Andre
tertial-
rapport
2025
Andre
tertial-
rapport
2025
Andre
tertial-
rapport
2025
Vi får til mer når
vi gjør det sammen
bilde
KI-generert
Randaberg kommunes
Handlings- og økonomiplan 2026-2029
Vedtatt 11.desember.2025
Nøkkeltall - sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett 2025
Driftsinntekter
i milliarder kroner
1,322
Det er en økning på 2,1 prosent fra 2025
Driftsutgifter
i milliarder kroner
1,290
Det er en økning på 1,0 prosent fra 2025
Netto finansutgifter
i millioner kroner
63,3
Det er en økning på 8,4 prosent fra 2025
er tabeller og oversikter som er lovpålagt i Kommuneloven at kommunestyret skal vedta.
Dersom du ønsker å se driftstiltak fordelt på de forskjellige tjeneste- eller virksomhetsområdene bør du bruke denne oversikten:
Dersom du ønsker å se hva tiltakene i planen har å si for forskjellige befolkningsgrupper, kan du bruke denne oversikten:
Dersom du ønsker å se investeringstiltak fordelt på funksjonsgrupper, bør du bruke denne oversikten:
Dersom du ønsker å se nærmere på alle konteringer i henhold til KOSTRA for tiltakene, anbefales denne oversikten:
er for deg som ønsker å se endringer i egenbetaling på kommunale tjenester, og gebyrer.
er tabeller og oversikter som er lovpålagt i Kommuneloven at kommunestyret skal vedta.
Verden rundt oss preges av krig, uro og økende spenninger. Uroen er ikke langt borte og den påvirker hverdagen vår gjennom usikkerhet, endrede økonomiske rammevilkår og en mer uforutsigbar hverdag.
FNs bærekraftsmål 17 – samarbeid for å nå målene – ligger som en grunnpilar i Randabergs HØP 2026-2029. Samarbeid kan verken vedtas eller løses på et kontinent langt borte; det må bygges her, i vår eget lokalsamfunn mellom innbyggere, frivillighet, næringsliv, ansatte og folkevalgte. Det er gjennom denne samhandlingen vi skaper bærekraftige løsninger sammen. Det blir derfor viktig at vi i den grønne landsbyen kan stå for trygghet og at vi sammen tilbyr romslige fellesskap.
Behovet for tjenester øker, samtidig som både økonomi og arbeidskraft blir knappere. Skal vi klare å opprettholde gode tjenester, må vi tenke nytt og samhandle. Endringene i rammevilkår og inntektssystem gir Randaberg bedre økonomi, men utfordringene er fortsatt store. Vi må tilpasse oss, prioritere klokt og bruke ressursene mer effektivt.
Strategisk retning
Gjennom samhandling skal vi bygge en sterkere og bærekraftig kommune. Kommunedirektøren legger fram et forslag til økonomiplan som sikrer et netto driftsresultat på 2,7 prosent i 2026, og med mål om å redusere gjeld og fortsatt prioritere høyt å styrke kommunens økonomiske handlingsrom.
Økte priser, høyere renter og globale utfordringer påvirker både husholdninger og kommuneøkonomi. Randaberg har høy gjeld og økte renteutgifter, og vi må derfor ha en tydelig strategi for økonomisk bærekraft. Nedbetaling av gjeld anbefales som en klar førsteprioritet.
Omstilling og utvikling
Omstilling handler om kultur, samhandling og handlekraft. Ledere og medarbeidere i Randaberg viser evne til å tilpasse seg, finne løsninger og jobbe sammen for fellesskapet.
Vi er i og står foran en stor økning i aldersgruppen 67+. Det skal fortsatt være godt å bli gammel i Randaberg. Derfor foreslår kommunedirektøren utvidelse av Landsbyhjemmet med syv nye plasser og planlegging for en utvidelse av kapasitet på Vardheim med over 60 millioner kroner.
For å sikre en økonomisk bærekraftig økonomi gjennomføres det en omstilling på 49 millioner kroner i 2025 og 2026 samlet. Dette inkluderer allerede vedtatte tiltak. Omstilling handler om kultur, samhandling og handlekraft. Ledere og medarbeidere i Randaberg viser evne til å tilpasse seg, finne løsninger og jobbe sammen for fellesskapet.
For å møte den demografiske utviklingen med flere eldre og færre yrkesaktive må Randaberg sikre høyere sysselsetting. Det handler både om å redusere utenforskap og om å legge til rette for at flere som i dag jobber deltid kan jobbe mer. Økt deltakelse i arbeidslivet styrker både den enkeltes selvstendighet og kommunens bærekraft.
