Første tertial- rapport 2021
Tjenesteområdene
Andre tertial 2022
1. Oppvekst
Oppvekstsektoren i kommunen har vært gjennom to tertialer med ulikt fokus. Første tertial var fremdeles preget av Covid i stor grad, samtidig som en jobbet hardt med å opprettholde mest mulig normal drift. Dette lyktes vi godt med, og æren må plasseres ute blant virksomhetsledere, medarbeidere og stab.
I 2. tertial har vi restartet arbeidet med fag og utvikling, selv om en både i skole, bhg. og Familieenheten har klart å jobbe “fremover” til tross for pandemi. Ingen andre sektorer er kontinuerlig omfattet av flere reformer og omstillinger nasjonalt enn Oppvekstsektoren.
Sentrale myndigheter har hatt forventninger om at dette arbeidet skulle pågå ufortrødent videre selv midt i pandemien. Fagfornyelse skole, regionale ordninger for barnehagefeltet og i tillegg oppvekstreformen har hatt stort fokus i hele perioden. Det blir godt for alle å få bruke all energien på drift og utvikling uten Covid i tiden fremover (håper vi.)
Virksomhetsområdene har både i 1. og 2. tertial primært fått arbeidsro til å utføre arbeidet innenfor sitt mandat. I tiden fremover skal vi fokusere mer på den interne samhandlingen i Oppvekstsektoren på tvers av sektorene, men også med andre nødvendige og gode samarbeidspartnere i kommunen vår. Dette blir ekstra viktig i det vi går inn i en krevende økonomisk periode.
I den nye barnevernsloven er det lovpålagt at kommunen plikter å “samordne” sitt tjenestetilbud til barn og unge. Det betyr at alle som jobber med barn og unge i praksis er lovpålagt å samhandle best mulig. I bunn av dette ligger god kommunikasjon og respekt for hverandres fagfelt. Dette vil vi ha som utgangspunkt når vi starter arbeidet med å revidere kommuneplan Barn og Unge på Oppvekstseminar for ledere og stab i oktober. Arbeidet skal og må involvere alle områder som yter tjenester til barn og unge, også utenfor Oppvekstsektoren. Ledersamhandling er et nøkkelord på alle områder i kommunen.
1.1 Arbeidsgiver
Vi har i perioden hatt flere lederskifter primært knyttet til pensjonsavgang. Harestad og Goa skole har fått ny inspektør henholdsvis for ungdomstrinn og småtrinn. (Disse kommer fra skolelederstillinger i Sola kommune og Evenes kommune.)
Solbakken og Fjellheim barnehage har fått ny styrer i Jeanette Kolnes Jekteberg. Hun kommer fra tilsvarende jobb i Sola kommune. Helsestasjon for barn og unge har også fått ny leder i Mette Nevøy grunnet pensjonsavgang. Mette er internt rekruttert.
I tillegg er det ansatt ny leder for kommunens Familieteam. Hun heter Line Sørås og har jobbet som fagleder psykisk helseteam i Sandnes kommune. Sist men ikke minst, fungerende leder Lene Langset Hesselberg er tilsatt som permanent leder i Barnevernstjenesten.
1.2 Bosetting krigsflyktninger
Grødem skole har nå 30 elever i Introbasen. Elevtallet øker fortløpende, og det har vi tatt høyde for. Vi har elever i alder 6 til 16 år. Alle flyktninger og nyankomne innvandrere får tilbud hos oss første året, og det er utvidet til å gjelde førsteklassingene også på grunn av stort antall barn fra Ukraina. SFO tilbud får de også her for å unngå transport og forvirring om tilbudet.
Tilbudet er organisert i 3 grupper, grunnopplæring, mellomtrinn og ungdomstrinn. Dette er primærstruktur som avvikes ut fra elevens tidligere skoleerfaring blant annet.
Den største gruppen er fra Ukraina, men vi har også andre nasjonaliteter som polsk og Syria. Alle får det samme tilbudet.
1.3 Økonomi
Vi har fremdeles store utgifter til private og andre kommuner innenfor skole og barnevernstjeneste. Barnehagene har fått økte bemanningsutgifter knyttet til økte barnetall etter opptaket i vår.
1.2.1 Prognose
Virksomhetene på tjenesteområdet Oppvekst spår et totalt merforbruk på 3,6 millioner kroner ved utgangen av 2022. I tillegg kommer koronarelaterte kostnader per 31. august på 4,7 millioner kroner. Kommunedirektøren foreslår å budsjettjustere koronarelaterte utgifter virksomheter har hatt per 30. april – total 3,8 millioner kroner.
1.4 Virksomhetsområdene
1.4.1 Barnehagene
1.4.1.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Samlet sykefravær i barnehagesektoren er på 12,4 prosent. Av dette relateres mye til Covid relatert fravær i første halvår. Dette viser seg også i dokumentert Covid relatert fravær og store vikarutgifter i barnehagene. Som i skole har noen enheter et større sykefravær knyttet til enkeltmedarbeidere som er sykemeldt i en lang tidshorisont.
Covid 19 er håndtert meget imponerende av medarbeidere og ledere i barnehagene som i resten av oppvekst. Barnehagene har hatt betydelige merutgifter knyttet til vikar i vårhalvåret 2022
Utfordringsområder
To av våre barnehager har i inngangen til sommeren hatt ledere i naturlig avgang. En har byttet jobb, og en annen har gått av med pensjon. I den forbindelse valgte Oppvekstsjef å omgjøre Fjellheim og Solbakken barnehager til en administrativ enhet. Det er viktig å påpeke at begge barnehagene består videre henholdsvis på Grødem og i sentrum. Ellers er barnehagene presset på bemanning, og barnetallene har ikke sunket så mye som vi forutså før årets inntak. Dette har medført økte utgifter knyttet til bemanning.
1.4.1.2 Økonomi
Barnehagesektoren har fått betydelige merutgifter knyttet til bemanning i forhold til innsøking til årets opptak – sett i forhold til forventingene i opprinnelig vedtatt budsjett, samt prognosen i første tertialrapport. Økningen skyldes at det er betydelig flere barn født i 2021 enn forventet, og at andelen av disse med barnehageplass er høyere enn vanlig. De økte fødselstallene ser i første omgang ut til å isoleres til 2021.
Kommunedirektøren foreslår ingen budsjettjustering for dette - og ber barnehagesektoren finne rom for de økte barnetallet i egne budsjettrammer.
1.4.2 Skole
1.4.2.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Skoleområdet har et samlet sykefravær innen årets åtte første måneder på 6,2 prosent.
Hovedtyngden av dette fraværet ligger til vårhalvåret hvor vi hadde mye koronarelatert fravær. Dette viser seg spesielt mot store vikarutgifter på alle de tre skolene. Videre er fraværet relatert til diverse langtidssykemeldinger som varierer fra virksomhet til virksomhet uavhengig av Covid.
Covid 19 er håndtert meget imponerende av medarbeidere og ledere skole som i resten av oppvekst. Dokumenterte merutgifter på flere millioner kroner knyttet primært til vikarutgifter, viser at virksomhetslederne leverte umiddelbart på bestillingen om å holde mest mulig normal drift og åpne skoler.
