1 Helse og velferd
Helse og velferd består av virksomhetene Heldøgn, Hjemmetjeneste, Bolig- og avlastningstjeneste og Psykisk helse og rus. Disse virksomhetene ledes av hver sin virksomhetsleder og én, to, tre eller fire avdelingsledere. Tjeneste- og koordineringskontoret er også organisert som en virksomhet, og ledes kun av virksomhetsleder. NAV ble fra 2024 egen virksomhet under Helse og velferd, og ledes av virksomhetsleder. Fra i høst blir NAV i tillegg organisert med to avdelingsledere.
Kommunalsjef har stab som består av tre årsverk. Stabens oppgaver er prosjektledelse, e-helse og satsingsområder på tvers, felles fag- og systemansvar, lederstøtte, og annet. Blant andre fellestjenester som er organisert hos kommunalsjef er fastlegeordningen og overordnet samarbeid med helseforetaket.
Helse og velferd har ansvar for tjenester og tjenesteyting som er under stor omstilling som følge av demografisk utvikling og tilgjengelig kompetanse og arbeidskraft. Det ble i 2023 vedtatt ny plan for helse- og omsorgstjenestene 2040 – Fremtiden er nå! Virksomhetene viser god evne til omstilling i samsvar med utviklingsbildet og anbefalinger for bærekraftige tjenester, men omstillingstakten er allikevel ikke tilstrekkelig for å kunne drifte tjenestene med fortsatt god kvalitet innenfor gitte budsjettrammer. For å oppnå en sunn og effektiv drift må ny organisering, nye bemanningsplaner og arbeid på tvers av avdelingene intensiveres.
1.1 Økonomi
Samlet sett har Helse og velferd en prognose på et rekordhøyt merforbruk. Virksomhetene melder samlet om prognose på 36,1 millioner kroner i merforbruk.
NAV alene står for 24,4 millioner kroner som knyttes til flere mottakere av sosialstønad, stor andel av flykninger bosatt tidlig i året og flere deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Det er også økning i behovet for midlertidige boliger.
Bolig- og avlastningstjenesten har en prognose på 5,5 millioner kroner i merforbruk. Virksomheten er i stor omstilling for å oppnå en økonomisk bærekraftig økonomi.
Heldøgnstjenesten har en prognose på 2,3 millioner kroner i merforbruk til tross for drift av færre sykehjemsplasser (på Landsbyhjemmet) enn budsjettert. Dette skyldes bruk av vikarbyrå, særlig omfattende tjenestebehov og høyt sykefravær.
Psykisk helse og rus har manglet ledere store deler av året. Omstillingen og tilpassing av driften i henhold til budsjettet har derfor tatt lengre tid enn beregnet. Prognosen er 1,4 millioner kroner i merforbruk. Fra tidlig høst vil nytilsatte ledere være på plass, og nødvendig omstilling vil kunne gjennomføres.
Tjeneste- og koordineringskontoret har merkostnader til transportkostnader og kjøp av botilbud fra private tilbydere. Prognosen er 2,5 millioner kroner i merforbruk.
Hjemmetjenesten har en sunn drift og styrer mot balanse.
Helse og velferd felles styrer mot balanse for områdene stab, fastlegeordningen og e-helse.
1.2 Abeidsgiver
Sykefravær
Sykefraværet i tjenesteområdet hittil i år er 11,2 prosent, hvorav 2,7 prosent er korttidsfravær og 8,6 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 11,9 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er synkende og langtidsfraværet er stigende.
Helse og velferd har stort fokus på forhold som påvirker sykefraværsstatistikken. Kunnskap og erfaring tilsier at årsakene til sykefravær er sammensatte. Vi vet at god ledelse, tilstrekkelig kompetanse, fagutvikling, trygghet og forutsigbarhet, stillingsstørrelse og arbeidsmiljø er faktorer som hver for seg og samlet påvirker sykefraværet. Vi har også kunnskap om hvordan emosjonelle belastninger knyttet til ulike brukergrupper påvirker ansatte. Ved sykefravær skal den ansatte melde fra om årsaken til fravær er arbeidsrelatert. Kun unntaksvis blir fraværet registrert som arbeidsrelatert, men på bakgrunn av generell kunnskap er det grunn til å tro at deler av samlet sykefravær til dels skyldes forhold på arbeidsplassen.
Tiltakene for å redusere sykefraværet er økt fokus og informasjon om utvikling sammenlignet med nabokommuner, ulike holdningsskapende tiltak, informasjon og økt fokus på sykefravær i samarbeidet med fastlegene, samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, med mer.
Det er potensial for flere målretta tiltak innenfor frisklivssentralen rettet mot ansatte som har hyppige fravær eller står i fare for å bli sykemeldt. Et slikt tilbud vil kreve omdisponering eller styrking av budsjettet.
Beholde og rekruttere tilstrekkelig kompetanse
Flere avdelinger har ledige stillinger som etter flere og vedvarende utlysninger ikke blir besatt, og omfatter stillinger for både sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere. Stillinger som nattevakt og helgestillinger er særlig utfordrende å rekruttere.
Nabokommunene konkurrerer seg imellom om samme arbeidskraft, og det er derfor avgjørende at lønns- og arbeidsvilkår er harmonisert mellom kommunene. Et godt omdømme skal være med å sikre at gode arbeidstakere foretrekker den grønne landsbyen!