Fordi folk og kompetanse blir knapphetsgoder må vi se på hvordan vi kan legge til rette for gode tjenester i bygg som støtter opp under måten vi organiserer oss på. Det gjelder i helsebygg, oppvekstbygg og administrative bygg. Det foreslås å realisere vedtatt sammenslåing av Fjeldheim og Solbakken barnehage allerede i 2026. Videre foreslås det å se på tilsvarende tiltak for en barnehagevirksomhet til. På tomtene som frigjøres foreslår kommunedirektøren å legge til rette for boliger for å sikre fortsatt vekst.
Sammen for fremtiden
Handlings- og økonomiplanen for 2026–2029 er et resultat av lagarbeid. Takk til alle ledere, medarbeidere og tillitsvalgte som har bidratt med synspunkt, spørsmål og forslag til den planen som nå legges frem for de folkevalgte.
Vi skal fortsette å utvikle Randaberg sammen, gjennom samarbeid og samhandling og felles innsats for den grønne landsbyen.
Karin Dokken Ausvik
Kommunedirektør
Samarbeid for nå målene
Samhandling på tvers av sektorer, kommunegrenser, lag, organisasjoner, næringsliv og innbyggere. Det er vår praktiske forankring i FNs mål 17. bærekraftsmål.
Fra Rammesak 2026:
"Vi skal aktivt samhandle for å oppnå målene, spesielt innen barnevernet og sosialtjenesten."
Kommunestyret ber kommunedirektøren om å søke å innarbeide 3 % som siktemål for netto driftsresultat for 2026 i det kommende budsjettfremlegget.
Vi skal prioritere å ta vare på det vi har fremfor å bygge nytt, og iverksette tiltak som gjør at vi fortsatt klarer å levere god kvalitet til lavere kostnad enn i dag.
Vi skal aktivt samhandle for å oppnå målene, spesielt innen barnevernet og sosialtjenesten.
1
Finansielle
nøkkeltall
Kommunedirektøren legger i denne økonomiplanen frem en tydelig og positiv utvikling mot en mer robust og bærekraftig økonomi. Prognosen for 2025 viser et resultat på 1,7 prosent, mens resultatet i 2026 anslås til 2,7 prosent – tett opp mot kommunestyrets ambisjon på tre prosent.
Gjennom planperioden styrkes resultatet gradvis til 2,9 prosent, noe som gir kommunen nødvendig handlingsrom til å finansiere investeringer, bygge reserver og håndtere uforutsette hendelser. Utviklingen gjenspeiler effekten av målrettet arbeid med ny omstillingsmodell og sterkere forankring av tiltak i hele organisasjonen.
Samtidig bygges det nå opp en mer solid buffer gjennom økte ubundne driftsfond. Etter flere år med lavere fondsbeholdning, kan kommunen med denne planen klare sju prosent allerede i 2026, og styrke nivået til over ti prosent innen 2029. Dette markerer en strategisk dreining fra ensidig gjeldsnedbetaling til en mer balansert tilnærming, der oppbygging av reserver gir bedre beredskap mot inntektsbortfall, kostnadsøkninger og renteendringer. Et solid disposisjonsfond gir kommunen økt handlefrihet og er et sentralt mål på økonomisk bærekraft.
Netto renteeksponering, som viser hvor stor del av driften som er bundet opp i renter og avdrag, har vært høy, men er nå på vei ned. Etter toppnivået rundt 2020 forventes andelen å stabilisere seg mellom 70 og 75 prosent – i tråd med kommunens eget mål. Det moderate investeringsnivået og styrkingen av fondene bidrar til å redusere risikoen og gi en mer stabil finansiell struktur.
Også egenfinansieringen av investeringer viser fremgang. Selv om kommunen ennå ikke har når målet om 50 prosent i planperioden, peker utviklingen klart i riktig retning.
Samlet viser dette en kommune som har tatt nødvendige grep for å styrke økonomien og sikre langsiktig bærekraft, med bedre balanse mellom drift, fond, gjeld og investeringer – og dermed et tryggere økonomisk fundament for framtidige generasjoner.
1.1
Kommunaløkonomisk bærekraftsmodell
Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for kommunens økonomiske helse. Det viser hvor mye som gjenstår av driftsinntektene etter at alle løpende utgifter, renter og avdrag er betalt – og er dermed avgjørende for å kunne finansiere investeringer, bygge reserver og håndtere uforutsette hendelser.
