1. Innledning og oppsummering
Tjenesteområdene rapporterer til kommunedirektøren utviklingen i økonomi og aktivitet månedlig. Videre rapporterer kommunedirektøren til kommunestyret etter fire og åtte måneder, samt årsmelding med årsregnskap. Tertialrapportene blir også behandlet i utvalgene.
Rapport for andre tertial er utarbeidet med utgangspunkt i budsjett- og regnskapstall for de fire første månedene i 2022, og alle som har budsjettansvar skal rapportere. Rapporten består av å lage en prognose for årsresultatet for sitt budsjettansvar. Summen av prognosene vil utgjøre kommunens samlede prognose for resultatet ved årsslutt. Modenheten i organisasjonen for å gjøre slike prognoser er variert, og mangelen på et godt økonomireglement gjør arbeidet komplisert og uten et tydelig mandat. Kommunedirektøren vil i femte møterunde endelig legge frem et forslag til økonomireglement, og kommunestyret kan da ta stilling til dette 22. september.
Kommunedirektøren understreker viktigheten av å nå våre finansielle måltall - også på kort sikt. Kommunens skatteinntekter øker betydelig, men mye av økningen spises opp av lavere rammetilskudd og økt inntektsutjevning. Netto foreslår kommunedirektøren å øke budsjettet for skatteinntekter og rammetilskudd med fire prosent. I tillegg vil kommunene motta betydelig høyere integreringstilskudd som et resultat av økt bosetting av flyktninger.
Kommunens driftskostnader vokser også. Spesielt har avtalen om utvidet kompensasjon i forbindelse med koronapandemien hatt betydelige kostnader i første tertial. Det er allerede rapportert høyere kostnader for første tertal 2022 enn i hele 2021.
2. driftsregnskapet
Samlet prognose for driften er et netto resultat på 19 millioner kroner, noe som er 850 000 kroner mer enn i budsjettet. Kommunedirektøren foreslår å overføre det økte resultatet til investeringsbudsjettet.
Ettersom inntektene øker vil netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene forbli uendret på 1,9 prosent. Randaberg kommunes finansielle mål er å ha netto driftsresultat mellom én og fire prosent, og nasjonal anbefaling er å ha minimum 1,75 prosent driftsresultat over tid.
Økonomisk oversikt etter art – drift, etter budsjett- og regnskapsforskriften §5-6
2.1 sentrale budsjettposter
2.1.1 Inntekter
Gjennom inntektssystemet fordeles kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter. Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store utjevningsmekanismer: ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), og skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning).
Statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt med en økning i de frie inntektene til kommunene på 4,7 milliarder kroner sammenlignet med 2021. Etter dette har både skatteinntekter og kostnadene for kommunene økt. Regjeringen foreslår nå å øke handlingsrommet til kommunene i 2022 med ytterligere 4,1 milliarder kroner. 1,6 av disse er en varig styrking av de frie inntektene.
2.1.1.1 RammetilskudD
Rammetilskuddet må ses i sammenheng med skatteinngang og inntektsutjevning. Isolert sett har vi hatt en økning i rammetilskuddet sett i forhold til budsjett. Totalt for årets første fire måneder er det kommet inn 119,2 millioner kroner i rammetilskudd. I bevillingsoversikten ovenfor er inntektsutjevningen på 5,7 millioner kroner justert ut av rammetilskuddet og 1,6 millioner kroner i skjønnmidler lagt til - netto rammetilskudd blir da 115,1 millioner kroner.
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett at en lavere andel av skatteinntektene skal gå til kommunesektoren, noe som gjør at de foreslår å redusere kommunenes rammetilskudd. Kommunedirektøren estimerer at Randaberg kommune blir trukket 15 millioner kroner i rammetilskuddet med bakgrunn i dette.
Kompensasjonen for direkte utgifter til Covid-19 ble i 2021 i all hovedsak lagt inn i rammetilskuddet. For 2022 er det foreløpig ikke kompensert for direkte utgifter til Covid-19.
2.1.1.2 inntektsutjevning
Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter og litt over halvparten av sektorens frie inntekter. Skatteinntektene har derfor stor betydning for inntektsnivået i kommunen. Det er store forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene. Gjennom en egen inntektsutjevning utjevnes delvis disse forskjellene mellom kommunene, ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter per innbygger over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter per innbygger under landsgjennomsnittet.
