1 Driftsregnskapet
Sterkere inntektsside, men høyere kostnadspress
Sommeren og høsten 2025 preges fortsatt av krevende prioriteringer, men utviklingen i andre tertial gir et tydeligere grunnlag for optimisme. Skatteinngangen har tatt seg markant opp, og nedjusteringen som ble vedtatt etter første tertial kan reverseres.
Samtidig ser vi en gradvis, men tydelig økning i tjenestebehovet i enkelte tjenester, særlig til pensjon, barnehage, barnevern, psykisk helse og rus og sykehjem. Organisasjonen leverer likevel godt midt i omstilling, og kursen mot en mer bærekraftig drift ligger fast.
Økonomisk status og nøkkeltall
Randaberg kommune leverer per andre tertial i all hovedsak i balanse, gitt foreslåtte justeringer. Prognosen for netto driftsresultat fra 25 millioner kroner til 22 millioner kroner, tilsvarende 1,7 prosent av brutto driftsinntekter. Nedgangen skyldes i all hovedsak økte pensjonskostnader, og utsatt effekt av rentenedgang. Det er også økt tjenesteproduksjon både i barnehage og sykehjem.
Disponering av resultat: 2,446 millioner kroner foreslås overført til investering for å finansiere egenkapitalinnskudd i fellesordningen og sykepleierordningen, samt deltakelse i emisjon i Stavanger2Bergen AS. Resterende 18 millioner kroner foreslås avsatt til disposisjonsfond. Dette øker planlagt avsetning til fond med 4,9 millioner kroner sammenlignet med første tertial og styrker kommunens handlingsrom fremover.
Betydelig økning i både skatt og rammetilskudd
Inntektssiden er betydelig styrket gjennom året. Per august er netto skatteinntekter 323,7 millioner kroner, mot et revidert budsjett på 312,1 millioner kroner for samme periode.
Merinntekten på 11,2 prosent har i sin helhet materialisert seg i andre tertial. På denne bakgrunn foreslår kommunedirektøren å reversere nedjusteringen av skattebudsjettet som ble vedtatt etter første tertial og legge seg tilbake på opprinnelig vedtatt nivå. Til sammenligning viser nasjonale tall en skattevekst på om lag 8,8 prosent per august. I tillegg er rammetilskuddet økt med 12,391 millioner kroner, i hovedsak som kompensasjon for økte pensjonskostnader ved varig AFP og redusert foreldrebetaling i barnehage fra høsten 2025. Samlet bidrar disse inntektsforbedringene til et mer robust budsjettbilde, men det er samtidig klokt å forbli nøktern inntil vi ser at utviklingen holder seg inn i 2026.
Kostnadssiden henger med
Kostnadssiden viser et tydelig press på utvalgte områder. Omleggingen til livsvarig AFP medfører for Randaberg en prognose for økte pensjonsutgifter på 16,0 millioner kroner i 2025, og budsjettrammene foreslås oppjustert tilsvarende.
På finansområdet har styringsrenten blitt redusert med 0,50 prosentpoeng gjennom juni og september, men nedgangen kommer senere enn lagt til grunn ved budsjettvedtaket. Det gir høyere renteutgifter enn planlagt i år, samtidig som et utløpt rentebytte reduserer renteinntektene og marginen på kommunens NIBOR-lån har økt fra 0,6 til 0,7 prosent. Samlet prognose for 2025 er 4,0 millioner kroner i økte renteutgifter, 2,5 millioner kroner lavere renteinntekter og 4,0 millioner kroner i gevinster på finansielle instrumenter, som netto gir 2,5 millioner kroner i økte finanskostnader.
Innen tjenesteområdene er bildet sammensatt. Barnevernstjenesten har hatt høy aktivitet i starten av året med flere kostnadskrevende tiltak, og selv om omfanget av plasseringer utenfor hjemmet er redusert utover høsten, ligger samlet prognose på 5,23 millioner kroner i merutgifter når statlige tiltak, fosterhjem, forebyggende tiltak og ettervern ses under ett. Psykisk helse- og rustjenester har oppdatert vedtak og økt tjenesteproduksjonen for å sikre faglig forsvarlighet, med en prognose på 2,4 millioner kroner i merutgifter. I sykehjemmene har flere brukere hatt så omfattende bistandsbehov at det har vært nødvendig med én-til-én-oppfølging. For å ivareta både beboere og ansatte på en forsvarlig måte foreslås det en økning i lønnsrammen på 2,6 millioner kroner.
Oppvekst leverer i rute, men barnehagesektoren påvirkes av høyere aktivitet enn forventet og av redusert foreldrebetaling fra høsten. Antall barn er redusert fra 630 om våren til 620 om høsten, mindre nedgang enn prognosert, og dette gir en merutgift på 2,6 millioner kroner på tvers av kommunale og private barnehager. Reduksjonen i maksimalpris for foreldrebetaling fra 2 000 til 1 200 kroner per måned innebærer samtidig 1,984 millioner kroner lavere inntekter i 2025.
Flere områder bidrar positivt. NAV opplever lavere utgifter til sosialhjelp gjennom året, og mindreforbruk fra 2024 er videreført og benyttet til å dekke løpende utgifter. Totalt ventes et mindreforbruk på 4,29 millioner kroner i virksomheten. Integreringstilskuddet øker med 3,6 millioner kroner som følge av alderssammensetningen til de som er bosatt i 2025. Innen kultur, idrett og fritid har aktiviteten vært lavere enn lagt til grunn, særlig knyttet til fritidskontakter, og sommerjobbtilbudet til ungdom er finansiert av Bufdir. Dette gir rom for å redusere rammen med 0,4 millioner kroner i år.