De siste årene viser store svingninger i det økonomiske resultatet. En del av dette skyldes et høyt kostnadsnivå i driften, som kommunen nå er i ferd med å få kontroll på. Prognosen for 2025 viser et netto driftsresultat på 1,7 prosent – et tydelig tegn på at tiltakene begynner å virke og at utviklingen går i riktig retning.
For 2026 anslås resultatet til 2,7 prosent – tett opp mot kommunestyrets ambisjon på tre prosent fra Rammesak 2026. Dette er et direkte resultat av arbeidet med kommunens nye omstillingsmodell, der involvering, felles faktagrunnlag og eierskap til tiltakene står sentralt. Modellen har bidratt til å forankre vanskelige prioriteringer og gjøre tiltakene både gjennomførbare og riktige.
Gjennom økonomiplanperioden holder Randaberg seg over målet i økonomireglementet på to prosent, og styrker resultatet gradvis til 2,9 prosent i 2029. Samlet viser utviklingen at kommunen har tatt et viktig steg mot en mer robust, handlekraftig og bærekraftig økonomi.
Netto driftsresultat
1.1.1
Ubundne driftsfond er kommunens frie bufferkapital – midler som ikke er bundet til konkrete formål og som kan brukes til å dekke uforutsette utgifter, finansiere investeringer eller bidra til økonomisk stabilitet. Et solid disposisjonsfond gir kommunen handlekraft i møte med renteendringer, inntektsbortfall eller plutselige kostnadsøkninger, og er et viktig mål på økonomisk bærekraft.
Kommunestyret har vedtatt å heve måltallet for disposisjons- og ubundne driftsfond fra fem til ti prosent av brutto driftsinntekter. Dette markerer en strategisk dreining fra et ensidig fokus på gjeldsnedbetaling til en mer balansert strategi der oppbygging av reservekapital vektlegges.
Grafene viser at fondsnivået de siste årene har variert betydelig, med et bunnpunkt på rundt 3,9 prosent, men utviklingen fremover er klart positiv. Allerede i 2026 forventes nivået å passere 7 prosent, før det gradvis styrkes til over 10 prosent i 2029.
Denne utviklingen viser at Randaberg har god kontroll på driften og bygger opp en økonomisk buffer som gjør kommunen bedre rustet til å møte framtidige utfordringer – uten å måtte ty til raske kutt eller økte inntekter. Målet er ikke bare å ha penger på bok, men å sikre stabile tjenester og forutsigbarhet over tid.
Ubundne driftsfond
1.1.2
1.1.4
Netto renteeksponering viser hvor stor andel av kommunens drift som er bundet opp i renter og avdrag, og er dermed et sentralt mål på økonomisk risiko og handlefrihet. Teknisk beregningsutvalg (TBU) definerer kommuner med renteeksponert gjeld som utgjør mer enn 50 prosent av brutto driftsinntekter som gjeldstyngede – et nivå som krever særskilt oppmerksomhet.
Randaberg kommune har over tid ligget godt over denne grensen, men utviklingen de siste årene viser en gradvis bedring. Etter en topp på over 100 prosent rundt 2020, har andelen sunket jevnt og forventes å stabilisere seg mellom 70 og 75 prosent i planperioden. Dette er innenfor kommunens eget måltall på 75 prosent, og gir et mer robust utgangspunkt for framtiden.
Selv om prioriteringen i økonomiplanen nå vris fra rask gjeldsnedbetaling til styrking av ubundne driftsfond, bidrar et moderat investeringsnivå og økte driftsinntekter til fortsatt nedgang i netto renteeksponering. Samlet sett innebærer dette en balansert strategi: kommunen bygger økonomiske buffere, reduserer sårbarheten for renteendringer og sikrer et stabilt og bærekraftig gjeldsnivå gjennom hele planperioden.
Netto renteeksponering
1.1.3
Egenfinansiering av investering
Egenfinansieringsgraden viser hvor stor andel av investeringene som dekkes med egne midler – driftsoverskudd, avsetninger eller fondsbruk – i stedet for låneopptak. Dette er et sentralt mål på økonomisk bærekraft og kommunens framtidige handlingsrom.
