Første tertial- rapport 2021

bakgrunn-budsjett-og-rapportering-2021_2

Tjenesteområdene

Andre tertial 2021

1. Oppvekst

1.1 Arbeidsgiver

1.1

Oppvekst har vært gjennom en kompleks og utfordrende vinter og vår knyttet til store interne prosesser iverksatt i en pågående pandemi. Arbeidet med barnevernsreform er et stikkord, i tillegg har vi hatt tøffe innsparingstiltak knyttet til barnehage og primært Harestad skole. Dette har medført en nedgang i antall stillinger fra januar 2021 til august 2021 på omtrent 15 stillinger. Ni av disse stillingene er resultat av at færre barn trenger barnehageplass, og med påfølgende nedbemanningsprosess.

Det er grunn til å berømme både fagforeninger og ansatte for avgjørende og konstruktiv medvirkning i disse krevende prosessene. Tjenesteområdene og stab innen Oppvekstfeltet har vist en enorm kapasitet i pandemien der en har håndtert daglig drift og krevende utviklingsprosesser samtidig. Svært imponerende.

Samarbeidet med helseledelsen har også vært en svært viktig og positiv del av utviklingsarbeidet de to første tertialene for Oppvekstområdet.

1.2 Økonomi

1.2

Tjenesteområdets samlede økonomiske situasjon er presset. Til tross for nevnte 15 stillinger i reduksjon, har mange av virksomhetene negative driftsresultat etter 2. tertial. Innenfor skole skyldes dette fremdeles overforbruk knyttet til elever med store ressursbehov, der kombinasjonen lærernorm og vedtak på annen type oppfølging utfordrer. Økonomi i ATO-avdelingen er en stor utfordring for skoleområdet. Innen barnevern er utfordringen primært knyttet til svært ressurskrevende saker i fagfeltet under IMDI. Barnehageområdet hadde et mindreforbruk etter 1. tertial knyttet til styrket barnehage, dette medførte en rammeendring og overføring av over 1 million kroner fra styrket barnehage.

Vi har også et overforbruk knyttet til Oppvekst felles til tross for både vakante stillinger i PPT og sykefravær i BVT som ikke erstattes av vikar. Ekstrautgifter knyttet til elever som går på skole i andre kommuner trekker også bunnlinjen i feil retning.

Prognosen for området er svært usikker og veldig knyttet til hvilke tilskudd vi vil få på bakgrunn av søknader vi har inne til IMDI på mange millioner kroner. Kommunedirektøren har retten en klage mot IMDI, for avslag på to søknader i 2021. Dette er primært knyttet til utgifter i barnevern, men også skole og barnehage har utgifter til dette. Vi har også fått tilflytning fra andre kommuner som har medført merutgifter på skolene.

Antattprognose er usikker og avhenger av at vi får innvilget alt vi søker om fra IMDI knyttet til barnevern, samt eventuelt tilførte dokumenterte merutgifter til elevoppfølging på lovpålagte tjenester, herunder primært i ATO og Oppvekst felles.

1.2.1 Prognose

Tjenesteområdet har et betydelig merforbruk på 9,5 millioner kroner etter årets åtte første måneder. I likhet med resten av kommunen har sektoren vært utsatt for flere kutt de siste budsjettrundene, både i form av direkte effektiviseringskrav og nedjustert priskompensasjon. Det har vist seg å være utfordrende, spesielt for grunnskolene.

Tjenestebehovet totalt sett i sektoren har en relativ flat utvikling, med unntak av barnevern, tilrettelagt barnehagetilbud og ATO.

Utover dette er det er vanskelig å finne statistikk som tilser at sektoren er underfinansiert. En nylig publisert rapport fra Telemarksforskning konkluderer også med at sektoren har høyere kostnader enn både landsgjennomsnitt og sammenlignbare kommuner.

I følges tjenesteområdets egne prognoser vil merforbruket gå noe ned i løpet av høsten, og spås til å være 6,3 millioner kroner ved utgangen av året. Det utgjør 2 prosent av nettobudsjettet. Kommunedirektøren anbefaler å gi sektoren tid og ro til å tilpasse seg det nye kostnadsnivået som er satt, og forventer at forbruket vil ha stabilisert seg i 2022.

Kommunedirektøren foreslår å justere den delen av budsjettavviket som skyldes endring i tjenestebehovet. For barnevernet er avviket i all hovedsak forårsaket av lavere enn ventet ekstratilskudd fra IMDi. Saken er uavklart og kommunedirektøren foreslår derfor å ikke kompensere barnevernet utover de 1,58 millionene som ble overført etter første tertial.

1.2.2 Forslag til budsjettjusteringer

Forslag til vedtak

Randaberg kommune justerer opp budsjettet til Oppvekst med 1,830 millioner kroner i 2021 med bakgrunn i endret nivå på lovpålagt tjenesteproduksjon.

1.3 Tiltak i økonomiplanen 2021-2024

1.3

Oversikten nedenfor viser tiltak i fra gjeldende øknomiplan med vedtatt tiltaksramme og status per 31. august 2021 med tiltaksramme i hele tusen. Tiltakene er direkte eller indirekte knyttet til tjenesteområdet Oppvekst.

1.4 Virksomhetsområdene

1.4

1.4.1 Barnehagene

1.4.1.1 Arbeidsgiver

Barnehagene har som nevnt vært igjennom en omfattende nedbemanningsprosess våren 2021. Dette har medført en reduksjon på 9 stillinger fordelt på flere av barnehagene og knyttet til lavere barnetall. Vi er i gang med utarbeidelse av en fremtidig barnehagebruksplan, og målsetningen er å presentere denne politisk innen første møterunde i 2022. Her vil vi så godt som mulig legge premisser og rammer for behovet i et femårs perspektiv, og det vil være naturlig å skjele til rapporten fra Telemarksforskning som ett av flere grunnlagsmaterialer. Barnehagene har i likhet med skolene stått for en formidabel kapasitet i møte med barna og deres behov så langt dette året. Målsetningen om mest mulig normal drift har vært høyeste målsetning både blant styrere og ansatte. I tillegg har barnehagene vært engasjert i barnehagebasert kompetanseutviklingsarbeid knyttet til den regionale ordningen REKOM, hvor vi har en partnerskapsbarnehage med i den regionale satsningen, i tillegg til at barnehagene er med i lærende nettverk på tvers av kommunene.

Sykefravær

De kommunale barnehagene har et samlet sykefravær på 13,7 prosent etter 2. tertial. Styrerne melder at det meste av sykefraværet er langtidssykmeldt fravær over 40 dager, men også at noen barnehager har et økt koronarelatert korttidsfravær. Flere av de som var langtidssykmeldte 2. kvartal har eller vil etter hvert gå over i lønnet eller ulønnet permisjon.

Covid-19

Barnehagene har drevet på gult nivå fra januar til slutten av juni. Barnehagene har holdt åpent så mye som mulig og de ansatte har gjort stor innsats for at barna skal ha en mest mulig normal barnehagehverdag.

Kompetanse og utvikling

Da det har vært en nedbemanning i de kommunale barnehagene har en ikke hatt utfordringer knyttet til rekruttering til faste stillinger, men en registrerer at det er utfordrende å få tilsatt utdannede barnehagelærere i vikariater. Det betyr at en må søke om dispensasjon fra utdanningskravet for personer uten barnehagelærerutdanning.

1.4.1.2 Økonomi

Tjenestebehovet har økt etter første tertial, og budsjettjusteringen som ble gjennomført da gir avvik for styrket barnehage. Dette er redusert med tilskudd fra IMDI på 1,3 millioner kroner og vil ytterligere reduseres med 450 000 med prosjektmidler fra BUFdir.
Prognose for 2021 for totalt avvik vil da bli redusert til 1million.

Den budsjettert innsparing etter 1. tertial for reduserte barnehageplasser totalt var for ambisiøs. Kommunedirektøren foreslår å tilbakeføre 400 000 til de berørte barnehagene.

Ved barnetellingen i august var det et betydelig lavere antall barn i private barnehager. I henhold til reglementet vil tilskuddet justeres i forhold til antall barn i barnehagene fra september. Beregnet effekt er 400 000 kroner.

1.4.2 Skole

1.4.2.1 Arbeidsgiver

Skolene våre har fått en god start på et nytt skoleår i avslutningen av 2. tertial. Harestad skole møter nytt skoleår med seks færre stillinger, fordelt på faggruppene miljøterapeuter og assistenter/fagarbeidere. Skolen har likevel et stort overforbruk, primært knyttet til bemanning av ATO. Grødem skole har nylig rekruttert flere nye lærere grunnet naturlig avgang. Vi er i startgropen til det svært viktige arbeidet med Fagfornyelsen, og vi er til tross for pandemi en skolesektor som har klart å holde fokus på utviklingsarbeid takket være dyktige folk både i stab og på skolene. Samtidig er skoleledelsene åpne på at de merker at rammene blir trangere år for år, og dette utfordret de politikere på i dialogmøtet i slutten av august. Læremidler er et stikkord som går igjen fra skolene og lærerne, og de etterlyser både statlige og lokale midler til dette gitt at vi er i gang med den største skolereformen på 20 år.

Skolene har vært svært konstruktive og opptatte av å holde hverdagen så normal som mulig for elevene, og det har vært mobilisert mye for å ha åpne skoler og minst mulig hjemmetilbud de to første tertialene. Det har vi lykkes med og det er vi stolte av.

Sykefravær

Skolene har samlet sett et sykefravær på rundt 8 prosent hvor det meste er knyttet til langtidssykemeldinger.

Covid-19

Årets to første tertialer har vært preget av overgang fra rødt nivå etter nyttår, og etter hvert til gult nivå. Skolene har holdt åpent så mye som mulig, og må igjen berømmes for å strekke seg langt mot en mest mulig normal hverdag. Smittevernstiltak har selvsagt gitt slitasje over lang tid, og det grønne nivået i inngangen til sommeren var svært kjærkomment.