Det strategiske omstillingsarbeidet i Helse og velferd fortsetter og gir gradvise effekter, men erfaringene fra sommeren understreker at veien mot varig bærekraft krever tid og utholdenhet. Mindre bruk av vikarbyrå og mer overtid har gitt store belastninger for ansatte, samtidig som tjenestekvaliteten er opprettholdt. Etableringen av det nye Boligkontoret i andre tertial samler og styrker det boligsosiale arbeidet, med mål om at flere skal mestre egen bosituasjon og at kommunens innsats koordineres bedre på tvers av tjenester. Ny leder er på plass fra oktober, og organisasjonen er rigget for helhetlig oppfølging.
Benytte den forbedrede inntektssiden til å bygge robusthet – ikke til å øke fast drift
Oppsummert viser andre tertial en kommune som leverer på styring: inntektssiden er styrket gjennom høyere skatteinngang og økt rammetilskudd, samtidig som et målrettet sett av budsjettjusteringer håndterer kostnadspresset i pensjon, barnevern, psykisk helse og institusjonsdrift. Netto driftsresultat ligger an til 1,7 prosent, og avsetningen til disposisjonsfond styrkes ytterligere. Anbefalingen er å benytte den forbedrede inntektssiden til å bygge robusthet – ikke til å øke fast drift – inntil usikkerheten knyttet til varig AFP, aktivitetsnivået i barnehagene og utviklingen i barnevern og bemanning er bedre verifisert gjennom årets siste tertial og inn i 2026.
1.1 Finansielle måltall
I sak 45/25 vedtok kommunestyret nye finansielle måltall for kommunen. Randaberg kommune skal følge generasjonsprinsippet gjennom å sikre bærekraftig økonomisk utvikling over tid. Med bærekraftig økonomisk utvikling forstås en utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine.
Kommunens finansielle mål er:
-
Netto driftsresultat utgjør minimum to prosent av driftsinntektene
-
Netto renteeksponert gjeld utgjør maksimum 75 prosent av driftsinntektene
-
Ubundne driftsfond utgjør minimum ti prosent av driftsinntektene
-
Maksimum 50 prosent av finansiering av investeringer er gjort med låneopptak (handlingsregelen)
1.1.1 Kommunaløkonomisk bærekraftsmodell (KØB)
Kommunaløkonomisk bærekraftsmodell, eller KØB-modellen viser de tre første finansielle måltallene våre satt opp i et radardiagram (eller en trekant som her). Dersom vi oppnår målet 100 prosent, ligger punktene rett over hverandre. Dersom vi for eksempel høy høyere netto driftsresultat enn målet vår, ligger resultatpunktet utenfor diagrammet.
Prognosen etter andre tertial viser et noe svekket driftsresultat. Driftsinntektene har økt betydelig, men kostnadsveksten har vært enda høyere. Siden både gjeldsgrad, netto driftsresultat og disposisjonsfond måles i prosent av inntektene, får dette en todelt effekt: gjeldsgraden bedres, mens driftsresultat og disposisjonsfond svekkes.
Med skjerpede mål for disposisjonsfondet anbefaler kommunedirektøren at dette prioriteres framfor å bruke midlene til å redusere låneopptak. I praksis innebærer det at en større del av den vedtatte lånerammen må realiseres.
Per andre tertial ligger vi fortsatt under alle måltallene, men nærmer oss målet for netto renteeksponert gjeld. Netto driftsresultat ventes å havne noe under måltallet, mens disposisjonsfondet må styrkes betydelig for å nå ambisjonsnivået. Kommunedirektøren vurderer likevel at med fortsatt stram økonomistyring og moderat investeringsnivå, er det realistisk å nå de finansielle målene i løpet av kommende fireårsperiode.
2 Driftsregnskapet
Kommunedirektøren reduserer prognosen for netto driftsresultat fra 25,363 millioner kroner, slik den ble lagt fram i første tertialrapport, til 22,23 millioner kroner i andre tertial. Dette tilsvarer et positivt resultat på 1,7 prosent.
2.1 Sentrale budsjettposter
2.1.1 Mindreinntekter og merutgifter
2.1.1.1 Økte pensjonsutgifter - Varig avtalefestet pensjon (AFP)
Stortinget har vedtatt endringer i lov om avtalefestet pensjon (AFP), som innebærer at ordningen i offentlig sektor fra 2025 gjøres om til en livsvarig ytelse. Tidligere har AFP i hovedsak fungert som en tidligpensjonsordning som ga en midlertidig ytelse fram til ordinær pensjonsalder.
Med den nye ordningen kan ansatte født i 1963 eller senere ta ut AFP som et varig tillegg til ordinær alderspensjon fra folketrygden. Ytelsen kan tas ut fleksibelt fra 62 år, og den reduseres ikke dersom man fortsetter i arbeid. Det betyr at den enkelte får større frihet til å kombinere arbeid og pensjon, og at det lønner seg å stå lenger i arbeid, ettersom utbetalingen blir høyere jo senere man starter uttaket. For de ansatte gir dette både økt forutsigbarhet og et økonomisk insentiv til å forlenge yrkeskarrieren.
For kommunesektoren innebærer omleggingen en vesentlig kostnadsøkning, ettersom livsvarig AFP gir høyere og mer langvarige pensjonsutbetalinger enn tidligere. For Randaberg kommune er pensjonskostnadene prognosert å øke med om lag 16 mill. kroner i 2025 som følge av endringen. Kommunedirektøren foreslår derfor å øke budsjettrammen for pensjonsutgifter tilsvarende.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2346
-
Randaberg kommune øker budsjettet for pensjoner med 16,0 millioner kroner i 2025 budsjett.