I Randaberg kommune er målet satt til 50 prosent egenfinansiering i løpet av planperioden 2026–2029. I kommunedirektørens forslag anslås egenfinansieringsgraden til om lag 40 prosent i 2026, 37 prosent i 2027, 49 prosent i 2028 og 49 prosent i 2029. Gjennomsnittet for hele perioden ligger dermed på rundt 45 prosent.
Selv om kommunen ennå ikke når måltallet fullt ut, viser utviklingen en tydelig bevegelse i riktig retning. Det foreslåtte finansieringsopplegget legger vekt på å øke bruken av egne midler og redusere lånebehovet over tid, samtidig som investeringene fases slik at de tyngste utgiftene kommer mot slutten av perioden. Dette gir et mer robust og bærekraftig grunnlag for framtidige investeringer.
2
Demografi
2.1
Aldersbæreevne
Aldersbæreevne viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og antallet eldre. Når andelen eldre vokser raskere enn antallet i yrkesaktiv alder, svekkes bæreevnen i økonomien. I Randaberg har befolkningen over 67 år økt kraftig de siste 25 årene, og veksten fortsetter i høyt tempo.
Samtidig flater veksten ut blant dem mellom 20 og 66 år, og de neste tiårene ventes nær nullvekst i denne gruppen.
Utviklingen innebærer at flere vil ha behov for helse- og omsorgstjenester, mens andelen som bidrar gjennom arbeid og skatteinntekter blir mindre. Aldersbæreevnen faller dermed fra dagens nivå på rundt fem yrkesaktive per pensjonist til under tre mot midten av århundret.
Dette stiller kommunen overfor nye krav til omstilling, forebygging og rekruttering, og understreker behovet for økonomisk handlingsrom og bærekraftige løsninger.
2.2
Barn i barnehage- og skolealder
bilde
KI-generert
Utviklingen i antall barn påvirker behovet for barnehage- og skoleplasser direkte.
Etter mange år med vekst viser befolkningsframskrivingene nå en utflating – og på enkelte alderstrinn en tydelig nedgang. Antallet barn i grunnskolealder ventes å falle betydelig de neste ti årene, før utviklingen snur og peker mot en gradvis økning fram mot 2050.
I barnehagesektoren har den økende andelen barn som går i barnehage gjort at behovet for plasser ikke har falt like mye som tidligere antatt. Likevel viser framskrivingene at kommunen fortsatt vil ha en betydelig overkapasitet på barnehageplasser i forhold til forventet behov de neste 25 årene. Dette gir handlingsrom for å vurdere færre driftsenheter uten at kvaliteten svekkes.
Fremover blir det viktig å utnytte kapasiteten effektivt, sikre kvalitet og planlegge fleksibelt for å møte endringer i barne- og elevtall over tid.
3
Kvalitet og kostnadsnivå
Fra Rammesak 2026:
"Vi skal [...] iverksette tiltak som gjør at vi fortsatt klarer å levere god kvalitet til lavere kostnad enn i dag."
3.1
Kvalitet
Randaberg ligger på 28. plass i den endelige utgaven av Kommunebarometeret 2025 fra Kommunal Rapport.
Det er en svak nedgang fra året før, men kommunen plasserer seg fortsatt godt over gjennomsnittet nasjonalt. Resultatene viser et stabilt og gjenkjennelig bilde, der enkelte tjenesteområder markerer tydelig framgang mens andre står overfor omstilling.
Grunnskolen holder seg blant landets beste, med høy andel lærere som oppfyller kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk. Pleie og omsorg har hatt en markant forbedring og klatrer fra 52. til 11. plass. Det reflekterer både målrettet utviklingsarbeid og god oppfølging av hjemmeboende med demens.
Barnevern og kommunehelse viser svakere resultater enn året før, men begge områder er i aktiv endring med tiltak som skal redusere saksbehandlingstid og sikre bedre samordning. Barnehage og sosialhjelp viser mindre endringer, men også her forventes forbedring i takt med pågående prosesser.
Samlet peker resultatene mot en kommune med sterk grunnstruktur og tydelige prioriteringer, der effektene av omstilling forventes å slå ut i bedre resultater i 2025.
3.2
Radardiagrammet viser hvordan Randaberg ligger an i kostnadseffektivitet på tvers av sektorene i inntektssystemet.
Skalaen går fra 1 - høye kostnader, til 6 - lave kostnader og effektiv drift. Den grønne linjen på 4,5 markerer et bærekraftig kostnadsnivå – et nivå som balanserer økonomisk handlingsrom, kapasitet og kvalitet over tid.