Utfordringsområder

Skolene har ulik sammensetning og kompleksitet år for år. Grødem skole har rekruttert flere nye lærere, og de har lyktes godt med å rekruttere velkvalifiserte flotte unge lærere. Harestad skole har vært igjennom en svært krevende nedbemanningsprosess, og det er spesielt de andre faggruppene i skolen dette har gått ut over. Dette grunnet kombinasjonen lærernorm og totaløkonomi hvor det har vært overforbruk de siste to årene.

Goa skole fikk ny rektor 1. februar, og hun drar med seg verdifull erfaring fra Stavangerskolen. Vi har en spennende dynamikk med tre ulike og gode skoler hvor vi kontinuerlig er på jakt etter synergier i samarbeidet. Vi har nettopp vært på Utstein og hatt fagseminar sammen med PPT. Vi jobber med revisjon og plan for Randabergskolen 2022-2025.

Staten har ikke fullfinansiert innføringen av den nye læreplanen og behovet for læremidler tilpasset de nye kompetansemålene i læreplanen. Dette er både en økonomisk og pedagogisk utfordring vi må jobbe med i flere år fremover.

1.4.2.2 Økonomi

Økonomien på Harestad skole er fremdeles en stor utfordring, og primært ATO drives med et større merforbruk hver måned selv om de har redusert bemanningen fra august. Dette er ikke bærekraftig over tid, og kommunedirektøren har opprettet en arbeidsgruppe som ser på ATO tilbudet samlet sett. Oppvekstsjefen leder selv denne gruppen, og arbeidet intensiveres inn mot nytt budsjett i desember.

De andre skolene styrer mot balanse, men Grødem skole har dokumenterte merutgifter etter 2. tertial knyttet til elevoppfølging i eksterne lovpålagte tiltak. Dette vil mest sannsynlig også medføre negativt driftsresultat også der. Harestad har redusert med 6 stillinger siden nyttår, men det monner likevel ikke til annet enn å drive i balanse mot 3. tertial.

1.4.3 Barnevernstjenesten

1.4.3.1 Arbeidsgiver

Barnevernsledelsen har jobbet intensivt og systematisk med både utviklingsarbeid internt og holder samtidig høyt tempo i arbeidet med barnevern og oppvekstreform.

Tjenesten fikk ros av Statsforvalteren i dialogmøte nylig for høy kvalitet særlig i den tyngste delen av tiltakspyramiden.

Sykefravær

Barneverntjenesten har økt sykefravær så langt i 2021. Fra 10 prosent totalt i 2020 ligger virksomheten nå på 15 prosent ved utgangen av juni.. Dette skyldes i hovedsak langtidsfravær. Fraværet er ikke dekket inn av vikarer. Per i dag er det ett vikariat i tjenesten..

Covid-19

Koronapandemien preger fortsatt arbeidssituasjonen i form av flere avlysninger som vanskeligjør gjennomføring av forløp. Situasjonen gjør at ansatte samlet bruker mer tid på koordinering og planlegging i arbeidstiden sin. Vi har også fremdeles en del korttidsfravær på grunn av korona. Mest knyttet til vaksinering og reaksjoner på dette hos både ansatte, brukere og samarbeidspartnere slik situasjonen er nå. Ellers brukes i stor grad fremdeles digitale løsninger. Tilgang til arbeid hjemmefra reduserer konsekvens av pandemi.

Utfordringsområder

Barneverntjenesten har i gjeldende periode hatt utfordringer knyttet til sykefravær og turnover. Det er tre ansatte som har sagt opp sin stilling i løpet av første halvår 2021. Dette, sammen med høyt sykefravær, gir dårligere kapasitet i tjenesten. Det er per dags dato pågående rekruttering av både familieveileder og kontaktperson vikarstillinger.

Oppvekstreformen, som inntrer 01.01.2022, er et stort fokusområde i tjenesten. Vi jobber med en omstilling for å kunne ta imot nye arbeidsoppgaver som med reformen overføres fra statlig til kommunal barneverntjeneste.

1.4.3.2 Økonomi

Barneverntjenesten kommer til å bruke mer enn det som er budsjettert for i 2021, selv etter tilførte 1,58 millioner kroner i første tertial. Økte utgifter knyttes til krevende enkeltsaker, og uavklarte ekstratilskudd fra IMDi.

I gjeldende periode har tjenesten reduserte lønnsutgifter knyttet til sykefravær og oppsigelser. Det er også planlagt reduserte utgifter til konsulenter og kjøp fra eksterne som har gitt positiv effekt. Tjenesten har også redusert utgifter til institusjonsplasseringer. Samtidig er summer knyttet til egenetablering av ungdom som har vært plassert i institusjon økt, men situasjonen gir allikevel positiv effekt. Fremover forventes fortsatt reduserte utgifter til institusjonsplasseringer, og reduksjon i betaling av barnehage og SFO.

Prognose merforbruk ved utgangen av året er 1,6 millioner kroner.

1.4.4 PPT

1.4.4.1 Arbeidsgiver

Sykefravær

Sykefraværet er på 2,5 prosent så langt i år, og virksomheten er fornøyd med det. I fjor hadde virksomheten høyere fravær, 12 prosent, grunnet langtidsfravær.

Rekruttering

Det er utfordrende å rekruttere PP-rådgivere med rett kompetanse og erfaring. Etter oppjustering av lønn har vi lykkes med rekrutering i den ene stillingen. Vi er i ferd med ny ansettelse nå, usikker hvordan dette vil gå. Annonsen har vært ute i snart en uke, det er foreløpig ingen søkere.

Utfordringsområder

Virksomheten har hatt noen rekrutteringsproblemer, men har klart å ansatte i én av to ledige stillinger. Virksomheten holder på å ansette i den andre stillingen nå, men tiltredelse blir nok ikke før i desember eller januar. Det vil si at virksomheten har en ubesatt stilling hele høsten. Dette gir overbelastning på kontoret og særlig på leder som har måttet overta en del oppgaver tilhørende denne stillingen.

Det er behov for kompetanseheving i PPTde de fleste er blitt ansatt i løpet av det siste året og må bygge nødvendig tekstkompetanse. Alle må ta ulike sertifiseringskurs. Dette gir noen utfordringer både på kapasitet og effektivitet.

1.4.4.2 Økonomi

Virksomhetsleder melder om omtrent 300 000 i mindreutgifter grunnet ubemannet stilling høsthalvåret. Videre vil de ha 40 000 i merforbruk i faglitteratur og kursutgifter. Nyansatte må ta flere sertifiseringskurs som er nødvendige for å kunne utføre jobben.

PPT leders lønn skal også dekkes med inntil 230 000 kroner etter 2. tertial av forskningsprosjekt støttet av Norsk Forskningsråd, SUKIP prosjektet.

2. Helse og velferd

Satsingen på hjemmebaserte tjenester og relativ lav sykehjemdekning utfordres av økning i antall eldre og økt etterspørsel etter tjenester. Sykehjemkapasiteten har variert frem til nå i år. Behovet frem til sommeren var større enn budsjettert kapasitet og det ble gjort en budsjettjustering i første tertial tilsvarende tre sykehjemsplasser. I løpet av andre tertial har imidlertid kapasiteten vært tilstrekkelig rundt opprinnelig nivå og kostnadene er tilsvarende redusert.

Det er flere sykepleierstillinger som dekkes av ansatte i vikarbyrå. Merutgiftene per andre tertial er 3,5 millioner kroner Mindreforbruk på smitteavdelingen på 0,6 millioner kroner.

Hjemmetjenesten har som forventet hatt økt tjenesteproduksjon også i andre tertial. Daglig behov for flere innleide sykepleiere.
Fysioterapitjenesten har kapasitetsutfordringer, antall fristbrudd er høyere enn det som i lengden kan aksepteres. Etter budsjettendringene i første tertial er hjemmetjenesten i balanse.

Innenfor BOAT har flere brukere endret tjenestebehov. Dette skyldes endret tilbud om tilrettelagt arbeid, helseutfordringer, aldring, o.a. Det er også økt behov for avlastning.

BOAT har per andre tertial prognose på 1 million kroner i merforbruk.

Psykisk helse og rus har gjennomført organisasjonsendringer, justering og utvikling av tjenestetilbudet. Resultatet er kvalitetsforbedring og kostnadseffektivisering. Nye behov utfordrer budsjettbalanse, men vurderes mot refusjon og ytterligere effektivisering.

Helsestasjon for barn og unge har hatt vakante stillinger. Prognosen vil være 0,5 millioner kroner i mindreforbruk.

Tjeneste- og koordineringskontoret forvalter private BPA-ordninger, omsorgslønn, avlastning utenfor institusjon, m.fl. Redusert tjenestebehov per andre tertial, prognose 3,4 millioner kroner ved årsslutt.

Legevaktkostnader er per andre tertial i balanse.

2.1 Arbeidsgiver

Sykefravær

Samlet sykefravær i Helse og velferd er på 8,9 prosent per andre kvartal. Dette er en nedgang fra tilsvarende periode i fjor der sykefraværet var 11,9 prosent.

Heldøgntjenesten deltar i IA-bransjeprogram for sykehjem med målrettet arbeid for å redusere sykefraværet. Per andre kvartal er sykefraværet innen heldøgntjenestene på 12,8 prosent. Dette er en nedgang fra første kvartal der sykefraværet var på 15,0 prosent.

Covid-19

Driften innenfor Helse og velferd har vært preget håndtering av pandemien parallelt med full drift i alle virksomheter og avdelinger. Ansvar for smittesporing, testing og vaksinering ivaretas av ledere og andre som ikke arbeider i turnus, men som utfører oppgaver parallelt og samtidig med sine ordinære oppgaver. Etter 1,5 år med pandemi er dette merarbeidet godt merkbart.