Randaberg kommune har en skatteinngang i årets første tertial som var 107 prosent av landsgjennomsnittet, og har derfor en negativ inntektsutjevning. Det betyr at staten gir Randaberg kommune mindre rammetilskudd, mens kommuner med lavere skatteinntekter gis mér rammetilskudd. Ettersom skatteveksten er betydelig høyere i Randaberg enn i resten av landet, er det også ventet at inntektsutjevningen blir høyere for oss, og kommunedirektøren estimerer at vi blir trukket seks millioner kroner ekstra.
2.1.1.3 Skatteinngangen
Det er anslått at det nasjonale skatteanslaget, justert for prisvekst, øker med totalt 15,6 milliarder kroner. Av dette anslås det at 14 milliarder kroner er en effekt av ekstraordinært høye aksjeutbytter mot slutten av fjoråret. Dette er en engangsinntekt i 2022. Kommunedirektøren legger til grunn en vekst i skatteanslaget på 41 millioner kroner mer enn budsjettert i 2022, noe som utgjør en høyere vekst enn landet ellers.
I opprinnelig budsjett 2022 ligger det til grunn en brutto skatteinngang på 435,5 millioner kroner. Kommunedirektøren foreslår å øke anslaget til 476,5 millioner kroner.
Per april er brutto skatteinngang 134,2 millioner kroner, noe som er 1,4 millioner kroner høyere enn opprinnelig vedtat budsjett, syv prosent høyere enn landsgjennomsnittet, og ni prosent høyere enn ved samme periode i fjor.
Netto vekst i frie inntekter blir da 20 millioner kroner mer enn budsjettert for 2022, og en vekst fra 2021 på 12,5 millioner kroner - eller 1,7 prosent.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 159
-
Budsjettet for netto rammetilskudd inkludert inntektsutjevning justeres ned med 21 millioner kroner.
-
Budsjettet for skatt på inntekt og formue justeres opp med 41 millioner kroner.
-
2.1.1.4 Eiendomsskatt
Eiendomsskatten for 2022 skrives ut etter forholdene på eiendommen per 1. januar i skatteåret. I 2022 ser det ut som inntektene på eiendomsskatt blir 0,5 millioner kroner lavere enn budsjetterte 20,4 millioner kroner.
Avviket er størst på bolig- og fritidseiendommer, og skyldes at det i 2021 var færre boliger som ble bygget, og flere bygninger ble revet, enn det som ble lagt til grunn i budsjettet.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 165
Budsjettet for eiendomsskatt justeres ned med 0,5 millioner kroner.
2.1.1.5 Brukerbetalinger
Ved utgangen av første tertial er det netto 0,5 millioner kroner i mindreinntekter på brukerbetalinger. Kommunedirektøren vurderer at det først og fremst dreier seg om periodiseringsavvik, og at avviket vil minke utover året.
2.1.1.6 Integreringstilskudd og flyktningskrisen
Vi har et vedtak og budsjett for bosetting av 28 flyktninger i 2022. Beregninger er derfor basert på en økning til 155 bosetting – det vil si 127 nye bosettinger. Antall enslige voksne og antall familier (antall voksne med barn) som bosettes påvirker hva kommunen vil få i integreringstilskudd. Beregnet ekstra tilskudd for 2022 er 24,2 millioner kroner. I avsnittet 2.1.2.5 finner du budsjettforslag for utgiftsiden av bosettinga av flyktninger.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 154
Budsjettet for integreringstilskudd økes med 24,2 millioner kroner.
2.1.1.7 Svikt i husleieinntektene
Inntektsbudsjettet for husleie til kommunale boliger er for høyt med 20,4 millioner kroner. Estimerte inntekter for 2022 er 16,4 millioner kroner.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 164
Budsjettet for husleieinntekter justeres ned med 4 millioner kroner.
2.1.2 Utgifter
2.1.2.1 Netto renteutgifter
Rentene øker og kommunedirektøren vurderer at kommunen vil ha 1,7 millioner kroner høyere renteutgifter enn budsjettert, og foreslår å øke budsjettet for renteinntekter til 20 millioner kroner. I tillegg budsjettet for renteinntekter vært for høyt over lengre tid,
og kommunedirektøren foreslår å redusere inntektsforventningen med 4 millioner kroner fra 10,8 til 6,8 millioner kroner.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 117
-
Budsjettet for renteutgifter økes med 1,7 millioner kroner
-
Budsjettet for renteinntekter reduserers med 4 millioner kroner.
-
2.1.2.2 Covid-19
Rapporterte direkte kostnader knyttet til Covid-19 for første tertial 2022 var 18,5 millioner kroner. Det er én millioner kroner mer enn hele fjoråret. Det er spesielt avtalen om utvidet kompensasjon i forbindelse med koronapandemien mellom KS og LO kommune, Unio, YS-K og Akademikerne som har vært kostnadsdrivende. Avtalen gjeldt i perioden 20.12.2021 til 30.04.2022. Avtalen har ikke ettervirkning. Kommunedirektøren har ikke tall på hva avtalen alene har kostet kommunen, men regnskapsførte driftsutgifter samme periode i fjor var 6,1 millioner kroner - knapt en tredjedel av kostnadene i år.