Utfordringsområder
Skolene har stort fokus i forhold til nasjonale satsninger innenfor Fagfornyelsen og satsningsområdene i plan for Randabergskolen. Oppvekstsektoren er preget av utviklingsorienterte ledere og medarbeidere som er ambisiøse på vegne av tilbudet som gis barn og unge. Både skoler og barnehager merker trøkket knyttet til trangere økonomi, i og med at mye av dette er knyttet til færre folk i felt.
1.4.2.2 Økonomi
Dersom skolene får tilført dokumenterte merutgifter knyttet til Covid vil de i all hovedsak være i balanse. Harestad skole har et merforbruk etter andre tertial primært knyttet til leirskoleutgifter for to kull. Dette har medført innkjøpsstopp på Harestad for høsthalvåret. I tillegg holdes stillinger vakante ut året.
Vi har fremdeles også store utgifter til andre kommuner i forbindelse med barn som er plassert av barnevernet i andre kommuner. Disse barna har som regel oppfølging på skolen i form av vedtak om spesialundervisning. Dette er dyrt. Skolene har også mistet inntekter knyttet til innføring av tolv timers gratis skolefritidsordning for førsteklassinger. Dette er foreløpig ikke kompensert for i skolenes budsjetter. Dette er sentralt tilførte midler.
1.4.3 Familieenheten
1.4.3.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Helsestasjon 2,2 prosent.
Kommunens familieteam 9,2 prosent.
Barneverntjenesten 15,1 prosent
Fravær i familieteamet skyldes helseutfordringer hos tre ansatte. Fravær i barneverntjenesten er også preget av konkrete helseutfordringer, men oftere kombinert med arbeidsbelastning. Både kommunens familieteam og barneverntjenesten har forholdvis høyt sykefravær. Det er behov for stabilisering av tjenestene i enheten for å redusere fravær.
Utfordringsområder
Familieenheten er en nyopprettet virksomhet fra 01.01.2022. Budsjetter mellom de involverte ansvarsområder ble fordelt ved opprettelse av enheten. Det er behov for justering mellom avdelingene mot slutten av året.
Ved opprettelse av enheten er det en uttalt målsetning å skape rom for forebyggende tjenester som vil forhindre større utfordringer i familier, og derfor lønne seg på sikt. For å sikre satsing på forebygging er kommunens familieteam tilført ressurser og oppgaver fra både helsestasjon og barneverntjeneste. Samtidig er barneverntjenesten gjennom oppvekstreformen tilført nye oppgaver knyttet til barn som er plassert utenfor hjemmet.
Helsestasjonen har gjennomført en nedbemanningsprosess i 2019 og 2020 tilsvarende 2 millioner kroner i lønnsmidler. Dette har samlet laget et press på lovpålagte tjenester i helsestasjon og barneverntjeneste. Begge tjenester jobber i dag over anbefalt bemanningsnorm på sine områder. Det vil si at ansatte håndterer flere saker enn anbefalt. Utfordringen i familieenheten blir derfor å beholde satsing på forebygging samtidig som lovpålagte oppgaver prioriteres, og håndteres forsvarlig. Det er fremdeles grunn til å tro at dette vil lønne seg på sikt, men resultat forventes ikke synlig i løpet av de første årene. De justeringer som er gjort i forbindelse med opprettelse av enheten gjør tall og statistikk grunnlag for 2021 mindre korrekte som sammenligningsgrunnlag, både med tanke på egen drift og opp mot andre kommuner.
1.4.3.2 Økonomi
Helsestasjonen har ved andre tertial et merforbruk på 0,9 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak utgifter til korona, og mottakelse av flyktninger fra Ukraina som det forventes tilskudd på. I tillegg har Helsestasjonen en vedtatt innsparing tilsvarende én stilling som ikke er håndtert. Tilskudd fra Helsedirektoratet til prosjektarbeid på 0,9 millioner kroner er ikke innfridd. Prosjektet er utsatt fra 2021 til 2022 på grunn av korona, og pengene ligger derfor disponibelt utenfor budsjett. Justering av budsjett mellom ansvarsområder i nyopprettet enhet kan få positivt utslag på merforbruk.
Stilling som helsesykepleier er av kommunedirektør satt på vent eller trukket tilbake med bakgrunn i innføring av stillingskontroll.
1.4.4 PPT
1.4.4.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Sykefraværet i PPT er på 7,8 prosent, primært knyttet til langtidsfravær. PPT har måtte innskrenke oppsøkende virksomhet i grunntjenestene i de periodene hvor det enda var tiltak, kohorter med mer.
Utfordringsområder
Vi har hatt fire til fem måneder uten logoped på grunn av foreldrepermisjon. Vikar er ansatt, men begynner ikke før 1. oktober, og da i redusert stilling de første seks ukene.
1.4.4.2 Økonomi
Virksomheten har hatt reduserte lønnsutgifter grunnet permisjon hos logoped, og det ser ut som vi går i balanse på slutten av året. Negativt resultat så langt skyldes sykelønnsrefusjon som ikke er kommet inn, og refusjon fra Kvitsøy som kommer til jul for andre semester. Kvitsøyrefusjonen for første semester er kommet inn, men det ser ut som det er feilperiodisert. Vi mangler også fullt ut dekket midler fra et forskningsprosjekt vi er en del av.
2. Helse og velferd
2.1 Arbeidsgiver
I likhet med tidligere har også andretertial vært preget av utfordringer knyttet til rekruttering av kritisk kompetanse som sykepleiere og vernepleiere. Situasjonen fordrer omstilling innenfor flere av virksomhetene, og omstillingsarbeidet har startet i alle virksomhetene.
I Bolig- og avlastningstjenesten er det klart for oppstart av en modell der ledere og fagteam arbeider på tvers av flere avdelinger. Det er også etablert kompetanseteam på tvers av avdelingene. For heldøgnstjenesten er omstillingsarbeidet først og fremst forankret gjennom deltakelse i et læringsnettverk i regi av KS der fokuset er heltidskultur, bemanningsplaner og ny oppgavedeling. I hjemmetjenesten pågår det en omorganisering til mindre grupper og implementering av verktøy for kompetansestyring. Psykisk helse og rus arbeider videre etter recovery-ideologi med fokus på den enkeltes mestring av hverdagen, nettverk og deltakelse.
Avdelingene i Helse og velferd har mange ansatte og flere avdelinger har i tillegg komplisert og sammensatt drift. Særlig gjelder dette for hjemmetjenesten. Når alle avdelinger også utfordres på omstillinger, fordrer dette mye av den enkelte avdelingsleder. Oppfølging av personal i turnus, sykefravær, turn-over, studenter og lærlinger, er en stor arbeidsbyrde i tillegg til ansvar for fag og tjenesteyting, brukere, pårørende og samarbeidsparter.
Sykefravær
Samlet sykefravær i Helse og velferd for andre kvartal er 10,8 prosent. Sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor er på grunn av pandemien lite relevant.