Utfordringer

Økning i antall eldre medfører økt behov for hjemmetjenester og sykehjemsplasser. Stort fokus på å finne gode hjemmebaserte løsninger fremfor å tilby sykehjemsplass.

Rekruttering av kvalifisert personell, først og fremst sykepleiere og vernepleiere. Aktiv satsing på tiltak for å rekruttere fast ansatte i alle stillinger

2.2 Økonomi

2.2

Helse og velferd har flere tiltak og tjenester som er særlig kostnadskrevende. Dette gjelder først og fremst sykepleiere innleid fra vikarbyrå og tjenester som kjøpes fra private leverandører. Det pågår arbeid med mål om egne ansatte i alle stillinger og organisering av tjenestene slik at behovet for kjøp fra private leverandører reduseres.

Økt behov for tjenester medfører nødvendige budsjettjusteringer i forbindelse med tertialrapportene.

Alle virksomheter og avdelinger har innarbeidet et kontinuerlig fokus på kostnadseffektivisering, noe som kan innebære fare for å ikke yte tjenester av tilstrekkelig faglig kvalitet. Det er etablert system for kvalitetskontroll og –forbedring for å redusere risiko knyttet til kostnadseffektivisering.

2.2.1 Prognose

Etter budsjettoverføringene som ble gjort i første tertial er prognose for Helse og velferd budsjettalanse innen utgangen av året, og av den grunn foreslår ikke kommunedirektøren budsjettendringer i denne omgang. Kommunalsjef Helse og velferd kan selv velge å omfordele midler mellom virksomhetene innenfor tjenesteområdet.

2.3 Tiltak i økonomiplanen 2021-2024

2.3

2.4 Virksomhetene

2.4

2.4.1 Heldøgntjenester

2.4.1.1 Arbeidsgiver

Sykefravær
Alle avdelinger har høyt sykefravær, over 10 prosent i kvartalsrapporter fra HRM. Totalt sett er sykefraværet synkende sammenlignet med samme periode i fjor (januar til august i GAT). Randaberg sykehjem, Vardheim bofellesskap og natt-tjenesten har økende sykefravær, mens Vistestølen har synkende. Avdelingene deltar på IA bransjeprogram for sykehjem, med mål om reduksjon i sykefravær.

Covid-19
Vi har unngått smitteutbrudd blant pasienter. Det har vært en del fravær og tilhørende vikarutgifter blant personalet relatert til Covid-19. Personalet har opplevd situasjonen belastende, både med tanke på. frykten for å bringe smitte inn blant pasienter og kollegaer, men også den fysiske arbeidsbelastningen ved å bruke smittevernutstyr i daglig arbeid. Kombinasjonen av arbeidsutfordringer og den belastningen alle har kjent på i privatlivet under pandemien har ført til ekstra slitasje hos de fleste.

Utfordringsområder

Rekruttering sykepleiere: Virksomhetsområdet har store utfordringer med å rekruttere sykepleiere til ledige stillinger. Det gjelder særlig Vistestølen og natt-tjenesten. Stillingene har vært ubesatt over lengre tid, og det er konstant innleie av sykepleier fra vikarbyrå. Virksomhetene har per utgangen av august brukt 6,6 millioner kroner på vikarbyrå. De har ansatt fem sykepleiere fra sommeren, og det er per september syv ledige stillinger.

Økt tjenesteproduksjon: Randaberg har hatt overbelegg av pasienter hele året til midten av juli, men en er nå nede i normalt belegg og reduserer bemanning tilsvarende. Både Randaberg sykehjem og Vardheim opplever økt tjenesteproduksjon på grunn av endret bistandsbehov hos brukerne.

Andel brukere med kognitiv svikt: Vistestølen 100 prosent, Randaberg sykehjem 94 prosent, Vardheim bofellesskap 61 prosent. IPLOS-score har gått opp fra 3,75 per februar til 3,86 i september ved Vardheim bofelleskap.

Implementering av sykesignalanlegg: Randaberg sykehjem tok nytt sykesignalanlegg i bruk ved overflytting til nytt sykehjem i mars, Vardheim bofellesskap fra midten av mai. Implementering av teknologi og nye arbeidsmetoder er krevende, men allerede nå ser vi effekt av trygghetsskapende i form av økt kvalitet, spart tid og unngåtte kostnader. Det er gjennomført gevinstkartlegging i alle avdelinger.

2.4.1.2 Økonomi

Heldøgntjenester fikk i første tertialrapport 1,258 millioner kroner med bakgrunn i økt tjenestebehov. Inkludert økning i tre institusjonsplasser. Ut året vurderer vi at det ikke er behov for disse tre plassene, men bistandsbehovet har økt ytterligere. Heldøgntjenester vil ha behov for ytterligere budsjettoverføringer på 3,5 millioner kroner for å oppnå budsjettbalanse. Bruk av vikarbyrå på grunn av vakante sykepleierstillinger er en viktig kostnadsdriver i denne sammenhengen.

Smitteavdelingen ble lagt ned 1. april, og ubrukte budsjettmidler på 0,6 millioner kroner kan justeres ut av rammen.

Samlet prognose 2,9 millioner kroner i merforbruk.

2.4.2 Hjemmetjenester

2.4.2.1 Arbeidsgiver

Sykefravær

HRM viser for 2. kvartal et sykefravær:

Fysio/ergo/Friskliv/hjelpemider: 3,2%
Hjemmesykepleien/dagsenter/hjemmehjelp: 7,5%
Kjøkken:3%

En del av dette er fravær over 16 dager.

Covid-19

Det har vært og er fortsatt en krevende tid. Virksomhetene driver med konstant endringsledelse fortsatt, noe som kjennes krevende for ledere på alle nivå. Samtidig som de har drevet endringsledelse i stor skala har de måtte lære seg nye digitale måter å jobbe på, noe som i og for seg er positivt, men også krevende.

Fortsatt noe fravær grunnet Covid-19, men dette er synkende. Har krevd mye av ansatte, da det til stadighet har vært bekymring for å bringe videre smitte, bli smittet selv samtidig som en har vært usikker på når en ikke skal gå på jobb og når en skal være hjemme. Har vært svært mye informasjon å forholde seg over kort tid. «Det som er sannhet den ene dagen er ikke en sannhet neste dag».

Utfordringsområder
Utfordring for hjemmetjenesten er at pågang av bruker er større enn ressursene vi disponerer. Det viser igjen både med økt pågang av forespørsler/henvisninger til fysio/ergo (mottatt 30 ventelisteavvik i 1.kvartal, og mottatt 73 avvik i 2. kvartal hvor mesteparten er ventelisteavvik eller følgeavvik av altfor lang behandlingstid av søknader/henvisninger). Vi ser økte behov for dagsenterplasser, økt behov for hjemmehjelp samt økte vedtakstimer hos hjemmesykepleien.

Tall tatt ut fra Gerica

1. juni 2021 var det 744,5 tiltakstimer på hjemmetjenester
1. september 2021 er det 811,19
Disse tallene viser en markant økning i behov og rett på hjemmetjenester i hjemmet hos hjemmeboende i Randaberg Kommune. I løpet av 8 måneder har vedtakstimer økt med 150 timer og tiltakstimer har økt med 163. Vi fikk overført midler ved 1. tertial. Derfor et underforbruk på 217 000 kr samlet på ansvar 340 og 346 totalt.

2.4.2.2 Økonomi

Prognose for hjemmetjenesten er balanse når en har hensyntatt tapte inntekter grunnet pandemi.

Fysio/ergo har et overforbruk per andre tertial som skyldes budsjettert fastlønnstilskudd som ikke mottas før neste år samt overforbruk som skyldes tapte inntekter grunnet stengte gruppetreninger og andre tjenester som gir inntekt i form av brukerbetalinger. En har også overforbruk på leie av transportmidler som er tjenestebiler samt hjelpemidler.

Hjemmetjenester felles har et stort underforbruk da lønnsmidler til team er lagt inn her etter første tertial. Faktura blir belastet ansvar 346 og ikke 340 så derfor er underforbruk her kunstig.

En god del av overforbruk på kjøkken samt fysio/ergo kan relateres til Covid-19-pandemien da tapte inntekter skyldes restriksjoner og smitteverntiltak.

2.4.3 Bolig og avlastning

2.4.3.1 Arbeidsgiver

Sykefravær

I enkelte avdelinger er det et forholdsvis stort sykefravær, hovedvekten er langtidsfravær. Tallene for 2. kvartal varierer fra 3,4 til 11 prosent, gjennomsnitt blir 7,8 prosent.

Covid-19

BOAT har vært sterk påvirket av pandemien. Store deler av tiden har det vært helt eller delvis stengt dagtilbud på henholdsvis det kommunale dagaktivitetssenter og VTA tilbudet på Ranso. I tillegg har fritidstilbudene vært satt på vent. Dette har medført belastning spesielt for noen tjenestemottakere i form av økt atferdsproblematikk og personalet kjenner generelt på en slitasje. Det nærmer seg nå vanlig drift, - det gjenstår at de vanlige lokaler for det kommunale tilbudet kan tas i bruk igjen samt noen tjenestemottakere har enda ikke fått fullt tilbud på Ranso.

Utfordringsområder

Det er økte behov grunnet helseutfordringer hos flere tjenestemottakere. Det krever ekstra innleie tilsvarende 1,5 årsverk, hovedvekten kan det kreves refusjon for. Samtidig er det i en avdeling redusert behov tilsvarende omtrent ett årsverk fra september, hvilket også betyr redusert refusjon. Det forventes at det økte behovet i større eller mindre grad vil være vedvarende og vil kreve nye ressurser tilsvarende omtrent 0,5 årsverk på helårsbasis når økt og redusert behov er motregnet.
Planer om nye heldøgnstilbud er forsinket, men er i planleggingsfasen. På grunn av forsinkelse er det flere som melder behov for økt avlastningstilbud.