Det har alltid vært en forutsetning for kommunene at kostnaden ville bli refundert. I sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett sår regjeringen tvil om dette, da det ikke ligger inne noen lovnad om refusjon for 2022. I stedet vises det til rapport som skal behandles politisk i høst.
I utarbeidelsen av prognosene til denne rapporten, er det lagt til grunn at Randaberg kommune blir kompensert fullt ut kostnadene vi har hatt i første tertial 2022.
2.1.2.3 Økte strømpriser
Høye energipriser på kontinentet smitter over på prisene i Norge. Gassprisene ble omtrent firedoblet og CO2-prisene doblet i løpet av fjoråret. Dette har betydning også for strømprisene til Randaberg kommune. I vedtatt budsjett ligger det inne 9,5 millioner kroner i kostnader til strøm. Estimert totaltkostnad for 2022 blir 15,4 millioner kroner.
Randaberg kirkelige fellesråd søkte strømstøtte, men oppfyller ikke kriteriene for å få støtte fra tilskuddsordningen for frivillige organisasjoner, fastsatt av Kultur- og likestillingsdepartementet, og fikk derfor avslag. Fellesrådet retter nå søknaden direkte til kommunestyret og ber i tertialrapporteringen om 150 000 kroner i strømstøtte for 2022.
Kommunedirektøren viser til kommunens anstrengte økonomi, og foreslår at kommunestyret ber fellesrådet finne rom for de ekstra utgiftene i allerede tildelte midler.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 153
-
Budsjettet for strømutgifter økes med 5,9 millioner kroner.
-
Kommunestyret opprettholder avslaget om strømstøtte til Randaberg kirkelige fellesråd.
-
2.1.2.4 Kommunedagen
Som et ledd i å bygge samhold i organisasjonen etter to år med pandemi ønsker kommunedirektøren å gjennomføre en kommunedag for alle ansatte i kommunen. Kostnadsramme er 400 000 kroner.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 148
Det settes av 400 000 i budsjettmidler til en kommunedag for kommunens ansatte.
2.1.2.5 Endret tjenstebehov bosetting av flyktninger
Utgiftene knyttet til bosetting av flyktninger er fortsatt ganske usikre. Enkelte utgifter løper allerede, mens andre er teoretiske og vil først løpe i andre og tredje tertial. Kommunedirektøren har laget en prognose som tilsier at utgiftene vil være rundt 21,1 millioner kroner i 2022. Kommunedirektøren ber kommunestyret om mandat til å fordele budsjettmidlene etter hvert som kostnadene oppstår og inntektene er dokumenterte.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 154
-
Det settes av 21,3 millioner kroner i budsjetterte utgifter i forbindelse med økt bosetting av flyktninger.
-
Kommunedirektøren får mandat til å fordele budsjettmidlene etter hvert som kostnadene oppstår og inntektene er dokumenterte. Kommunedirektøren skal rapportere på inntekter og utgifter forbundet med bosetting av flyktninger fra Ukraina.
-
2.1.2.6 Økte lisenskostnader
Med digitalisering og implementering av nye digitale verktøy følger det lisenskostnader. Kommunedirektøren har i budsjettprosessen undervurdert økningen for 2022. Det er satt i gang et arbeid for å bygge en god oversikt over alle kommunens eksisterende og potensielle applikasjoner, og lisenskostnader knyttet til dette. Det er en forventning at dette vil være på plass innen Handlings- og økonomiplan legges frem i november. Per første tertial er prognosen at lisenskostnadene vil øke med 2 millioner kroner utover budsjett i 2022.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 161
Det settes av 2 millioner kroner i budsjettmidler til økte lisenskostnader.
2.2 tjenesteleveransen
Tjenesteområdenes regnskap, budsjett og forslag til budsjettjusteringer
Tall i hele tusen
Merk at 18,5 millioner kroner i Coronautgifter inngår i første kolonne - Regnskap 30.04.
Dersom du ønsker å lese mer om tjenesteområdenes rapportering kan du gjøre det her:
2.3 Samlet prognose for driftsresultatet 2022
Netto foreslår kommunedirektøren å justere inntektsbudsjettet med 34,3 millioner kroner, og utgiftsbudsjettet - før disponering - med 33,95 millioner. Kommunedirektøren foreslår å overføre differansen på 850 000 til investeringsbudsjettet. Med dette opprettholder kommunenen netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,9 prosent, slik det er opprinnelig vedtatt budsjett.