Covid-relaterte kostnader kontert på Helse og velferd er 15,6 mill. for perioden januar til august. For perioden januar til april er utgiftene 14,2 mill. Kommunedirektøren forventer at kostnadene kun blir refundert frem til første tertial.
I virksomhetenes rapporter er Covid-relaterte kostnader ekskludert i sin helhet.
Organisering
Organisasjonsutviklingsarbeidet som ledes av kommunedirektøren og som handler om ny organisering av NAV, har per andre tertial forslag om at NAV blir en ny virksomhet i Helse og velferd.
Virksomheter og avdelinger i Helse og velferd har ikke gjennomgått organisasjonsendringer i andre tertial, men det foregår til dels betydelig endringsarbeid innad i enkelte virksomheter og avdelinger.
Flyktninger
Helsetjenester til flyktninger har i andre tertial vært mest utfordrende i forhold til mangel på fastlege. Det er imidlertid etablert en ordning der kommunen engasjerer en av fastlegene for å bistå med nødvendige allmennlegetjenester til flykninger. Inntil videre fungerer denne ordningen tilfredsstillende, men den vil ikke være tilfredsstillende som en langvarig ordning. Kostnadene til allmennlegetjenester til flyktninger konteres annet ansvarsområde.
2.2 Økonomi
Økonomien i Helse og velferd har også i andre tertial vært preget av mangel på sykepleiere og vernepleiere og utfordringer med å sikre tilstrekkelig bemanning. Det er økt aktivitet både i hjemmetjenesten og bolig og avlastningstjenesten. I tillegg er det økning i særlig ressurskrevende tjenester. Virksomhetene har utnyttet mest mulig eksisterende midler for å dekke det økte behovet, men det vil medføre overforbruk for resten av året
Det er stort fokus på å redusere kostnadene, noe som er urealistisk uten omfattende tiltak. Konsekvensen er at også kvaliteten blir merkbart, men akseptabelt, redusert. Sammenligning med andre kommuner og høsting av andre kommuners erfaringer gir retning og detaljer for kostnadsreduserende tiltak.
Enkeltbrukere som har behov for særlig ressurskrevende tjenester blir ikke omtalt, og noen avdelinger vil av den grunn ha særskilte kostnader som ikke knytter seg til generell drift.
Koronarelaterte kostnader kontert på Helse og velferd er 15,6 millioner kroner. for perioden januar til august. For perioden januar til april er utgiftene 14,2 millioner kroner. Kommunedirektøren forventer at kostnadene kun blir refundert frem til første tertial.
2.2.1 Prognose
Stadig flere brukere, økte behov, mer sammensatte og komplekse tilstander, høye forventninger til tjenestene, rettighetsbevisste innbyggere, vansker med å rekruttere kritisk kompetanse, turn-over og sykefravær er faktorer som hver for seg medfører utfordringer for økonomien.
For å møte disse utfordringene har vi startet opp med flere prosjekt og endringsprosesser for hardere prioritering, fagutvikling og kvalitetssikring. Alle virksomhetene har tett samarbeid med økonomirådgiver. Dette styrker virksomhetsledernes kompetanse på økonomistyring. Når budsjettrammene reduseres, vil økonomisk kontroll og budsjettdisiplin være avgjørende for å gjøre riktige prioriteringer som opprettholder faglig forsvarlige tjenester.
Prognosen er beregnet til et overforbruk på 2,7 millioner kroner. I tillegg kommer 1,337 millioner kroner i koronarelaterte kostnader for andre tertial.
2.3 Virksomhetene
2.3.1 Heldøgntjenester
2.3.1.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Det er høyt sykefravær i alle avdelinger i heldøgn, mellom 7,8 og 17,8 prosent for andre kvartal. Så langt i år har sykefraværet vært økende sammenlignet med andre kvartal i fjor. Fraværet i andre kvartal er jevnt over lavere enn første kvartal, da vi hadde massivt smitteutbrudd i alle avdelinger.
Høyt sykefravær i yrker med høy emosjonell belastning er en utfordring i hele bransjen, ikke bare Randaberg. Avdelingene deltar på IA bransjeprogram for sykehjem, med mål om reduksjon i sykefravær. Deltakelse i programmet gir læring for virksomheten, og bidrar til å danne grunnlaget for fremtidens IA-arbeid i sykehjem. Det er tidspress og høye krav til ansatte i heldøgnsomsorg. Bemanningen er marginal, og det er ikke mulig å gi forsvarlige tjenester eller forsvarlig arbeidsmiljø uten å leie inn vikar ved fravær. Det er derfor svært krevende å innfri politisk vedtak om å forvente reduksjon i sykefravær ved reduksjon i økonomisk ramme.
Nyere forskning på sykefravær i offentlig sektor viser at vi må jobbe med forebygging av sykefravær i sykehjem på systemnivå, og tiltakene det pekes på er økt grunnbemanning, redusert arbeidsbelastning og støtte/vernesystem for å håndtere emosjonell belastning (S. Ose, Sintef).
Covid-19
Det var store smitteutbrudd ved alle lokasjoner i heldøgnstjenesten vinter/vår. En stor del av pasienter/beboere og ansatte ble smittet. I perioden januar - april var avtalen om merbetaling avgjørende for at vi klarte å gi forsvarlige tjenester både under utbruddene, men også som motivasjon for ansatte til å jobbe mer i en periode som har vært svært krevende gjennom to år. Heldøgnstjenesten har hatt svært store merkostnader relatert til håndtering av pandemien: 7,9 millioner kroner. I løpet av andre tertial har vi hatt nye smitteutbrudd bland pasienter og ansatte. Vi sluttet å registrere ekstrautgifter knyttet til covid i denne perioden, og har derfor ikke tall som viser omfanget av covid-relaterte merkostnader. En stor del av korttidsfraværet under ferieperioden skyldes covid, kombinert med ferieavvikling har det medført økt arbeidsbelastning og overtid for ansatte og vikarer.
Utfordringsområder
Det er stor etterspørsel etter heldøgns omsorg i sykehjem og bofellesskap. Brukerne har svært stort bistandsbehov, de aller fleste har en kognitiv svikt. Per andre kvartal har 97,5 prosent av pasientene ved Solbakken og Randaberg sykehjem omfattende bistandsbehov, for Vardheim bofellesskap har 84 prosent av beboerne omfattende bistandsbehov. Flere av pasienten/beboerne trenger til dels store personalressurser for å få dekket sitt bistandsbehov.
Det er krevende å rekruttere sykepleiere til ledige stillinger. Vi har det siste året klart å rekruttere flere sykepleiere til virksomheten, men det er pr. september fortsatt 8 ledige sykepleierstillinger. Det er fortsatt behov for å leie inn sykepleier fra vikarbyrå i natt-tjenesten og Solbakken sykehjem. Økende behov for kvalifisert helsepersonell, både sykepleiere, helsefagarbeidere og lege vil være utfordrende i årene fremover.
Lav kapasitet på sykehjemsplasser har ført til at bofellesskap i stor grad blir brukt som erstatning for sykehjemsplass. Legetjenesten er ikke organisert godt nok for å dekke behovet for medisinsk oppfølging.