Nytt aktivitetstilbud i regi av Ranso ble startet opp 6. september. Det var forventet ledig kapasitet, men det er per dags dato fullt både på VTA og aktivitetssenteret, hvilket blant annet har medført at avlastningssenteret har måttet lage til et dagtilbud for en tjenestemottaker som er ferdig med femte år på VG.

2.4.3.2 Økonomi

Prognose for 2021 er 1 million kroner i merforbruk. Per august er det et merforbruk på 1,6 millioner kroner. Hovedvekten skyldes økt behov tilsvarende 1,5 årsverk. Det er ikke tatt høyde for variablene tilknyttet refusjon ressurskrevende tjenester da dette ivaretas samlet på HEV felles 341.

Det mangler refusjon sykefravær på omtrent 105 000 kroner, og korona utgifter på omtrent 100 000 kroner. Erfaringsmessig er det et økt merforbruk i løpet av sommermånedene grunnet ferieavvikling, dette pleier å jevne seg noe ut i løpet av høsten.

2.4.4 Psykisk helse og rustjenester

2.4.4.1 Arbeidsgiver

Sykefravær
Høyt sykefravær på Vestre Goa. Lavt sykefravær i Mestringsenheten siste kvartal.

Covid-19
Litt redusert kontroll ved LAR-utdeling, grunnet nye retningslinjer Covid. De med størst hjelpebehov har fått det de skal ha og de med lave/moderate utfordringer har fått samme antall besøk, men kortere. Teamsmøter har fungert veldig bra.

Utfordringsområder
Virksomhetene sliter med rekruttering av vernepleiere. Det må være et kortsiktig mål for ledelsen å få vernepleiere opp på samme nivå lønnsmessig som sykepleiere.

2.4.4.2 Økonomi

348: -670 grunnet ressurskrevende bruker.

338: -1000000 grunnet 400 000 i vedtatt innsparing og økt innleie grunnet høyt sykefravær

2.4.5 Tjeneste- og koordingeringskontoret

2.4.5.1 Arbeidsgiver

Sykefravær

Det er et langtidsfravær, og lite korttidsfravær

Covid-19

Mindreforbruk av støttekontakt og timeavlastning. Pasienter som har vedtak på disse tjenestene har ikke fått det de har vedtak på og behov for.

Utfordringsområder

Har ikke hatt ledige stillinger og dermed ingen rekrutteringsutfordring.

2.4.5.2 Økonomi

3,4 millioner kroner i mindreforbruk på grunn av reduserte vedtakstimer.

2.4.6 Helsestasjon til barn og unge

2.4.6.1 Arbeidsgiver

Sykefravær
Beskriv sykefraværssituasjonen for virksomhetsområdet gjennom perioden.
Virksomheten har lavt sykefravær, noen enkeltdager på grunn av testing ellers ikke noe.

Covid-19

Mindreforbruk av støttekontakt og timeavlastning. Pasienter som har vedtak på disse tjenestene har ikke fått det de har vedtak på og behov for.

Utfordringsområder

Virksomheten har hatt vakanser i hele 2021. Blant annet en 80prosent jordmorstilling som nå er lyst ut. Vi hadde vikar i 50 prosent fram til påske, jordmoren i 60prosent økte sin stilling midlertidig til 100 prosent fra 1. april for å ta unna svangerskapsomsorgen og oppfølging etterpå. Fødselstallet har økt i 2021 og vi ligger an til om lag 120 fødsler i år. Når vi ser på at nedbemanningen som skjedde i 2020 var delvis på grunn av færre fødsler og synkende barnebefolkningstall, er det en utfordring både på jordmor- og helsesykepleierbemanningen. Vi har fortsatt en 50 prosent vakant helsesykepleierstilling. Denne vil vi få behov for i 2022 når oppvekstreformen trer i kraft.

2.4.6.2 Økonomi

Virksomheten regner med å gå i pluss med om lag 4-500 000 kroner ved årsslutt. Dette på grunn av vakanser.

3. Kultur

Ved oppstart av nytt skoleår på kulturskolen er undervisningen på grønt nivå. Aktiviteter og planer har likevel vært påvirket av usikkerheten knyttet til endringer i smittevernregelverket. Nytt for dette skoleåret er oppstart av dansetilbudet. Over femti nye elever, fordelt på seks ulike dansegrupper, er i gang med nyansatt danselærer.

Stadig skiftende koronaregler gjør det utfordrende med drift av tilbudene våre. De fleste tjenestene innen kultur har vært åpen gjennom hele året eller i de aktuelle sesongene for åpning. Tilbudet har naturlig nok vært preget av de begrensninger som smittevernet har satt. Dette har nok gått aller mest ut over de åpne kulturarrangementene ved Tingenes, Vistnestunet, Varen og Randaberg folkebibliotek, samt treninger, publikumstilbud og idrettsarrangementer i Randaberghallen. Aktiviteter som for eksempel ungdomsklubb har hatt begrensninger på antall besøkende. Det har blitt arbeidet med kontinuerlige tilpasninger når smittevernreglene endres, og dialog med frivillig sektor om alle endringer.

Det jobbes mye med ulike prosjekter som planlegging av 100-årsjubileet, etablering av Frivillighetens hus med kommunal frivilligsentral, dagsturhytte og andre friluftsrelaterte prosjekter.

Det er grunn til å glede seg over det langvarig lave sykefraværet på tjenesteområdet. Nå ser vi fram til gjenåpning og at vi på ny kan fylle våre arenaer med folk uten for mange kontaktreduserende tiltak.

3.1 Arbeidsgiver

3.1

Tjeneste området har et lavt sykefravær i kommunal sammenheng, totalt 1,7 prosent ved utgangen av andre kvartal. Det er relativt få sykemeldinger og lavt koronarelatert fravær som følge av testing, karantene og så videre.

Ny biblioteksjef starter opp 18. oktober. Kommunalsjef for kultur slutter i sin stilling første januar. Kommunedirektøren vil vurdere organiseringen av kulturfeltet. Stillingen som daglig leder for Frivillighetens hus er lyst ut.

3.2 Økonomi

3.2

Mye av det totale merforbruket på kultur er knyttet til periodiseringsmessige forhold, ikke minst når det gjelder overføringer til regionale selskaper, stiftelser som Folkehallene, Jærmuseet, friluftsrådene og Region Stavanger. Noe er også knyttet til utgifter som ved årets slutt skal dekkes av fond.

Når det gjelder Folkehallene er dessuten Randaberg kommune sin regning rundt 100 000 kroner høyere enn budsjettert. Dette vil bidra til et tilsvarende merforbruk om det ikke blir budsjettjustert for dette.

Det er også reelle utfordringer knyttet til manglende inntekter som følge av koronapandemien. Randaberg folkebibliotek, Randaberg kulturskole og avdeling fritid ligger an til å gå i balanse ved årets slutt. For Varen, Tungenes fyr og Randaberghallen er det betydelige mindre leie- og billettinntekter enn budsjettert. Dette klarer vi bare delvis å balansere gjennom lavere kostnader, og gjennom kompensasjonsordninger. Gjenåpning og økt aktivitet kan bedre situasjonen ut over høsten. Et anslag per nå er at tjenesteområdet kan et merforbruk på 350 000 kroner ved årsslutt. Vi har imidlertid et håp om at dette kan se bedre ut når det nærmer seg årsskiftet.

3.2.1 Prognose

Kulturs prognose for årslutt 2021 er et merforbruk på 377 000 kroner.

Under finner du en nedbrytning av prognosen i hele tusen.

3.2.2 Forslag til budsjettjusteringer

Forslag til vedtak

Randaberg kommune justerer opp budsjettrammen til tjenesteområdet Kultur med 0,100 millioner kroner for å romme ekstra tilskudd til Folkehallene.

3.3 Tiltak i økonomiplanen 2021-2024

3.3

3.4.1 Bibliotek

3.4 Virksomhetene

3.4

3.4.1.1 Arbeidsgiver

Sykefravær

Avdelingen har lavt sykefravær.

Covid-19

Vi har begrenset antall åpne arrangement. Isteden har vi valgt å ha fokus på lukkede arrangement, kohort for kohort, som barnehageavdelinger og klasser, og vi har i tillegg brukt uteområdet. Biblioteket har vært åpent hele året, og vi har organisert oss ut fra gjeldende retningslinjer.

Utfordringsområder

Overgang mellom ny og gammel biblioteksjef, samt periode forhåndsvalg innebærer har personalressurser.

3.4.1.2 Økonomi

Biblioteket forventer å være i balanse ved årsslutt.

3.4.2 Randaberghallen

3.4.2.1 Arbeidsgiver

Sykefravær

Randaberghallen har hatt et lavt sykefravær i andre tertial.

Covid-19

Smitteverntiltak har hatt stor påvirkning på driften som kontinuerlig er justert i henhold tilht. til gjeldende regler.

Utfordringsområder

Stram økonomi både på grunn av. Covid-19 og innsparingstiltak gjør det utfordrende å videreutviklere driften og imøtekomme ønsker fra brukere. Kryssende interesser gjør det også utfordrende å balansere tilbud mellom ulike brukergrupper.