Et nivå fra 4,5 og over anses som optimalt fordi det gir rom for stabile tjenester uten overforbruk, og samtidig sikrer en faglig forsvarlig drift som tåler endringer i både inntektsrammer og befolkningssammensetning.
I 2024 ligger grunnskolen fortsatt svært gunstig med lav kostnad og kvalitet i norgestoppen. Barnehage, administrasjon og barnevern ligger tett på bærekraftsnivået.
Pleie og omsorg har et høyere kostnadsnivå, men leverer kvalitet i øvre sjikt nasjonalt. Kommunehelse viser en økning i kostnader fra 2023 til 2024 som bør følges framover, mens sosialhjelp ligger noe over ønsket nivå.
Beregningene bygger på data fra Kommunebarometeret 2025, og kostnadene er korrigert for utgiftsbehov, slik det framgår av statsbudsjettet.
Metoden gjør det mulig å sammenligne både historisk utvikling og effektivitet på tvers av kommuner – og viser at Randaberg samlet sett har et kostnadsnivå nær det bærekraftige målet, men fortsatt et behov for omstilling i flere sektorer.
Kostnadsnivå - korrigert for utgiftsbehovet i inntektssystemet
3.3
Prosentvis avvik i kostnadsnivå fra snittet i regionen
Randaberg ligger over regionalt kostnadsnivå på flere områder, men forskjellene er i endring.
Innen helse- og omsorgstjenester, kultur og barnevern ligger kommunen fortsatt høyere enn snittet i regionen. Samtidig er det gjennomført og igangsatt flere større omstillingstiltak i disse tjenesteområdene, som gradvis vil gi effekt. Kommunedirektøren vurderer at vi allerede i 2025 vil se en tydelig forbedring i kostnadsnivået.
For barnehage og grunnskole har omstillingene de siste årene gitt merkbare resultater. Kostnadene ligger nå under snittet i regionen, og utviklingen viser en mer effektiv drift og bedre kapasitetsutnyttelse.
Samlet sett peker utviklingen mot at Randaberg beveger seg i riktig retning – fra et høyt til et mer balansert kostnadsnivå, i takt med målrettede endringer i driften.
3.4
Omstilling og bærekraftig kostnadsnivå
Omstillingsarbeidet de siste årene har gitt tydelige resultater. Innenfor oppvekstområdet, og særlig i skole og barnehage, har det vært gjennomført målrettede tiltak som har bidratt til lavere kostnader uten at kvaliteten i tjenestene er svekket. Visualiseringene viser at Randabergs kostnadsnivå på disse områdene nå ligger under snittet i regionen, samtidig som kvaliteten i grunnskolen fortsatt er blant landets beste. Dette viser at effektiv ressursbruk og høy kvalitet kan forenes gjennom systematisk utviklingsarbeid.
For inneværende år har kommunestyret vedtatt omfattende omstillinger innen helse, sosial og kultur og idrett. Tiltakene er både strukturelle og driftsmessige, og skal bidra til bedre samordning og mer målrettet bruk av ressurser. Foreløpige analyser tyder på at omstillingen allerede har hatt effekt, og kommunedirektøren forventer at regnskapstallene for 2025 vil vise en merkbar nedgang i kostnadsnivået på disse tjenesteområdene.
Visualiseringen «Omstillingskrav 2025–2026» over viser hvordan hoveddelen av omstillingsbehovet ligger innenfor helse- og velferdsområdet, men også at oppvekstsektoren og støttefunksjonene bidrar. Samlet utgjør tiltakene et viktig steg mot å bringe kommunens samlede driftsnivå ned mot et økonomisk bærekraftig nivå – definert som et kostnadsnivå rundt 4,5 på skalaen for kostnadseffektivitet.
Kommunedirektøren vurderer at kommunen med de foreslåtte justeringene i handlings- og økonomiplanen vil bevege seg nærmere dette nivået. Målet er å sikre en økonomisk bærekraftig drift der ressursbruken står i forhold til kommunens inntektsgrunnlag, samtidig som kvaliteten i tjenestene opprettholdes og videreutvikles. Gjennom kontinuerlig forbedring, samordning og tydelig prioritering skal Randaberg fortsette å levere tjenester av høy kvalitet innenfor en stram, men forsvarlig økonomisk ramme.
4
Arbeidskrafts-reserven
Av innbyggerne i alderen 20 til 66 år er om lag 65 prosent i fulltidsarbeid i 2024, mens 13 prosent arbeider deltid. Resten står helt eller delvis utenfor arbeidslivet – blant annet som uføretrygdede, mottakere av arbeidsavklaringspenger eller personer uten registrert inntekt eller ytelse.