Det er økt tjenestebehov (ressurskrevende tjeneste) tilsvarende 2,5 årsverk. Det er hittil i år forsøkt å omdisponere ressurser for å håndtere tjenesten innenfor eksisterende rammer, men endring i tjenestebehovet fra mai/juni har medført at det er behov for ekstra personalressurser både dag og kveld i en avdeling.
2.4.1.2 Økonomi
Det er økt tjenestebehov (ressurskrevende tjeneste) tilsvarende 2,5 årsverk. Det er hittil i år forsøkt å omdisponere ressurser for å håndtere tjenesten innenfor eksisterende rammer, men endring i tjenestebehovet fra mai/juni har medført at det er behov for ekstra personalressurser både dag og kveld i én avdeling.
Virksomheten har store merkostnader knyttet til kjøp av sykepleier fra vikarbyrå (3,2 millioner kroner) og overtidsbetaling (1,8 millioner kroner) Utfordringene med å rekruttere sykepleiere, samt høyt sykefravær i sykehjem har medført at vi i stor grad har vært avhengig av vikarbyrå for å få dekket vårt behov for sykepleiere. Vi reduserer bruk av vikarbyrå ytterligere, og vil fra september leie inn to vikarer for å dekke opp for åtte ledige stillinger. Det er streng kontroll på innleie av vikarer ved sykdom, og unngå å leie inn vikar som utløser overtidsbetaling.
Virksomheten har fått redusert den økonomiske rammen med 1,14 millioner kroner i politisk vedtak om redusert sykefravær. Det er krevende å innfri politisk vedtak om redusert sykefravær ved å redusere den økonomiske rammen. Personalet i sykehjem er utsatt for til dels store belastninger i arbeidshverdagen, god nok grunnbemanning og tryggheten ved at det leies inn vikar ved fravær er avgjørende for å sikre at personalet klarer å stå i en krevende arbeidssituasjon.
Prognose 2022 for virksomheten er merforbruk på 1 millioner kroner.
Prognosen forutsetter full kompensasjon for utgifter virksomheten har hatt i forbindelse med pandemien. Hittil i år har Heldøgnstjenesten dokumentert merkostnader knyttet til korona på 7,9 millioner kroner. Dersom virksomheten ikke får kompensert sine utgifter til pandemihåndteringen endres prognosen til et merforbruk på 8,9 millioner kroner.
2.4.2 Hjemmetjenester
2.4.2.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Det er høyt sykefravær i to avdelinger i hjemmetjenesten. En avdeling (kjøkken) har ikke fravær i andre kvartal, mens hjemmesykepleien inkludert to dagsenter og hjemmehjelp har totalt 12,1 prosent sykefravær, fordelt på 4,3 prosent korttidsfravær og 7,2 prosent langtidsfravær. Fysioterapi og ergoterapiavdeling har totalt 11,5 prosent fravær fordelt på 2,4 prosent korttidsfravær og 9,1 prosent langtidsfravær. Det er ikke rapportert arbeidsrelatert sykefravær. I snitt utgjør sykefraværet fordelt på de tre avdelingene 7,9 prosent.
Fortsatt er det koronasmittetilfeller både blant ansatte og pasienter ute i hjemmetjenesten. Dette har ført til økt kostnad på inn-leie av personal, men dette er merket med prosjektnummer ved innleie.
Utfordringsområder
Utfordringsområdet for hjemmetjenesten er at det er økte behov for tjenester i både hjemmesykepleien, fysio- og ergotjenesten og hjemmehjelpen. Behovene for tjenester er større enn hva ressursene til å utføre tjenestene er. Vi jobber kontinuerlig med endringsledelse og nå står vi ovenfor en stor omorganisering i hjemmesykepleien hvor rett bruk av kompetanse til rett tid er hovedfokus.
Virksomheten har også høyt fokus på utmåling av tjenestene vi gir, og jobber kontinuerlig med alternativer til tradisjonelle løsninger. Vi jobber tett med Tjeneste og koordineringskontoret for å finne de beste løsninger på lovpålagte tjenester som skal ytes. Vi jobber per dags dato med implementering av logistikkprogrammet Spider som vil være en viktig bidragsyter her. I fysio- og ergotjenesten fikk vi i 2022 tilført midler til ansettelse av 50 prosent fysioterapeut og 50 prosent ergoterapeut noe som viser igjen ved at det nå er tatt mange saker som har fristbrudd. Det er allikevel fortsatt fristbrudd.
Per nå har ikke fysioterapitjenesten fokus på forebyggende arbeid for barn og unge i alderen 0-16 år grunnet økt antall henvendelser og kompleksitet i saker som må håndteres. Det ble lyst ut ett årsverk fysioterapeut etter første tertial 2022 og søker hadde fått muntlig tilbud den 31. august 2022. Stillingen er imidlertid nå satt på vent eller trukket tilbake av kommunedirektør i forbindelse med innføring av stillingskontroll.
2.4.2.2 Økonomi
Tall fra fagsystemet viser at 1. mai 2022 hadde hjemmesykepleien 741 tiltakstimer. Nå, ett kvartal senere har vi 862 tiltakstimer. Vi har 20 flere pasienter i systemet ved utgangen av andre tertial enn hva vi hadde den 1. mai. Vi får ikke ut tall på vedtakstimer som gis på sykepleieklinikken, men i snitt brukes det 0,6 årsverk sykepleier der ukentlig. Dette kommer da i tillegg til tiltakstimer det er gjort vedtak på.
Økning i aktivitet tilsvarer 120 timer per uke, noe som igjen tilsvarer 2,1 millioner kroner i økte lønnskostnader. Hvis vi skal regne 70 prosent ansikt-til-ansiktstid så vil det utgjøre 4,4 årsverk. For å dekke opp de økte behovene for tjenester så må det leies inn ekstra personale. Vi jobber kontinuerlig med å bygge opp en god vikarbase, men det er mangel på arbeidskraft som ønsker å være tilfeldige vikarer etter behov.
Ansikt-til-ansiktstid er den tiden en jobber direkte ute hos bruker. Når vi beregner 70 prosent direkte ansikt-til-ansiktstid er dette et høyt tall sammenlignet med omkringliggende kommuner. De resterende 30 prosentene av arbeidstiden skal brukes til kjøring, administrasjon og annet lovpålagt arbeid for helsearbeidere.
Prognose for hjemmetjenesten er et overforbruk på 1,6 millioner kroner. Faktisk økning i lønnskostnader er 2,1 millioner kroner og andre økte kostnader som matvarer, bensinpriser tilsvarer i tillegg 0,5 millioner kroner. Hjemmetjenesten har planer om å dekke de økte kostnadene mest mulig av de eksisterende midler. Derfor settes prognosen på kun 1,6 millioner kroner i merforbruk.