3.4.2.2 Økonomi

Rundt 484 000 i overforbruk av utgang av tertiale skyldes periodiseringsmessige forhold, forsinket bokføring av inntekter, smitteverntiltak og reduserte inntekter fra publikumsbading. Prognose for året 2021 er et overforbruk på rundt 250 000 hvis smitteverntiltak og publikumsbesøk og inntekter holder seg på nåværende nivå. Denne prognosen bygger på at ekstrautgifter tilknyttet sentralvaksinering og leie av Conocohallen refunderes i sin helhet, men at tapte inntekter så langt ikke kompenseres. Årsresultatet kan imidlertid bedres betydelig hvis smitteverntiltak lettes mot slutten av 2021. Det jobbes kontinuerlig med å maksimere inntekter og minimimere utgifter innenfor gjeldende rammebetingelser. Ved lettelser i tiltak og høyt publikumsbesøk i svømmehallen i slutten av året kan det derfor fremdeles være håp om balanse i regnskapet ved utgangen av året.

3.4.3 Kulturskolen

Nytt for dette skoleåret er oppstart av dansetilbudet. Over femti nye elever, fordelt på 6 ulike dansegrupper, er i gang med nyansatt danselærer. Dette gir en god økning i antall elever på skolen, og vil være med å bidra til ytterligere bredde i kulturinnslagene fra kulturskolen fremover, og i jubileumsåret.

3.4.3.1 Arbeidsgiver

Sykefravær

Kulturskolen har hatt noe sykefravær og behov for vikarer i andre tertial.

Covid-19

Undervisningen (timeplanen) har i stor grad gått etter planen, men planlegging og endring av planer knyttet til innslag og aktiviteter, som har blitt justert, flyttet eller avlyst i henhold til gjeldende smittevernregler, har vært noe krevende og utfordrende. Ved oppstart av nytt skoleår er undervisningen på grønt nivå. Aktiviteter og planer har likevel vært påvirket av usikkerheten knyttet til endringer i smittevernregelverket.

Utfordringsområder

Arbeid og fokus på å opprettholde et trygt og stabilt undervisningstilbud for elevene har gått på bekostning av videreutvikling av undervisningen og samspill- og samarbeidsprosjekter. Det har også satt planer for noen kurstilbud og undervisningsaktiviteter på vent. Ved oppstart av nytt skoleår er det en liten økning i antall ansatte, og det har da vært en litt utfordrende “rom-kabal" på kulturskolen, og dermed noen utfordringer med tilstedeværelse/kontortid og forflytting mellom undervisningsrom.

3.4.3.2 Økonomi

Kulturskolen går mot balanse ved årsslutt. En liten økning i antall ansatte fra august gir økte lønnsutgifter siste halvår, men dette er det budsjettert for. Økning i elevantallet gir også merinntekter siste halvår. Kulturskolen må gjøre en nødvendig oppgradering av gammelt/ikke-fungerende utstyr og instrumenter knyttet til undervisningen i flere av fagene, også nødvendig utstyr til nytt fagtilbud som er startet opp nå i august. I tillegg har det vært økte utgifter til vikarbruk andre tertial. Men disse utgiftene vil økte merinntekter ved økt elevantall kunne dekke opp for.

3.4.4 Fritid

3.4.4.1 Arbeidsgiver

Sykefravær

Noe sykefravær siste del av andre kvartal.

Covid-19

Covid-19 har ikke påvirket bemanningen i avdelingen. Men aktiviteter som for eksempel ungdomsklubb har hatt begrensninger på antall besøkende. Kontinuerlige tilpasninger når smittevernreglene endres, og dialog med frivillig sektor om alle endringer.

Utfordringsområder

Stadig skiftende koronaregler gjør det utfordrende med drift av tilbudene våre. Lite rom for utvikling innen stramme økonomiske rammer.

3.4.4.2 Økonomi

Avdelingen styrer mot balanse ved årsslutt. Ordinær lønn er i balanse ved utgangen av andre tertial inkludert vedtatt innsparing.

Lønn og utgiftsgodtgjørelse for fritidskontakter har per utgangen av august et overforbruk på 90 000 kroner. Fritidskontakt er en tjeneste som tildeles etter Helse- og omsorgstjenesteloven, og det er tjenestekontoret som har vedtaksmyndighet. Som varslet i 1.tertial forventes et betydelig overforbruk på denne tjenesten ved årets slutt.

Framskrevet til årsslutt vil dette beløpet kunne komme opp i 150 000 kroner. For inneværende år vil overforbruket balanseres mot lavere utgifter til ledsagerdekning feriereiser grunnet Covid-19, samt at noen refusjoner for 2020 ble ført i 2021. I 2022 vil dette bli en større utfordring.

Tilskudd til frivillig sektor har et overforbruk per august, men dette skyldes periodiseringer og vil balanser ved årsslutt.

4. NAV

Andre tertial har NAV hatt fokus på onboarding av nye medarbeidere og utvikling av prosjekter. Til tross for store utfordringer knyttet til Covid-19 og innreiser til Norge er NAV godt i gang med bosetting av flyktninger. RANSOs aktivitetssenter er etablerte og driften startet opp.

4.1 Arbeidsgiver

4.1.1 Sykefravær

Sykefravær for andre tertial i NAV Randaberg- Kvitsøy øker sammenlignet med første tertial. NAV klarer å legge forholdvis godt til rette for et akseptabelt arbeidsmiljø til tross for krevende arbeidsforhold knyttet til restriksjoner på grunn av Covid-19.

4.1.2 Rekruttering

Tre nye medarbeidere startet løpet av andre tertial og en statlig fagleder har dessverre sagt opp sin stilling. Randaberg har så langt ikke funnet en løsning for harmonisering av lønn for statlige og kommunale medarbeidere. Mens NAV Randaberg- Kvitsøy klarer å rekruttere nye og dyktige medarbeidere er det likevel utfordrende når flere slutter i løpet av kort tid og kapasiteten svekkes.

4.1.3 Utfordringsområder

Onboarding av nye medarbeidere har vært et fokusområde for NAV i andre tertial. Det er utfordrende når flere medarbeidere slutter på en gang og kapasiteten svekkes, samtidig har NAV benyttet muligheten strategisk og fått inn nye dyktige medarbeidere og ny kompetanse

Administrative oppgaver knyttet til å skaffe ekstra midler fra IMDi for de ekstra kostandene kommunen har knyttet til bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne er mer kompleks og har tatt mer tid enn forventet. NAV håper at det kan etableres smidigere arbeidsprosesser med de andre tjenesteområdene i tiden framover.

4.1.4 Covid-19

Nedgangen i arbeidsledigheten fortsetter i Randaberg og er i tråd med NAVs forventinger for høsten. Omtrent 65 prosent av de helt ledige befinner seg i kategorien langtidsledige, noe som innebærer at de har vært arbeidssøkere i mer enn seks måneder. Det er en betydelig økning i antall stillinger som ble lyst ut offentlig i august sammenlignet med august 2020. Det er oppløftende og vitner om god fart i arbeidsmarkedet. Fellesnevneren for mange av de ledige stillingene er at det er krav til formell kompetanse. Både nå og i framtiden vil arbeidsmarkedet være preget av krav til utdanning og riktig kompetanse.

4.2 Økonomi

4.2

I løpet av andre tertial har NAV klarte å skaffe ekstra midler fra IMDi for de ekstra kostandene kommunen har knyttet til bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne. NAV har tatt på seg oppgaven med koordinering av søknadeneog foreløpig er inntekten lagt til NAV, men store deler at dette skal deles til andre tjenesteområder.

NAV klarer å holde budsjettet for sosialhjelp til tross for økning i arbeidsledigheten på grunn av Covd-19.

Det er et overforbruk knyttet til introduksjonsprogram, men det må ses i lys av at grunnlag for budsjettet var 15 bosettinger, men IMDi anmodning og kommunestyret vedtak er på 25 bosettinger. Tilskudd fra IMDi vil selvsagt øke når NAV bosetter og NAV er godt i gang med å nå måltallet for 2021.

4.2.1 Prognose

Det er vedtatt innsparing på 0,4 millioner kroner i andre tertial og NAV har oppnådde innsparinger knyttet til reduksjoner i diverse forbruk, reiseutgifter og litt mindre forbruk på lønnsutgifter.

NAV regner med å gå i balanse i 2021.

4.3 Tiltak i økonomiplanen 2021-2024

4.3

5. Miljø og samfunnsutvikling

Miljø og samfunnsutvikling er mer eller mindre i tråd med budsjett ved andre tertial. Overforbruket skyldes i hovedsak en overføring som forventes i løpet av september, og dermed ikke er registrert innen tertialrapportering. På grunn av ansettelsesstopp holder vi budsjetterte stillinger vakant, noe som gir innsparing. Dette fører også til at vi er underbemannet og må prioritere arbeidsoppgavene, samt utforske nye samarbeidsformer for å benytte den gode kompetansen vi har på tjenesteområdet best mulig. Underbemanningen håndteres ved omprioritering av ikke-lovpålagte oppgaver.

5.1 Arbeidsgiver

Tjenesteområdet har høyt kompetente og motiverte medarbeidere. Oppgavene blir gjennomført og levert med høy kvalitet. Det er godt arbeidsmiljø og vi har godt samarbeid.

Tjenesteområdet har vært pilot for Arbeidslivssenteret NAV for digital versjon av HelseIArbeid. Prosjektet er «helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen», og vi har vært med i ett år. Det har gitt oss tid til å reflektere mer rundt arbeidsmiljøet og samarbeid, og har gitt gode ringvirkninger.

På grunn av ansettelsesstopp, og innsparing er tjenesteområdet lavere bemannet enn det som er budsjettert. Dette gir seg utslag i at vi må prioritere hardt hvilke oppgaver vi jobber med, samtidig som vi ivaretar innbyggere på best mulig måte og gjennomfører lovpålagte oppgaver med god kvalitet. Vi har høyt fokus på at medarbeiderne ikke skal overbelastes i denne situasjonen.

5.1.1 Sykefravær

Miljø og samfunnsutvikling har lavt sykefravær.