1.3 Virksomhetsområdene
1.3.1 Heldøgntjenester
Heldøgnstjenesten består av tre sykehjem og ett bofellesskap, samt kommunedekkende nattjeneste. Virksomheten gir heldøgns helse- og omsorgstjenester til personer over 18 år i form av langtidsopphold, korttidsopphold, avlastningsopphold og kommunal akutt døgnplass i sykehjem, samt nødvendig helsehjelp og praktisk bistand i bofellesskap.
Virksomheten drifter per april 62 plasser i sykehjem og 24 plasser i bofellesskap. Vi åpner for drift av ytterligere fire sykehjemsplasser i løpet 2024, når nødvendig bemanning er rekruttert.
Vi jobber aktivt med ny organisering av arbeid og arbeidstid, som for eksempel TØRN-prosjektet, for bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser i eldreomsorgen.
1.3.1.1 Økonomi
Virksomheten har økt rammen sin for å kunne yte lovpålagte tjenester i 2024, og det var forventet balanse i regnskap dette året. Etter andre tertial har vi et overforbruk på fem millioner kroner. Vi har ikke klart å ansette kvalifisert helsepersonell i ledige stillinger og vikariat i løpet av første halvdel av året. Mangel på kvalifiserte vikarer fører til at vi har leid inn sykepleiere fra vikarbyrå. Dette medfører betydelig økte utgifter sammenlignet med fast ansatt helsepersonell. Vi har nå ansatt fire nye sykepleiere.
Virksomheten setter inn flere tiltak for å reversere overforbruket hittil i år, og beregnet prognose ut året er overforbruk på 2,3 millioner kroner.
1.3.1.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i heldøgnstjenesten hittil i år er 11,2 prosent, hvorav 3,0 prosent er korttidsfravær og 8,1 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 12,0 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er synkende og langtidsfraværet er stigende.
Det er et økende problem å rekruttere nok helsepersonell, særlig sykepleiere. Økningen i antall eldre, samt omfanget og kompleksiteten i hjelpebehov er langt høyere enn tilgjengelig helsepersonell. Utfordringene med rekruttering viser at vi bør tenke på andre tiltak enn det vi har gjort til nå, med tanke på markedsføring og det å gjøre oss attraktive for nye medarbeidere. Lederspennet i tjenesten er stort, og det er behov for støttefunksjoner med riktig kompetanse for rekruttering og markedsføring. Det er også behov for å vurdere organisering som reduserer antall ansatte under hver leder.
Vi fortsetter arbeidet som er startet i TØRN-prosjektet. Vi må bruke tilgjengelig kompetanse på en mer hensiktsmessig måte, og prøver ut nye måter å organisere arbeidet på. Vi prøver også ut flere arbeidstidsordninger, slik at vi øker andel heltidsstillinger, og antall helgetimer for å få bedre kvalitet og kontinuitet for brukere og ansatte.
1.3.2 Hjemmetjenester
Virksomhet hjemmetjenester består av fire avdelinger hvor vi gir tjenester i form av nødvendig helsehjelp i hjemmet dag og kveld, i tillegg til kommunalt legesenter, storkjøkken og fysio- og ergotjenester. Vi drifter en sykepleieklinikk i samarbeid med Solbakken legesenter, vi har en Frisklivssentral, dagsenteropphold for hjemmeboende på to ulike dagsenter, praktisk bistand og hjemmehjelp, fysioterapi, ergoterapi, hjelpemiddelkoordinering, kommunal BPA, kreftkoordinering og palliativ sykepleie, demenskoordinering, demensutredning, kartlegging av hørsel og syn samt håndtering av ulik digital oppfølging av hjelpemidler som legemiddeldispensere og trygghetsalarmer. Nytt av året 2024 er at hjemmetjenesten har fått driftsansvar for Solbakken legesenter i samarbeid med fastleger som er selvstendig næringsdrivende og som benytter seg av en såkalt 8.2-avtale. Hjemmetjenesten har også ansvar for storkjøkken på Vardheim som har matombringing til hjemmeboende, de ulike bofellesskapene, institusjonene og dagsenter. I tillegg tilbyr kjøkken noe catering.
1.3.2.1 Økonomi
Tiltakstimer i hjemmesykepleien til og med andre tertial viser i ukentlig oversikt et snitt på timeantall per uke på 792 timer. Dette er en liten økning på tolv timer økt tjenestebehov per uke fra første tertial 2024, men fortsatt færre timer enn det som var budsjettert. Etter første tertial ble budsjettet redusert med 2,6 millioner kroner for hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten, med unntak av Solbakken legesenter melder balanse i sin prognose året 2024.
1.3.2.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i hjemmetjenesten hittil i år er 12,9 prosent, hvorav 1,9 prosent er korttidsfravær og 11,1 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 9,0 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er synkende og langtidsfraværet er stigende.
Det er til enhver tid store krav til emosjonell dissonans og kompetanse hvor hjemmetjenesten stort sett daglig må ta imot nye pasienter. Hjemmetjenesten jobber kontinuerlig med å tilpasse det daglige behovet for ressurser og har tatt i bruk logistikkprogrammet «Spider» som avhjelper med å sette inn riktig ressurs og kompetanse til rett tid og på rett sted. Grunnet daglig variasjon i behov for tjenester, krever det at ledere et tett på driften for å tilpasse ressursbehov. Vi forventer også god effekt av en nyinnkjøpt turnusgenerator «Dynamon» som skal bidra til å lage gode og effektive turnusforslag for turnus-arbeidere i hjemmetjenesten slik at en får utnyttet ressursene enda bedre.