2.4.3 Bolig og avlastning
2.4.3.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Stor variasjon i sykefraværsprosenten for andre kvartal i de fem avdelinger. To avdelinger har fravær på henholdsvis 4,4 og 5 prosent, dette er korttidsfravær og noe av dette igjen er covid-19 relatert. Tre avdelinger har et høyt sykefravær på henholdsvis 14,4 - 16,5 og 22,5 prosent i andre kvartal, som i all hovedsak skyldes langtidsfravær. Flere av disse nærmer seg maksdato og noen skyldes kronisk sykdom som i perioder vil medføre fravær. Det meldes at langtidsfraværet ikke er arbeidsrelatert. Dersom det ses på korttidsfraværet i disse tre avdelinger er dette ikke unormalt høyt, det ligger på henholdsvis 3,4 - 4,6 og 7,2 prosent. Avdelingen med høyst korttidsfravær på 7,2 prosent skyldes covid-19 utbrudd i avdelingen.
Covid-19
Det har vært smitte både blant tjenestemottakere og ansatte i flere avdelinger. Det har vært håndterbart, men medført noe overtidsbetaling for å ha nok folk på jobb til å kunne utføre forsvarlige tjenestetilbud.
Utfordringsområder
Det er økte behov i flere avdelinger. Det gjelder henholdsvis tjenestemottakere med endret helsetilstand, økt uro og atferds problematikk, økt avlastningstilbud og et avlastningstilbud er flyttet til et av bofellesskapene med tanke på tilvenning til fast botilbud samme sted. Det har ikke vært bemanning og ansatte i stillinger til å yte avlastningstilbud i bofellesskap, så all tjenesteyting var/er basert på ekstra innleie utenom budsjett. For tjenestemottaker har omstillingen medført atferds utfordringer og dermed krevd forsterket bemanningsnorm i tillegg til at det ikke er ansatt fast i stillingene enda, jobbes aktivt med.
Det er store utfordringer i å beholde og rekruttere vernepleiere og sykepleiere. For å ivareta det faglige er det derfor besluttet at det skal iverksettes fagteam på tvers av tre avdelinger. Dette vil medføre noe frikjøpt tid utenom ordinær bemanning på til sammen 70 prosent stilling. De ledige ressurser i direkte brukerrettet arbeid vil bli utlyst til ansatte med annen kompetanse, i hovedsak helsefagarbeidere, da det er stor andel ufaglærte i to av avdelingene fra før.
Det oppleves generelt som en utfordring å ha tilgang på nok personale. I årets sommerferieavvikling var det i flere avdelinger mangel på ferievikarer, og det erfares også at det ikke er like lett å rekruttere til ledige helgestillinger. Det kan virke som vi allerede nå begynner å merke utfordringen med tilgang på nok folk med bakgrunn i demografien.
2.4.3.2 Økonomi
Resultat per august er et merforbruk på 1,7 millioner kroner, da er det tatt høyde for full dekning av covid-19 relaterte utgifter som per august tilsvarer 3,4 millioner kroner. Prognose ut året anslås til 2,3 millioner kroner i merforbruk.
Merforbruket skyldes i all hovedvekt økt tjenestebehov i flere avdelinger, blant annet forsterket tjenestetilbud som medfører økte lønnsutgifter på 1,5 millioner kroner fra og med 1. mai og ut året.
Flere tjenestemottakere har fått vedtatt avlastning og/eller økt vedtak på avlastningstimer og døgn ut året. Dette utgjør 1 254 timer og tilsvarer 1,4 årsverk. Fra og med mai og ut året 2022 utgjør dette i økte lønnskostnader 0,7 millioner kroner.
Det har vært og er vanskelig å beholde samt rekruttere nye vernepleiere og sykepleiere til bolig og avlastningstjenesten. Det er derfor igangsatt med et fagteam som foreløpig skal bistå på tvers av tre avdelinger. Det betyr at en ansatt sykepleier blir tatt ut 50 prosent fra brukerrettet arbeid i turnus for å kunne jobbe på tvers med å kvalitetssikre det faglige arbeidet samt gi direkte jobb veiledning. Tiden vedkommende må frikjøpes fra turnusarbeid inn mot tjenestemottakere, må erstattes med annen ansatt. Det er her lagt inn fagarbeiderkompetanse. Tiltaket iverksettes fra oktober.
En stilling i boligenheten er satt på vent eller trukket tilbake av kommunedirektøren i forbindelse med innføring av stillingskontroll.
2.4.4 Psykisk helse og rustjenester
2.4.4.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Ved utgangen av andre tertial er snittet på sykefravær i virksomheten 8,5 prosent. Det er langtidsfraværet som drar det meste av fraværet. For Mestringsenheten har vi et veldig fint tall på 1,39 prosent, som har vært stabilt etter omorganiseringen. For Boligenheten ligger fraværet på 15,8 prosent, hvor langtidsfraværet utgjør omtrent 10 prosent. I snitt blir det omtrent 8,5 prosent totalt for virksomheten. Det er ikke oppgitt arbeidsrelaterte årsaker til verken korttids- eller langtidsfravær.
Koronarelaterte kostnader utgjør 0,4 millioner kroner per andre tertial. Virksomheten forventer ingen økning resten av året.
Utfordringsområder
Arbeidet med å sikre rett kompetanse som møter brukernes behov og utfordringer fortsetter.
Flyktninger
Før sommeren fikk vi i oppdrag å bistå flyktningarbeidet med veiledning, undervisning og terapeutiske samtaler. Vi ble forespeilet en overføring av IMDi-midler på 0,8 millioner kroner for inneværende år. Virksomheten har ansatt en person i fulltidsstilling for å arbeide med flyktningarbeid. I tillegg har psykologen vår bistått i det tverrfaglige arbeidet og vært med å utarbeide veiledningsstoff og undervisningsmateriell. Prognose for 2022 knyttet til dette arbeidet er 0,6 millioner kroner.
2.4.4.2 Økonomi
Prognose for 2022 er balanse mellom regnskap og budsjett.
2.4.5 Tjeneste- og koordingeringskontoret
2.4.5.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
6,7 prosent sykefravær, og 0,3 millioner kroner i koronarelaterte kostnader.
2.4.5.2 Økonomi
Prognose for 2022 er balanse mellom regnskap og budsjett.
3. Samfunn og kultur
Økonomien for tjenesteområdet Samfunn og kultur har merforbruk ved andre tertial. Dette skyldes i hovedsak høyere strømutgifter enn forventet, samt vedlikeholdsetterslep. I tillegg har det væt mindre billett- og gebyrinntekter enn budsjettert.
3.1 Arbeidsgiver
Samfunn og kultur ble ett tjenesteområde 1. januar 2022. Det nye tjenesteområdet er slått sammen av tre tidligere tjenesteområder; Tekniske tjenester, Kultur og Miljø og samfunnsutvikling.
Som nytt tjenesteområde jobber vi med å bli kjent med hverandre og hverandres oppgaver, skape gode relasjoner og et «vi» og «oss». En stor fordel i denne prosessen er at tjenesteområdet har høyt kompetente, engasjerte og motiverte medarbeidere. Alle oppgavene blir gjennomført og levert med høy kvalitet, og det er godt arbeidsmiljø.
