til 469 millioner kroner.
-
Randaberg kommune øker budsjettet for brutto rammetilskudd med fire millioner kroner til 335 millioner kroner.
-
2.1.1.2 Integreringstilskudd
Integreringstilskuddet ble oppjustert fra 73,9 til 76 millioner kroner i første tertial. Ved utgangen av august har over 100 flytninger blitt bosatt i Randaberg, og kommunedirektøren vurderer at bosettingsmålet vil oppnås innen utgangen av året.
Med bakgrunn i dette foreslår ikke kommunedirektøren endring i inntektsbudsjettet for integreringstilskudd.
2.1.1.3 Refusjon ressurskrevende tjenester
Etter første tertial økte Randaberg kommune budsjettposten for refusjoner fra Staten under virksomhetsområdet Tjeneste- og koordineringskontoret med to millioner kroner for å ta høyde for ekstrarefusjon for ressurskrevende tjenester fra 2022.
Kommunedirektøren forslår ingen endringer i denne budsjettposten etter andre tertial. Merk at kommunedirektøren forslår endringer på utgiftspostene for ressurskrevende tjenester i denne rapportens punkt 2.1.2.5 og 2.1.2.6.
2.1.2 Merutgifter og mindreinntekter
2.1.2.1 Lønnsoppgjør
Lønnsreserven er betydelig underbudsjettert i inneværende år. Det gjelder både 2023-effekt av lønnsoppgjør 2022, som ble oppjustert i første tertial, samt at lønnsoppgjøret for 2023 ble betydelig høyere enn budsjett.
KS forhandlingssammenslutningene i LO ble i vår enige om en forhandlingsløsning i mellomoppgjøret for kommunesektoren. Rammen for oppgjøret ble på 5,4 prosent.
Lønnsoppgjøret for kapitel 4 ble effektuert allerede i mai, og midler er fordelt fra lønnsreserven og ut til virksomhetene. For ansatte i kapitel 3 og 5 startet forhandlingene opp i september. Lønnsoppgjøret for kapitel 4 endte noe over budsjett, og dette tilsier et mulig merforbruk på lønnsreserven ved årets slutt.
Kommunestyret styrket lønnsreserven i første tertial med 8,4 millioner. Samlet lønnsoppgjør, inkludert lokalt oppgjør utgjør nærmere 23 millioner kroner, rundt det dobbelte av et normalår. Inkludert sosiale kostnader er kostnadsøkningen - for inneværende år alene rundt 30 millioner kroner. For å dekke opp merkostnaden for inneværende år, forslår kommunedirektøren å budsjettere opp lønnsreserven med ytterligere 13 millioner kroner.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 328
Randaberg kommune øker lønnsreserven for inneværende år med 13 millioner kroner.
2.1.2.2 Økt reguleringspremie
Reguleringspremien for 2023 ble vesentlig høyere enn forventet. Anslag for lønns- og prisvekst fra SSB og Norges Bank, som KLP bygger prognosene på, var for lave inn i 2023 og hadde også etterslep fra underregulering i 2022, noe som gjorde at reguleringspremie 2023 ble svært høy, med konsekvens at premieavvikene for kommunal sektor i 2023 også ble svært høye. Faktisk premiebetaling og premieavvik i 2023 blir påvirket av hvordan vi har valgt å disponere premiefondsmidlene.
2.1.2.3 Eiendomsskatt
I 2022 retakserte Randaberg kommune bygninger i kommunen med bakgrunn i eiendomsskatten. 2023 er første året med nye takster. I slike prosesser forventer vi korrigeringer og klager, og til sammen har Randaberg kommune behandlet rundt 40 henvendelser, hvor av mange har resultert i lavere taksering av både boliger og andre eiendommer. Dette virker direkte inn på skatteinntektene for dette året, og brorparten av dette er lavere skatteinntekter enn budsjettert på næringseiendommer.
Kommunedirektøren foreslår derfor å justere ned anslaget for endelig eiendomsskatt for 2023. I budsjettbehandlingen for 2024 vil kommunedirektøren legge fram et forslag til skattenivå som er i tråd med de tidligere vedtak.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1641
-
Randaberg kommune senker inntektsposten for eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer med 290 000 kroner.
-
Randaberg kommune senker inntektsposten for eiendomsskatt på næringseiendommer m.m. med 1,29 millioner kroner.
