Årsregnskapet
1. Finansielle måltall
Finansielle måltatt er vedtatt i økonomireglementets kapittel 2. Randaberg kommune skal følge generasjonsprinsippet gjennom å sikre bærekraftig økonomisk utvikling over tid. Med bærekraftig økonomisk utvikling forstås en utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine. Målene setter rammer for utviklingen i kommunens økonomiske resultat, gjeldsnivå og disponeringer. Kommunens mål er:
-
Netto driftsresultat utgjør minimum to prosent av driftsinntektene
-
Netto renteeksponert gjeld utgjør maksimum 75 prosent av driftsinntektene
-
Ubundne driftsfond utgjør minimum fem prosent av driftsinntektene
-
Maksimum 50 prosent av finansiering av investeringer er gjort med låneopptak (handlingsregelen)
1.1 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene
I henhold til vedtatt mål økonomireglement kapittel 2a skal netto driftsresultat utgjøre minimum to prosent av driftsinntektene. Resultatet for 2022 er 0,7 prosent.
Driftsinntektene økte med syv prosent i forhold til 2021. Økning i skatt og rammetilskudd - inkludert integreringstilskudd står for brorparten av økningen. Driftsutgiftene har økt tilsvarende med syv prosent.
Det er utgiftene til finans som driver netto driftsresultat ned. Spesielt renteutgiftene, som har økt med 63 prosent fra 16,2 millioner kroner til 26,4 millioner kroner. I tillegg har vi betalt 4,3 millioner kroner mer i avdrag enn året før, samt tapt 3,4 millioner kroner på våre langsiktige aktivaplasseringer. Justert for avskrivninger har netto finanskostnader økt med 45 prosent det siste året.
1.2 Netto renteeksponert gjeld i prosent av driftsinntektene
I henhold til vedtatt mål økonomireglement kapittel 2b skal netto renteeksponert gjeld utgjør maksimum 75 prosent av driftsinntektene. Resultatet for 2022 er 94,3 prosent.
I oversikten under utgjør "Faste eiendommer og anlegg" vann- og avløpseiendommer i anleggsregisteret.
Netto rentebærende gjeld er ned 3,4 prosent i forhold til 2021. Først og fremst skyldes dette økte bankinnskudd og nye VAR-anlegg ført i balansen. Selve gjelden har en økning på 2,4 prosent i samme periode, men brorparten av denne økningen er lån til videreutlån.
Driftsinntektene økte med 7,1 prosent i forhold til 2021. Økning i skatt og rammetilskudd - inkludert integreringstilskudd står for brorparten av økningen.
Samlet utgjør dette netto rentebærende gjeld i prosent av driftsinntektene på 94,3 prosent, ned med 10,2 prosentpoeng fra 2021, men fortsatt 19,7 prosentpoeng under måltallet.
1.3 Ubundne driftsfond i prosent av driftsinntektene
I henhold til vedtatt mål økonomireglement kapittel 2c skal ubundne driftsfond utgjøre minimum fem prosent av driftsinntektene. Ved utgangen av 2022 utgjorde slike fond 6,7 prosent av driftsinntektene.
henhold til budsjettet er 2 millioner kroner satt av på disposisjonsfond. I tillegg er det satt av ytterligere 8,3 millioner kroner etter strykninger. (Se note 4.1.) Kommunens disposisjonsfond har økt med ni millioner kroner i 2022, eller 14 prosent. I forbindelse med årsavslutningen er overført 1,3 millioner kroner fra driftsfond til bundne fond i samråd med revisjonen. (Se note 6.13).
Driftsinntektene økte med 7,1 prosent i forhold til 2021. Økning i skatt og rammetilskudd - inkludert integreringstilskudd står for brorparten av økningen.
Samlet utgjør ubundne driftsfond ved utgangen av året 71,4 millioner kroner, noe som er 6,65 prosent av driftsinntektene, og innenfor måltallet på fem prosent vedtatt i gjeldende økonomireglement.
1.4 Egenfinansiering av investering (Handlingsregelen)
I henhold til vedtatt mål økonomireglement kapittel 2d skal maksimum 50 prosent av finansiering av investeringer er gjort med låneopptak. Resultatet for 2022 viser at 33,1 prosent av investeringene ble finansiert med egne midler.