1.3.3 Bolig- og avlastningstjenesten
Virksomhet BOAT består av fire bofellesskap, og ett dagsenter for voksne psykisk utviklingshemmede, samt ett avlastningssenter som tilbyr rullerende opphold for barn og unge. Det er også en barnebolig tilknyttet driften på Avlastningssenteret. BOAT gir også timebaserte miljøtjenester til hjemmeboende brukere.
1.3.3.1 Økonomi
BOAT er i en omorganiseringsprosess på grunn av endret tjenestebehov, som igjen fører til omfordeling av ressurser på tvers av avdelinger, samt organisere ledelsen mer hensiktsmessig i forhold til driften.
Høyt sykefravær, samt flere oppsigelser og vakante stillinger i noen avdelinger, hvor det kreves innleie for å opprettholde faglig forsvarlighet i tjenestene, har ført til overforbruk av vikarer og overtid.
BOAT samlet har foreløpig prognose på 5,5 millioner kroner i merforbruk. Det jobbes målrettet for å redusere overforbruket for inneværende år.
1.3.3.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i bolig og avlastningstjenesten hittil i år er 12,0 prosent, hvorav 3,4 prosent er korttidsfravær og 8,6 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 12,5 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er synkende og langtidsfraværet er stigende.
Det er særlig høyt langtidssykefravær i to av avdelinger med henholdsvis 12,7 og 17 prosent. NAVs Arbeidslivssenter er koblet på i den ene avdelingen, og bedriftshelsetjenesten i den andre. Begge på gruppenivå. Det forventes at det vil kunne vises til resultater av dette arbeidet i løpet av inneværende år.
Det jobbes med å stadig benytte ressurser på tvers innad i BOAT, og på det viset kunne benytte seg av stordriftsfordelene også i de små enhetene. Oppstart av elementer fra TØRN i avdelinger for å best kunne fordele oppgaver og drive mest mulig effektivt selv ved behovsendringer hos brukerne.
1.3.4 Psykisk helse- og rustjenester
Virksomheten består av to avdelinger og ledes av virksomhetsleder sammen med felles avdelingsleder for begge avdelingene. I løpet av høsten styrkes lederskapet med felles assisterende avdelingsleder. Virksomheten har i tillegg full psykologstilling som også yter tjenester til Kvitsøy kommune.
Virksomheten foretok en organisasjonsendring i mars for justering av ansvarsområder mellom avdelingene. Det er fortsatt to avdelinger - Mestringsenheten og Vestre Goa bofellesskap. Etter ny organisering inneholder Mestringsenheten tilbud som Rask psykisk helsehjelp, dag- og aktivitetstilbudet Bruket, hjemmebaserte tjenester, inklusivt tjenester til delvis bemannet bofellesskapet i Nyvollveien og LAR-tjenester (legemiddelassistert rehabilitering), på oppdrag fra Helse Stavanger. Vestre Goa bofellesskap yter tjenester til de tolv beboerne som har leilighet i bofellesskapet. Ved behov og kapasitet kan avdelingene bistå hverandre.
1.3.4.1 Økonomi
Virksomheten har foreløpig en prognose på 1,4 millioner kroner i merforbruk. Dette skyldes blant annet bruk av vikarbyrå og langtidssykemeldte ledere, som har ført til at andre må ivareta daglig drift i virksomheten.
Virksomheten er fortsatt i en omorganiseringsprosess for omfordeling av ressurser på tvers av avdelingene, og for å styrke og organisere ledelsen mer hensiktsmessig. Omstillingsprosessen retter seg mot tilpasning av driften til budsjettrammen.
1.3.4.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i heldøgnstjenesten hittil i år er 14,2 prosent, hvorav 2,4 prosent er korttidsfravær og 11,5 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 12,0 prosent. Trenden de siste to årene er at både korttids- og langtidsfraværet er stabilt.
1.3.5 Tjeneste- og koordineringskontoret
Tjeneste- og koordineringskontoret (TKK) har ansvar for all saksbehandling, tildeling og koordinering av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det er totalt 7,3 årsverk ved TKK.
1.3.5.1 Økonomi
Det er et merforbruk på transportutgifter hittil i år. Det er også merforbruk på grunn av nytt kjøpetiltak. En del av avviket dekkes innenfor egen ramme, men gir allikevel en prognose på 2,5 millioner kroner i merforbruk ved årets slutt.
1.3.5.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i Tjeneste og koordineringskontoret hittil i år er 14,8 prosent, hvorav 0,9 prosent er korttidsfravær og 14,0 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 11,2 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er stabilt og langtidsfraværet er stigende.
TKK er en avdeling med få ansatte og det er utfordrende å finne vikarer med kompetanse innen saksbehandling. Dette fører igjen til at virksomheten er underbemannet i lange perioder og det krever prioriteringer for å ivareta forsvarlig forvaltning. Sykefraværet utfordrer utviklingsarbeid samt intern og ekstern samhandling. Det arbeides med tiltak for å redusere sykefraværet og sikre stabil drift.
1.3.6 Nav
NAV har fire team:
• Jobb og integrering
• Økonomi og oppfølging
• Jobb og veiledning og
• Jobb og avklaring
1.3.6.1 Økonomi
Bosetting og integrering
Kommunestyret har vedtatt at Randaberg kommune skal bosette 110 flyktninger i 2024 og NAV satser på å oppnå målsettingen også i 2024. Ved utgangen av august var det bosatt 82 flyktninger - eller 74 prosent av målet for 2024.
Det er et stort overforbruk på introduksjonsstønad og kostander til introduksjonsprogram. I tillegg er det er stort overforbruk på utgifter til sosialhjelp.