-
2.1.1.2 Økning i finansutgiftene
Norges Bank har satt ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i juni 2025 og ytterligere 0,25 prosentpoeng i september 2025. Sammensatt utgjør dette en samlet nedgang på 0,50 prosentpoeng.
Effekten av rentenedsettelsene på kommunens finansielle kostnader blir derfor først fullt ut realisert i siste tertial av 2025. Rentenedgangen er positiv for en kommune med høy gjeld som Randaberg, og den var også lagt til grunn i budsjettet. Da budsjettet ble vedtatt, var det forventet at rentenedgangen ville komme allerede i mars, og fordi den har kommet senere, vil renteutgiftene bli noe høyere enn først budsjettert.
En rentebytteavtale som utløp i desember 2024 har bidratt til reduserte renteinntekter i rapporteringsperioden. I tillegg har kommunens NIBOR-lån med flytende margin hatt en økning i marginen på 0,1 prosentpoeng, fra 0,6 til 0,7 prosent. Marginøkningen skyldes i hovedsak endringer i markeds- og konkurransesituasjonen i lånemarkedet.
Reduksjonen i styringsrenten gir isolert sett lavere rentekostnader på innlån, men innebærer samtidig lavere renteinntekter på utlån og rentebærende plasseringer.
Samlet sett er det prognostisert merutgifter på fire millioner kroner knyttet til renteutgifter og reduserte renteinntekter på 2,5 millioner kroner i 2025. Det forventes samtidig en gevinst på finansielle instrumenter på fire millioner kroner.
Dette gir netto finanskostnader på 2,5 millioner kroner i 2025.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2406
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for renteutgifter med 4 millioner kroner.
-
Randaberg kommune reduserer budsjettposten for renteinntekter med 2,5 millioner kroner.
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for gevinst på finansielle instrumenter med 4,0 millioner kroner.
-
2.1.1.3 Økte kostnader i barneverntjenesten
Barneverntjenesten har hatt en høy andel plasseringer utenfor hjemmet i starten av året. I løpet av andre halvår er omfanget av plasseringer redusert, men det samlede behovet for økte rammer i tjenesten er fortsatt betydelig.
Kjøp av statlige tiltak er prognostisert til et merforbruk på 1,947 millioner kroner sammenlignet med budsjett. Videre er det en merutgift på 0,417 millioner kroner knyttet til fosterhjemsgodtgjørelser. Denne økningen inkluderer også kompensasjon for tapte pensjonsrettigheter til fosterforeldre, som ble vedtatt av Stortinget i 2025.
Innen forebyggende tiltak for barn som bor hjemme er det prognostisert et merforbruk på 2,035 millioner kroner. I tillegg er det økte utgifter på 0,831 mill. kroner som følge av økt behov for etterverntiltak.
Samlet sett utgjør de prognostiserte merutgiftene i barneverntjenesten 5,23 millioner
Forslag til vedtak
-
25 T2 2385
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for kjøp av statlig tiltak med 1,947 millioner kroner.
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for fosterhjem godtgjørelse med 0,417 millioner kroner.
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for kjøp fra private med 2,035 millioner kroner.
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for ettervern med 0,831 millioner kroner.
-
2.1.1.4 Økt tjenestebehov psykisk helse- og rustjenester
Det er i 2025 gjennomført oppdateringer i vedtakene for brukergruppen innen psykisk helse og rus. Oppdateringene har ført til en økt tjenesteproduksjon for å sikre faglig forsvarlighet og tilstrekkelig oppfølging av brukerne.
Denne økte tjenesteproduksjonen medfører merutgifter på 2,4 mill. kroner i 2025, som det foreslås å innarbeide i budsjettrammen.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2382
-
Randaberg kommune øker rammen til virksomhetsområdet Psykisk helse og rus med 2,4 millioner kroner.
-
2.1.1.5 Barn i barnehage høsten 2025– justering av aktivitet
I den opprinnelige rammen for barnehage ble det lagt til grunn framskrivningstall som viste en forventet nedgang i antall barn høsten 2025. Etter hovedopptaket har det imidlertid vist seg at nedgangen er mindre enn prognostisert.
Antall barn i barnehage i Randaberg var 630 våren 2025, og er redusert til 620 høsten 2025. Reduksjonen er dermed lavere enn forventet, og det er behov for en justering av aktiviteten. Dette medfører merutgifter på 2,6 millioner kroner i 2025. Tiltaket gjelder både kommunale og private barnehager.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2372
-
Randaberg kommune øker budsjettrammen for tilskudd til private barnehager med 1,927 millioner kroner
-
Randaberg kommune øker budsjettrammen for kommunale barnehager med 0,673 millioner kroner.
-
2.1.1.6 Redusert foreldrebetaling i barnehage-høst 2025
I revidert nasjonalbudsjett 2025 ble det vedtatt å redusere maksimalpris for foreldrebetaling i barnehager fra 2 000 kroner til 1 200 kroner per måned, gjeldende fra og med høsten 2025. Endringen omfatter både kommunale og private barnehager.
For Randaberg kommune innebærer dette reduserte inntekter tilsvarende 1,984 mill. kroner i 2025.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2343
-
Randaberg kommune øker budsjettrammen for tilskudd til private barnehager med 0,707 millioner kroner
-
Randaberg kommune reduserer brukerbetaling for kommunale barnehager med 1,277 millioner kroner.
-
2.1.1.7 Bemanningsbehov i sykehjem
Virksomheten har i 2025 hatt økt tjenesteproduksjon som følge av et større bistandsbehov hos flere brukere. Dette har ført til behov for én-til-én-bemanning i flere tilfeller.