Uten en betydelig overføring fra driftsregnskapet, enten i form av disponert mindreforbruk eller bruk av disposisjonsfond, er det vanskelig å oppnå målet om å egenfinansiere halvparten av investeringene. Selv med et beskjedent investeringsnivå vil det være utfordrende.
Randaberg kommune måtte ha overført rundt 20 millioner kroner fra driftsregnskapet for å klare å nå målet, noe som samsvarer med mindreforbruket som var budsjettert i opprinnelig vedtatt budsjett for 2022, men overføringen ble vedtatt fjernet stort sett i sin helhet i andre tertialrapport.
2. Investeringsregnskapet
Randaberg kommunes brutto investeringsutgifter var 60,3 millioner kroner i 2022. I prosent av driftsinntektene utgjør dette 6,9 prosent, som er rekordlavt. I 2021 var dette tallet 10,6 prosent - som var rekord da. Brutto investeringsbudsjett var 82,8 millioner kroner, noe som betyr at kommunen har gjennomført 73 prosent av investeringsintensjonen.
Det kommunale investeringsnivået er lavt i hele regionen. De fleste kommuner har en nedadgående trend de siste fire årene. Unntaket er Stavanger kommune som har økte investeringstakten jevnt i perioden, men de har også det laveste snittet i perioden, på 11,3 prosent. Randaberg kommune har det nest laveste snittet i perioden med 12,6 prosent.
Tall fra SSB/KOSTRA. Brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene sammenlignet med våre nabokommuner i perioden 2019 til 2022. Tall for 2022 er foreløpige.
2.1 Bevilgningsoversikter – investering
2.1.1 Økonomiske oversikt investering (2A)
Utgiftene, inntektene, avsetningene og bruken av avsetninger i økonomiplanens investeringsdel, investeringsbudsjettet og investeringsregnskape er i tabellen under satt opp i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftens §5-5 første ledd.
2.1.2 Økonomiske oversikt investering etter funksjonsgruppe (2B)
Bevilgningene til investeringer i varige driftsmidler, tilskudd til andres investeringer, investeringer i aksjer og andeler, og utlån av egne midler, skal stilles opp i samsvar med det som er bestemt av kommunestyret. Oppstillingen av bevilgningene skal inneholde bruttobeløp. Bruttobeløpene til henholdsvis investeringer i varige driftsmidler, tilskudd til andres investeringer, investeringer i aksjer og andeler, og utlån av egne midler, skal tilsvare beløpene på postene 1 til 4 i oppstillingen i kapittel 2.1.1. Tabellen under er satt opp i henhold budsjett- og regnskapsforskriftens §5-5 første ledd.
2.2 Investeringer per prosjekt
3. Driftsregnskapet
Driftsregnskapet består av inntekter og utgifter til å drifte den daglige tjenesteproduksjonen, samt finansinntekter- og utgifter.
Ser vi bort fra avskrivninger hadde kommunen i 2022 1,022 milliarder kroner i driftsutgifter. Nærmere 70 prosent av disse er utgifter til lønn og sosiale utgifter. Driftsinntektene var 1,074 milliarder kroner. Resultatet fra driften alene var derfor 52,3 millioner kroner i 2022.
Netto finanskostnader var 44,4 millioner kroner. Det gir oss et netto driftsresultat på 7,9 millioner kroner, noe som utgjør 0,7 prosent av driftsinntektene.
Regnskapet er gjort opp i balanse ved å stryke bruk av disposisjonsfond med 18,1 millioner kroner og en ekstra avsetning på 10,3 millioner kroner. 3,1 millioner kroner er overført investeringsregnskapet og det er brukt netto 5,5 millioner kroner av bundne driftsfond.
3.1 Bevilgningsoversikter – drift
3.1.1 Bevilgningsoversikt 1 drift (1A)
Inntektene som ikke knytter seg til bestemte formål i driftsregnskapet, og disponeringen av disse inntektene, skal stilles opp som i tabellen under i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftens §5-4 første ledd.
3.1.2 Bevilgningsoversikt 2 drift (1B)
Bevilgningene til de enkelte budsjettområdene i årsregnskapet skal stilles opp i samsvar med det som er bestemt av det organet som har budsjettmyndigheten, i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftens §5-4 tredje ledd. Nettosummen av bevilgningene skal tilsvare beløpet på posten "Sum bevilgninger drift, netto" i oppstillingen over - tabell 3.1.1.