Sykefravær
Sykefraværet i Samfunn og kultur er generelt lavt. Renhold ligger noe høyere på sykefravær, men statistikken viser markant nedgang fra første til andre tertial. Det er flere relativt små avdelinger hvor enkeltfravær gir store utslag på statistikken. Sykefraværet må ses i sammenheng med pandemien og restriksjoner for smittebegrensning ved å holde seg hjemme, også ved lette symptomer. Flere medarbeidere har hatt mulighet til å jobbe fra hjemmekontor, som har sikret at vi har ivaretatt oppgavene, selv om vi ikke har jobbet fra kontoret.
.
Covid-19
Driften har stort sett gått som planlagt, selv om første tertial var preget av pandemien.
Kostnader knyttet til pandemien er mindreinntekter for billettsalg, innenfor kulturfeltet. Kultur har jobbet i et klima med stadig endrede smitteverntiltak, hvor det har vært vanskelig å planlegge. Vi merker nå at det noe trått å få folk tilbake til kultur- og idrettsarrangement. Dette gir en usikkerhet i forhold til billettinntekter.
Pandemien har ført til at vi har hatt behov for ekstra vikarer innenfor renhold, og for å gjennomføre kultur- og fritidstilbud.
Frem til revidert statsbudsjett ble lagt frem var det forventning om at disse kostnadene i sin helhet ble refundert.
For å sikre treningstider har kommunen leid Conocohallen. Dette har gitt mer muligheter for trening. Det er budsjettert med midler for ca. fire måneders leie av hallen, mens leieavtalen løper ut september.
Utfordringer
Flere av avdelingene i Samfunn og kultur er små, med små fagmiljø. Dette gir en sårbarhet ved sykdom og fravær, samt når det oppstår uforutsette oppgaver som vi ikke hadde planlagt for. I en situasjon hvor vi har små fagmiljø, sammen med underbemanning og mange oppgaver er det utfordrende, men nødvendig å balansere og prioritere.
I forbindelse med feiring av kommunens 100 års jubileum har det blitt gjennomført en lang rekke med store og små prosjekter. I denne sammenheng har ansatte ved kultur gjort en formidabel innsats og sikret flotte arrangementer i Den grønne landsbyen. Kapasiteten, til de relativt små avdelingene, har blitt strukket helt til absolutt tålegrensen i forbindelse med dette arbeidet.
Det er et stort vedlikeholdsetterslep, som har bygget seg opp over flere år. Brukere av bygg har mange ønsker, og det er utfordrende å gjennomføre alle oppgaver. Bygg og eiendom har vært underbemannet, og har derfor svært begrenset prosjektlederressurser, både for å lede selv, eller følge opp eksterne. Fra og med 1.september har vi omdefinert oppgaver som innebærer at en stilling har fått det helhetlige ansvaret for å følge opp kommunens prosjekter. I tillegg har det startet ny leder for Bygg og eiendom, som har tilført nye ressurser.
Rekrutteringsprosess er startet opp for å få på plass leder for Miljø og samfunnsutvikling.
Organisering
Samfunn og kultur ble ett tjenesteområde 1. januar 2022. Tjenesteområdet består av omtrent 150 medarbeidere som er ansatt i ulike stillingsstørrelser. Første tertial ble benyttet for ny kommunalsjef å bli kjent med nye medarbeiderne, oppgaver innenfor området, samt hvilke tjenester som leveres og forventes. For organisasjonsutvikling av tjenesteområdet legges følgende fire premisser til grunn: Det skal være effektivt og sikre gode tjenester, det skal være gode styringslinjer, god faglig ledelse, og godt arbeidsmiljø skal opprettholdes og videreutvikles.
På grunn av restriksjoner i forbindelse med pandemien, ble fysisk kick off først gjennomført i mai. Det var en vellykket samling for alle medarbeidere i tjenesteområdet. Videre organisasjonsutvikling av Samfunn og kultur fortsetter utover høsten og våren.
Kapasitet
Plikt til tjenesteyting fordrer at kommunen til enhver tid har tilstrekkelig kompetanse innenfor alle deler av tjenesteområdet. Innenfor Miljø og samfunnsutvikling, Kultur og Bygg og eiendom har det over flere år vært innsparinger gjennom å holde stillinger vakante. Dette har ført til en svært sårbar situasjon.
For Bygg og eiendom er det stort press fra andre tjenesteområder i kommunen. I første tertial var det to personer som jobbet administrativt. Disse ressursene fulgte opp kommunenes bolig-portefølje (178 bygg) og kommunale formålsbygg, i tillegg til å ha ansvar for avdelingens personal- og økonomioppfølging. Det er flere byggeprosjekter, store og små, som er igangsatt, og som ønskes igangsatt. På grunn av lav kapasitet har det ikke vært mulig å følge opp alle prosjektene. I en såpass sårbar situasjon så merker vi at uforutsette hendelser, som for eksempel brann på Ryggjatun, utfordrer den skjøre balansen. Som nevnt over har det blitt tatt grep som styrker Bygg og eiendom.
Bosetting krigsflyktninger
Bygg og eiendom har fått ansvaret for å skaffe boliger for krigsflykninger. Randaberg kommune har vedtatt at vi skal ta imot 155 flyktninger i 2022. I våre tidligere prognoser la vi til grunn at det vil komme flere mødre med barn. Det er har imidlertid vist seg at det er flere enslige, som fordrer flere boliger enn først antatt. Dette har gjort at vi må tenke litt nytt i forhold til hvordan vi bosetter.
Vi har laget en egen prosjekt-gruppe for bosetting. Det er ansatt tre personer midlertidig for kunne følge opp boliger som er meldt inn av kommunens innbyggere, gå på befaring, inngå kontrakter, føre en oversikt over når boligene er ledige, antall soverom, og hvem den vil være tilpasset etc. To er ansatt frem til sommeren, mens én er ansatt ut året, da vi forventer det vil være oppfølging og arbeid med dette utover høsten også. Prosjektgruppen jobber også tett med avdeling byggesak i forhold til å få boliger i godkjent stand, samt med NAV.
Biblioteket har blant annet fått i gave og lånt bøker på ukrainsk, laget utstillinger, planlagt og delvis gjennomført en serie arrangementer som bygger på ikke-verbal kommunikasjon. Det er laget et innlegg på bibliotekets hjemmeside, på ukrainsk som informerer om bibliotekets tjenester.
På Frivillighetens hus mobiliserte man tidlig frivillige til innsats, både ved å rekruttere nye frivillige, men også gjennom samarbeid med eksisterende foreninger og frivillige. Gjennom dialog med ukrainerne selv, har frivillige etablert språk-cafè på Frivillighetens hus, samt bistått NAV med transport av flyktninger til legetimer etc. Dette samarbeidet vil trolig utvides i tredje tertial. Språk-cafeen er det eneste sosiale treffpunktet for ukrainerne i Randaberg, og vil bli videreført. Den finansieres av eksterne midler og gjennomføres i samarbeid med Randaberg Sanitetsforening.