Midlertidig bolig
Det er et krevende boligmarked i Randaberg, men også i mange omkringliggende kommuner. I juni, juli og august har NAV hatt en stor økning i antall personer som har krav på midlertidig bolig. I sommer var det 34 personer fordelt på 17 boenheter som hadde behov for midlertidig bolig. Det er en krevende situasjon for de det gjelder og også en stor kostnad for kommunen.
Kvalifiseringsprogram
Kvalifiseringsprogram har som mål å hjelpe personer som står utenfor arbeidslivet med å kvalifisere seg til jobb eller utdanning. Ved utgangen av august var det 38 deltakere i kvalifiseringsprogram. Det er et stort merforbruk på utgifter til kvalifiseringsprogram.
Sosialhjelp
Det er en betydelig økning i antall personer ned sosialhjelp i 2024. Hovedgrunnene til dette er en stor økning i bosetting av flyktninger og en økning i boligutgifter.
Prognose er netto merforbruk på kr 24,4 millioner kroner.
1.3.6.2 Arbeidsgiver
Sykefravær
Sykefraværet i NAV hittil i år er 3,5 prosent, hvorav 2,0 prosent er korttidsfravær og 1,6 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 14,6 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er stabilt og langtidsfraværet er synkende.
Organisasjonsutvikling
NAV ble slått sammen med Helse og velferd 1. januar 2024. I tillegg har NAV Randaberg jobbet med ledelsesstruktur og det planlegges å endre strukturen fra fire team til to avdelinger i løpet av tredje tertial.
Sikkerhet
NAV Randaberg jobber systematisk for å forebygge og forhindre hendelser som kan føre til vold, trusler og trakassering. NAV har jobbet med innføring av en ny standard for trygge brukermøter. I tillegg har NAV Randaberg kartlagt den fysisk utforming av kontoret og samtalerom og oppdatert beredskapsplanene.
Alle som har kontakt med brukere, både fysisk, telefonisk og digitalt, skal systematisk jobbe for å forebygge og forhindre hendelser som kan føre til vold, trusler og trakassering.
2 Oppvekst
2.1 Økonomi
Oppvekstsektoren har vært gjennom en massiv omstilling der ledere og medarbeidere har den hele og fulle æren for at kommunens største tjenesteområde leverer et plussresultat etter årets åtte første måneder. Dette er et resultat av ansvarlige og dyktige virksomhetsledere som sammen med sine medarbeidere har vært tett på egen bemanning og tjenesteproduksjon. Det er daglig vurdert om en skal sette inn vikar eller ei, og det er også i stor grad praktisert fleksibel bruk av medarbeiderne i og mellom avdelinger. Prognosen for året totalt sett er balanse for tjenesteområdet, vi har som alltid noe usikkerhet knyttet til fremtidige akuttplasseringer i barnevernstjenesten som er vanskelig å forutse utover høsten.
2.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i tjenesteområdet hittil i år er 7,1 prosent, hvorav 1,8 prosent er korttidsfravær og 5,3 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 8,8 prosent. Trenden de siste to årene er at både korttids- og langtidsfravær er synkende.
Oppvekst felles har dette året hatt en arbeidsgruppe som har arbeidet med lovpålagt plan om forebygging av omsorgssvikt og adferdsvansker. Denne planen vil bli presentert for politisk behandling innen nyttår. Denne planen har i seg både en presentasjon over pågående arbeid og tilstand i Oppvekstfeltet, og også anbefalinger knyttet til fremtidige utfordringer som vi sammen må løse. I tillegg skal vi sammen med NAV, Fritid og andre tjenesteområder sammen utarbeide ny og oppdatert plan for forebygging av barnefattigdom. Denne vil bli presentert på nyåret.
3.3 Virksomhetsområdene
2.3.1 Barnehage
2.3.1.1 Økonomi
Barnehagesektoren har god økonomisk styring og kontroll. Område er i balanse virksomhet for virksomhet og virksomhetslederne har stålkontroll på eget budsjett. Kommunedirektøren venter merkostnader til tilskudd til private barnehager på 3,8 millioner kroner, som skyldes at barnetall ikke er oppjustert.
2.3.1.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i barnehagene hittil i år er 7,7 prosent, hvorav 2,4 prosent er korttidsfravær og 5,3 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 8,5 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet holder seg stabilt, og langtidsfraværet er synkende.
Barnehagene har vært gjennom en stor omstilling der ny fordelingsmodell etterhvert nå har satt seg. Det er til tider fremdeles store utfordringer med å skaffe vikarer ved sykdom, og dette gjør at arbeidspresset til tider oppleves som svært stort i enkelte virksomheter. Barnehagene våre leverer høy kvalitet med stor grad av tilfredshet i årets foreldreundersøkelse. Disse tallene har vært stabile over tid, og det er all grunn til å rose både ledere og medarbeiderne i sektoren for høy kapasitet gjennom disse omstillingstidene. Sektoren har fått ny fagsjef i Wenche Vasshus. Hun er fra før leder i styrket barnehagetilbud og kjenner sektoren svært godt. Sammen med styrerne og i samarbeid med UIS har vi utarbeidet en ny strategiplan for utviklingsarbeidet i barnehagefeltet i årene fremover. I tillegg vil vi rullere barnehageplanen denne høsten.
2.3.2 Skole
2.3.2.1 Økonomi
Skolene holder budsjettene sine og to av skolene har så langt pluss i bunnlinjen etter andre tertial. Dette er svært imponerende tatt i betraktning at nasjonale tall viser oss at vi per nå er av landets billigste og mest kostnadseffektive kommuner sett kroner per elev.