3.1.3 Økonomisk oversikt etter art - drift
Inntektene, utgiftene, avsetningene og bruken av avsetninger i driftsregnskapet skal stilles opp etter art i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftens §5-6.
3.2 Driftsinntektene
Kommunedirektøren redgjør her for de vesentlige hovedpostene i driftsregnskapets inntektsdel - og på enkeltposter hvor det er vesentlige avvik fra budsjettet.
Tall fra regnskapet. Kommunens driftsinntekter i millioner kroner og prosent av av totale driftsinntekter.
3.2.1 Frie inntekter
Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter, inkludert eiendomsskatt, og rammetilskudd og utgjør om lag 73 prosent av kommunens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommunen kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler.
3.2.1.1 Skatt på inntekt og formue
Skatteinngangen, ikke justert for inntektsutjevning ble 482,5 millioner kroner, mot et budsjett på 476,5 millioner kroner, et positivt avvik på 5,9 millioner kroner. Justert for inntektsutjevning ble skatteinngangen 466 millioner kroner, mot budsjetterte 449 millioner. Et positivt avvik på 17 millioner kroner.
Skatteinngangen er 40,7 millioner kroner høyere enn 2021, en økning på 9,1 prosent. Skatteinngangen for kommunesektoren i 2022 var totalt på 265,4 milliarder kroner, om lag 29 milliarder kroner, eller 12,3 prosent, høyere enn i 2021. Økningen for kommunene alene var 12,7 prosent.
3.2.1.2 Rammetilskudd
Rammetilskuddet ble 282,7 millioner kroner, som er 24,8 millioner kroner høyere enn budsjettert. Grunnlaget for dette er ekstra innbyggertilskudd som kompensasjon for høye utgifter i forbindelse med Covid-19 – totalt 11,1 millioner kroner, ekstra skjønnsmidler med samme bakgrunn på 8,7 millioner kroner. Kommunestyret vedtok å ikke budsjettere disse ekstrainntektene i andre tertialrapport, da det på det tidspunktet var høyst usikkert at de ville komme.
I tillegg ble kommunen netto kun trukket 16,5 millioner kroner i inntektsutjevning, mot budsjetterte 27,5 millioner kroner.
3.2.1.3 Eiendomsskatt
Kommunen fikk inn 20,5 millioner kroner i eiendomsskatt i 2022, helt i tråd med budsjett, og 900 000 mindre enn i 2021, da vi fikk 21,6 millioner kroner. Nedgangen ble vedtatt i budsjettet for 2022.
3.2.1.3.1 Eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom
Eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer ble 10,8 millioner kroner, helt i tråd med budsjett. I 2021 fikk kommunen inn 12 millioner kroner i eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer.
3.2.1.3.2 Eiendomsskatt på annen eiendom
Eiendomsskatten på annen eiendom enn bolig og fritidseiendommer, heriblant næring, ble 9,7 millioner kroner, helt i tråd med budsjett. I 2021 fikk kommunen inn 9,66 millioner kroner på denne posten.
3.2.2 Øvrige inntekter
De øvrige inntektene består av øremerkede tilskudd, gebyrer og momskompensasjon.
3.2.2.1 Brukerbetalinger
Kommunen har mottatt 37 millioner kroner i brukerbetalinger i 2022. Det er 2,3 millioner kroner mer enn budsjettert, og utgjør en merinntekt på 6,5 prosent i forhold til budsjett. Det er funksjonen for Helse- og omsorgstjenester i institusjon som utgjør merinntekten. Foreldrebetaling for barns opphold i barnehage, samt brukerbetaling for aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med funksjonsnedsettelser har mindreinntekter i forhold til budsjett.
Sett opp mot 2021 hadde kommunen en nedgang i brukerbetalinger på 2,7 millioner kroner. Omtrent halvparten av denne nedgangen er teknisk, og skylder at før 2022 ble en del husleier fakturert som brukerbetalinger.
I Statsbudsjettet ble det bestemt at pris for barns opphold i barnehage og SFO skulle senkes. Totalt er inntektsnedgangen i oppvekstsektoren 2,5 millioner kroner fra 2021 til 2022.