5.1.2 Covid-19

Under pandemien har vi, i stor grad, jobbet fra hjemmekontor. Vi har ikke gjennomført fysiske tilsyn, som planlagt, men har jobbet tilsvarende vanlig hjemmefra og hatt digitale møter med utbyggere og konsulenter. Etter sommerferien er vi i hovedsak tilbake på vår kontorarbeidsplass på kommunehuset. Vi har delvis digitale møter enda, med bakgrunn i kapasitet for antall personer på møterommene på grunn av avstandskrav.

Vi har gjennomført en liten, anonym, spørreundersøkelse på tjenesteområdet. I denne kom det frem at medarbeiderne på Miljø og samfunnsutvikling stort sett har opplevd arbeidssituasjonen som tilfredsstillende, i løpet av pandemien. Vi merket at det er noe tyngre å samarbeide og få enkle avklaringer, når vi ikke møttes på kontoret som før. Samtidig har vi blitt veldig flinke på digitale flater, og hadde digital morgenkaffi ukentlig, og fokus på tiltak for å avbøte denne faktoren.

5.1.3 Utfordringsområder

Vi er et tjenesteområde med medarbeidere som har lang erfaring og høy kompetanse. Avdelingene på Miljø og samfunnsutvikling er små, med små fagmiljø. Dette gir en sårbarhet ved sykdom og eventuelle fratredelser. I en situasjon hvor vi har små fagmiljø, sammen med underbemanning og mange oppgaver er det utfordrende, men nødvendig å balansere og prioritere.

For å sikre fagmiljø og utvikling er vi avhengig av gode relasjoner og faglige nettverk med andre kommuner. Dette har vi etablert og utviklet over flere år, og opplever at det fungerer bra. Det krever likevel tid og ressurser å delta i nettverk, som må balanseres mot drift og tidsfrister. I den situasjonen vi har vært under pandemien med flere digitale samlinger, har det vært effektivt i forhold til å kunne tilegne seg økt kompetanse, uten reisetid. Samtidig som vi mister noe av den relasjonelle nettverksbyggingen med kollegaer utenfor organisasjonen.

Med små avdelinger har vi ikke mulighet til å spesialisere oss, men må være generalister. Dette krever bred kompetanse og medarbeidere som er «uredde» for å kaste seg ut i nye ting, som vi er heldige å ha på tjenesteområdet. Samtidig er det krevende i forhold til ressursbruk, som blir høyere, enn om vi hadde kunnet spesialere oss mer. Det er derimot ikke en mulighet med spesialisering, slik vi ser det, tatt i betraktning vår kommunestørrelse. Det er også denne bredden i oppgaver som gjør det å jobbe i Randaberg kommune ekstra spennende og motiverende.

Vi jobber på flere måter for å imøtekomme utfordringene. Det er en balansegang mellom driftsoppgaver og strategisk utviklingsarbeid. For å kompensere noe for lav bemanning har vi startet et internt samarbeidsprosjekt, for å bedre kunne dra nytte av hverandres kunnskap og kompetanse. Dette er et arbeid som krever tid, som vurderes opp mot resultatene det gir.

Elements eByggesak, fagsystem for digital byggesaksbehandling, er anskaffet og tatt i bruk. Vi forventer at dette, på sikt, vil gi mer effektiv saksbehandling gjennom færre ufullstendige søknader.

Leder for tjenesteområdet har avsluttet første året av 3-årig executive master i ledelse; endringsledelse. Andre året er startet opp; samspill og ledelse, anvendt organisasjonspsykologi. Denne kompetansen er svært nyttig i den situasjonen tjenesteområdet befinner seg i for tiden.

5.2 Økonomi

5.2

Deler av Miljø og samfunnsutviklings budsjett er basert på selvkost, i form av gebyrinntekter. Antall og typer søknader som blir sendt inn til behandling ligger utenfor vår kontroll. Byggesakene som er mottatt hittil i år gjelder i hovedsak mindre tiltak på boligeiendommer, og ombyggings- og rehabiliteringsprosjekter for bolighus og fritidsboliger. Det er liten byggeaktivitet innenfor landbruk, annen næring og offentlige bygg.

Store deler av planoppgavene vi jobber med er offentlige planer som vi ikke har gebyrinntekter på, som for eksempel Skiftesvik Harestadvika småbåthavn, trafikksikker løsning i Varen, sentrumsstrategi, frivillighetsplan, fortettingsveileder, Bofellesskap i Dalveien, Dagsturytte og kommune-ROS. I tillegg blir en god del av ressursene våre brukt til arbeid innenfor flere ulike faggrupper i Bymiljøpakken. Vi deltar også aktivt i arbeidet med regionale planer og samarbeidsgruppe om Hålandsvatnet.

5.2.1 Prognose

Miljø og samfunnsutvikling forventes å være i tråd, eller med noe mindreforbruk i forhold til budsjett, ved årsslutt. Gebyrinntektene for byggesak forventes å være vesentlig lavere enn budsjettert. Merforbruket vil kompenseres med innsparing i vakante stillinger. Dette er ikke en bærekraftig situasjon, og vi vil se nærmere på mer langsiktige løsninger frem mot budsjettbehandling.

De store utbyggingsprosjektene i Valen (Valahaug), Ryggstranden (Nedre Grødem), Rubinveien (Øvre Grødem) og Vistehøyden (sentrum vest), forventes å bli ferdigstilt i løpet av 2021-2022. Det vil ikke bli igangsatt byggeprosjekter på tilsvarende store områder verken i 2021 eller 2022. Vurdert ut fra byggetillatelsene som per nå er gitt for nye boligbygninger, vil det bli ferdigstilt ca. 60 nye boenheter i 2021 og ca. 40 nye boenheter i 2022. For 2023 er det ikke grunnlag for prognose for ferdigstilte nye boenheter.

Vi har fått gebyrinntekter for førstegangsbehandling av Kiwi Dalveien, og vi vil få gebyrinntekter for Reguleringsplan for Harestadvika, som har vært til førstegangsbehandling i høst. I tillegg har vi hatt prinsippavklaring for Kiwi Viste Hageby og Øvre Grødem. Basert på dette forventer vi at gebyrinntektene er tilsvarende budsjett ved årsslutt. Vi håper at vi får flere planer til førstegangsbehandling til neste år. Detaljreguleringsplan for Turkisveien er varslet oppstart for i 2021. Ellers har vi ikke kjennskap til andre reguleringsplaner som er under planlegging. Det er flere områder som ligger klar til detaljregulering i kommuneplanen, som Bøveien 11 og flere muligheter innenfor Områdeplan for Sentrum Øst. Vi håper at regulering starter opp slik at kommunens utvikling kan fortsette.

Med noe roligere utbyggingstakt enn vi har sett de siste årene vil det bli mer tid til å jobbe med offentlige planer. Vi vil ha fullt fokus på Sentrumsstrategien, landbruksplanen og for forbedring av Hålandsvatnet.

Vi jobber med konkurransegrunnlaget for tiltaksplan for Hålandsvatnet sammen med Stavanger kommune. Vi har blitt kontaktet av Miljødirektoratet som, i et ledd i økt nasjonal oppmerksomhet knyttet til eutrofi, som betyr gjengroing av vann, har bestilt en rapport om tilførsler og avlastningsbehov av fosfor og jordpartikler til Hålandsvatnet. Rapporten er forventet ferdig rundt nyttår, og vil inneholde mye av det vi trenger i vår tiltaksplan. Vi har derfor valgt å avvente utarbeidelse av tiltaksplanen til vi ser hva vi trenger i tillegg til denne rapporten, slik at arbeidet ikke blir gjort dobbelt.

Kommunedirektøren foreslår å trekke tilbake budsjettmidlene for dette tiltaket i 2021, og vil i budsjett for 2022 foreslå en ny fremtidig ramme for tiltaket.

5.2.2 Forslag til budsjettjustering

Forslag til vedtak

Randaberg kommune justerer ned budsjettet til Miljø og samfunnsutvikling med 0,250 millioner kroner i 2021 med bakgrunn i endret tidsplan for Hålandsvannet.

5.3 Tiltak i økonomiplanen 2021-2024

5.3

5.4 Avdelingene

5.4.1 Plan

5.4

Planavdelingen jobber med mange varierte oppgaver fra strategisk planlegging til deltakelse i arbeidsgrupper om konkrete prosjekter innen kommunale veier og bygg. Vi bruker mye av vår tid i regionale planprosesser, interkommunale samarbeid og med arbeid med Bymiljøpakken, i ulike grupper.

Beredskapsansvarlig har brukt mer tid til beredskapsarbeid enn stillingsprosenten som er avsatt til det, som følge av pandemien. Vi har i tillegg jobbet med blant annet sentrumsstrategi, fortettingsprinsipper, frivillighetsplan, klimavern- og tilpasning, og laget kommunens første klimaregnskap. I tillegg har vi jobbet med flere pågående reguleringsplanprosesser (kommunale og private) og henvendelser. Vi sitter også som kommunens grunneier og har brukt mye tid på eiendomsoverdragelse i forbindelse med omklassifisering av veier (nærmere beskrevet under geodata), og vil fortsette med det ut året. Bare en liten del av planavdelingens arbeid generer gebyrinntekter.

5.4.1.1 Økonomi

Plan har et mindreforbruk i lønnsutgiftene på grunn av en delvis vakant stilling og sykefravær. Samlet sett forventer vi et resultat som er i tråd med budsjett, eller med et lite underforbruk.

5.4.2 Geodata

Kommunale gang- og sykkelveier langs fylkesveier skal omklassifiseres til å bli fylkeskommunale. Bakgrunnen for endringen har sammenheng med forvaltningsreformen i 2010. Alle fylkesveier som er bygget før 2010 har automatisk tilhørende gang- og sykkelveier klassifisert som kommunale, disse skal nå omklassifiseres til å bli fylkeskommunale. Rogaland fylkeskommune har satt en frist til 31.12.21 for eiendomsoverdragelse, for å overta drift og vedlikehold fra 01.07.2022. Det er en relativt stor ryddejobb å få orden på alle eiendomsforhold, for å overføre arealene innen årsslutt. Avdelingen vil prioritere dette arbeidet.