Oversikt over kommunedirektørens forslag til budsjettendring i drift
Per Tjeneste- og virksomhetsområde
3. investeringer
3.1 Overføring av
investeringsmidler fra 2021
Når årsregnskapet for 2021 blir godkjent var det 39,6 millioner kroner i ubrukte lånemidler til investeringer og startlån. Investeringsprosjekter vedtatt i 2021 eller tidligere som skal videreføres i 2022 må vedtas på nytt for 2022-budsjettet. Kommunedirektøren foreslår at bruk av tidligere års låneopptak til investeringer videreføres på de tiltenkte prosjektene.
3.1.1 Overføring av lån til videreutlån fra 2021
Ved utgangen av 2021 var det 14,2 millioner kroner i ubrukte lånemidler til videreutlån (startlån). Dette er midler som enten må overføres og lånes ut året etter, eller betales tilbake til Husbanken. Randaberg kommune har praktisert å videreutlåne disse neste regnskapsår, og kommunedirektøren foreslår det samme i 2022.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 166
Randaberg kommune bruker ubrukte 14,2 millioner kroner i lånemidler til videreutlån (startlånl) fra 2021 til å finansiere startlån i 2022.
3.1.2 Overføring av investeringsmidler fra 2021 til 2022
Investeringsprosjekter vedtatt i 2021 eller tidligere som skal videreføres i 2022 må vedtas på nytt for 2022-budsjettet. Kommunedirektøren foreslår at bruk av tidligere års låneopptak til investeringer videreføres på de tiltenkte prosjektene i henhold til oversikten under. Trykk på pluss-tegnene for å se kommunedirektørens vurdering for å overføre midlene:
Forslag til vedtak
-
2022 T1 147
Randaberg kommune viderefører investeringsprosjekter fra 2021 til 2022 med en samlet netto investeringsramme på 48,2 millioner kroner.
3.2 Rapportering på vesentlige Investeringsprosjekter 2022
Ved utgangen av første tertial det regnskapsført 18,2 millioner kroner i brutto investeringskostnader i varige driftsmidler. Det utgjør 31 prosent av det vedtatt budsjettet for 2022 på 58,6 millioner kroner. Utgiftene utgjør også pågående prosjekter fra 2021. Legger vi til 48,2 millioner kroner i foreslåtte budsjettjusteringer fra punkt 3.1.2 er 17 prosent av investeringsmidlene brukt.
I punkt 3.2.1 rapporterer kommunedirektøren på enkeltprosjekter og foreslår evetuelle budsjettjusteringer.
3.2.1 Rapportering på enkeltprosjekter som påvirker budsjettet for inneværende år
3.2.1.1 Renovering av bassengene på Grødem skole og goa skole
Kommunedirektøren har fått en foreløpig rapport som tilsier at kostnadsbildet for å sette i stand disse to bassengene, og bassenget på Vardheim, vil ha en estimert kostnadsramme på 60 millioner kroner. Det er så mye mer enn tidligere estimert, så kommunedirektøren vil i sammenheng med neste handlings- og økonomiplan legge frem en ny plan for opplæringsbasseng i kommunen som bedre henger sammen med et hensiktsmessig investeringsnivå.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 167
Kommunestyret vedtar å utsette prosjekt renovasjon av bassengene på Grødem skole og Goa skole til etter 2022. Det utgjør 6,245 millioner kroner dersom midler er overført i henhold til punkt 3.1.2 (og 3,15 millioner kroner dersom punkt 3.1.2 ikke blir vedtatt.) Kommunedirektøren vil legge frem en egen plan for opplæringsbasseng i forbindelse med behandlingen av budsjett 2023.
3.2.1.2 Bytte kledning på deler av Vistestølen barnehage
Etter en tvist med entrepenøren har kommunedirektøren kommet frem til en avtale om å dekke halvparten av kostnaden for å bytte ut deler av den nye kledningen på Vistestølen barnehage.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 168
Kommunestyret setter av 350 000 i investeringsbudsjettet for å dekke bytte av kledning på Vistestølen barnehage.
3.2.1.3 Ombyggingen av 1. etasje av kommunehuset
Ombyggingen av første etasje av kommunehuset har blitt betydelig dyrere enn først antatt. For å sluttføre prosjektet er det brukt 3,6 millioner i 2022 - uten at det er satt av midler til dette. Prosjektet er fortsatt ikke ferdig da solskjerming mangler. Estimert sluttkostnad for 2022 er 4 millioner kroner.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 170
Kommunestyret setter av 4 millioner kroner i investeringsutgifter for inneværende år for ombygging av første etasje i kommunehuset. Prosjektet er nær ferdigstilt.