I helsesektoren har brukerbetalingene gått opp med 1,7 millioner kroner i forhold til 2021 og utgjør 11,5 prosent økning.
I all hovedsak skyldes dette økt tjenesteproduksjon.
Tall fra regnskapet. Brukerbetalinger i millioner kroner og endringer fra 2021 på de tre funksjonsgruppene som har mest brukerbetalinger.
3.2.2.2 Husleieinntekt
Randaberg kommune utleid boliger og lokaler for 20,8 millioner kroner i løpet av 2022 – mot budsjetterte inntekter på 24 millioner kroner. Posten bør ses opp imot leie for lokaler og grunn på totalt 8,6 millioner kroner i 2022, mot et budsjett på 10,2 millioner kroner.
Netto har kommunen en inntekt på husleie på 12,2 millioner kroner, mot et budsjett på 13,8. Avviket på 1,6 millioner kroner utgjør 11,8 prosent.
3.2.2.3 Refusjoner
Kommunen har fått inn 58,1 millioner kroner i refusjoner fra Staten, av disse er beregnet refusjon for særlig ressurskrevende helsetjenester 31,4 millioner kroner. Refusjonskravet blir revidert i skrivende stund, og kan bli en del større. Det er budsjettert med en totalrefusjon fra staten på 45 millioner kroner. 13,1 millioner kroner i merinntekter består i all hovedsak av høyere enn forventet ekstratilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, samt ubudsjetterte ekstrainntekter fra Norges forskningsråd og Utdanningsdirektoratet.
Det er regnskapsført 7,1 millioner kroner i refusjoner fra andre kommuner, noe som er omtrent dobbelt så mye som budsjettert. Kommunedirektøren vurderer om inntektsgrunnlaget er for lavt budsjettert i første tertialrapport 2023.
3.2.2.4 Andre statlige overføringer (Integreringstilskudd)
Ordinært integreringstilskudd ble 49,2 millioner kroner, noe som er 3,2 millioner kroner lavere enn budsjett. Avviket skyldes at bosetting av flyktninger ble noe forsinket i forholdet til plan.
I 2021 var inntektene på denne posten 28 millioner kroner. Økningen i 2022 er på 21,2 millioner kroner, eller 76 prosent, og skyldes i sin helhet krigen i Ukraina.
3.3 Driftsutgiftene
Kommunedirektøren redgjør her for de vesentlige hovedpostene i driftsregnskapet driftutgiftsdel - og på enkeltposter hvor det er vesentlige avvik fra budsjettet.
3.3.1 Lønn og sosiale utgifter
Dersom vi regner innleie av vikarer sammen med lønn og sosiale kostnader, står disse kostnadene for rundt 70 prosent av kommunens kostnader - dersom vi ikke teller med avskrivningene.
Tall fra regnskapet. Kommunens driftsutgifter i millioner kroner og prosent av av totale driftsutgifter, avskrivninger er trukket fra.
3.3.1.1 Fastlønn
Det ble regnskapsført 444,6 millioner i fastlønn i 2022. Det er et merforbruk på 2,1 millioner kroner, noe som er et avvik på 0,5 prosent av et totalbudsjett 442,5 millioner kroner.
Det er store avvik mellom funksjonene, hvor Grunnskole (9,7 millioner kroner) og Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende (5,3 millioner kroner) har de største merforbrukene, mens Introduksjonsordningen har det største mindreforbruket (12,9 millioner kroner). Sistnevnte må ses opp mot merforbruk i introduksjonslønn på konto 089, noe som gir et netto mindreforbruk på 8,5 millioner kroner.
Tall fra regnskapet. Endring i kommunens fastlønnsutgifter for de største funksjonsgruppene, i millioner kroner og i prosent økning fra 2021.
I 2021 ble det ført 418,5 millioner kroner på fastlønn. Økningen på 26 millioner kroner utgjør 6,2 prosent. Av dette er 9,5 millioner kroner lønnsoppgjør.
Lønnsoppgjørets fastlønnsandel hadde en helårseffekt på 14,2 millioner kroner – noe som utgjør en lønnsøkning på 3,4 prosent for kommunen.
De ytterligere 16,5 millionene kan forklare med en netto økning av tjenesteproduksjonen, hvor spesielt helse om omsorgstjenster i hjemmet og institusjon øker. Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid øker også som en følge av flyktningkrisen, mens barnevern og barnehage har netto nedgang.