5.4.2.1 Økonomi

Regner med at gebyrinntekter vil være i balanse med budsjett ved årsskifte.

5.4.3 Byggesak

Det er relativt stor aktivitet på byggesak. Det er en økning i henvendelser fra innbyggere som vurderer å gjøre byggetiltak på sine eiendommer. Henvendelsene følges opp med veiledning, og i noen tilfeller møter og befaringer. Det er et stort spenn i type henvendelser og søknader om bygging på boligeiendommene. Bebyggelsen i Randaberg er tett, boligeiendommene er ofte små, og reguleringsplanene er av eldre dato. Dette medfører at mange momenter må vurderes i hver enkelt sak, og mange av sakene krever tverrfaglig samarbeid. Arbeidet med sakene øker avdelingens kompetanse, samtidig som det er tidkrevende. Aktiviteten er også knyttet til brukstillatelser og ferdigattester for boligbyggingsprosjektene i Valen (Valahaug), Ryggstranden, Rubinveien (Grødem Sjø) og Vistehøyden. Byggesaksavdelingen deltar også aktivt i kommunens reguleringsplanprosesser.

Fagsystemet Elements eByggesak ble tatt i bruk 7. juni. Fagsystemet medfører bedre systematikk og dokumentasjon i byggesaksbehandlingen. Når flere søknadstyper etter hvert blir utviklet som digitale søknader, vil fagprogrammet medføre en mer effektiv arbeidsflyt.

5.4.3.1 Økonomi

Lønnsutgiftene er lavere enn budsjett, fordi det er innsparing på vakante stillinger. Driftsutgiftene har små avvik fra budsjett, og påvirker ikke resultatet. Gebyrinntektene for byggesaksbehandling er betydelig lavere enn budsjettert. Byggesaksgebyr er en uforutsigbar inntekt, fordi byggeprosjekter kan få et annet tidsforløp enn forventet. Gebyrinntektene i andre tertial er høyere enn i første tertial. Per nå forventer vi at inntektene vil ta seg ytterligere opp i tredje tertial. Vår prognose for 2021 er lavere gebyrinntekter og underskudd i balansen i regnskapet ved årsslutt.

5.4.4 landbruk

Dette tertial er, i tillegg til ordinær drift, også brukt til arbeid med sak om lokal forskrift for båndtvang, tilrettelegge møte for viltnemda, få på plass en god modell for Frivillige tiltak i landbruket, arbeid med regional vannforvaltningsplan og forberedelser til tiltaksplan for Hålandsvatnet.

5.4.4.1 Økonomi

Driften er i tråd med budsjettet. Vi forventer at det vil bli mindreforbruk som følge av vakant stilling.

6. Teknisk avdeling

6.1

Tjenesteområdet har høy aktivitet, og så å si alle tjenestene går som normalt i alle situasjoner. Spesielt for renhold har det vært ekstra arbeid med smittevask.

De ansatte er opptatt av å yte gode tjenester til brukere, innbyggere og abonnenter, og bidrar ekstra når det er behov for det.

Avvikling av sommerferie har gått bra, vi har hatt gode ferievikarer. Tjenesteområdet har vaktordninger, og de har hatt økning i henvendelser i sommerperioden.

Vi har hatt økt mengde med avfall sammenlignet med i fjor, og det har vært tilfeller der vi har levert bioavfall til omlasting for å spare tid på transport til Grødaland.

6.1 Arbeidsgiver

Det har vært vakante stillinger i tjenesteområdet. Noen stillinger er det er det rekruttert i, mens andre holdes vakante. Dette medfører hard prioritering av utføring av oppgaver.

Det er fokus på oppfølging av sykefravær i alle avdelinger uavhengig av hvor høyt det er. For renhold brukes det vikarer ved sykefravær, og ved teknisk drift benyttes det vikar ved langtidsfravær for operativt personell. Ut over det benyttes det ikke vikar ved sykefravær i tjenesteområdet.

6.2 Økonomi

Tjenesteområdet har et samlet overforbruk på kr. 275 000. Nærmere beskrivelse av årsak følger for de ulike avdelingene. Det forventes et overforbruk i størrelsesorden kr. 200 000 ved årsslutt, dette knyttes opp mot renhold.

For renhold har det vært utført mer arbeid enn i normalsituasjon, og det har vært utfordrende å få vikarer ved sykdom.

6.3 Avdelingene

6.3.1 Bolig

6.3.1.1 Sykefravær

Det har ikke vært sykefravær i avdelingen i årets to første tertialer.

6.3.1.2 Covid-19

Det har fungert helt fint, vi har tatt våre forhåndsregler rundt Covid-19 i hele perioden.

6.3.1.3 Utfordringsområder

Utfordring i denne perioden har vært dårlige rutiner ved Vardheim samt store turnover og flytting av beboere ved Vardheim. Mye oppgraderinger etter utflyttinger generelt på bolig da standard i boligene må oppgraderes etter utflytting. Dette får økonomisk konsekvens.

6.3.1.4 Økonomi

For bolig er det et negativt avvik mellom budsjett og forbruk til og med andre tertial. Det er lavere inntekter enn budsjettert, og selv et mindreforbruk på utgiftssiden dekke ikke opp lavere inntekt. Årsak til lavere inntekter er at leiligheter står tomme i perioder, samt at det budsjetteres med helårsvirkning av prisjustering. Det er gjennomført prisjustering, men det antas at det blir et negativt resultat ved årsslutt.

6.3.2 Drift og vedlikehold av kommunale bygg

6.3.2.1 Sykefravær

Sporadisk korttidsfravær, samt en langtids sykemelding.

6.3.2.2 Covid-19

Det har gått veldig smidig, vi har tatt forhåndsregler. Har ikke gått ut over verken drift eller vedlikehold.

6.3.2.3 Utfordringsområder

Utfordringer har vært stor arbeidsbelastning på noen av driftsteknikerne. Dette kommer av størrelse og type bygg. Skjevfordeling som vil bli sett på.

6.3.2.4 Økonomi

Resultat for drift og vedlikehold samlet er positivt per andre tertial. Det ble varslet overforbruk for strøm i første tertial, og det opprettholdes også i andre tertial.

6.3.3 Renhold

6.3.3.1 Sykefravær

Renhold er bransje med generelt høyt sykefravær. Ut fra undersøkelser og intervjuer som er gjennomført er det avgjørende rolle for å skape et godt arbeidsmiljø og dager preget av færrest mulig fysiske og psykososiale belastninger for de ansatte er at ansatte skal oppleve mestring og trygghet i sin arbeidshverdag, det har vi jobbet for. Vi har jobbet med at bytte ut utstyr og i dag er mye lettere at vaska en det var få år tilbake. I hensyn til egenmeldinger ved egen sykdom handler det ikke om arbeidsoppgaver som ikke kan gjøre, og det skyldes ikke forhold på arbeidsplassen. Med de som har langtidssykemeldinger har vi gjort alt som vi kan til at gjøre jobbet lettere. Til at forebygge fysiske slitasje og sykmeldinger har vi hatt opplæringskurs i ergonomisk riktige arbeidsmetoder også har alle rimelige tid til at vaske og kan ta påser i arbeidshverdagen.

Vi følger opp både egenmeldt fravær og legemeldt fravær. Vi har hatt noen koronarelatert fravær på grunn av vaksinering og karantene. I dag ser det ut som vi har like fravær i år og første otta månedene i fjor. Ved fravær bruker vi så mest som mulig våre ringe vikarer, ellers så er det firma som kommer inn og vasker. Noen gang så er det medarbeiderne som vasker sammen. Tall viser at det har ikke vært noen økning i sykefravær siden i fjor.

6.3.3.2 Covid-19

Dette året har ikke vært lett for våre ansatte i Renholdsavdelingen på grunn av Covid-19, det har vært tungere jobb, de har utføre spesialrenhold for forebygging av smitte og vi har sett fokus på sikkerhet foran alt. Renholdsavdelingen har ikke hatt noen samling som de har gjort to til tre ganger øver året, så det har ikke vært noe sosialt liv gjennom disse første otte månedene av året. Det har vært mistanke om corona-19 smitte og har vi lært opp ansatte som vasker spesiell smittevask i tilfelle av smitte. Ingen Renholder har bli smittet av Covid-19, noen har satt i karantene og noen har bli syk av vaksinering.

6.3.3.3 Utfordringsområder

Utfordringene har vært stor belastning på renholdere på grunn av Covid-19. Vi har ikke hatt stor personalutveksling, det er mer de som jobber som ringevikar som vi mister til andre selskaper, men i dag har vi tre ringe vikarer som venter på fast jobb.

6.3.3.4 Økonomi

Vi har hatt lavere utgifter til grunnvask i år. Barnehagenes renholdere har vasket istedenfor bruk av firma som tidligere. Dette var budsjettert.

Prognose per utgangen av året er overforbruk på 200 000 kroner.

6.3.4 Teknisk drift

6.3.4.1 Sykefravær

Sykefraværssituasjonen er stabilt lavt, kun sporadisk kort sykefravær. Det har i perioden vert en sykemeldt (langtids) som er gått over i arbeidsavklaring via NAV. Ingen fravær knyttes til arbeidsrelaterte oppgaver.

6.3.4.2 Covid-19

Vi har i liten grad blitt berørt av dette i perioden. Kun enkelte som har måttet være hjemme med barn, begrenset til en dag eller to. I forbindelse med vaksinering har vi hatt et par tilfeller der noen har vert hjemme dagen etter vaksinen. Ellers holder vi avdelingen adskilt med to pauserom, der fordelingen er slik at om en gruppe havner i karantene eller lignende skal den andre gruppen kunne utføre og opprettholde drift på vann og avløpsnettet og renovasjon.