2.3.2.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i skolene hittil i år er 6,6 prosent, hvorav 1,3 prosent er korttidsfravær og 5,3 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 8,3 prosent. Trenden de siste to årene er at både korttids- og langtidsfravær er synkende.
Skolene har i likhet med barnehagene vært igjennom en stor omstilling. Alle de tre skolene leverer balanse eller plussresultat etter årets første åtte måneder. Dette skyldes god økonomistyring av virksomhetslederne sammen med godt støtteapparat i skolestab og i økonomiavdelingen. Samhandlingen på tvers er særs god på både barnehage og skoleområde innen økonomifeltet.
2.3.3 Familieenheten
2.3.3.1 Økonomi
Økte plasseringsutgifter i barneverntjenesten gir et forventet avvik på tre millioner kroner i prognose for enheten ut året. Antall plasseringer utenfor hjemmet har økt både i prisvekst og antall. Andel av innbyggerne fra 0 til 17 år, som var plassert utenfor hjemmet i Randaberg kommune, var 0,8 prosent i 2021. I 2023 var andelen 1,2 prosent ifølge SSB. Økningen i utgifter gjelder hovedsakelig plasseringer i institusjon, beredskapshjem og statlige fosterhjem. Det er Bufetat (barne-ungdom og familieetaten) som har ansvar og bistandsplikt på slike plasseringer. Utgifter til plasseringer utenfor hjemmet fra Bufetat var 3,9 millioner kroner i 2022. I 2023 var utgiftene steget til 8,5 millioner kroner og i 2024 estimerer kommunedirektøren at det blir 11,2 millioner kroner i utgifter til institusjon, beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem.
Randaberg kommunes perspektiv på barnevernsreformen, som trådte i kraft 1. januar 2022, preges av både utfordringer og muligheter. Som mange andre kommuner, finner Randaberg det fortsatt utfordrende å tilpasse ressursbruken til å prioritere forebyggende tiltak og tidlig innsats, mens vi samtidig må håndtere akutte behov. Dette skaper utfordringer for å oppnå reformens mål om at flere barn skal få rett hjelp til rett tid.
En av hovedutfordringene vi møter er mangelen på fosterhjem, noe som fører til økt bistandsbehov fra staten. Flere kommuner med oss melder om vanskeligheter med å finansiere forebyggende tiltak, særlig i lys av høyere egenandeler og pressede kommunebudsjetter.
KS har fremhevet behovet for justeringer i den økonomiske rammen og bedre veiledning på forebygging og tidlig innsats, ettersom flere kommuner opplever at reformens økonomiske konsekvenser ikke er godt nok tilpasset de faktiske utgiftene. Det er også viktig å utvikle en bedre kostnadsnøkkel for barnevernstjenestene for å sikre en mer rettferdig fordeling av midler.
Som forventet vil det ta tid før reformens effekter blir synlige, og det er nødvendig med tettere samarbeid mellom stat og kommune for å sikre gode og forutsigbare tjenester til barna og deres familier.
2024 er siste året barneverntjenesten mottar tilskudd fra IMDi. Tilskuddet har gitt tjenesten en inntekt tilsvarende fem millioner per år i ekstratilskudd. Utgiftene tilskuddet har dekket vil vedvare over tid. Det er sannsynlig at utgiftene vil øke for å ivareta de aktuelle barnas behov.
2.3.3.2 Arbeidsgiver
Familieenheten består av helsestasjonstjenester, familieteam og barneverntjenesten.
Sykefraværet i skolene hittil i år er 8,1 prosent, hvorav 2,7 prosent er korttidsfravær og 5,4 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 14 prosent. Trenden de siste to årene er at både korttids- og langtidsfravær er synkende.
Familieenheten har utarbeidet en strategi bestående av ti grep som skal gjennomføres fra 2024 til 2030. Disse grepene skal bidra til økt forebygging, og fokus på tidlig intervensjon slik at vi kan jobbe for å unngå utvikling av vansker hos barn og unge. Dette vil både utgjøre et bedre tilbud til barn, unge og deres familier, og gi en samfunnsøkonomisk gevinst på sikt.
2.3.4 PPT
2.3.4.1 Økonomi
PPT har i høst hatt større utgifter til opplæring, reiser og opphold for nødvendig kurssertifisering og videreutdanning. Dette er det ikke budsjettert for. Vi har også utgifter med kjøp av tjenester på timebasis fra privat aktør. Likevel regner vi med å gå i balanse ved årets slutt da vi har brukt mindre penger første delen av året grunnet ubesatte stillinger.
2.3.4.2 Arbeidsgiver
Kontoret har to nye PP-rådgivere som er godt i gang med arbeidet og lærer fort, men vi har fortsatt kapasitetsproblemer og et etterslep av uløste oppgaver. Vi har barn og elever som har stått på venteliste over tid, og vi har fortsatt redusert kapasitet til å bistå barnehagene og skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling.
Vi mistet merkantilt ressursen i vår og har siden prøvd ulike måter å løse merkantiloppgavene på. Vi har enda ikke funnet en løsning som er bra nok, men vi prøver med en ny variant nå. Utføring av disse oppgavene legger fortsatt beslag på mye tid hos leder.
3 Samfunn og kultur
Samfunn og kultur omfatter flere avdelinger med ulike ansvarsområder: Bygg og eiendom, Frivilligsentralen, Kultur, idrett og fritid, Miljø og samfunnsutvikling, og Teknisk drift. Hver avdeling har respektiv leder.