-
2.1.2.4 Økte kostnader legevaktsamarbeidet
Prognose ved årets slutt for Stavanger legevakt er på merforbruk én million kroner for Randaberg kommune sin del. Merforbruket skyldes behov for innleie av leger fra vikarbyrå i sommermånedne på grunn av rekruteringsutfordringer og økt godtgjøring for næringsdrivende leger i vakt. I tillegg har det vært ubudsjettert økning for kostnader til sykepleiere under pandemien.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1623
Randaberg kommune øker budsjettposten for kjøp fra kommuner med én million kroner for å dekke inn merkostnader ved legevaktsamarbeidet.
2.1.2.5 Økt behov for ressurskrevende tjenester
Økt behov for ressurskrevende tjenester.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1563
Randaberg kommune øker utgiftsbudsjettet for ressurskrevende tjenester med 1,3 millioner kroner.
2.1.2.6 Økt behov for hjemmetjenester
Behovet for ressurskrevende tjenester i hjemmet har økt tilsvarende 38 timer per uke, og det er økt behov for tjenester knyttet til økt aktivitet tilsvarende 53 timer per uke.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1562
Randaberg kommune øker utgiftsbudsjettet hjemmebaserte tjenester med én million kroner.
2.1.2.7 Barn som er plassert utenfor hjemmet
Barnevernet har merutgifter knyttet til barn plassert utenfor hjemmet.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1561
Randaberg kommune øker utgiftsbudsjettet til Familieenheten for barn plassert utenfor hjemmet med to millioner kroner.
2.1.2.8 Forsinket effekt av effektiviseringstiltak PPT
PPT venter et merforbruk på 700 000 kroner som skyldes forsinket effekt av effektiviseringstiltak vedtatt i gjeldende handlings- og økonomiplan. Virksomheten er uforskyldt i forsinkelsen, og kommunedirektøren foreslår å budsjettere opp virksomheten tilsvarende.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1549
Randaberg kommune øker utgiftsbudsjettet til PPT med 700 000 kroner.
2.1.2.9 Mindre nedgang i barnehagebarn enn forventet
Kommunestyret vedtok i første tertialrapport å øke budsjettposten til barnehagene blant annet med bakgrunn i økt aktivitet. Nedgang som var ventet høsten 2023 var også lavere enn ventet. Noe av dette skyldes bosetting av flyktninger, men andel barn en til fem år som benytter barnehagetilbudet ser også ut til å være høyere fra og med august 2023.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1547
Randaberg kommune øker utgiftsbudsjettet barnehagesektoren med én millioner kroner.
2.2 Tjenesteleveransen
2.2.1 Prognose per tjeneste- og virksomhetsområde
Tidligere rapporterte virksomhetsledere på status på regnskapet per første og andre tertial. I 2023 har vi gått over til en ordning der ledere med budsjettansvar lager prognoser gjennom året for resultatet ved årsslutt. Nedefor ser du en slik prognose. Målet er å lage oversikter som viser virksomhetområdenes prognoser og hvilke avvik kommunedirektøren foreslår kompensert med budsjettjusteringer.
2.3 Samlet prognose for driftsresultatet 2023
Netto foreslår kommunedirektøren å justere inntektsbudsjettet med 5,4 millioner kroner, hvor økt anslag på skatt og rammetilskudd utgjør syv millioner kroner, mens nedgang i forventet eiendomsskatt er 1,6 millioner kroner.
Utgiftsbudsjettet - før disponering - foreslås økt med med 20 millioner kroner. Dette gir et lavere netto driftsresultat med 14,6 millioner kroner, til 22 millioner kroner, sammenlignet med budsjettet vedtatt etter første tertial. I prosent av driftsinntektene utgjør det 1,9 prosent, hårfint under måltallet på to prosent.
Utvidet rapport viser økonomisk oversikt drift med prognoser og forslag til budsjettjusteringer etter budsjett- og regnskapsforskriften §5-4 andre ledd.
2.4 Vikarinnleie og sykefravær
Sykefraværet hittil i 2023 er 9,4 prosent mot 8,9 prosent i 2022. Tross høyere sykefravær er utgiftene for vikarer etter andre tertial betydelig ned fra samme periode i fjor. Der det i fjor var regnskapsført 23,4 millioner kroner i innleie og vikarutgifter, var det 17,4 millioner i år. I 2021 var utgiftene i samme periode enda høyere – med 28,2 millioner kroner.
Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet går ned, mens langtidsfraværet går opp.
3. Investeringer
Randaberg kommune har investert for netto 40,3 millioner kroner innen utgangen av august – da er videreutlån, og utlån til Lyse trukket fra, samt en avtale om justeringsrett. Investeringene utgjør 35,5 prosent av total investeringsrammen på 113,5 millioner kroner – der ubrukte og overførte investeringsmidler fra 2022 er inkludert.
3.1 Rapportering på investeringsprosjekter
Kommunedirektøren rapporterer her på investeringsprosjekter. Tabellen under viser en enkel oversikt regnskap per andre tertial, revidert budsjett og forslag til budsjettjusteringer. Kommunedirektøren svarer utvidet på prosjekter hvor det forslås budsjettjusteringer i 3.2.1 eller som vurderes som prinsipielt viktig i 3.2.2.
3.1.1 Rapportering på enkeltprosjekter som påvirker budsjettet for inneværende år
Nedenfor finner du en enkel oversikt over budsjettjusteringer kommunedirektøren foreslår for 2023. Dersom du trykker på ett av tiltakene vil du kunne se forslag til vedtak - eller du kan bla deg nedover for å lese fyldigere rapportering.
3.2.1.1 Masseutskiftning ny kunstgressbane
Avtale om masseutskiftning for tennisbanen, i forbindelse med ny kunstgressbane.
Kommunedirektøren foreslår å finansiere de økte kostnadene med å stryke andre planlagte prosjekter.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1613
Kommunestyret øke investeringsrammen for prosjekt 7014 Ny kunstgressbane - Myrå 2 med 1,1 millioner kroner.
3.2.1.2 Bortfall av tilskudd ved kjøp av ny bolig
Tilskudd til utleieboliger ble fjernet i statsbudsjett for 2023, men i revidert nasjonalbudsjett er tilskuddet midlertidig gjeninnført. Randaberg kommune investerte i boliger i perioden Husanken ikke gav tilskudd til slike investeringer, og beløpet må derfor dekkes av kommunen selv.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1546
Kommunedirektøren foreslår å øke rammen for boligkjøp med 1,2 millioner kroner for å kompensere for bortfall av tilskuddordning fra Husbanken.
3.2.1.3 Styrke egenkapitalen til Folkehallene IKS
Rogaland Revisjon IKS har uttrykt bekymring for egenkapitalsituasjonen til Folkehallene IKS, i forbindelse med avleggelsen av årsregnskap 2022. Folkehallene IKS har valgt å ikke balanseføre pensjonsforpliktelser, noe som er en tillatt løsning for «små foretak». I 2023 vil selskapet etter regnskapslovens regler defineres som «øvrig foretak», og må derfor følge de grunnleggende regnskapsprinsippene om å innregne fremtidige pensjonsforpliktelser i balansen. Konsekvensene av dette er at Folkehallene IKS får en negativ egenkapital, som igjen utløser en inndekningsplikt.
Som følge av at selskapet har begrenset mulighet til å egenhendig styrke egenkapitalen, vil det være nødvendig at deltakerkommunene styrker selskapets egenkapital for å sikre positiv egenkapital. Det forslås at deltakerkommunene styrker egenkapitalen til Folkehallene IKS med to millioner kroner, hvorav Randaberg kommunes andel utgjør 100 000 kroner. Framtidig kapitalbehov basert på blant annet resultatprognose for 2023, vil vurderes i handlings- og økonomiplan 2024-2027.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1452
Kommunestyret i Randaberg styrker egenkapitalen til Folkehallene IKS med 100 000 kroner.
3.2.1.4 Stryke prosjekt ny idrettshall
Det er satt av totalt 750 000 kroner til investeringsprosjektet ny idrettshall. Prosjektet er ikke igangsatt. Kommunedirektøren foreslår å ta ut prosjektet, for å dekke økte kostnader på andre prosjekter.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1640
For å finansiere merkostnader på andre prosjekter, foreslår kommunedirektøren å stryke prosjekt "Ny treningshall" med en kostnadsramme på 750 000.