6.3.4.3 Utfordringsområder

Det er i perioden ansatt en person på vann og avløp (fagarbeider) Det har i perioden vert lite kursaktivitet, utover lovpålagte kurs som sjåførkurs for tung bil.

6.3.4.4 Økonomi

Teknisk drift har et positivt resultat pr. andre tertial, og det forventes at det når budsjett ved årsslutt.

Området omfatter selvkostområdene vann, avløp, slam, feiing og renovasjon. For disse områdene gjennomføres det etterkalkyle, og fremførbart overskudd/ underskudd vises på bundne fond.

7. Kommunedirektør og støttetjenestene

7.1 Arbeidsgiver

7.1

Kommunedirektøren har innført ansettelseskontroll og forventer å spare rundt 5 millioner kroner inneværende år. Beløpet ble justert ut av budsjettet etter første tertial. Støtteområdene og tjenesteområdene Teknisk avdeling og Miljø og samfunnsutvikling har siden hatt en stram linje for å rekruttere til ledige stillinger - enkelte vakanser har blitt fylt, andre ikke. Det har igjen påvirket tjeneste- og støtteproduksjonen.

7.2 Økonomisk prognose

7.2

Forventet merforbruk med bakgunn i ansettelseskontrollen er hovedårsaken til mindreforbruket på støtteområdene, samt forsinket prosjekt Retaksering eiendomsskatt.

7.3 Støttetjenestene

7.3.1 Personal og organisasjon

7.3

7.3.1.1 Sykefravær

Sykefraværet i avdelingen er for andre tertial på 8 prosent, og har i 2021 økt som følge av langtidssykemelding. Ut over dette har vi stabile folk med lite fravær.

7.3.1.2 Covid-19

Covid-19 har gitt avdelingen noe merarbeid knyttet til blant annet refusjon av Koronarelatert fravær, samt noen henvendelser som er knyttet til arbeidsgiverperspektivet, som lov- og avtaleverk, smittevern og regler, ferie, beredskap og vaktordninger, ulike kompensasjoner. Dette har dog avtatt noe i 2021 etter hvert som pandemien har vart og vi har gjort oss noen erfaringer. Flere prosesser som ble utsatt i 2020, er fremdeles på hold som følge av pandemien; blant annet videre arbeid med arbeidsgiverstrategien, IA dag, AKAN dag og utvidet ledermøte. Gjennomføring av ny medarbeiderundersøkelse er besluttet utsatt til 2022. Organisasjonen har tatt i bruk nye verktøy, og vi har blitt gode på å avholde alternative møter digitalt. Pandemien har også tilført læring og erfaring som vi tar med oss videre, knyttet til fleksibilitet, tilgjengelighet, bruk av digitale verktøy i samhandling med andre.

7.3.1.3 Utfordringsområder

Personal og organisasjonsavdelingen har sommer og høst 2021 det som må anses som høy turn over blant HR/ personalrådgivere. Noe er knyttet til avgang med pensjon, mens andre er knyttet til ansatte som ønsker andre arbeidsoppgaver enn det vi i Randaberg kommune kan tilby. Dette medfører at vi er noe sårbare i en tid fremover, til nye ansatte er på plass og har fått nødvendig onboarding og opplæring. Som følge av turn over og vakanse har vi og noen ressursutfordringer knyttet til å prioritere videre arbeid med prosesser for å profesjonalisere, digitalisere og effektivisere tjenestene våre ut i organisasjonen – yte mer for mindre uten å forringe kvaliteten. Kommunens økonomiske situasjon med knappe ressurser fører også for oss til prioriteringer i ett krysspress mellom operative og strategiske oppgaver.

7.3.1.4 Økonomi

Tjenesteområdet har per andre tertial et mindreforbruk på samlet 1 million kroner. Det skyldes blant annet vakanse på stillinger som et innsparingstiltak, mindre innleie av konsulent/ advokat, mindre kurs og reise da mye skjer digitalt, ingen annonser i forbindelse med rekruttering, samt en større refusjon fra en fagforening i forbindelse med avsluttet rettssak som kommunen vant. Det forventes at regnskapet skal være i pluss/ balanse ved årets slutt.

7.3.2 Kommunikasjon og demokrati

7.2

7.3.2.1 Sykefravær

Sykefraværet var 7,6 prosent i andre tertial. Dette merkes på en såpass liten stab, og det er stor bekymring for at sykefraværet skaper merbelastning og prosenten vil bli enda høyere i neste tertial.

7.3.2.2 Covid-19

Pandemien har også i andre tertial preget Kommunikasjon og demokrati. Gjennom hele perioden har kommunikasjon deltatt både i den regionale forskriftsgruppa og regional kommunikasjonsgruppa og deltatt i arbeid med forskrift og kommunikasjon (pressemeldinger og infoarbeid generelt). Kommunikasjon har også deltatt i vaksineringsarbeidet lokalt. Planarbeid og utviklingsprosjekter har måttet vike i denne perioden.

7.3.2.3 Utfordringsområder

Siden kommunen er i en økonomisk utfordrende situasjon, skal stillinger som blir vakante ikke automatisk fylles opp. Det er alltid fornuftig å gå igjennom stillingsbeskrivelser og behovet til organisasjonen før en evt. lyser ut med endret stillingsinnhold. Nå er Tjenesteområdet Kommunikasjon og Demokrati blitt såpass redusert i stillinger at det er utfordrende å skape gode fagmiljøer. Vi er svært sårbare. Det kan lett bli sammensatte stillinger på tvers av tradisjonelle fagdisipliner og da kan en fort få konflikter når det gjelder vekting og prioritering i arbeidshverdagen. Skal vi ta telefonen, skal vi arkivere eller skal vi skrive protokoll, satt på spissen. Slike arbeidsforhold kan være utfordrende for arbeidsmiljøet og å beholde fagkompetanse.

7.3.2.4 Økonomi

Tjenesteområdet har for andre tertial et samlet mindreforbruk på 0,68 millioner kroner. Det forventes at mindreforbruket vil øke ut over året. Dette vil i hovedsak skyldes vakanse i stillinger.

7.3.3 Økonomiavdelingen

7.3

Støttetjenesten Økonomi har i løpet av årets åtte første måneder påbegynt en rekke endringer for å levere enda bedre støtte til organisasjonen. Målet er å levere bedre kontroll, mer systematisk og strømlinjeformede rapporteringsrutiner samt å gi sterkere styringsdata til kommunens ledere på alle nivåer.

Helt på tampen av første tertial ble økonomiavdelingen samlet i én fløy, noe som har forbedre samhandlingen internt. I tillegg er avdelingen godt i gang med å systematisere og fordele tjenesteleveransen ut mot organisasjonen, hvor én av tiltakene som er gjort er å bytte ut en sekretærstilling med en rådgiver som fungerer som Controller for tjenesteområdene Teknisk avdeling og Miljø og samfunnsutvikling. Rådgiveren har også et utvidet ansvar for kommunens investeringsbudsjett og tilhørende prosjekter.

For å minimere sårbarheten og øke kompetansedelingen har avdelingen påbegynt en prosess med å arbeide i team i stedet for å ha oppgaver tildelt enkeltpersoner. Prosessen tar tid, men progresjonen er definitivt merkbar allerede.

Avdelingen tar inn studenter i økonomi og administrasjon ved Universitetet i Stavanger på ti ukers praksisplasser. Til nå har avdelingen hatt to studenter, men ser frem til å ta imot flere i fremtiden.

7.3.3.1 Sykefravær

Sykefraværet for årets to første tertialer er på rundt fire prosent, og tangerer måltallet for støttetjenestene. Lange og til dels stressende arbeidsdager foran en pc setter krav til gode fysiske arbeidsforhold, og de ansatte skal føle seg trygge på at de hjelpemidlene som trengs for å forebygge skade er tilgjengelig til dem. Per nå er det nok likefult arbeidsmengden som tynger mest i jobbrelatert sykefravær, og leder ser på det som sin oppgave å minimere tidstyver, forbedre arbeidsprosesser og fordele oppgavene som må gjøres på best mulig måte.

7.3.3.2 Covid-19

Avdelingen har sluppet godt unna selve smitten, og har i løpet av de to første tertialene ikke hatt smittede. De ansatte skal ha hjemmekontor dersom de kan, og avgjør selv om de kan. Sett i forhold til andre tjenester i kommunen må det sies at konsekvensene for pandemien er små i økonomiavdelingen.

7.3.3.3 Utfordringsområder

Vi er langt fra i mål med å ha den kompetansen og kapasiteten som trengs i avdelingen for å levere det nivået på støttetjenesten som vi ønsker. Avdelingen har manglende rådgiverstøtte for tjenesteområdene Helse og velferd og NAV, vi har ikke tilrådelig kapasitet på hverken regnskap eller innkjøp, og vi er sårbare både ved langtidsfravær og turnover. Likefult vurderer vi at endringsprosessene som er igangsatt for å rette på disse utfordringene har en tilfredsstillende fremdrift.

7.3.3.4 Økonomi

Økonomiavdelingen har et betydelig mindreforbruk ved utgangen av andre tertial. Mindreforbruket skyldes vakante stillinger som inngår i kommunedirektørens ansettelseskontroll iverksatt tidligere i år, samt at prosjektet Retaksering eiendomsskatt er igangsatt på et senere tidspunkt enn planlagt. Prognose for 2021 er et mindreforbruk på 1,9 millioner kroner.

Forslag til vedtak

Randaberg kommune justerer ned budsjettet til Økonomiavdelingen med 1,500 millioner kroner ettersom prosjektet Retaksering eiendomsskatt er igangsatt på et senere tidspunkt enn planlagt.