3.2.1.4 Oppgradere ventilasjonsanlegget på (Nye) Harestad skole
Skolen er bygget med hybridventileringsanlegg. Skolens beliggenhet, og klima med mye vind og regn, gjør at anlegget er underdimansjonert og må oppgraderes. Kostnadsramme for prosjektet er 4 millioner kroner, hvorav 1,5 millioner kroner gjelder for 2022.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 169
Kommunestyret setter av 4 millioner kroner i investeringsutgifter, hvorav 1,5 millioner kroner for inneværende år, for oppgradering av vantilasjonssystemet på Harestad skole.
3.2.1.5 Pasientvarslingssystem - prosjekter utsatt
Det er satt av 4,2 millioner kroner til investeringer i pasientvarslingssystemer for 2022. Dette er for tidlig for disse prosjektene, og kommunedirektøren foreslår å ta prosjektene ut av budsjettet for 2022, og vil komme tilbake med investeringer på pasientvarslingssystemer i neste års budsjett.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 171
Kommunestyret utsetter prosjekt Pasientvarslingssystem, og tar ut 4,2 millioner kroner av investeringsmidler fra budsjettet for 2022.
3.2.1.6 Skøyteisbane på torget
I et initiativ med flere aktører har kommunen blitt bedt om å bidra med 570 000 til skøyteisbane på torget. Prosjektet inkluderer fast strømtilførsel til torget. Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, vurderer kommunedirektøren at tiltaket faller utenfor rammen om hva som er nødvendig, og foreslår at kommunestyret ikke bevilger midler til prosjektet.
3.2.2 Rapportering på enkeltprosjekter som ikke påvirker budsjettet for inneværende år
3.2.2.1 Vistnestunet rom-i-rom (Helårsrom)
Prosjektet er ute på anbud. Et nytt estimat er at posjektet vil bli rundt én million kroner dyrere enn budsjettert. Kommundirektøren arbeider med et alternativt forslag nedskalert for å holde kostnaden innenfor budsjettert ramme.
3.2.2.2 Vedlikeholdsplan
Kommunedirektøren har startet arbeidet med å få på plass ny oppdatert vedlikeholdsplan. Estimert kostnad for å få dette er 400 000. Kommunedirektøren vil forsøke å finne dekning for utgiften i gjeldende ramme.
3.2.2.3 Ombygging Vistestølen
Estimert kostnad på rundt 10 millioner kroner. Sak kommer i forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2023-2026.
Med utgangpunkt i forslagene til budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet over, er forslag til samlet økning i investeringsbudsjettet 43,6 millioner kroner.
Dette vil gi følgende bevilgningsoversikt:
4. Disponering og investeringer
Fjorårets netto driftsresultat ble 17,9 millioner kroner. Av disse ble 8,2 millioner overført til investeringsregnskapet i henhold til justert budsjett for 2021. Netto bruk av bundne fond var 0,2 millioner kroner. Differansen på 9,9 millioner ble i henhold til kommunelovens budsjett og regnskapsforskrift avsatt ubundet driftsfond. Det er 7,9 millioner mer enn det som var budsjettert avsatt. Etter at årsregnskapet ble godkjent i forrige møterunde må kommunestyret ta stilling til hvorvidt de ønsker å disponere resultatet anderledes. Alternativet til å beholde midlene i driftsfond, er å overføre midler til å finansiere investeringer.
I årsregnskapets balanse utgjør ubundne driftsfond 62,4 millioner kroner. I følge kommunens vedtatte finansielle måltall skal driftsfondet ikke være under fem prosent av driftsinntektene. Forutsatt at inntektsbudsjettet blir vedtatt slik kommunedirektøren foreslår i denne saken, vil budsjetterte driftsinntekter være 1 016,3 millioner kroner. Da utgjør 62,4 millioner kroner 6,4 prosent av driftsinntektene. For å oppnå målet om minimum fem prosent, må driftsfondet være minimum 51 millioner kroner. Kommunestyret kan med andre ord overføre inntil 11,4 millioner kroner til investeringsregnskapet, og fortsatt oppnå målet om minimumsstørrelse på ubundne driftsfond. For å vurdere nødvendigheten av dette bør vi se på finansiering av investeringer.
Finansiering av investeringer
I opprinnelig vedtatt budsjett ligger det inne budsjett for egne og andres brutto investeringer for 58,7 millioner kroner, 30 millioner kroner av disse er finansiert med låneopptak og 22,6 millioner kroner med overføring fra driftsbudsjettet, og de resterende med tilskudd og overføringer fra andre.