For brukere med atferdsutfordringer som følge av kognitiv svikt er økt bemanningstetthet nødvendig for å ivareta både brukeren selv, medpasienter og ansatte på en faglig forsvarlig måte.
Dette medfører en merutgift på 2,6 millioner kroner i 2025.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2394
-
Randaberg kommune øker budsjettrammen for lønnsutgifter på sykehjem med 2,6 millioner kroner.
-
2.1.2 Mindreutgifter og merinntekter
2.1.2.1 Økt rammetilskudd
I revidert nasjonalbudsjett 2025 har regjeringen vedtatt en økning i rammetilskuddet til kommunesektoren.
Tilskuddsøkningen er i hovedsak begrunnet i endringer på utgiftssiden som også ble vedtatt i samme budsjett. De to største postene gjelder økte pensjonsutgifter som følge av innføringen av varig avtalefestet pensjon (AFP), samt redusert foreldrebetaling i barnehagesektoren fra og med høsten 2025.
For Randaberg kommune innebærer dette en økning i rammetilskuddet på 12,391 millioner kroner i 2025.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2344
-
Randaberg kommune øker inntektsbudsjettet for rammetilskuddet med 12,391millioner kroner.
-
2.1.2.2. Økt skatteinngang
Per august har Randaberg kommune mottatt netto skatteinntekter på 323,7 millioner kroner, mot et revidert budsjett på 312,1 millioner kroner for samme periode. Dette innebærer en positiv avvik på 11,2 prosent, og det er verdt å merke seg at hele denne merinntekten har materialisert seg i andre tertial.
Tidligere i året, etter første tertial, hadde kommunestyret allerede valgt å justere ned forventet netto skatteinngang i 2025 med 9,5 millioner kroner. Med bakgrunn i dagens tall fremmer kommunedirektøren nå et forslag om å reversere denne nedjusteringen, og å legge seg tilbake på opprinnelig vedtatt budsjett for skatteinntektene.
Til sammenligning viser tall fra KS at skatteinngangene per august samlet har økt med 8,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2444
-
Randaberg kommune øker netto skatt med 9,5 millioner kroner.
-
2.1.2.3 Mindreforbruk i Nav
Sosiale utgifter i form av støtte til boutgifter og livsopphold var betydelig høyere i 2024 og inn i starten av 2025.
Gjennom 2025 har utgiftene imidlertid blitt redusert. I tillegg er mindre forbruket fra 2024 videreført inn i 2025 og benyttes til å dekke eksisterende utgifter. Dette gir samlet sett et mindreforbruk i virksomheten.
Den totale rammen for NAV-virksomheten er forventet å gi et mindreforbruk på 4,29 mill. kroner ut året. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere rammen til NAV med tilsvarende beløp.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2391
-
Randaberg kommune reduserer rammen til nav med 4,29 millioner kroner.
-
2.1.2.4 Økt integreringstilskudd
Integreringstilskuddet som kommunen mottar varierer etter alder på de som bosettes.
I det opprinnelige budsjettet for 2025 ble inntektene beregnet ut fra et gjennomsnittlig satsnivå. Etter oppdaterte beregninger, basert på alderssammensetningen til de som faktisk er bosatt i 2025, forventes høyere inntekter enn tidligere lagt til grunn.
Kommunedirektøren foreslår å øke integreringstilskuddet med 3,6 millioner
Forslag til vedtak
-
25 T2 2392
-
Randaberg kommune øker integreringstilskuddet med 3,6 millioner kroner.
-
2.1.2.5 Mindreforbruk kultur, idrett og fritid
Innen virksomhetsområdet kultur, idrett og fritid er det i 2025 et lavere tjenestebehov enn tidligere lagt til grunn. Dette gjelder særlig fritidskontakter, der aktiviteten har vært lavere enn forventet, noe som gir reduserte utgifter.
Videre ble tilbudet om sommerjobb til ungdom i år finansiert gjennom tilskudd fra Bufdir, og utgiftene har dermed ikke belastet kommunens egne rammer. For Kulturskolen, idrett og fritid samlet innebærer dette at deler av virksomhetens mindreforbruk kan forklares av et lavere aktivitetsnivå i 2025.
Kommunedirektøren foreslår derfor å justere ned rammen med 0,4 mill. kroner, tilsvarende det lavere tjenestebehovet
Forslag til vedtak
-
25 T2 2393
-
Randaberg kommune reduserer budsjettrammen for virksomhetsområdet Kultur, Idrett og Fritid med netto 0,4 millioner kroner for inneværende år.
-
2.2 Tjenesteleveransen
2.2.1 Prognose per tjeneste- og virksomhetsområde
2.2.1.1 Oppvekst
Barnehagene og skolene leverer fortsatt tjenester innenfor rammene, men barnehagesektoren står nå overfor økte utgifter både som følge av endret foreldrebetaling og fordi antallet barn ble høyere enn først lagt til grunn.
Barneverntjenesten opplever fortsatt et press, selv om antallet plasseringer utenfor hjemmet har gått noe ned. Nye statlige føringer og økt behov for oppfølging av ungdom og familier bidrar til et fortsatt merforbruk. Arbeidet med å styrke de forebyggende tiltakene fortsetter, men det tar tid før effektene blir tydelige.
De øvrige virksomhetsområdene innen Oppvekst ligger an til balanse.
2.2.1.2 Helse og velferd
Tjenesteområdet Helse og velferd står midt i en av de mest omfattende omstillingsprosessene på mange år. Mange av tiltakene er godt i gang og gir gradvis resultater, men erfaringene fra sommermånedene viser at veien mot en bærekraftig drift er krevende.