3.3.1.2 Lønn til vikarer, ekstrahjelp, overtid og konsulentinnleie
Lønn til vikarer, ekstrahjelp og overtid, samt kostnader til vikar- og konsulentinnleie kostet Randaberg kommune 75,6 millioner kroner i 2022, mot et budsjett på 74,3 millioner kroner, noe som gir et merforbruk på 1,3 millioner – eller 1,7 prosent. 19,9 millioner kroner var konsulentinnleie. Merk at størsteparten av budsjettet her er ført sentralt med tilsvarende motpost i refusjoner.
Det er funksjonene for Helse- og omsorgstjenester som har de største merforbrukene her, med totalt 7,1 millioner kroner. Det ble brukt 45,9 millioner kroner her, mot et budsjett på 38,6 millioner kroner.
Barnehagefunksjonen har brukt 7,7 millioner kroner, mot et budsjett på 6,9.
Størst mindreforbruk er det på grunnskolefunksjonen. Her er det brukt 7,1 millioner kroner av et budsjett på 9,4. På administrasjon er det brukt 5,3 millioner kroner, mot et budsjett på 6,8. Mer at disse postene også inneholder konsulentinnleie som for eksempel juridisk bistand.
I 2021 ble det regnskapsført 68 millioner kroner på de samme postene. Økningen på 7,6 millioner kroner utgjør 11,2 prosent, og skyldes overtidsavtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene som førte til en massiv overtidskostnad. Effekten på avtalen ble beregnet til 19 millioner kroner for Randaberg og begrenset seg til første tertial. Kostnadene ble kompensert i sin helhet med overføringer fra staten i form av økt rammetilskudd og skjønnsmidler i tredje tertial.
De øvrige postene, utenom overtid, hadde sammenlagt en nedgang på 2 prosent i forhold til 2021.
3.3.1.3 Trekkpliktig, opplysningspliktig, ikke arbeidsgiveravgiftspliktig lønn
Trekkpliktig, opplysningspliktig men ikke arbeidsgiveravgiftpliktig lønn består av introduksjonsstønaden som utbetales til flyktninger. Regnskapet viser 9,9 millioner kroner, mot et budsjett på 5,5 millioner kroner. Avviket på 4,4 millioner kroner utgjør 80 prosent over budsjettet. Posten må ses opp imot NAVs mindreforbruk på andre lønnsposter.
3.3.1.4 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger
Regnskapsførte pensjonsutgifter ble 3,9 millioner kroner høyere i 2022 enn året før. Amortisering av tidligere års premieavvik inngår i disse med over tre millioner kroner mer enn i 2021, samtidig som akkumulert premieavvik økte med 9,8 millioner kroner. Arbeidsgiveravgift kommer i tillegg til disse tallene. Vi hadde for øvrig gunstig effekt av premiefondet, som ble tilført betydelige beløp både i 2022 og enda mye mer året før. Betaling av pensjonspremie fra premiefondet innebærer lavere inntektsført premieavvik, og dermed mindre beløp til amortisering i påfølgende år.
3.3.1.5 Arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgiften utgjorde i 2022 14,1 prosent av lønn og pensjonskostnader, men introduksjonsstønad er unntatt. Mindreforbruket tilsier at posten var overbudsjettert.
3.3.2 Varer og tjenester
3.3.2.1 Matvarer
Det er kjøpt matvarer for 9,7 millioner kroner i 2022. Det er 2,3 millioner kroner mer enn budsjettert – og utgjør 30,9 prosent. Avviket er størst på funksjonen Grunnskole og Hjemmetjenester.
En del av dette merforbruket har nok en motpost i refusjoner eller brukerbetalinger, og kommunedirektøren vil ha en gjennomgang for å avstemme disse budsjettene.
Kjøp av matvarer økte med 17 prosent fra 2021, da det ble regnskapsført 8,3 millioner på samme post.
3.3.2.2 Samlepost for annet forbruksmateriell, varer og tjenester
Det er brukt 11,6 millioner kroner på posten for forbruksmateriell i 2022. Det er 4,2 millioner kroner mer budsjettet på 7,4 millioner kroner. Det er en del feilføring her, blant annet kjøp av tjenester til flyktninger og brukere av RANSO som bør føres på annen konto. Reelt merforbruk er nok under 3 millioner kroner. Feilføringer trukket er det Grunnskole og Administrasjon som har de største merforbrukene her.