I denne sakens kapittel 3.1.2 forslår kommunedirektøren bevilge ytterligere 48,2 millioner kroner til å videreføre investeringsprosjekter som ikke ble sluttført i fjor. Videre foreslår kommunedirektøren i kapittel 3.2.1 å trekke inn netto investeringsbevilgninger på 4,6 millioner kroner. Da gjenstår et finansieringsbehov på 43,6 millioner kroner. Det er 25,4 millioner kroner i ubrukte lånemidler fra 2021. Da gjenstår det et finansieringsbehov på 18,2 millioner kroner. Likviditetsmessig tror ikke kommunedirektøren det vil være nødvendig for ta opp videre lån, men kommunedirektøren ber likefullt kommunestyret om mandat til å ta opp ett lån for å finansiere 18,2 millioner kroner i investeringer dersom det skulle være nødvendig.
Med bakgrunn i dette anbefaler ikke kommunedirektøren i denne omgang kommunestyret til å omdisponere ytterligere midler fra driftsbudsjettet utover økt netto driftsresultat på 0,85 millioner kroner i henhold til vedtaktsforslaget i kapittel 2.
Forslag til vedtak
-
2022 T1 163
-
0,850 millioner kroner i økt driftsresultat overføres investeringsbudsjettet.
-
Kommunestyret finansierer resterende investeringskostnader på 42,8 millioner kroner med bruk av lån
-
Kommunestyret gir kommunedirektøren mandat til å ta opp lån på opp til 18,2 millioner kroner for å finansiere ufinansierte investeringer for inneværende år.
-
5. Gjelds- og finansforvaltning
5.1 Vurdering av gjeldsporteføljen
Ved utgangen av første tertial har Randaberg kommune 1,31 milliarder kroner i langsiktig gjeld, hvorav 141 millioner kroner er lån til videreutlån - startlån.
For endringer av særlig betydning tok vi i første tertial opp årets vedtatte låneramme på 30 millioner kroner fra KLP i februar. Lånet har flytende rente 3 måneder Nibor, margin på 0,4 prosent og 30 års nebetalingstid. Vi har også refinansiert ett sertifikat på 112,8 millioner kroner, og betalt avdrag på tilsammen 11,2 av budsjetterte 45,1 millioner kroner.
Årets låneopptak for videreutlån på 35 millioner kroner er tatt opp, men utbetales ikke før i andre tertial.
Med unntak av små restforfall i lån til videreutlån er det kun våre sertifikater som har forfall innenfor det neste kalenderåret.
Oversikt over gjeldsporteføljen per 30.04.2022
5.1.1 Sikringsgrad
Per 31. august har Randaberg kommune en samlet gjeld på 1,31 milliarder kroner, herav 48,8 prosent sikret gjeld. Gjeldende finansreglement tillater å sikre opp til 50 prosent av gjeldsporteføljen.
5.1.2 Gjennomsnittlig rentebindingstid
Gjennomsnittlig rentebindingstid på låneporteføljen skal være ett til fem år. Gjeldende portefølje har 3,65 år.
5.1.3 Sertifikater
Per 30. april har Randaberg kommune 451,7 millioner kroner i totalt fire sertifikater. Dette utgjør 34,4 prosent av den totale gjeldsporteføljen og er innenfor finansreglementets grense på 50 prosent. Tre av sertifikatene er hos Sparebank 1 Markets, ett er hos SEB og ett er hos DnB
5.1.4 Obligasjoner
Vi har ett obligasjonslån fra DNB Markets på 97 millioner kroner med forfall i august 2029 og en rente på 2,07 prosent.
5.1.5 Gjennomsnittlig lånerente
Gjennomsnittlig lånerente for gjeldsporteføljen er 1,48 prosent ved utgangen av andre tertial. Dette er omtrent uendret nivå i forhold til første tertial. Det historisk lave rentenivået er ikke ventet å holde seg i tredje tertial. Kommunedirektøren forventer flere rentehevinger gjennom 2022 og det er ikke usannsynlig vi ser ser et rentenivå på oppunder to prosent mot slutten av året.
Kommunedirektøren foreslår budsjettjustering på netto renter i punkt 2.1.2.1.
5.2 Finansforvaltningen
Kommunedirektøren har i henhold til nytt gjelds- og finansreglement plassert 46,1 millioner kroner i ledig likviditet i Aksjefond, kombinasjonsfond og rentefond i løpet av første tertial. Markedsverdien på plasserte aktiva er 106,1 millioner kroner ved utgangen av april.