Samfunn og kultur dekker et bredt spekter av oppgaver, alt fra drift og vedlikehold av veier, parker, uteområder og lekeplasser til renovasjonstjenester, forvaltning og drift av kommunens bygninger og boliger. Området omfatter også arrangementsvirksomhet, saksbehandling av søknader og planer, samt koordinering og motivering av frivillige lag og organisasjoner i Den grønne landsbyen.
Tjenesteområdet bidrar til å skape gode lokalsamfunn, attraktive bomiljøer, aktive innbyggere og en rik kultur- og fritidsarena for Randaberg kommune.
3.1 Økonomi
Samfunn og kultur har et overforbruk knyttet til mindre leieinntekter enn budsjettert. Vi tar inn noe av underskuddet gjennom å holde igjen på vedlikehold. Vi forventer likevel ikke at vi klarer å være i balanse ved årsslutt. I tillegg har vi uforutsett utgift i forbindelse med tilrettelegging for innbygger.
3.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i tjenesteområdet hittil i år er 11,8 prosent, hvorav 1,5 prosent er korttidsfravær og 10,3 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 6,0 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er stabilt og langtidsfraværet er stigende.
Tjenesteområdet Samfunn og kultur har høyt kompetente og motiverte medarbeidere fordelt på ulike yrkesgrupper. Enkelte av yrkesgruppene opplever relativt høyt sykefravær. Det er derfor søkelys på systematisk arbeid for å redusere sykefraværet gjennom forebyggende tiltak.
Kommunens plikt til å yte tjenester fordrer at det er tilstrekkelig kompetanse innenfor alle deler av tjenesteområdet. Flere av avdelingene er små med begrensede fagmiljøer og få ressurspersoner innenfor hver spesialitet. Dette utgjør en utfordring for å sikre tilfredsstillende kompetansedekning på tvers av alle ansvarsområder.
De små avdelingene, kombinert med stramme økonomiske rammer, et høyt oppgavevolum og økende forventninger fra innbyggerne, skaper en krevende situasjon. Det blir derfor helt nødvendig å balansere og foreta tydelige prioriteringer.
3.3 Virksomhetsområdene
3.3.1 Bygg og eiendom
Bygg og eiendom har et omfattende ansvarsområde knyttet til drift og vedlikehold av kommunens eiendomsmasse. Dette inkluderer 38 formålsbygg, samt 170 kommunale utleieboliger. I tillegg forvalter avdelingen 140 innleide boliger som benyttes til bosetting av flyktninger. Med en så bred portefølje av eiendomsrelaterte oppgaver er arbeidsmengden stor og tempoet høyt.
En sentral oppgave for bygg og eiendom er å skaffe egnede boliger for bosetting av flyktninger. Randaberg kommune har vedtatt å ta imot 110 flyktninger i 2024. For å håndtere oppgaven er det ansatt en prosjektmedarbeider i midlertidig stilling. Avdelingen samarbeider tett med helse og velferd, herunder NAV, for å sikre god koordinering og gjennomføring av bosettingsarbeidet.
3.3.1.1 Økonomi
Bygg og eiendom har et merforbruk som skyldes mindre leieinntekter enn budsjettert
3.3.1.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i Bygg og eiendom hittil i år er 17,2 prosent, hvorav 1,8 prosent er korttidsfravær og 15,4 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 9,6 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er synkende og langtidsfraværet er stigende.
Innenfor Bygg og eiendom utfører mange av de ansatte fysisk arbeid. Det legges derfor stor vekt på systematisk tilrettelegging for en god arbeidshverdag med fokus på ergonomi og forebyggende tiltak.
Ettersom avdelingen har et relativt begrenset antall ansatte, vil fravær hos enkeltpersoner kunne få store utslag på den samlede fraværsstatistikken.
Bygg- og eiendomsavdelingen opplever et stort press fra andre tjenesteområder i kommunen med mange ulike ønsker og behov. En sentral del av arbeidet er derfor å avklare forventninger, prioritere mellom konkurrerende behov og balansere ressursbruken på en hensiktsmessig måte.
3.3.2 Kultur, idrett og fritid
Kommunen skal tilrettelegge for et bredt spekter av kulturvirksomhet. Kultur, idrett og fritid omfatter fem relativt selvstendige avdelinger: kulturskolen, biblioteket, fritid, idrett og kulturarena drift. Området dekker et bredt spekter av oppgaver og ansvarsområder, inkludert arrangementer, undervisning i kunstfag, formidling, fritidsaktiviteter, tildeling av tilskudd og idretts-relaterte tjenester.
3.3.2.1 Økonomi
Kultur-, idrett- og fritid forventer å levere et overskudd ved utgangen av året. Dette skyldes at en er inne i et pågående arbeid med organisasjonsutvikling og omfordeling av oppgaver. Det er holdt igjen midler knyttet til vakante stillinger i påvente av at prosessen sluttføres. Deler av inntektsgrunnlaget, som billettinntekter, er avhengig av eksterne faktorer som vi ikke har full kontroll over. Så det er ennå noe usikkerhet knyttet til hvordan det endelig årsresultat blir.
3.3.2.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i Kultur, idrett og fritid hittil i år er 7,5 prosent, hvorav 1,4 prosent er korttidsfravær og 6,2 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 3,3 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er stabilt og langtidsfraværet er stigende.