3.2.1.5 Stryke prosjekt opplæringsbasseng/varmtvann
Det er satt av totalt 200 000 kroner til investeringsprosjektet nytt opplæringsbasseng/varmtvann basseng. Prosjektet er ikke igangsatt. Kommunedirektøren foreslår å ta ut prosjektet, for å dekke økte kostnader på andre prosjekter.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1654
For å finansiere merkostnader på andre prosjekter, foreslår kommunedirektøren å stryke prosjekt "Opplæringsbasseng/ varmtvann" med en kostnadsramme på 200 000.
3.2.1.6 Garderober landsbyhuset
Det er satt av totalt 200 000 kroner til investeringsprosjektet garderober Landsbyhuset. Prosjektet er ikke igangsatt. Kommunedirektøren foreslår å ta ut prosjektet, for å dekke økte kostnader på andre prosjekter.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1655
For så finansiere merkostnader på andre prosjekter, foreslår kommunedirektøren å stryke prosjekt "Garderober landsbyhuset" med en kostnadsramme på 200 000.
3.1.2 Rapportering på enkeltprosjekter som ikke påvirker budsjettet for inneværende år
3.2.2.1 Harestad skole 22 - ventilasjon (4267)
Ny ventilasjonsløsning, inkludert nytt teknisk rom og nytt luftinntak/takhatt er ferdigstilt og tatt i bruk. Arbeidet med oppgradering av ventilasjonsanlegget ved Harestad skole ble utført sommer 2023. Overtakelse av anlegg er utført. Det gjenstår noen mindre opprettinger og sluttoppstilling av prosjektet.
3.2.2.2 Landsbyhjemmet (4470)
Tilpasninger av lokaler for oppstart av Landsbyhjemmet høst 2023. Det er kjøpt inn nødvendig inventar og utstyr. Gulv på landsbyhjemmet har blitt slipt ned og behandlet med UV-maskin for å forlenge styrke, slitegrad og levetid. Belysning er endret til LED, og overflater er malte. I tillegg er uteområdet fikset opp. Landsbyhjemmet er klart for innflytting.
3.2.2.3 Utbedringer Grødem skole (7019)
Utbedringer av skader på kledning og oppmaling av administrasjonsbygg og klasserombygg er utført sommer 2023. Det er igangsatt flere tiltak innvendig både på isolering, ventilasjon, sanitær, belysning, skallsikring og mer. Prosjektet er forventet ferdigstilt i desember 2024.
3.2.2.4 Utbedringer Goa skole (7011)
Fasaden er utbedret med nye vinduer og kledning samt reparert skader på fasade. Klasseromsbygg som vender mot atriet, er malt. Muren er blitt impregnert. Planlagte arbeider ble gjennomført i sommerferie 2023. Bytte av ventilasjonsaggregat er planlagt i høstferien. Utbedring av takutstikk er igangsatt. Prosjektet er forventet ferdigstilt desember 2024.
3.2.2.5 Oppgradering dagsenter (4456)
Ombygging av første etasje på kommunehuset til dagsenter er ferdigstilt. Gjenstår utbedring av vinduer i fasade, dette arbeidet utføres i høstferien. Åpningen av dagsenteret ble feiret i begynnelsen av september.
3.2.2.6 Etablering av kommunalt legesenter (3330)
Tilpasning av lokaler i første etasje Torvmyrveien 4E for legekontor. Sluttfase ombygging av Torvmyrveien 4E til legesenter pågår, el-tavle skal byttes. Prosjektet er forventet ferdigstilt fjerde kvartal 2023.
3.2.2.7 Vistnestunet rom-i-rom (helårsrom) (5085)
Ombygging av hevdeløa på Vistnestunet til et oppvarmet flerbruksrom er igangsatt. Det er inngått kontrakt for å bygge helårsrommet, inkludert to nye toaletter. Kjøkken er på opsjon, men er ikke del av inngått kontrakt. Lagerrom og utekjøkken utgår.
Det er oppdaget lekkasje i takkonstruksjonen, samt feil oppbygging av bærende takkonstruksjon, i tillegg til at grunnvannstanden i helårsrommet var høyere enn forutsatt. Dette vil fordyre prosjektet noe. Kommunedirektøren vurderer at prosjektet er finansiert tilstrekkelig i 2023, men vil i forslag til handlings- og økonomiplan 2024-2027 legge frem en noe oppjustert ramme for å ferdigstille prosjektet.
Prosjektet er planlagt å ferdigstilles tidlig i 2024.