Randaberg Kommune har spredt investeringene sine godt på forskjellige typer investeringer og i forskjellige markeder. Krigen i Ukraina, høy inflasjon, sentralbankenes rentehevinger og nullmittepolitikk i Kina, gjør markedene usikre, og kommunens langsiktige investeringsportefølje har derfor en nedgang i verdi på 1,3 millioner kroner første tertial. Det utgjør rundt 1,3 prosent av investert kapital. Nedgangen er betydelig lavere enn på indeksen vi sammenligner med. Årsaken til dette er blant annet aktiv forvaltning, høy pengemarkedsandel og unoterte fond.
Det er også tidlig tatt grep i porteføljene for å redusere andelen mot Russland. Denne utgjør ved utgangen av tertialen kun 0,001 prosent. Kommunen har gjennomført endringer i porteføljen i løpet av første tertial som forventes å kunne dra nytte av markedsfallet og det har blitt gjort endringer i porteføljen som er kostnadsbesparende.
5.2.1 Porteføljens risikofordeling i prosent av total Forvaltningskapital
For å styre kredittrisiko har gjeldende gjelds- og finansreglement begrensninger gjeldende for plasseringer av kommunens langsiktige finansielle aktiva. Nedenfor ser du en oppstilling som viser fordeling per 30.04, hva som maks er tillatt tillatt per klasse, og hva som er ansett som normalen for porteføljen.
5.2.2 Porteføljens risikofordeling i prosent av total Forvaltningskapital
Randaberg kommunes rammer for maksimal plassering per debitor regnes av kommunens samlede forvaltete kapital. Det tillates ikke plassert mer enn 30 prosent av porteføljens totale forvaltningskapital hos én debitor, med unntak av pengemarkedsfond som kan utgjøre inntil 50 prosent.
Porteføljen er godt diversifisert. Som det kommer fram av tabellen øverst i kapittal 5, er største debitor som ikke er pengemarkedsfond, per 30.04 Bluebay IG Absolute Return Bond med 6,7 prosent av markedsverdien. Pengemarkedsfondet Holberg likviditet har 45,8 prosent av markedsverdien. Det er i henhold til regelverket, men kommunedirektøren vil i andre tertial likefullt reallokere en del av disse midlene til andre debitorer og risikoklasser.
5.2.3 Benchmark mot indekser
Ved benchmark-sammenligninger skal den faktiske porteføljen og dens avkastning måles mot «normalporteføljen» og dens hypotetiske avkastning i den angjeldende periode.
5.2.4 Periodisk stresstest
Ved hver tertial skal plasseringen av kommunens langsiktige finansielle aktiva stresstestes med følgende parametere.
5.2.4.1 Eeffekt av endring i rentekurven på 1,5 prosent
Stresstest fra vår eksterne porteføljeforvalter viser at gjeldende portefølje vil falle 1,2 prosent i verdi dersom rentekurven øker med 1,5 prosent. Ved utgangen av tertialen ville det utgjøre 1,3 millioner kroner.
5.2.4.2 30 prosent aksjekursfall
Stresstest fra vår eksterne porteføljeforvalter viser at gjeldende portefølje vil falle 14,4 prosent i verdi dersom aksjemarkedet skulle falle med 30 prosent. Ved utgangen av tertialen ville det utgjøre 15,3 millioner kroner.
Kommunedirektøren har i henhold til gjeldende gjelds- og finansreglement § 8.4.5 satt av 5 millioner kroner til et kursreguleringsfond, og fremtidige realiserte og urealiserte kursgevinster avsettes til dette fondet inntil det kan dekke stresstesten i punkt 5.2.4.2.
6. Rapportering på verbalpunkter/
Restanseliste
Kultur, frivillighet og 100 års jubileum
100-års jubileum startet med Vinterugå i januar og fortsetter med flere arrangementer vår/sommer bl.a. som Vandreteater, festival på Randabergfjellet, bursdag i Landsbyen, og videre høsten med konsert med symfoniorkester, jubileumsforestilling av kulturskolen m.m.
Arbeidet med dette vedtaket om en helhetlig sak i 2022 vil bli tatt med i arbeidet med budsjettet til høsten.
Barnehagebruksplan – 30 års perspektiv
Dette arbeidet er satt i gang.
Målet er at vi legger frem barnehagebruksplanen parallelt med presentasjon av budsjettet til høsten.
Mat i barnehagene
Dette arbeidet er satt i gang.
Målet er at vi legger frem barnehagebruksplanen parallelt med presentasjon av budsjettet til høsten.