Dette illustrerer et betydelig potensial for økt deltakelse i arbeidslivet. En del av løsningen på framtidens arbeidskraftsbehov vil kunne ligge i å legge bedre til rette for at flere kan arbeide mer, der det er ønskelig og mulig. For enkelte deltidsansatte kan økt stillingsprosent være aktuelt, mens andre kan ha behov for mer fleksible løsninger eller gradert deltakelse.
Personer utenfor arbeidslivet representerer en sammensatt gruppe. Noen er varig ute av stand til å delta, mens andre kan ha midlertidige eller delvise barrierer knyttet til helse, kompetanse eller livssituasjon. Gruppen som ikke er registrert med arbeid eller offentlige ytelser («ukjent-status») er også interessant å forstå bedre, ettersom den kan romme både studenter, omsorgspersoner og personer som står i overgang mellom ulike livsfaser.
Et godt samspill mellom kommune, arbeidsgivere, NAV og frivilligheten kan bidra til å styrke deltakelsen i arbeidslivet over tid, og samtidig gi flere innbyggere mulighet til å bruke sin kompetanse og kapasitet på en måte som gir mening – både for dem selv og for samfunnet.
4.1
Randaberg inkluderer
Gjennom satsingen Randaberg inkluderer arbeider kommunen målrettet for å få flere innbyggere i arbeid og aktivitet. Initiativet omfatter blant annet samarbeid mellom kommunen, NAV og næringslivet for å redusere antallet sosialhjelpsmottakere og styrke overgangen til arbeidslivet.
Et av delprosjektene, Helse inkluderer, gir flyktninger og andre arbeidssøkere språkopplæring, arbeidstrening og lønnstilskudd innenfor helsesektoren. Satsingen bygger på prinsippet om at inkludering og arbeid henger tett sammen, og at individuell oppfølging og praktisk erfaring er avgjørende for å lykkes.
Tiltak som dette bidrar til å styrke kommunens samlede arbeidskraftsreserve ved å senke terskelen inn i arbeidslivet og skape flere veier inn for grupper som ellers kunne blitt stående utenfor. Gjennom systematisk samarbeid, kompetansebygging og lokal forankring viser Randaberg at det finnes realistiske og bærekraftige måter å øke deltakelsen i arbeidslivet på – til nytte både for den enkelte og for lokalsamfunnet som helhet.
Midia og Mykola om arbeidstreningen de har hatt i Randaberg kommune
5
Frie inntekter
5.1
Endring i skatt og rammetilskudd
Tall i hele tusen
Opprinnelig vedtatt 2025
Endring 2026
Forslag til budsjett 2026
Endring
i prosent
Rammetilskudd
382 700
20 957
382 700
5,5 %
Inntektsutjevning
-27 000
0
-27 000
0 %
Brutto skatt
532 000
33 217
565 217
6,2 %
Netto skatt
505 000
33 217
538 217
6,6 %
Skjønnstilskudd
4 000
- 65
3 935
-1,6 %
Sum skatt og
rammetilskudd
891 700
54 109
945 809
6,1 %
Skatteinngangen i kommunesektoren har styrket seg markant gjennom 2025. Etter et svakere 2024, der veksten ble lavere enn forventet, har utviklingen hittil i år vist en økning på rundt 9 prosent sammenlignet med samme periode året før.
For 2026 legger regjeringen til grunn en samlet skattevekst i kommunesektoren på om lag 6 prosent, i tråd med forventet lønns- og prisvekst.
Tabellen viser at Randaberg kommune følger en tilsvarende positiv trend, med en samlet vekst i skatt og rammetilskudd på 6,1 prosent i 2026. Økningen fordeler seg med 6,2 prosent i brutto skatt og 5,5 prosent i rammetilskudd. Dette innebærer et styrket inntektsgrunnlag og et bedre utgangspunkt for driften i planperioden, omtrent på nivå med landsgjennomsnittet.
Samtidig er usikkerheten høyere enn normalt. Skatteinngangen påvirkes av konjunkturer, arbeidsmarked og lønnsvekst, men også av utviklingen i formue og utbytter, som kan variere betydelig fra år til år. Endringer i statlige overføringer og inntektsutjevningen kan også slå ut i begge retninger.