Som tidligere år har sommeren ført til stort behov for ekstra bemanning, og i tråd med vedtaket om å redusere bruken av vikarbyrå er dette i hovedsak løst gjennom utstrakt bruk av overtid. Det har gitt store belastninger for de ansatte og viser tydelig at omstilling krever både tid og utholdenhet.
I sykehjemmene har flere brukere hatt så omfattende bistandsbehov at det har vært nødvendig med én-til-én-oppfølging. Denne ressursintensive omsorgen har vært avgjørende for å sikre forsvarlig drift og ivareta både beboere og ansatte, men bidrar også til økte kostnader. Samtidig har det innen psykisk helse- og rustjenester vært behov for å oppdatere vedtakene for enkelte brukergrupper, noe som har gitt et høyere aktivitetsnivå og større tjenesteproduksjon enn tidligere.
Det er positivt å se at målrettet innsats kan gi raske resultater. Hos Nav har utgiftene til sosialstønad har gått ned gjennom året, og mindreforbruk fra fjoråret har bidratt til å dekke løpende utgifter. Dette gir et sjeldent pusterom i en sektor som ellers preges av økte behov.
Samlet sett viser utviklingen at Helse og velferd beveger seg i riktig retning, men at gevinster av omstillingen vil ta tid å hente ut fullt ut.
2.2.1.3 Samfunn og kultur
Innen kultur, idrett og fritid har aktiviteten i år vært noe lavere enn forutsatt, særlig når det gjelder fritidskontakter. Dette har gitt reduserte utgifter og en situasjon der deler av virksomheten kan drives med mindre ressurser enn tidligere lagt til grunn.
Sommerjobbtilbudet til ungdom ble i tillegg finansiert gjennom statlige tilskudd, noe som ga et positivt bidrag til årets økonomi.
I andre tertial er det også etablert et nytt Boligkontor, som skal samle og styrke kommunens arbeid på det boligsosiale feltet. Kontoret får ansvar for å følge opp lovpålagte forpliktelser, samtidig som det skal bidra til å forebygge utfordringer og støtte vanskeligstilte i å skaffe og beholde bolig. Ambisjonen er at flest mulig skal kunne klare seg på egen hånd, men med nødvendig bistand fra kommunen når det trengs. Ny leder er på plass fra oktober, og organisasjonen er nå rigget for å løse oppgavene på en mer helhetlig og koordinert måte.
2.2.1.4 Samlet resultat og prognose per tjeneste- og virksomhetsområde
Tabellen under viser regnskapsresultatet for tjenesteområdene sammenlignet med justert budsjett per 31. august. Den inkluderer også det opprinnelige vedtatte budsjettet for hele 2025, justert budsjett for året etter tekniske endringer, og prognose for forventet årsresultat.
Justert budsjett tar høyde for tekniske budsjettjusteringer som kommunedirektøren har fullmakt til å gjennomføre, som fordeling av integreringstilskudd og effekt av lønnsoppgjøret for 2025.
Prognosekolonnen viser hva virksomhetene forventer i resultat ved årets slutt. Et positivt fortegn i prognosen indikerer en merutgift eller mindreinntekt, mens et negativt fortegn indikerer en mindreutgift eller økt inntekt. Kolonnen for forslag til budsjettjustering viser de endringene kommunedirektøren foreslår for virksomhetene. Den siste kolonnen viser samlet budsjett etter foreslåtte justeringer.
2.3 Samlet prognose for driftsresultat
Kommunedirektøren reduserer prognosen for netto driftsresultat fra 25,363 mill. kroner, slik den ble lagt fram i første tertialrapport, til 22,23 mill. kroner i andre tertial. Dette tilsvarer et positivt resultat på 1,7 prosent. Hovedårsaken til nedgangen er høyere pensjonskostnader i 2025.
Av netto driftsresultat foreslås 2,446 mill. kroner overført til investeringer for å finansiere egenkapitalinnskudd i fellesordningen og sykepleierordningen for 2025, samt deltakelse i emisjon i Stavanger2Bergen AS. Resterende 18,0 mill. kroner foreslås avsatt til disposisjonsfond. Dette innebærer en økning i avsetningen til disposisjonsfond på 4,851 mill. kroner sammenlignet med første tertialrapport, og bidrar til å styrke kommunens økonomiske handlingsrom i årene fremover.
2.4 Sykefravær
2.4.1 Sykefraværet i perioden
Sykefraværet i Randaberg falt til 8,5 prosent i andre kvartal 2025, ned fra 9,5 prosent i fjor. Det er en reell bedring på ett prosentpoeng, men nivået er fortsatt høyt nok til å merkes i tjenestene. I Helse og velferd ligger fraværet fortsatt høyt på 11,5 prosent, med 8,8 prosentpoeng langtidsfravær og 2,8 prosentpoeng korttidsfravær. Bildet peker mot årsaker som krever målrettede, langsiktige tiltak, noe som merkes i omstillingsarbeidet.
Oppvekst viser en jevn nedgang til 6,9 prosent fra 7,7. Langtidsfraværet er 5,4 prosent og korttidsfraværet 1,5. Dette tyder på en robust nærværskultur i hverdagen, samtidig som oppfølging av langtidsfravær må holdes høyt for å sikre varig effekt.
Den største forbedringen finner vi i Samfunn og kultur, som går ned til 4,7 prosent fra 12,5. Nedgangen er betydelig, og systematisk arbeid i Renhold har bidratt tydelig. Så store bevegelser bør følges over flere kvartaler for å bekrefte at utviklingen er stabil og gir varig kapasitetsgevinst.