3.3.2.3 Opplæring og kurs
Her er forbruket 5,7 millioner kroner av et budsjett på 1,7 millioner kroner. Merforbruket skyldes i sin helhet kostnader til Johannes læringssenter, og må ses opp mot et totalt mindreforbruk hos NAV som gjør at de har dekning for dette på andre poster.
3.3.2.4 Strøm
I andre tertialrapport ble det vedtatt å styrke budsjettet for strøm betraktelig. På dette tidspunktet var strømprisene på sitt høyeste, og estimatet fra Lyse var at Randaberg ville ha strømkostnader opp mot 30 millioner kroner i 2022. Realiteten ble 16,9 millioner kroner. Differansen på 13 millioner kroner skyldes en kombinasjon av differansen på porteføljeprisen og avtalt referansepris, samt lavere enn beregnet gjennomsnittlig strømpris gjennom året.
Økningen fra 2021 var 33 prosent – da det ble ført 12,7 millioner kroner.
3.3.2.5 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l.
Kommunen har et betydelig merforbruk på lisenser og brukeravtaler. Totalbudsjettet på denne posten er 14,8 millioner kroner i 2022, mens det er regnskapsført hele 22,8 millioner kroner. Merforbruket på 8 millioner kroner utgjør 54 prosent. Det ble satt av mer midler til lisenser i vedtatt budsjett for 2023, og kommunedirektøren har satt i gang tiltak for å skaffe bedre oversikt over kommunens lisenskostnader.
Kostnadene økte med 44,2 prosent fra 2021, da det ble ført 15,8 millioner kroner.
4. Gjelds- og finansforvaltningen
Kommunedirektøren forvaltet kommunens gjelds- og aktivaportefølje i henhold til Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner og kommunens reglementet vedtatt i kommunestyresak 39/21. Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finans- og gjeldsforvaltning, utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet.
Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva.
4.1 Gjeld
Ved utgangen av 2022 hadde Randaberg kommune en samlet langsiktig gjeld på 1,322 milliarder kroner, hvorav 166,5 millioner kroner er lån til videreutlån, eller Startlån.
Netto renteeksponert gjeld gikk fra 104 til 94 prosent av driftsinntektene, noe som i hovedsak skyldes økte driftsinntekter. Målet for kommunen er å være under 75 prosent her.
Selv om det brutto er en økning i gjelden øker ubrukte lånemidler i balansen med 6,5 millioner kroner, pluss at det er en økning i bundet fond på 19,2 millioner kroner i tilgjengelig nedbetalte videreutlånsmidler som kan lånes ut på nytt før vi eventuelt tar opp nye startlån. Totalt er det 76 millioner kroner i balansen av tilgjengelige lånemidler om vi regner med dette viderelånsfondet.
4.1.1 Opptak av nye lån
Kommunedirektøren har tatt opp tre nye lån på total 83 millioner kroner i 2022. To med mandat i kommunestyresak 57/21 - Handlings- og økonomiplan 2022-2025 og budsjett 2022. Der heter det i punkt 6 at kommunen skal ta opp et lån på 30 millioner kroner til finansiering av investeringer. Lånet ble tatt opp i februar 2022. I punkt 7 ble vedtatt å ta opp 35 millioner kroner i lån til videreutlån. Lånet ble tatt opp i mai 2022.
Videre ble det i kommunestyresak 26/22 - Første tertialrapport 2022, gitt mandat til å ta opp ytterligere 18,2 millioner kroner for å finansiere investeringer. Lånet ble tatt opp i slutten av juni 2022.
4.1.2 Refinansiering
Kommunedirektøren har gjennom året refinansiert alle sertifikatlån, og påsett at det ved utstedelse av sertifikatlån ikke forfaller mer enn 40 prosent av utestående sertifikatlån og 200 millioner kroner innenfor samme kvartal, slik gjelds- og finansreglementets punkt 7.3 slår fast. Rentene går opp, og det er naturlig at sertifikatlån - som de seneste årene har hatt svært god rente - nå begynner å bli dyre. Ved inngangen av 2022 hadde de fire sertifikatlånene en gjennomsnittlig rente på 0,91 prosent, mens de ved utgangen av året hadde en snittrente på 2,89 prosent.