For Randaberg er det derfor lagt inn et nøkternt anslag som speiler den sterke utviklingen i 2025, men uten å forutsette at den høye veksten vil vedvare i samme tempo gjennom hele planperioden.
5.2
Eiendomsskatt – utvikling og justering for 2026
Tall i hele tusen
Opprinnelig vedtatt 2025
Prisjustering
62
Eiendomsskatt på boliger
10 825
381
345
112
Eiendomsskatt på fritidseiendom
160
6
Eiendomsskatt på næring mm.
9 746
Sum eiendomsskatt
20 731
732
Økte inntekter nye objekter
Endring
i prosent
3,5 %
3,8 %
3,5 %
3,5 %
1
175
Forslag
budsjett 2026
10 203
167
11 268
21 638
Siden 2020 har den gjennomsnittlige eiendomsskatten per bolig og fritidsbolig gått merkbart ned. I 2020 betalte innbyggerne i snitt 2 622 kroner per bolig, mens nivået i 2025 ligger på 2 339 kroner. Det tilsvarer en nedgang på 10,8 prosent i løpet av femårsperioden. Nedgangen skyldes hovedsakelig omtakseringen i 2022, som reduserte skattegrunnlaget betydelig.
Ser vi på utviklingen justert for konsumprisindeksen, blir forskjellen enda tydeligere: den reelle eiendomsskatten har falt med hele 28,6 prosent siden 2020. Dette viser at den samlede skattebelastningen for bolig- og fritidseiendommer har gått betydelig ned, selv om nominelle satser i kroner har vært relativt stabile.
For 2026 foreslår kommunedirektøren at eiendomsskatten prisjusteres med den kommunale deflatoren, beregnet til 3,5 prosent. Prisjusteringen skal kompensere for generell kostnadsvekst i kommunesektoren og bidra til å bevare realverdien av inntektene.
I tillegg til prisjusteringen ventes økte inntekter fra nye bolig- og næringseiendommer som er kommet til etter siste budsjettrunde. Samlet vil dette gi en merinntekt på om lag 0,9 millioner kroner – 0,73 millioner fra prisjustering og 0,18 millioner fra nye objekter.
Forslaget innebærer at den samlede eiendomsskatten for 2026 budsjetteres til 21,64 millioner kroner, mot 20,73 millioner kroner i 2025. Hoveddelen av inntekten kommer fortsatt fra boliger og næringseiendommer, mens fritidseiendommer utgjør en svært liten andel av totalen.
Denne moderate justeringen skal sikre stabilitet i inntektene uten å endre det generelle skattenivået, som etter omtakseringen fortsatt ligger betydelig lavere enn før 2022.
6
Investering
Fra Rammesak 2026:
"Vi skal prioritere å ta vare på det vi har fremfor å bygge nytt [...] "
6.1
Investeringer 2026–2029
Kommunedirektøren foreslår bruttoinvesteringer på om lag 317 millioner kroner i varige driftsmidler i planperioden 2026–2029. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig investeringsgrad på om lag 7,5 prosent av brutto driftsinntekter. Om lag 90 prosent av investeringene gjelder allerede vedtatte prosjekter, mens rundt ti prosent er nye tiltak.
Dersom du ønsker å se investeringstiltak fordelt på funksjonsgrupper, bør du bruke denne oversikten:
Den overordnede strategien er å forlenge levetiden på eksisterende bygg og anlegg framfor å bygge nytt. Unntaket gjelder særlig selvkostområdene vann, avløp og renovasjon (VAR), der vedtatt prinsipp om å fornye én prosent av nettet årlig ligger fast. Hundreårsprinsippet innebærer at hele vann- og avløpsnettet skal være utskiftet i løpet av hundre år, og dette danner grunnlaget for prioriteringene i planperioden.
Innen helse- og omsorgssektoren foreslås det å avsette midler mot slutten av perioden til nye sykehjemsplasser på Vardheim. Dagens kapasitet, sammen med planlagte syv nye plasser ved Landsbyhjemmet, dekker behovet fram til og med 2028. For å møte framtidig befolkningsvekst og sikre god kontinuitet i omsorgstjenestene, foreslås det derfor å starte forarbeidet til nye helsebygg fra 2029.
Kommunedirektøren vil, med bakgrunn i det utredningsarbeidet som er gjort så langt, arbeide videre med konkretisering av løsninger og finansiering, som legges fram for politisk behandling i løpet av planperioden.