Idrett/Fritid har gitt ferietilbud til nyankomne flyktninger. De yngste deltok i aktiviteter i regi av foreninger og lag (speider, tennis, fotball) og noen av ungdommene fikk klippekort i svømmehallen og deltok på volleyballskole. Det har vært lagt ned en stor administrativ jobb for å få alle som kom før sommerferien inn i ønsket ferieaktivitet. Det jobbes utover høsten med å få alle inn i fast ukentlig fritidsaktivitet.
På kulturskolen ukrainske elever deltatt på åpne undervisningssamlinger, og noen enkeltelever har fått elevplass.
En helhetlig organisasjon
Samfunn og kultur har naturlig grenseflate med alle tjenesteområdene gjennom å ha ansvaret for forvaltning og vedlikehold av alle kommunale formålsbygg, i tillegg til skoler og barnehagers uteområder. Vi har også flere overlappende oppgaver med alle tjenesteområdene, i større eller mindre grad.
-
Vi jobber med Helse og velferd i forbindelse med fritidskontaktordningen for voksne over 18 år, kommunens folkehelsekartlegging, samt prosjekter som blant annet Aldersvennlig lokalsamfunn og boligsosial handlingsplan.
-
Vi jobber med NAV i forbindelse med midlertidig bolig for brukere. I tillegg jobber vi nå sammen med NAV for bosetting av flyktninger.
-
Vi jobber med Personal og organisasjon i forhold til bistand i personalsaker og rekruttering.
-
Vi jobber med Økonomi i forhold til tjenesteområdets økonomi.
-
Vi jobber med Oppvekst gjennom faste barn- og unge-møter, samt ulike prosjekter.
-
Vi jobber med Kommunikasjon og demokrati i forbindelse med politiske møter og sakspapirer, arkivering, samt for å kommunisere ulike deler av arbeidet vårt som forestillinger, høringer og folkemøter.
3.2 Økonomi
Samfunn og kultur har et budsjett uten rom for avvik. En relativt stor del av budsjettet er selvkost, hvor deler er avhengig av gebyrinntekter fra søknader, som vi ikke rår over.
Antall billetter som blir solgt til ulike arrangementer rår vi heller ikke over, og ser at det enda er trått å få publikum tilbake til kulturarenaene etter pandemien.
Det har, gjennom flere år, blitt brukt lite ressurser på vedlikehold av kommunens bygningsmasse. Vi jobber for tiden med å oppdatere Vedlikeholdsplan for kommunale bygg Randaberg kommune 2016-2026. Arbeidet hittil peker mot at det må tas store grep og harde prioriteringer i det videre.
Tjenesteområdet har flere vakante stillinger. Dette har gitt nødvendig innsparing, samtidig som det også innebærer at vi er svært sårbare i forhold til fravær og lite kapasitet ved ekstra oppgaver.
3.3 Virksomhetene
3.3.1 Bygg og eiendom
3.3.1.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Sykefraværet er, for andre tertial, litt høyt mellom 8 og 10,4 prosent. Relativt få ansatte gjør at enkeltfravær gir stort utslag på statistikken. I hovedsak skyldes sykefraværet at drift og vedlikehold har hatt noe langtidsfravær, i tillegg til kortere fraværsperioder grunnet Covid-19.
Vi har hatt noe koronarelatert fravær med bakgrunn i karantene og sykdom. Driften har likevel stort sett gått som normalt.
3.3.1.2 Økonomi
Bygg og eiendom innbefatter alle kommunens formålsbygg, i tillegg til kommunale boliger. Den urolige situasjonen i Europa har gitt seg utslag i at materialkostnadene har blitt vesentlig høyere, samt at leveringstidene har blitt lengre. I tillegg er strømutgiftene høyere enn forventet ved budsjett. Vi ser også at noen rehabiliteringer og utbedringer blir dyrere enn forventet, når skjulte feil og mangler dukker opp. Dette er en konsekvens av at bygningsmassen generelt er dårlig vedlikeholdt, og er av eldre karakter. Vi forventer merforbruk på omtrent 2,5 millioner kroner for vedlikehold av kommunens formålsbygg.
Vi jobber nå med å revidere kommunens gjeldende vedlikeholdsplan for kommunale bygg 2016-2026. Dette arbeidet er omfattende, og vi har behov for ekstern bistand på deler for å få dette på plass. Det er ikke avsatt midler til dette i budsjettet, og vi vil se på mulighet for å klare dette innenfor den eksisterende rammen.
For bolig er det noe lavere inntekter som følge av at noen leiligheter står tomme i perioder.
Per nå forventer vi strømutgifter på omtrent 14 millioner kroner over det som er budsjettert.
3.3.2 Renhold
3.3.2.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Renholdsavdelingens sykefravær er redusert fra 14,6 prosent i første tertial, til ni prosent i andre tertial. Dette er svært gledelige tall. Det er en trend vi håper vil fortsette. Vi følger tallene for sykefravær nøye, og må også se det i sammenheng med pandemien. Avdelingen har jobbet godt med å sikre opplæring i ergonomisk riktige arbeidsmetoder.
Pandemien har medført betydelig merarbeid for renholdsavdelingen. Det har vært ekstra renhold for å forebygge smitte, samt spesialopplæring i smittevask.
I tillegg har avdelingen hatt en stor andel av medarbeidere som selv har vært smittet, med tilhørende karantene/isolasjon. I denne perioden var det også vanskelig å få tak i vikarer fra eksterne renholdsbyråer. Gjennom god dialog, og forståelse, fra brukere har det likevel vært mulig å opprettholde drift av alle bygg. Fra sommeren har vi mer eller mindre vært tilbake til normalen.
3.3.2.2 Økonomi
Vi forventer et merforbruk på omtrent 1,6 millioner kroner ved årsslutt, grunnet at det er høyere lønnskostnader enn budsjettert, for eksempel er Frivillighetens hus tatt i bruk, uten at det er budsjettert for renhold på bygget. Det er gjort vedtak på at arbeidsgiver skal dekke arbeidsklær for renholderne. Dette er ikke budsjettert, og det er forventet et merforbruk på 70 000 kroner for å følge opp vedtaket om arbeidsklær.
3.3.3 Teknisk drift
3.3.3.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Teknisk drift har generelt lavt sykefravær på 3,7 prosent. Covid-19 har ført til noen kortere fraværsperioder som følge av karantene og isolasjon. For noen har det vært mulig å jobbe hjemmefra ved karantene.
3.3.3.2 Økonomi
Virksomheten forventer å være i balanse ved årsslutt.
3.3.4 Miljø og samfunnsutvikling
3.3.4.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Sykefraværet i Miljø og samfunnsutvikling er generelt lavt på 0,7 prosent. Relativt få ansatte gjør at enkeltfravær gir stort utslag på statistikken. Noe korttidsfravær grunnet Covid-19 i starten av året. Flere har i denne perioden hatt mulighet til å jobbe hjemmefra. Ellers ingen utfordringer.
3.3.4.2 Økonomi
Vi forventer lavere gebyrinntekter på byggesak og geodata, enn det som er budsjettert. Gebyrinntekter henger sammen med antall søknader vi mottar, og er ikke noe vi rår over. På avdeling byggesak har vi vakant stilling, som dekker inn mindreinntekten. For geodata forventer vi å gå med underskudd på omtrent 0,35 millioner kroner ved årsslutt, dersom det ikke kommer vesentlig flere søknader til høsten.