Vedlikeholdsplan – bevaring av formuen
Vedlikeholdsplaner for omtrent halvparten av kommunens formålsbygg, i tillegg til svømmebasseng, er på plass. Vi jobber videre for å få på plass resterende. Samtidig jobber vi med å få på plass vedlikeholdsplaner for kommunens boliger, bofellesskap og andre bygg.
Arbeidet med dette vedtaket vil ytterligere bli bearbeidet i budsjettarbeidet til høsten.
Harestad skole oppdatert vedlikeholdsplan opp mot nybygg etc.
Det er utarbeidet vedlikeholdsplan for Harestad barneskole.
Videre arbeid med å se Harestad skole og vedlikehold, opp mot nybygg vil bli gjort i løpet av høsten 2022.
Svømmebassengene
Kommunedirektøren har fått en foreløpig rapport som tilsier at kostnadsbildet for å sette i stand disse to bassengene er svært mye høyere enn det som er estimert i investeringsplanen. Kommunedirektøren vil derfor i første tertialrapport 2022 legge frem et forslag om å ta prosjektene ut av planen, og i sammenheng med neste handlings- og økonomiplan legge frem en ny plan for opplæringsbasseng i kommunen som bedre henger sammen med et hensiktsmessig investeringsnivå.
Oppdatert kostnadsanalyse kommunehuset
Dette har vi planer om å få på plass i løpet av 2022.
Familie barn og unge – oppfølging av forvaltningsrevisjon psykisk helse-sektor
Revisjonsinnspillene til kontrollutvalget ble levert medio mai som avtalt med kontrollutvalget. De har fått en grundig skriftlig redegjørelse på iverksatte tiltak og kommende tiltak.
NAV – organisering
En større omorganisering er satt i gang som kommunedirektøren leder.
Dette med bakgrunn i KST-sak 110/19 “Hvordan bør Randaberg kommune sin organisasjon se ut i 2030?” og
KST – sak 57/21 “I forbindelse med utredning om vertskommunesamarbeid av NAV Randaberg og Sola ber kommunestyret om at kommunedirektøren kommer med forslag til et mottakskontor som mulig tilknyttes helse og velferd, som sikrer hensiktsmessig forvaltning av de kommunale NAV – oppgavene».
Status:
-
Informasjonsmøte med oppstart av arbeidet ble presentert for de hovedtillitsvalgte (HTV) og hovedverneombud (HV) den 09.05.22.
-
Drøftings- og informasjonsmøte med HTV og HV - og NAVs medbestemmelsesrepresentanter er 30.05.22.
Næringsutvikling – New Kaupang etc.
Dette vil bli vurdert i forbindelse med budsjettet til høsten
Miljøtiltak – solcelle – støtteordning – Enova – eiendomsskatt
Tiltaket har oppstart høsten 2023. Kommunedirektøren vil frem til da vurdere hvilken løsning som med minst byråkrati vil kunne gi kommunen informasjon om hvem som har rett på slik reduksjon i eiendomsskatt.
Hent meg-buss
Det er avholdt møte med Kolumbus, og satt i gang arbeid med workshop for å danne utgangspunkt for å få innspill fra kommunens innbyggere.
Innkjøp og anskaffelser
Kommunen har vært uten fagleder innkjøp majoriteten av 2022. Ny leder er ansatt og har oppstart 1. juni. Kommunedirektøren ser det som naturlig at vedkommende har eierskap til nye retningslinjer for innkjøp og anskaffelser, og ønsker derfor å la vedkommende gjøre seg trygg i rollen før en setter i gang med å lage nye retningslinjer.
Kommunedirektøren ønsker også å gjøre oppmerksom på at gjeldende innkjøpsreglement fra 2019 inneholder de aspektene kommunestyret ønsker å belyse, men at det uansett vil være nyttig å regelmessig oppdatere et reglement for en funksjon som til stadig er i endring.
Randaberg 2023
En større omorganisering er satt i gang som kommunedirektøren leder.
Dette med bakgrunn i KST-sak 110/19 “Hvordan bør Randaberg kommune sin organisasjon se ut i 2030?” og
KST – sak 57/21 “I forbindelse med utredning om vertskommunesamarbeid av NAV Randaberg og Sola ber kommunestyret om at kommunedirektøren kommer med forslag til et mottakskontor som mulig tilknyttes helse og velferd, som sikrer hensiktsmessig forvaltning av de kommunale NAV – oppgavene».
Status:
-
Informasjonsmøte med oppstart av arbeidet ble presentert for de hovedtillitsvalgte (HTV) og hovedverneombud (HV) den 09.05.22.
-
Drøftings- og informasjonsmøte med HTV og HV - og NAVs medbestemmelsesrepresentanter er 30.05.22.