I sentraladministrasjonen øker fraværet til 9,2 prosent fra 2,9. Forklaringen er flere langtidssykmeldinger i en liten enhet, noe som gir store prosentutslag. Effekten håndteres i bemanningsplaner og leveranser, og nivået forventes å normaliseres fremover.
Oppsummert peker totalen i riktig retning. Oppvekst og Samfunn og kultur trekker ned snittet, Helse og velferd trenger særlig innsats mot langtidsfravær, og sentraladministrasjonen har en midlertidig topp som følges opp operativt. Dette gir et nøkternt, men positivt utgangspunkt for videre styring av kapasitet og kvalitet.
2.4.2 Utviklingen det siste tiåret
Grafen viser et svingende, men tydelig mønster: Etter flere år med moderat nivå steg fraværet gradvis fram mot en topp i 2023, før det falt markant gjennom 2024.
Nedgangen fortsetter inn i 2025 og ligger nå rundt 8–8,5 prosent, som bekrefter en positiv retning uten å være nede på de beste nivåene fra 2018. Bevegelsene samsvarer med perioden preget av pandemi og ettervirkninger, økt influensa/RSV i 2022–2023 og deretter normalisering. Tallene for 2025 er foreløpige og kan påvirkes av høst- og vintersesongen, men utviklingen så langt støtter at tiltakene for å redusere langtidsfravær virker.
Randaberg ligger nå midt i feltet i regionen med 8,5 prosent sykefravær i andre kvartal 2025. Nivået er lavere enn Gjesdal, Sola og Sandnes, på linje med Klepp, og høyere enn Hå og Egersund. Det markerer et tydelig skifte fra å ligge i regiontoppen de siste årene. Avstanden til laveste kommune er om lag 1,4 prosentpoeng, mens gapet til høyeste er 0,4 prosentpoeng. Utviklingen er positiv, men det er fortsatt rom for forbedring for å nærme seg de beste.
2.4.3 Tiltak
Det har i lang tid vært jobbet med å få ned sykefraværet i Randaberg kommune, utover allerede gjeldene rutiner. I korte trekk er dette gjort gjennom:
2.4.3.1 Lederforum
-
Gjennomgang av sykefraværsrutinene til Randaberg kommune
-
Besøk fra flere kommuner hvor de deler erfaring om sitt sykefravæsarbeid
-
gjennomgang av sykefraværsverktøyet PowerBI og lederstøtte, hva fastlegen kan bistå med, samhandling leder og ansatte, dialogmøte, relasjonsbygging og å snakke om nærvær.
-
NAV sin rolle og hva NAV
-
Fokus på sykelønnsrefusjon hadde presentasjoner om sykefravær, refusjoner knyttet til sykefravær, ulike tiltak som er blitt gjort rettet mot ansatte, ledere og leger, 16%-tiltaket og sykevettsrådene.
2.4.3.2 Sykevettsrådene
Utarbeidet sykevettråd, basert på fjellvettreglene. Ment som et humoristisk bidrag i arbeidet med økt nærvær. Rådene ble presentert på lederforum 07.05.2024 og delt ut til alle enheter. Plakatene tas også med i presentasjon/foredrag rundt i enhetene.
2.4.3.3 Foredrag ute i enhetene
Kommuneoverlegen og HMS-rådgiver er ute i enhetene og har presentasjon. Fokuset er nærvær, arbeidsmiljø, rettigheter og plikter, medvirkningsplikt, sykefraværsoppfølgingsrutiner og sykefraværsverktøy.
2.4.3.4 Legenes samarbeidsutvalg
Fokus vært på det høye sykefraværet i Randaberg kommune. Der er blitt fremlagt, etter inspirasjon fra Bjerkreim kommune, tiltaket om FFF – Frisk Før Fredag. Altså at legene, der det er mulig, reduserer sykemeldingslengden til torsdagen, i stedet for ut uken. At legene også forsøker å motivere til å snakke med leder før lege, og gjøre legene oppmerksom på at ansatte har 24 egenmeldingsdager og kan ta 8 sammenhengende dager selv, og at kommunen ønsker at dette benyttes først før sykemelding, i de sakene hvor dette er mulig.
2.4.3.5 16%-tiltaket
Ved hvert kvartal hentes det ut tall og da for 4 kvartaler tilbake. Enheter som da har 16 prosent eller mer samlet sykefravær (egenmeldt og legemeldt) vil falle inn under dette tiltaket.
Hensikten er målrettet innsats til enheter med høyt fravær over tid, med mål om nedgang i sykefraværet.
-
Avholdes møte med leder, tillitsvalgt, verneombud, NAV Arbeidslivssenter, HMS-rådgiver og HR-rådgiver.
-
Se på utfordringer og muligheter i enheten, hvordan en kan bistå – hvor trykker skoen.
2.4.4 Oppsummert
Nedgangen i fraværet kan knyttes til målrettet og systematisk arbeid med nærværsfremmende tiltak, og at enkelte av de iverksatte tiltakene nå begynner å gi effekt.
Samtidig er det ingen tvil om at sykefraværet fortsatt er for høyt, og at det er nødvendig å opprettholde og videreutvikle det systematiske arbeidet for å styrke tilstedeværelsen i organisasjonen. Vi må også evaluere eksisterende tiltak for å se om tiltakene fungerer.
Samlet har fraværet i Randaberg kommune hatt en betydelig nedgang på 10,5 prosent i andre kvartal sammenliknet med andre kvartal fra 2024.