4. Disponering av årsresultat og finansiering av investeringer
4.1 Finansiering av investeringer
Økonomireglementets kapittel 2d (handlingsregelen) slår fast av kun halvparten av kommunens investeringer skal finansieres med bruk av lån. Med en investeringsramme på godt over 100 millioner samlet netto, fordrer det overføringer fra driftsregnskapet på 50 millioner kroner. I andre tertial har vi et mer realistisk bilde på hva investeringsnivået vil være, og kommunedirektøren anslår at samlet investering i 2023 vil være rundt 70 millioner kroner, og behovet for overføring fra driftsregnskapet 38 millioner kroner for å klare kravet i handlingsregelen – forutsatt at de andre inntektene i investeringsbudsjett blir som forventet, unntatt tilskudd for kjøp av utleiebolig som bortfalt – se punkt 3.2.1.2.
Kommunedirektøren foreslår derfor å stryke overføring fra driftsregnskapet tilsvarende nedgangen i netto driftsresultat, 14,58 millioner kroner – og ny overføring blir da 38,8 millioner kroner.
4.2 Bruk av lån
Selv om investeringsnivået i budsjettet er betydelig høyere enn realistiske 70 millioner kroner, må kommunestyret finansiere budsjettet helt ut. Udekket i investeringsbudsjett blir da 15,8 millioner kroner, og kommunedirektøren foreslår å finansiere dette med bruk av lån – selv om dette budsjettmessig vil gjøre oss i stand til å holde handlingsregelen.
Selv om bruk av lån økes, ser ikke kommunedirektøren at det blir nødvendig med økt mandat til låneopptak. Etter første tertial er rammen for låneopptak 67 millioner kroner, og kommuendirektøren mener dette er mer enn tilstrekkelig for inneværende år.
4.3 Disponering lavere driftsresultat
Det er allerede budsjettert med en betydelig bruk av disposisjonsfond i revidert budsjett. Kommunedirektøren foreslår derfor å omdisponere lavere driftsresultat ved å stryke 14,58 millioner kroner i overføring til investering.
Forslag til vedtak
-
2023 T2 1653
-
Randaberg kommune justerer ned overføring fra drift tilinvestering med 14,58 millioner kroner til 38,8 millioner kroner.
-
Randaberg kommune justerer opp bruk av lån til å finansiere investeringer med 15,83 millioner kroner til 82,8 millioner kroner.
-
5. Gjelds- og finansforvaltning
5.1 Gjeld
5.1.1 Gjeldsportefølje
Ved utgangen av andre tertial 2023 hadde Randaberg kommune en samlet langsiktig gjeld på 1,292 milliarder kroner, hvorav 159,6 millioner kroner er lån til videreutlån, eller Startlån.
Det er betalt 27,5 millioner kroner i avdrag innen utgangen av andre tertial, hvorav 4,3 millioner kroner er betalt som lavere opptak ved refinansiering av sertifikatlån. Budsjetterte avdrag i 2023 er 44 millioner kroner – noe som er beregnet til å være litt over minimumsavdraget.
Utenom to refinansierte sertifikatlån, har ikke Randaberg kommune tatt opp nye lån, hverken til finansiering eller til videreutlån i første eller andre tertial. Foreløpig har investeringene blitt finansiert over driften, og for å unngå unødvendige renteutgifter holder kommunedirektøren igjen med låneopptak så lenge det lar seg gjøre. Dette setter press på kommunens likviditetssituasjon, og som i 2022 måtte vi utløse kassakreditt noen dager i midten av september. Dette planlegger kommunedirektøren for, og likviditetssituasjonen følges nøye.
5.1.2 Renter
De lange norske rentene henger sammen med lange amerikanske renter. Disse har steget betydelig den siste tiden. Samme med Norges banks renteheving – og spådom om ytterligere rentehevinger, fortsetter dette å dra rentene opp. Ved utgangen av andre tertial er tre måneders NIBOR 4,72 prosent – og den har hold seg rundt det siden. Det utgjør en stigning på 1,46 prosentpoeng, 45 prosent på åtte måneder.
Vår porteføljerente, eller snittrenten på de lånene vår har, er ved utgangen av andre tertial 4,02, men derivatene våre drar den ned til 2,99.
5.1.2.1 Renteutgifter
Ved utgangen av andre tertial hadde Randaberg kommune betalt 28,3 millioner kroner i renter, herav 1,4 millioner kroner i tap på derivater. Revidert budsjett for renteutgifter totalt for året er 29,2 millioner kroner. Et mer realistisk anslag er 35,9 millioner kroner.