4.1.3 Porteføljen fordelt på formål, type og leverandør
Tabellen under viser hele låneporteføljen fordelt på låneformål, lånetype og kredittinstitusjonen som har utstedet lånet. Kolonnene viser restegjelden ved inn- og utgangen av 2022, samt i prosent av totaltporteføljen. Du kan velge å se tall med og uten lån til videreutlån. Dersom du ønsker ytterligere detaljer, kan du trykke på "Fullstendig tabell".
4.1.4 Kapital- og rentebinding
Gjeldsporteføljens gjennomsnittlige kapitalbinding er 6,5 år og den gjennomsnittlige rentebindingen er 3,2 år. Uten derivater ville rentebindingen vært 1,23 år. 37,8 prosent av porteføljen har en kapitalbinding på ett år eller mindre, og 43,8 prosent har en rentebinding på ett år eller mindre. Uten derivater hadde 81,1 prosent av porteføljen hatt en rentebinding på ett år eller mindre. Effekten av forventede refinansieringer i porteføljen er ikke medregnet.
Andelen av porteføljen med fastrente er 49,7 prosent. Uten derivatene hadde 16,6 prosent av porteføljen hatt fastrente.
4.1.5 Renter
For å vurdere hvilken rente vi har hatt gjennom året kan vi gå frem på to måter. Den mest nøyaktige er nok å bruke tall fra regnskap og balanse.
4.1.5.1 Beregnet nettorente med utgangspunkt i regnskapsdata
Renteutgiftene, inkludert avsatte – men ikke-forfalte renter, ble 26,4 millioner kroner i 2022, mot budsjetterte utgifter på 20 millioner kroner. I 2021 ble det regnskapsført 16,2 millioner i renteutgifter.
Utgiftene inkluderer renter på lån til videreutlån. Med en gjennomsnittlig låneportefølje på 1,306 milliarder kroner gjennom året gir det en snittrente på 2,02 prosent – 2,11 prosent om vi trekker fra renter på lån til videre utlån.
Utlånsporteføljen består av startlån, ansvarlig lån til Lyse, samt lån til Randaberg idrettslag. Vi har fått inn 8,7 millioner kroner i renteinntekter fra disse lånene, mot budsjett på 6,8 millioner kroner. I 2021 fikk vi inn 4,7 millioner kroner. Med en gjennomsnittlig utlånsramme på 210,2 millioner kroner gjennom året, blir gjennomsnittlig rente 4,14 prosent.
Gjennomsnittlig netto låneportefølje er 1,096 milliarder kroner, med netto renteutgifter på 17,7 millioner kroner. Dette gir oss en netto rente på 1,61 prosent gjennom 2022.
4.1.5.2 Kalkulert rente
Ved hjelp av nøkkeltall fra gjeldsporteføljen er kalkulert gjennomsnittlig rente i 2022 1,75 prosent. Da er renter som ble betalte i 2022, men påløpte i 2021, tatt med - mens renter som forfaller i 2023 og påløpt i 2022 ikke er tatt med. Ettersom sistenevnte er betydelig større er det naturlig å tenke at denne ville trukket opp renten dersom den var medregnet. Uten derivater hadde gjennomsnittlig rente i 2022 vært 1,84 prosent. Det ville gitt oss en ekstra rentekostnad på 1,2 millioner kroner.
I visualieringen under ser du utviklingen i tremåneders NIBOR-rente, samme rente med 0,6 prosentpoeng rentepåslag, sammenlignet med vår rente i regnskapet i 2022 og gjennomsnittlig tremåneders NIBOR-rente pluss 0,6 prosentpoeng rentepåslag i det datointervallet som er valgt. I 2022 var gjennomsnittlig tremåneders NIBOR-rente pluss 0,6 prosentpoeng rentepåslag 2,67. Hypotetisk sett, dersom Randaberg kommune kun hadde hatt flytende rente - ville dette være en realistisk rente for oss. Det ville i så fall betydd rundt 8 millioner kroner i ekstra renteutgifter.
4.2 Langsiktige finansielle aktiva
Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Randaberg kommune et godt tjenestetilbud.