Det er allerede iverksatt flere tiltak for å styrke det systematiske HMS-arbeidet og forebygge fravær, men vil være behov for fortsatt økt innsats særlig rettet mot langtidsfravær.
3 Investering
Randaberg kommune har investert for 63,2 millioner kroner innen utgangen av august, noe som utgjør 43 prosent av den totale investeringsrammen på 146 millioner kroner.
Nedenfor er en enkel tabell i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftens §5-5 i millioner.
Økonomisk bevilgningsoversikt investering 1 (2A)
Oversikt i henhold til budsjett og regnskapsforskriftens §5-5 første ledd
3.1 Rapportering på investeringsprosjekter
3.1.1 Rapportering per funksjonsgruppe
Kommunedirektøren rapporterer her på investeringsprosjekter. Tabellen under viser en enkel oversikt regnskap per andre tertial, revidert budsjett og forslag til budsjettjusteringer.
Kommunedirektøren svarer utvidet på prosjekter hvor det foreslås budsjettjusteringer i 3.2.1, eller som vurderes som prinsipielt viktig i 3.2.2.
Økonomi Bevilgningsoversikt investering 1 (2B)
Oversikt 1 i henhold til budsjett- og regnskapsforskriften §5-5 andre ledd
3.1.2 Rapportering per enkeltprosjekt
Kommunedirektøren rapporterer her på investeringsprosjekter. Tabellen under viser en enkel oversikt over investeringsregnskap med revidert budsjett og forslag til budsjettjusteringer. Velg et prosjekt for å se rapportering etter andre tertial på dette prosjektet.
Økonomi Bevilgningsoversikt per prosjekt
3.1.3 Rapportering per enkeltprosjekt som påvirker budsjettet for inneværende år
3.1.3.1 Egenkapitalinnskudd fellesordning og sykepleierordning for 2025
Randaberg kommune er pålagt å innbetale egenkapitalinnskudd til Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Innskuddet gjelder både sykepleierordningen og fellesordningen for 2025. Tiltaket sikrer kommunens andel av nødvendig kapital i pensjonsordningen og er en del av de årlige forpliktelsene overfor KLP.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2447
-
Kommunestyret øke investeringsrammen for egenkapitalinnskudd med 2,446 millioner kroner
-
3.1.3.2 Korrigering av investeringsrammen
I gjeldende handlings- og økonomiplan er det identifisert en teknisk feil som har medført avvik mellom investeringsrammen i tabell §5-5-1 og oversikten i tabell §5-5-2. For å korrigere feilen foreslår kommunedirektøren at investeringsrammen for 2025 justeres ned med 1,5 mill. kroner.
Justeringen innebærer ingen endringer i vedtatte prosjekter, men sikrer at investeringsbudsjettet er i samsvar med vedtatte rammer.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2408
-
Kommunedirektøren foreslår å redusere investeringsrammen med 1,5 millioner kroner.
-
3.1.3.3 Deltakelse i emisjon i Stavanger2Bergen AS
Randaberg kommune vedtok i kommunestyresak 29/25 å delta i emisjonen i Stavanger2Bergen AS (Hordfast AS) med 1 aksje til 20 000 kr.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2448
-
Kommunedirektøren foreslår å redusere investeringsrammen for prosjekt 7081 med 20 tusen kroner.
-
3.1.4 Rapportering på enkeltprosjekter som ikke påvirker budsjettet for inneværende å
3.1.4.1 Branntekniske utbedringer
Det er betydelig behov for oppdatering av brannkonsepter, brannregninger og rømningsplaner i kommunale bygg. Arbeidet er igangsatt og forventes ferdigstilt innenfor gjeldende budsjettramme.
3.1.4.2 Etablering av driftskontrollanlegg
Siste del av prosjektering og utarbeidelse beskrivelse pågår. Vi har inngått en intensjonsavtale om å være med å utvikle et helt nytt system for driftskontroll. Invasjon Norge er med og støtter prosjektet, og det er forventet at kommunens kostnader blir betydelig redusert.
3.1.4.3 Renovering utleiebolige
Det er i 2025 gjennomført større vedlikehold på 8–10 kommunale boliger i forbindelse med inn- og utflytting. Slitasje graden i boligene er høy, og flere boenheter krever omfattende oppgraderinger ved skifte av leietakere. Arbeidet forventes fullført innenfor budsjettrammen.
3.1.4.4 Utbedring Goa skole
Planlagte tiltak er gjennomført. Fasade- og asbestsanering av klasseromsbygg ble ferdigstilt sommeren 2025. Det er også utført ny fuging av basseng og installert nytt filtersystem. Resterende midler disponeres til nødvendig vedlikehold. Prosjektet ligger innenfor budsjett.
Prosjektet ventes å ferdigstilles innenfor budsjettrammen.
3.1.4.5 Teknisk rom Torvmyrveien 4 D
Siste del av prosjektering og utarbeidelse beskrivelse pågår. Vi har inngått en intensjonsavtale om å være med å utvikle et helt nytt system for driftskontroll. Invasjon Norge er med og støtter prosjektet, og det er forventet at kommunens kostnader blir betydelig redusert.
3.1.4.6 Foreldreinitiert bofellesskap i Dalveien
Byggeprosjektet på Dalveien er i gang. Planlagt overtakelse for kommunen er medio desember 2025.
4 Disponering av årsresultat og finansiering av investeringer
4.1 Finansiering av investeringer
Økonomireglementets kapittel 2d (handlingsregelen) slår fast av kun halvparten av kommunens investeringer skal finansieres med bruk av lån. Dette forutsetter en betydelig overføring fra driftsregnskapet.