5.1.2.2 Renteinntekter
På inntektssiden har vi fått inn åtte millioner kroner i renteinntekter, tillegg til fem millioner kroner i gevinst på derivater – totalt 13 millioner kroner. Inntektsbudsjettet for inneværende år er 18,5 millioner kroner, noe kommunedirektøren tror kan økes til 25,2 millioner kroner, hvor mye skyldes forventede ekstragevinster på derivater.
5.2 Aktiva
Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Randaberg kommune et godt tjenestetilbud.
Langsiktige finansielle aktiva (midler med lang tidshorisont) er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjettet og planer, ikke skal benyttes til drift, investeringer eller nedbetaling av gjeld de neste 48 månedene. For forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva har kommunen til enhver tid en rullerende fire års investeringshorisont.
Randaberg kommune har to aktivaporteføljer. Den ene er det som er investert av kommunens ledige kapital i henhold til gjelds- og finansreglementet. Den andre er forvaltningen av en arv Randaberg sykehjem mottok i 2020/21.
6. Rapportering på verbalpunkter
6.1 Verbalpunkt i sak 22/02368 (HØP og budsjett)
6.1.1 Felles storkjøkken i Randaberg kommune
Randaberg kommune leverer i dag mat til flere sektorer i kommunen. Vi leverer mat i barnehage, skole, sykehjem, hjemmetjeneste, bofellesskap og kommunehuset. Ved en samlokalisering av disse tjenestene til et storkjøkken vil man kunne slå sammen ressursene innenfor kommunen for en mer effektiv drift. Alle vil få levert god og hjemmelaget mat hver dag. Ressursene ligger inne i organisasjonen allerede. Dette vil gi oss en mulig besparelse i personalkostnader, varekostnader, matsvinn og en økning på kvalitet. Kommunestyret ber kommunedirektøren legge frem en sak innen første halvår på løsning og kostnad ved å implementere et felles storkjøkken og mulighet for å delta i «Too Good to Go» for å hindre matsvinn.
-
Egen sak i denne møterunden.
6.1.2 Reiseliv
Reiseliv er blitt et viktig satsningsområde og Randaberg kommune bør være primus motor for å fremme det lokale næringslivet i Randaberg. Kommunestyret ber kommunedirektøren legge frem en sak vedrørende arbeid med reiseliv og hvordan kommunen sammen med næringslivet og regionen kan jobbe mer systematisk for å fremme reiseliv og verdiskapning
-
Den 28. september 2023 i sak 65/23 Regionalt næringsfond - innvilget Rogaland fylkeskommune ved regional-, kultur- og næringsutvalget søknad om kr. 250.000,- fra Randaberg kommune til et forprosjekt med tittelen; Grønn landsby – unn deg en omvei.
-
Prosjektgruppen jobber videre med arbeidet basert på visjon, mål og mandat med bistand fra Rogaland Fylkeskommune.
6.1.3 Spesialiserte sykehjemsplasser
Vi ønsker spesialiserte sykehjemsplasser og omsorgsboliger for døve, hørselshemmede og døvblinde i vår region. Tilbudet skal være for de som har behov for sykehjemsplass eller omsorgsbolig og som samtidig ønsker å bo i et miljø der de lettere kan kommunisere med andre beboere og de som jobber der. Kommunedirektøren bes se på mulighetene for at Randaberg kommune, i samarbeid med andre kommuner, kan etablere et slikt spesialisert helse- og omsorgstilbud i regionen og komme tilbake til kommunestyret med en sak om dette.
-
Egen sak i denne møterunden.
6.1.4 Boligsosial handlingsplan – leie til eie
Kommunen er forsinket i forhold til vår planstrategi med å revidere boligsosial handlingsplan. Det er derfor viktig at dette planarbeidet prioriteres i 2023. Vi trenger en oppdatert boligsosial handlingsplan som viser hvilke behov kommunen har for ulike type boliger inn i framtiden. Vi har god erfaring med leie-eie modellen på Vestre Goa. Er dette en type boliger vi trenger flere av? Vi skal utvikle en stor sentrumstomt på Harestad og trenger denne planen som et grunnlag i arbeidet. Kommunedirektøren prioriterer å revidere boligsosial handlingsplan for Randaberg i 2023.