Kultur-, idrett- og fritid består av svært kompetente og veldrevne enheter. Sykefraværet har over lengre tid holdt seg på et generelt lavt nivå. Ettersom avdelingen er inndelt i relativt små enheter, vil fravær blant enkeltansatte kunne få betydelige utslag på den samlede fraværsstatistikken.
3.3.3 Miljø og samfunnsutvikling
Miljø og samfunnsutvikling omfatter folkehelsekoordinator, og fagområdene plan, byggesak, geodata og landbruk. Avdelingen har et bredt ansvarsområde med mange ulike oppgaver og et høyt arbeidstempo.
Den kommunale planstrategien ble vedtatt våren 2024, og det ble der bestemt at kommuneplanen skal revideres. Dette arbeidet er igangsatt og vil bli et viktig og stort arbeid for avdelingen i de neste to årene.
Avdelingen har en rekke oppgaver innenfor kjerneområdene. Dette inkluderer blant annet saksbehandling innen plan- og byggesaker, forvaltning av geodata og kartløsninger, samt oppfølging av landbruksrelaterte saker. I den første delen av året har det vært relativt stor aktivitet rundt private reguleringsplaner, og flere store planer er fremmet til førstegangsbehandling.
Miljø- og samfunnsutviklingsområdet spiller en sentral rolle i å understøtte en bærekraftig samfunnsutvikling i kommunen gjennom solid faglig arbeid, planlegging og god oppfølging av lover og forskrifter.
3.3.3.1 Økonomi
Miljø og samfunnsutvikling forventer å gå i balanse ved årsslutt. I budsjettet er det langt høyere forventede overføringer enn hva som anses realistisk. Avdelingen regner med å kompensere for dette gjennom høyere inntekter fra saksbehandlingsgebyrene enn budsjettert. Det vil for kommende år være svært krevende å holde oppe bemanningen med lønnsbudsjett som i dag.
En uforutsett økning i lisenskostnadene for kartløsninger utgjør en budsjettutfordring som ikke var varslet på forhånd. For å håndtere dette planlegger avdelingen å stramme inn på driftsutgiftene gjennom året, der det lar seg gjøre. Målet er å finne tilstrekkelige innsparinger til å kunne dekke opp for de økte lisenskostnadene innenfor eksisterende budsjettrammer.
Gjennom aktiv styring av både inntekts- og utgiftssiden forventer miljø og samfunnsutvikling å kunne levere et resultat i tråd med årets budsjett ved årsslutt.
3.3.3.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i Miljø og samfunnsutvikling hittil i år er 8,9 prosent, hvorav 1,1 prosent er korttidsfravær og 7,7 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 0,8 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er stabilt og langtidsfraværet er stigende.
Sykefraværet innen miljø- og samfunnsutviklingsområdet har generelt ligget på et lavt nivå. Miljø og samfunnsutvikling består av relativt små faggrupper og nøkkelressurspersoner. Dette gjør området sårbart ved fravær blant de ansatte, samt når det kommer nye og krevende oppgaver.
De små fagmiljøene har begrenset kapasitet til å håndtere merbelastninger eller til å dekke opp for kollegaer som er borte. Likeledes kan tilgangen på spesialkompetanse være en utfordring dersom nøkkelpersoner blir borte over tid. Selv et kort fravær kan derfor potensielt få betydelige konsekvenser for framdriften og leveransene innen dette ansvarsområdet.
For å redusere sårbarheten vil det være viktig å vurdere bemanningsplaner, kompetanseutvikling og oppgavefordeling på tvers av faggruppene. Dette kan bidra til å styrke robustheten i miljøet.
3.3.4 Teknisk drift
Teknisk drift omfatter fagområdene vann og avløp, renovasjon, samt vei og park. Avdelingen har ansvaret for vedlikeholdet av kommunens parker, lekeplasser og utearealene ved skoler og barnehager. Videre har vi ansvaret for drift og vedlikehold av det kommunale veinettverket, samt drift og vedlikehold av vann- og avløpssystemene.
Innenfor disse kjerneområdene har Teknisk drift et bredt spekter av oppgaver for å sikre forsvarlig forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens tekniske infrastruktur og uteanlegg. Dette inkluderer alt fra planlegging, utbygging og oppgraderinger til den løpende driften, servicen og det forebyggende vedlikeholdsarbeidet.
3.3.4.1 Økonomi
For å oppnå et mest mulig realistisk budsjett, er det bevisst ikke avsatt midler til vintervedlikehold i den opprinnelige budsjetteringen. Planen er heller å justere budsjettet ved tertialvise oppdateringer. Utover det merforbruket som naturlig vil oppstå og som er forventet som følge av denne tilnærmingen, forventer Teknisk drift å holde seg innenfor de totale, justerte budsjettrammene ved årets slutt.
For å bidra til budsjettbalansen holder avdelingen samtidig igjen på driftskostnadene knyttet til vei- og parkvedlikehold der det er mulig. Dette gir rom for å hente inn noe innsparing på denne delen av driftsbudsjettet.
3.3.4.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i Teknisk drift hittil i år er 7,7 prosent, hvorav 1,4 prosent er korttidsfravær og 6,3 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 4,7 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er stabilt og langtidsfraværet er stigende.
Sykefraværet har holdt seg på et relativt lavt nivå over lengre tid. Ettersom Teknisk drift har et begrenset antall ansatte, vil enkelte fraværstilfeller kunne få relativt store utslag på de samlede fraværstallene.