I sak 45/25 vedtok kommunestyret nye finansielle måltall for kommunen. Ubundne fond i prosent av brutto driftsinntekter økte fra fem til ti prosent. Måltall for netto renteeksponert gjeld ble derimot behold på 75 prosent. Ved utgangen av 2024 utgjorde ubundne fond 3,9 prosent av driftsinntektene, mens netto renteeksponert gjeld var under 80 prosent.
Kommunedirektøren foreslår derfor å stryke overføring fra drift som ikke er øremerket i investeringsregnskapet, og heller sette av et positivt driftsresultat på ubundet driftsfond.
Dette betyr at kommunen ikke vil klare målet om 50 prosent egenfinansiering av investering i 2025, men at dette måltallet vil bli omtrent 36,5 prosent med dagens forutsetninger.
4.2 Disponering
Av netto driftsresultat på 22,23 millioner kroner foreslås 2,446 millioner kroner overført til investeringer for å finansiere egenkapitalinnskudd i fellesordningen og sykepleierordningen for 2025, samt deltakelse i emisjon i Stavanger2Bergen AS.
Resterende 18,0 mill. kroner foreslås avsatt til disposisjonsfond, noe som innebærer en økning på 4,851 mill. kroner sammenlignet med første tertialrapport. Samtidig reduseres overføringene til investeringer fra driftsregnskapet med 7,984 mill. kroner.
I investeringsregnskapet foreslås det å øke bruk av lån med 8,95 mill. kroner og å redusere forventet overføring fra driftsregnskapet med 7,984 mill. kroner, i tråd med justeringene i driftsregnskapet.
Forslag til vedtak
-
25 T2 2445
-
Randaberg kommune justerer ned overføring fra drift til investering med 7,984 millioner kroner til 2,446 millioner kroner både i drifts og investeringsbudsjett
-
Randaberg kommune øker avsetninger til disposisjonsfond med 4,851 millioner kroner opp til 18 millioner kroner.
-
Randaberg kommune øker budsjettposten for bruk av lån i investeringsbudsjettet med 8,95 millioner opp til 92 millioner kroner, og kommunestyret godkjenner at kommunedirektøren øker total låneramme for inneværende år med tilsvarende beløp.
-
5 Finans
5.1 Gjeld
5.1.1 Gjeldsportefølje
Ved utgangen av andre tertial 2025 hadde Randaberg kommune en samlet langsiktig gjeld på 1,331 millioner kroner, hvorav 151,3 millioner kroner er lån til videreutlån, eller startlån.
Det er betalt 26,8 millioner kroner i avdrag innen utgangen av andre tertial, 3,2 millioner kroner er avdrag på videreutlån som føres i investeringsregnskapet. Budsjetterte avdrag i 2025 er på 44,98 millioner kroner.
For endringer av særlig betydning har vi refinansiert tre av totalt fire sertifikatlån, og årets låneopptak blir tatt opp i løpet av høsten.
5.1.2 Renter
Ved utgangen av andre tertial hadde Randaberg kommune bokført renteutgifter på 40,2 millioner kroner knyttet til låneporteføljen, mens renteinntekter fra utlånte midler utgjorde 14,9 millioner kroner.
Utviklingen i norske lange renter er tett korrelert med de amerikanske lange rentene. Norges bank kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i juni 2025. Ved tertialslutt var 3 måneders NIBOR renten 4,49 prosent, og gjennomsnittlig nivå har falt noe sammenlignet med første tertial. Marginpåslaget på kommunens lån har samtidig økt med 0,01 prosentpoeng fra 0,06 til 0,7 prosent.
Randaberg kommunens samlede låneportefølje har en vektet gjennomsnittsrente på 3,48 prosent inkludert effekten av inngåtte rentebytteavtaler. Uten rentebytteavtaler er vektet snittrenten på 4,48 Prosent
5.2 Aktiva
Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Randaberg kommune et godt tjenestetilbud.
Langsiktige finansielle aktiva (midler med lang tidshorisont) er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjettet og planer, ikke skal benyttes til drift, investeringer eller nedbetaling av gjeld de neste 48 månedene. For forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva har kommunen til enhver tid en rullende fire års investeringshorisont.
Randaberg kommune har to aktiva porteføljer. Den ene er det som er investert av kommunens ledige kapital i henhold til gjelds- og finansreglementet. Den andre er forvaltningen av en arv Randaberg sykehjem mottok i 2020/21.
5.2.1 Avkastning
Totalt har begge porteføljene oppnådd en avkastning på tre millioner per 31.august 2025, tilsvarende 4,7 prosent. Av dette utgjør aksjeinvesteringer et resultatbidrag på 1,14 millioner kroner, mens renteplasseringer har gitt en avkastning på 0,95 millioner kroner. Resten av avkastningen kommer fra øvrige finansielle plasseringer i verdiendringer i markedet.
5.2.2 Avkastning mot referanseindekser
I tråd med økonomireglementets rapporteres utviklingen i kommunens aktiva etter andre tertial opp mot relevante referanseindekser.
Porteføljen har levert avkastning på nivå med eller bedre enn benchmark i tre av fire hovedsegmenter. Rentefondene har gitt en stabil utvikling og noe bedre resultat enn referanseindeksen. Det norske aksjemarkedet har bidratt positivt og ligger over benchmark. Innen globale aksjer har avkastningen vært noe lavere enn referanseindeksen, mens investeringene i fremvoksende markeder har gitt et betydelig bedre resultat enn benchmark.
Samlet sett har kommunen hatt en god risikojustert avkastning, og utviklingen er i tråd med reglementets krav om forsvarlig forvaltning, diversifisering og rapportering mot markedsindekser.