-
Egen sak i neste møterunden.
6.1.5 Svømmeopplæring – trygg i sjø
Norge ligger på bunnen av en dyster statistikk om drukning. I Norge drukner folk dobbelt så ofte som i Sverige og fem ganger så ofte som i England. I kroppsøvingsfaget skal elevene etter 4. trinn blant annet kunne "Ferdast trygt i, ved og på vatn og gjere greie for farane, og tilkalle hjelp". Etter 7. trinn skal elevene kunne "Praktisere trygg ferdsel og gjere risiko- og sikkerhetsvurderingar i, ved og på vatn under varierte verforhold". Dette er ikke kunnskap som elevene kan lære seg i et basseng. Dette må læres i naturen og i og ved sjøen. Redningsselskapet har et opplegg de kaller for "RS Trygg i vann". Andre aktører tilbyr det som kalles for Coasteering. I Randaberg har vi kystlinje på tre kanter i tillegg til Hålandsvannet. Kommunedirektøren legger fram en sak med forslag til å gjennomføre aktiviteter for vanntrygghet og svømmetrening i sjø for innbyggere i Randaberg. Aktivitetene skal være spesielt rettet mot innvandrere og barn og unge.
-
Egen sak i neste møterunden.
6.1.6 Grusbane ved Randaberghallen
Grusbanen ved Randaberghallen ligger brakk og kommunestyret ønsker at banen kan bli benyttet til glede for innbyggere. Kommunestyret ber kommunedirektøren legge frem en sak som belyser eventuelle muligheter.
-
Ses i sammenheng med hundeluftegård (punkt 6.1.8), samt endring i områdereguleringsplan for Sentrum øst.
6.1.7 Interkommunale selskaper
Kommunestyret ber kommunedirektøren sammen med de andre eierkommunene ta en grundig gjennomgang av spesielt IVAR’s økte kostnader og Rogaland Brann og Rednings betydelig økte leiekostnader til nye brannstasjoner. Kommunestyret ber i tillegg kommunens representant i representantskapene følge dette opp.
-
Status RBR: Utredningsarbeidet knyttet til Rogaland brann og redning IKS er i sluttfasen og rapporten fra arbeidsgruppen er ventet klar i løpet av oktober. Arbeidet er ca 1 måned forsinket. Årsaken er at arbeidsgruppen har fått et krevende arbeid med å også få på plass løsninger for tilskuddet til selskapet til ny økonomiplan. Kommunedirektørene sin fremdrift om forslagene og anbefalinger, drøftes i eiermøte i RBR høsten 2023.
-
Status IVAR: Vi jobber videre med dette i samarbeid med nabokommunene.
6.1.8 Hundeluftegård
Kommunedirektøren legger frem sak om mulig plassering av et hundelufteområde.
-
Egen sak i neste møterunde.
6.1.9 Randaberg 2030
Med bakgrunn i gjennomførte, pågående og fremtidige digitaliseringsprosjekt, forventer kommunestyret at vi ikke bare skal ha bedre tjenester, men også drive mer effektivt. Dette ses i sammenheng med «Randaberg 2030» der kommunedirektøren belyser hvilke kvantitative gevinster dette har ført til i organisasjonen
-
Rogaland Revisjon har gjennomført et rådgivningsoppdrag i forhold til; «Organisatorisk plassering av NAV». Rapporten ble ferdigstilt i april 2023, og ble presentert for de ansatte på NAV i mai. Arbeidsmiljøutvalget AMU gjorde følgende vedtak den 28.08.23: AMU støtter en sammenslåing av NAV og Helse og velferd fra 01.01.2024. Frem til nyttår jobber vi med forankring basert på NAV sin modell rundt Partnerskapsløftet.
-
Rogaland Revisjon har satt i gang et rådgivningsoppdrag i forhold til «Orden i eget hus – Sentraladministrasjon». Rapporten skal ferdigstilles i oktober/november 2023.
-
Etablert prosjektet “Orden i eget hus” med egen prosjektleder i to år. Prosjektet skal bidra til å øke effektiviteten og kvaliteten i kommunens tjenesteproduksjon, samtidig som det skal sikre at kommunens virksomhet er i tråd med overordnede sentrale og lokale lover, forskrifter og målsettinger. Vi kommer til å søke skjønnsmidler fra Statsforvalteren til dette prosjektet.
