2024 har vært et utfordrende år for kommuneøkonomien i Norge, og Randaberg er intet unntak. Kombinasjonen av høy prisvekst, økte renter og svakere skatteinngang har presset kommunens økonomi. Årets netto driftsresultat endte på negative 15 millioner kroner, tilsvarende -1,2 prosent av driftsinntektene. Det betyr at kommunen brukte mer penger enn den fikk inn i 2024 – en rekordsvak situasjon, i sterk kontrast til det rekordhøye overskuddet året før. Vi hadde som mål å oppnå et positivt netto driftsresultat på minst to prosent av inntektene for å sikre handlingsrom, men dette målet ble ikke nådd.

 

Det svake resultatet i 2024 skyldes særlig tre forhold: For det første kom skatteinntektene inn betydelig lavere enn budsjettert. Skatteveksten ble bare 1,7 prosent fra 2023, mot forventet nær det dobbelte, noe som ga kommunen langt mindre inntekter enn planlagt. For det andre hadde vi merforbruk innen sentrale tjenesteområder – særlig helse, sosialtjenester og barnevern – der kostnadene økte mer enn forutsatt.

 

Som flere kommuner opplevde vi blant annet at den statlige barnevernsreformen overførte større ansvar og utgifter til kommunene. Til tross for aktiv kostnadskontroll på mange områder, økte de samlede driftsutgiftene våre med 9,8 prosent fra 2023, mens inntektene bare økte 6,9 prosent. Utgiftene vokste altså raskere enn inntektene, og dette forklarer behovet for tøffe grep.

 

Den tredje faktoren var renteøkningene: Kommunens renteutgifter ble høyere enn budsjettert. Flere lån fikk betydelig høyere rente i 2024 etter hvert som rentenivået steg og tidligere rentesikringer utløp. Netto rentekostnader er nær doblet siden 2020, noe som i seg selv binder opp mye av kommunens inntekter og svekker driftsresultatet ytterligere.

 

Konsekvensene av det negative driftsresultatet er tydelige. Uten et positivt driftsoverskudd klarer vi hverken å sette av midler til fremtidige behov eller finansiere investeringer med egne penger. I stedet måtte vi dekke underskuddet ved å bruke av kommunens oppsparte midler. Disposisjonsfondet (ubundne driftsfond) – kommunens viktigste økonomiske buffer – ble redusert i 2024. Ved utgangen av året utgjorde disposisjonsfondet kun 3,9 prosent av brutto driftsinntekter, ned fra 5,4 prosent året før. Dette er det laveste nivået på nesten ti år, og ligger langt under landsgjennomsnittet på omtrent elleve prosent.

 

Kommunestyrets eget mål er at disposisjonsfondet minst skal tilsvare fem prosent av inntektene, et nivå som allerede anses som et absolutt minimum. At vi nå er under denne grensen gir oss mindre økonomisk handlingsrom og gjør oss mer sårbare for uforutsette utgifter fremover. Til sammenligning kan nevnes at nabokommuner som Hå og Time ved utgangen av 2024 hadde disposisjonsfond på henholdsvis 22,5 prosent og 8,5 prosent av inntektene, mens kun én kommune (Strand) lå lavere enn Randaberg. Selv om mange andre kommuner også har måttet tære på sine oppsparte midler det siste året, understreker vår situasjon behovet for en langsiktig plan for å styrke bufferkapitalen.

 

Samtidig har Randaberg kommune en høy gjeldsbelastning, noe som forsterker de finansielle utfordringene. Etter investeringer i 2024 økte kommunens samlede netto lånegjeld fra 987 millioner kroner til 1 016 millioner kroner ved årsskiftet). Netto renteeksponert gjeld målt i forhold til inntektene utgjør 80 prosent av brutto driftsinntekter. Kommunestyret har vedtatt at gjeldsgraden ideelt skal ligge under 75 prosent av inntektene, så vi er fortsatt over målsetningen. Det skal riktignok sies at inntektsveksten i 2024 bidro til en nedgang i gjeldsgraden fra tidligere år.

​​

Likevel er 80 prosent gjeld svært høyt i et nasjonalt perspektiv – landsgjennomsnittet ligger rundt 50 prosent– og høy gjeld begrenser vårt økonomiske handlingsrom. Høy lånegjeld kombinert med økte renter betyr at en stadig større del av budsjettet går med til renter og avdrag. Som eksempel vil en kommune med gjeld tilsvarende 50 prosent av inntektene måtte bruke 0,5 prosent av inntektene på ekstra renteutgifter for hver 1 prosent renteøkning. For Randaberg, med 80 prosent netto renteeksponert gjeld, blir effekten enda større. Dette illustrerer hvorfor det er avgjørende å få ned gjelden over tid – slik at vi ikke “spiser opp” fremtidige driftsbudsjetter i renteutgifter.

 

Utviklingen over tid viser at Randaberg de siste årene har prioritert å redusere gjeldsgraden, noe som har begynt å gi resultater. Gjeldsnivået er nær ved å flate ut, men på bekostning av at vi nå har et lavt disposisjonsfond. 2024 markerer et vendepunkt der fokuset må dreies: Fra utelukkende å nedbetale gjeld, til i større grad å gjenoppbygge økonomiske buffere.

 

Også egenfinansieringen av investeringer var lav i 2024. Kun 23 prosent av årets investeringer ble finansiert med egne midler, mot målsettingen om minst 50 prosent over tid. Det betyr at vi har måttet låne til en større del av investeringene, hvilket igjen forsterker gjeldsveksten og renteutgiftene. Denne utviklingen er ikke bærekraftig på sikt.

 

Vi ser nå tydelig hvor viktig et bærekraftig driftsresultat er for kommunens økonomi:

 

Et solid overskudd gir rom for både avsetninger til fond og egenfinansiering av nye tiltak, mens underskudd tvinger frem bruk av oppsparte midler og økt låneopptak.

 

Utfordringene fremover for Randabergs økonomi vil kreve en nøktern og langsiktig tilnærming. Først og fremst må vi gjenopprette balansen mellom inntekter og utgifter. Vi går inn i 2025 med vissheten om at kostnadsnivået må tilpasses bedre til kommunens inntektsgrunnlag. En streng prioritering av kjerneoppgaver, fortsatt effektivisering og innovasjon i tjenesteproduksjonen blir nødvendig for å få et positivt netto driftsresultat igjen.

​

Samtidig må investeringsnivået holdes på et moderat nivå inntil økonomien er mer robust, slik at vi kan unngå ytterligere gjeldsoppbygging. Kort sagt må vi styrke økonomisk bærekraft ved å bygge opp reserver når anledningen byr seg og gradvis redusere gjeldsgraden. Med slike grep vil Randaberg kommune stå bedre rustet i årene som kommer.

 

Målet er å gjenvinne det økonomiske handlingsrommet som trengs for å møte fremtidige behov og investeringer på en ansvarlig måte, uten å komme i ubalanse. Kommunens ansatte har vist stor omstillingsevne og ansvarlighet gjennom de siste par årene, og dette gir grunn til optimisme.

 

Ved å fortsette det tverrsektorielle samarbeidet og holde fokus på sunn økonomistyring, skal vi sammen sikre en trygg og bærekraftig økonomi for Randaberg kommune.