For tiden pågår et arbeid med å systematisere og strukturere Teknisk drift på en bedre måte. Som en del av denne prosessen gjennomgår vi også hvilke oppgaver og ansvarsområder som bør nedprioriteres eller avvikles. Målet er å tydeliggjøre kjerneaktivitetene og allokere ressursene dit det gir størst verdi.
Det har vært flere vakante stillinger på Teknisk drift, som nå i stor grad er besatt og blir besatt i løpet av høsten. Vi vil med dette være fulltallige, og gå det nye året i møtet med full drift.
4 Sentraladministrasjon
4.1 Kommunikasjon og demokrati (KOD)
Tjenesteområdet har en stabil drift. Ny kommunikasjonsleder kommer på plass 1. september og fagområdet har vært preget av noe redusert kapasitet. Men på grunn av ansvarlige medarbeidere som har tatt i et ekstra tak, har kommunen klart å håndtere, gjennom å prioritere, de fleste kommunikasjonsutfordringene. Hjemmeside, ansattportal, samt servicetorg har fått prioritet.
Beredskap:
Samarbeid med Sola om beredskapskoordinator fungerer veldig bra og er til stor nytte for utvikling av Randaberg som en beredskapsorganisasjon. Beredskapskoordinator har økt stillingen til 50% og vil i løpet av høsten lede arbeidet med revidering av helhetlig ros-analyse. Konsulentfirmaet Proactima er leid inn for å fasilitere analysen jf. vedtak i første tertial.
Orden i eget hus:
Prosjektet jobber videre med å se på kontinuerlig forbedring av internkontroll i kommunen. I løpet av våren og sommeren har prosjektet jobbet frem analyser i forkant av nytt HR og lønnssystem, et overordnet organisasjonssystem som innbefatter både sentraladministrasjonen, men også tjenesteområdene. Svært mange virksomheter og personer har vært involvert i dette. Målet er å få administrative oppgaver til å flyte bedre, samt ha et system som gir god kontroll. Frist for å levere tilbud er satt til 20. September.
IT:
It-avdelingen opplever utfordringer med å beholde og rekruttere ansatte. Slik er det i mange norske kommuner i dag. For å løse driftsoppgaver, leier kommunen inn konsulenter. Kommunen trenger gjennomgang av dette fagområdet, både for å finne ut hvilke oppgaver som kan løses av ansatte og hvilke arbeidsoppgaver som kan gjøres av konsulenter.
Kommunens digitaliseringsstrategi er utgått, og vi trenger se IT og digitalisering/teknologisk utvikling i sammenheng i ny strategi. Det er nå satt sammen en arbeidsgruppe som består av ansatte i IT/sentraladministrasjonen og tillitsvalgte som skal utforme ny strategi og komme med en anbefaling på hvordan fremtidens IT-avdeling skal se ut. Strategien kommer til politisk behandling i ved årsskiftet.
4.1.1 Økonomi
Tjenesteområdet er ventet å gå i balanse.
4.1.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i Kommunikasjon og demokrati hittil i år er 5,2 prosent, hvorav 1,8 prosent er korttidsfravær og 3,3 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 9,4 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er stabilt og langtidsfraværet er synkende.
4.2 Personal og organisasjon
Avdelingen har inn i andre tertial fortsatt hatt utfordringer knyttet til endringer i personalgruppen, med en oppsigelse og påfølgende rekruttering. Vi har hatt en vurdering av oppgave- og ansvarsfordeling på Personal og organisasjon, for å sikre driften og at lederne skal få støtte i nødvendige prosesser. Vi har måttet prioritere må-oppgaver, men har fortsatt utviklingsarbeidet internt på avdelingen, og på tvers i sentraladministrasjonen. Avdelingen har og skal jobbe videre med opplæringsplan for ledere i kommunen og revidering av rutiner knyttet til personalforvaltning.
4.2.1 Økonomi
Tjenesteområdet ventet til å gå i balanse ved årets slutt.
4.2.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i Kommunikasjon og demokrati hittil i år er 3,2 prosent, hvorav 2,3 prosent er korttidsfravær og 1,0 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 4,2 prosent. Trenden de siste to årene er at både korttids- og langtidsfravær er synkende.
Avdelingen har høyt nærvær. Personal og organisasjon hadde et samlet sykefravær på 3,9 prosent de første syv månedene i 2024, som i hovedsak skyldes langtidsfravær i forbindelse med graviditet.
4.3 Økonomi
Økonomiavdelingen forsetter sitt arbeid med å øke og relevant kompetanseutvikling og internkontroll. Sammen med resten av sentraladministrasjonen har vi satt i gang tiltak for å imøtekomme forbedringsforslag fra rapporten «Orden i eget hus» som ble bestilt fra Rogaland revisjon og presentert for sentraladministrasjonen i begynnelsen av året.
4.1.1 Økonomi
Det er spesielt to utfordringer i økonomistyringen til avdelingen i 2024. Fra og med andre tertial får avdelingen ikke lengre inntekter for å føre regnskap for kirkene, samt at avdelingen får en mindre del av integreringsmidler i 2024 enn i 2023. Avdelingen arbeider med å skalere ned produksjonen for å imøtekomme ett lavere budsjett, og målet er balanse mellom budsjett og regnskap ved utgangen av året.
4.1.2 Arbeidsgiver
Sykefraværet i Økonomiavdelingen hittil i år er 2,0 prosent, hvorav 2,0 prosent er korttidsfravær og 0,0 prosent er langtidsfravær. I samme periode i fjor var totalt sykefravær 5,8 prosent. Trenden de siste to årene er at korttidsfraværet er stigende og langtidsfraværet er synkende.