-
I tillegg jobbes det kontinuerlig med forenkling, fornying og forbedring – der lederforum er en viktig møteplass for ledere og tillitsvalgte. I 2023 har vi hatt følgende lederforum for alle ledere med personalansvar, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud (ca 70 personer);
-
14. februar; medarbeiderundersøkelse
-
18. april; ledelse ved Bjørnson organisasjonspsykologene
-
09. juni; informasjon om ulike pågående planer, erfaringer fra krevendeøkonomi i Haugesund v/ kommunedirektør i Haugesund – og oppstart arbeid med budsjettarbeid 2024 - 2027.
-
05. september; Budsjettarbeid, sykefravær v/ organisasjonssjef i Bjerkreim kommune, Resilliens i Helsesektoren v/ assosiatet professor på UIS
-
25 september; kurs i Hovedavtalen
-
28. oktober; kommunikasjon, beredskap, budsjett m.m.
-
12. desember; program ikke helt klart enda
6.1.10 Randaberg tennisklubb
Kommunestyre ber Ordfører og kommunedirektør starte dialog med Randaberg tennisklubb om makebytte knyttet til areal til ny kunstgressbane. Formannskapet holdes orientert om resultat og fremdrift.
-
Avtale mellom Randaberg kommune og tennisklubben er signert, og banene er i ferd med å opparbeides.
6.1.11 RIL Allianse Idrettslag
I trå med kommunestyre sak 38/21, 55/21 og 61/20 samt søknad fra Ril Allianse Idrettslag bekoster Randaberg kommune hele prosessen og erverv for arealer knyttet til nye Randaberg stadion før eventuell salg til RIL Allianse idrettslag.
-
Prosessen i forhold til erverv av arealer er gjennomført, og bekostet av Randaberg kommune i tråd med vedtak.
6.2 Verbalpunkt restanser fra budsjettbehandling 2022:
6.2.1 Vedlikeholdsplan – bevaring av formuen
Vi jobbet systematisk og målrettet for å få underlag til å oppdatere kommunens vedlikeholdsplan 2018-2026. Vedlikeholdsplaner for omtrent halvparten av kommunens formålsbygg, i tillegg til svømmebasseng, er på plass. Vi jobber videre for å utarbeide resterende. Samtidig arbeider vi med å oppdatere og utarbeide vedlikeholdsplaner for kommunens boliger, bofellesskap og andre bygg. Vi forventer å ha en helhetlig og langsiktig vedlikeholdsplan på plass i løpet av 2023. Kartleggingen som er gjennomført så langt, er grunnlaget for Handlings- og økonomiplan 2023-2026.
6.2.2 Harestad skole oppdatert vedlikeholdsplan opp mot nybygg etc.
Det er utarbeidet enkel vedlikeholdsplan for Harestad skole nr. 7.
Videre arbeid og vurderinger ble satt på vent i påvente av avgjørelse i skolestruktursaken (kommunestyremøte sak 10/23, 9.3.2023).
6.2.3 Svømmebassengene
Midlene som var avsatt i budsjett for 2022 var vesentlig lavere enn kostnadsestimatet for å oppgradere bassengene til tilfredsstillende standard. Kommunedirektøren vurderer at skolebassengene på Goa og Grødem skoler kan brukes som de er i noen år fremover, gjennom vanlig drift og vedlikehold. Kommunedirektøren foreslår derfor at bassengene brukes, som i dag. Ved utvidelse av Randaberghallen i fremtiden, vurderes om bassengene skal erstattes av nytt opplæringsbasseng, i en helhetlig sak.
6.2.4 Oppdatert kostnadsanalyse kommunehuset
Det er utarbeidet en enkel vedlikeholdsplan for kommunehuset. Denne viser behov for omfattende utbedringer. I Handlings- og økonomiplan 2023-2026 er det vedtatt at rehabilitering av kommunehuset gjøres i slutten av økonomiperioden, i 2026. Det vil nærmere dette tidspunktet utarbeides oppdaterte kostnadsanalyser og kalkyler.
6.2.5 Hent meg-buss
Det er avholdt møte, og opprettet dialog med Kolumbus. På grunn av kapasitetsutfordringer, ble vi ikke ferdige med dette arbeidet i løpet av året. Kommunedirektøren vil jobbe videre med dette, og legge frem politisk sak i løpet av 2023.