3.3.5 Kultur
3.3.5.1 Arbeidsgiver
Sykefravær
Det er generelt lavt sykefravær i kultur. Det har vært noe korttidsfravær knyttet til Covid-19.
Noen aktiviteter har måttet avlyses eller utsettes, som følge av Covid-19. Blant annet ble nyttårsmottakelsen gjennomført i februar, og UKM ble flyttet en måned. I hovedsak har aktiviteten gått som planlagt, med smitterestriksjonene som var på plass.
I siste del av tertialperioden har aktiviteten tatt seg noe opp, men vi merker at publikum er noe trege til å komme tilbake til kulturaktivitetene.
3.3.5.2 Økonomi
Kommunens 100-års jubileum har blitt behørig og spektakulært feiret med flere aktiviteter gjennom året. Blant annet Vinterugå med skøytebane og diskotek, fantastisk Vandreteater med et stort antall medvirkende, tredagers festival på Randabergfjellet, og med en finale nå i høst med Stavanger symfoniorkester, Tatleshow og Jubileumsforestilling.
Ved første tertial rapporterte vi om avvik på 150 000 kroner for vandreteater, etter bruk av de kommunale midlene som var avsatt til prosjektet. Nå er alle de store arrangementene gjennomført, og det ser ut til å bli et overforbruk på 500 000 kroner totalt for 100-årsjubileet ved årets slutt. I hovedsak skyldes dette lavere billettinntekter enn forventet på Vandreteater og Jubileumsuka (omtrent 200 000 kroner), uforutsette utgifter (omtrent 150 000 kroner). Prosjektleder for jubileet med 150 000 kroner på årsbasis er ført på prosjektet, men foreslås dekket opp av lønnsmidler på kulturbudsjettet (50 prosent kultursjefsstilling).
Øvrig merforbruk må enten dekkes av fondsmidler eller dekkes opp gjennom ekstra bevilgning. Merforbruket inkluderer Jubileumsbok som er ført på kommunedirektørs budsjett, og 30 000 kroner ekstra utgift til isbane i Vinterugå som er ført på politisk. Dette vil bli rettet opp.
Per nå ser det ut til at det blir merforbruk på kulturskolen knyttet til lønnskostnader. Samtidig har vi økning i antall elever, som er en positiv utvikling.
Vi har et overforbruk på 70 000 kroner i forbindelse med massevaksinering mot Covid-19. Dette vil føre til overforbruk, dersom kommunen ikke blir kompensert.
Med bakgrunn i pandemien har kommunen leid Conocohallen for å tilby halltid til idretten. Leieutgiftene er ført på Randaberghallen, men budsjettmidlene dekker bare omtrent fire måneders leie, og leieperioden er ni måneder. På bakgrunn av dette forventer vi et merforbruk på 490 000 mot slutten av året. Randaberghallens egen drift forventes å gå i balanse.
Som varslet i første tertial ser vi merforbruk på 200 000 kroner i forhold til budsjett, for arbeidet med avvikling av den gamle frivillighetssentralen på en god måte.
Biblioteket har noe høyere lønnsmidler enn budsjettert.
Det er utbetalt regionale tilskudd for hele året, som ikke er periodisert.
Det er noe lavere billett- og utleieinntekter enn det som er budsjettert. Det er mulig at noe vil kompenseres gjennom koronamidler.
4. NAV
Andre tertial har NAV hatt fokus på omorganisering for å få til enda mer effektiv drift av NAV kontoret. Det er gjort en formidabel innsats med bosetting av flyktninger.
NAV medarbeidere har jobbet systematisk for å sikre at personer som har fått forlengelse av ytelse under pandemien har fått en avklaring av sin sak innen fristen. Medarbeidere, fagledere og tillitsvalgte må berømmes for konstruktive innspill og målrettet arbeid under krevende forhold.
4.1 Arbeidsgiver
4.1.1 Sykefravær
Sykefravær for andre tertial i NAV Randaberg- Kvitsøy øker litt sammenlignet med første tertial. Og sammenlignet med 2021. NAV klarer å legge forholdvis godt til rette for et akseptabelt arbeidsmiljø til tross for krevende arbeidsforhold knyttet til en stor økning i arbeidsmengde på grunn av flyktningkrisen og utfordringer med kontorlokaler som ikke er tilpasset medarbeidernes og brukernes behov.
4.1.2 Organisasjonsutvikling
Kommunedirektøren jobber med å se på hvor NAV skal være organisert ut fra politisk vedtak om å se på ny organisering av NAV.
4.1.3 Utfordringer
Fram til utgangen av august ble 37 377 stillinger utlyst i år i Rogaland. Det et 3 735 flere enn rekordåret 2021. Offentlig og private virksomheter har store utfordringer med å finne riktig kompetanse. Det er lav arbeidsledighet og stor etterspørselen etter arbeidskraft i Rogaland. Om lag halvparten av de helt ledige er langtidsledige. Det innebærer at de har vært uten jobb i et halvt år eller mer.
Økning i utgifter til strøm, men også økning i andre utgifter blant annet mat og drivstoff er krevende for mange . NAV gir veiledning og informasjon på lov om sosiale tjenester og om Husbanken sine bostøtte og strømstøtte, .NAV Randaberg- Kvitsøy har hatt fokus på å gi råd og veiledning for å forebygge økonomisk problemer i lang tid. Under pandemien utviklet vi filmer sammen med NAV Sandnes, NAV Madla og Arman Vestad. Arman er kjent for mange. Han jobbet som prosjektleder for personlig økonomi i NAV og utviklet programmet og nettsiden iPluss.org som gir folk nyttige verktøy til å handtere vanskelig privatøkonomi.
Arman er dyktig til å formilde et budskap som mange opplever som komplisert. Han motiverer folk til å gjøre noen forandringer som gir resultater. Filmene gir folk kunnskap om hvordan små grep kan gi positiv påvirkning på privat økonomi. Det viktigste ed filmene er at de normalisere de vanskelige valgene står overfor når økonomien er knapp. Arman viser hvordan folk får makt og kontroll over egen livssituasjon med enkle grep.
NAV Randaberg- Kvitsøy ser naturlige variasjoner i antall mottakere hos oss som har fått hjelp med strøm. Det har vært enkelte henvendelser som har kommet inn med bakgrunn i økte strømpriser, men foreløpig har ikke NAV Randaberg- Kvitsøy opplevd en stor økning i pågang av søknader om støtte
4.2 Økonomi
Det er et overforbruk knyttet til introduksjonsprogram, lønnsutgifter og utgifter til sosialhjelp, men det må ses i lys av at grunnlagt for budsjett var 28 bosettinger av flyktninger. Kommunestyret har vedtatt at Randaberg kommune skal bosette 155 flyktninger i 2022 og NAV vil oppnå målsettingen i god tid før jul. De ekstra bosettingene gir en betydelig øking i tilskudd fra Integrerings - og mangfolds direktoratet og med denne økningen i budsjettet styrer NAV mot balanse i 2022.