Nedenfor ser du en oversikt over tiltak som kommunedirektøren ikke har funnet plass til i sitt forslag til investeringsbudsjett
6.2
Investeringer kommunedirektøren ikke har funnet rom for
Tall i hele tusen for hele prosjektet og planperioden
Tidligere vedtatt nettoramme
Nye Randaberg stadion
0
Utvendig belysning Grødem kirke
0
25-HP-1903
Kjøp av boliger
20 000
25-HP-2140 ENDR
Skatepark
1 850
25-HP-2301
Viste hageby planmidler - oppregulering til dagens
1 000
25-HP-2304
Salg av tomter Sentrum øst
-20 000
25-HP-2021
Sjøbruksmuseet - tak
800
6.2.1
Nye randaberg stadion og
salg av tomter Sentrum øst
Kommunestyret vedtok i sak 71/24 avtalen mellom Randaberg kommune og Randaberg Fotballklubb om etablering av ny Randaberg stadion.
I vedtaket ble det presisert at kommunens økonomiske situasjon skal være avgjørende for om prosjektet kan realiseres. På nåværende tidspunkt vurderer kommunedirektøren at kommunen ikke har økonomisk handlingsrom til å investere i et nytt stadionanlegg.
Som en konsekvens av dette foreslås det å fjerne planlagt salg av tomter i Sentrum øst fra investeringsplanen, ettersom eiendommene i henhold til avtalen da vil tilbakeføres til Randaberg Fotballklubb.
6.2.2
Kjøp av boliger
I 2025 er det opprettet et eget Boligkontor som skal samordne og videreutvikle kommunens arbeid med boligforvaltning. En sentral oppgave for enheten er å gjennomgå kommunens portefølje av disponerte boliger, med mål om å sikre bedre utnyttelse og større fleksibilitet.
I stedet for å avsette faste midler til kjøp av én bolig per år, foreslår kommunedirektøren at eventuelle kjøp behandles særskilt i de tilfeller hvor det foreligger et konkret behov og en aktuell bolig som kan dekke dette. Kommunedirektøren vil samtidig be kommunestyret om mandat til kjøp og salg av kommunale boliger, forutsatt at tiltakene samlet sett har netto nullkostnad.
En slik ordning gir større handlingsrom til å tilby leietakere mulighet til å kjøpe sin bolig der dette er hensiktsmessig, samtidig som kommunen beholder tilstrekkelig fleksibilitet til å disponere boligmassen i tråd med framtidige behov.
7
Utviklingen i tremåneders NIBOR og rentebelastning
De siste årene har tremåneders NIBOR-renten steget kraftig, og selv om markedet nå forventer en gradvis nedgang, peker utviklingen mot et høyere og mer vedvarende rentenivå enn tidligere lagt til grunn.
Figuren over viser faktisk renteutvikling frem til høsten 2025 og markedsforventningene (forwardrenter) på tre ulike tidspunkter – oktober 2023, 2024 og 2025. Oktober markerer samtidig perioden der kommunene er i sluttfasen av arbeidet med handlings- og økonomiplanen, og endringer i renteprognosene på dette tidspunktet får derfor direkte betydning for budsjettrammene.
Mens prognosene i 2023 og 2024 antydet et raskt rentefall, viser nyeste anslag at nedgangen skjer senere og i mindre grad. Renten ventes først å stabilisere seg rundt 3 prosent mot slutten av tiåret.
Ifølge Finansavisen har de samlede rente- og lånekostnadene i norske kommuner økt fra rundt 10 milliarder kroner årlig før 2022, til nær 34 milliarder kroner i 2024. En rapport fra regjeringen (NOU 2024:23) viser at sektoren har en netto renteeksponering på om lag 46 prosent av driftsinntektene – tilsvarende rundt 323 milliarder kroner, mens den i Randaberg utgjør rundt 78 prosent. En økning i renten på bare ett prosentpoeng kan dermed øke kommunesektorens samlede kostnader med over 3 milliarder kroner.
For Randaberg kommune betyr dette at rentenivået også i 2026 blir høyere enn det vi la til grunn i fjorårets handlings- og økonomiplan. I tillegg har kommunen hatt flere rentesikringsavtaler som nå løper ut, noe som forverrer situasjonen noe og gjør økonomien mer eksponert mot markedsrenten. Faktisk utvikling i tremåneders NIBOR har sunket både senere og mindre enn tidligere antatt, og vi legger derfor til grunn en økning på om lag 7 millioner kroner i netto renteutgifter i 2026 sammenlignet med gjeldende plan.