Langsiktige finansielle aktiva (midler med lang tidshorisont) er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjettet og planer, ikke skal benyttes til drift, investeringer eller nedbetaling av gjeld de neste 48 månedene. For forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva har kommunen til enhver tid en rullerende fire års investeringshorisont.
Randaberg kommune har to aktivaporteføljer. Den ene er det som er investert av kommunens ledige kapital i henhold til gjelds- og finansreglementet. Den andre er forvaltningen av en arv Randaberg sykehjem mottok i 2020/21.
4.2.1 Markedskommentar
Krigen i Ukraina, økende inflasjon og strammere pengepolitikk bidro til at 2022 ble et dramatisk år. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. Dette påvirket investeringene våre i 2022:
De fleste er enige i at vi la pandemien bak oss i 2022, med Kina som unntak. Der resten av verden åpnet opp i årets første halvår, holdt Kina fast på strenge smittevernsrestriksjoner helt frem til desember og er først nå i gjenåpningsmodus.
Vare- og fraktkostnader har kommet ned til normale langsiktige nivåer, som også gjenspeiles i næringslivets forventninger om priser og leveringstider fremover.
Styringsrenter var ekstraordinært lave i Vesten, og flere sentralbanker hadde i tillegg ytterlige stimulerende tiltak da vi gikk inn i 2022. I møte med økende inflasjon strammet nesten samtlige av verdens sentralbanker inn pengepolitikken i løpet av året, men i mange land er styringsrentene nå høyere enn normalt. Disse vil slutte å stige, og etter hvert falle først når sentralbankene er overbeviste om at inflasjonen er på vei mot deres 2 prosentmål.
Mye av skylden for overraskende høy inflasjon kan tilskrives etterdønningene av pandemien. Kombinasjonen av nedstengning og finanspolitisk stimuli førte til en enorm etterspørselsvekst for varer, som overgikk selv et historisk høyt tilbud i samme periode. Det generelle prispresset ble ytterligere forsterket etter Russlands uberettigede invasjon av Ukraina, som i tillegg til den pågående humanitære krisen førte til høyere priser for en rekke viktige råvarer innen energi og landbruk. Når gjenåpningen var et faktum og forsyningskjedene var normaliserte, avtok etter hvert prispresset på varesiden, men gikk over til tjenestesiden. Den historisk raske innstrammingen av global pengepolitikk har begynt å påvirke realøkonomien, som peker mot at inflasjonen vil fortsette å komme ned fra de ubehagelig høye nivåene vi hadde siste halvår i 2022.
4.2.2 Benchmark
4.2.3 Periodisk stresstest
Ved hver tertial skal plasseringen av kommunens langsiktige finansielle aktiva stresstestes med følgende parametere.
4.2.3.1 Effekt av endring i rentekurven på 1,5 prosent
Stresstest fra vår eksterne porteføljeforvalter viser at gjeldende portefølje vil falle 1,2 prosent i verdi dersom rentekurven øker med 1,5 prosent. Ved utgangen av 2022 ville det utgjøre 930 000 kroner.
4.2.3.2 Effekt av 30 prosent aksjekursfall
Stresstest fra vår eksterne porteføljeforvalter viser at gjeldende portefølje vil falle 14,18 prosent i verdi dersom aksjemarkedet skulle falle med 30 prosent. Ved utgangen av 2022 ville det utgjøre 11 millioner kroner.
Kommunedirektøren har i henhold til gjeldende gjelds- og finansreglement § 8.4.5 satt av 5 millioner kroner til et kursreguleringsfond, og fremtidige realiserte og urealiserte kursgevinster avsettes til dette fondet inntil det kan dekke stresstesten i punkt 5.2.4.2. Ettersom 2022 var første året det skulle avsettes gevinst fra - og det ikke er gevinst i 2022 - utgjør fondet fortsatt 5 millioner kroner.
5. Balanseregnskapet
5.1 Eiendeler
Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Anleggsmidler inkluderer aksjer og andeler som ikke er lett omsettelige, faste eiendommer og anlegg, pensjonsmidler, utlån og utstyr, maskiner og transportmidler.
Anleggsmidlene økte med 61,4 millioner kroner i 2022 til kr 3,176 milliarder kroner. Økningen skyldes i all hovedsak økte pensjonsmidler.
5.1.1 Anleggsmidler
5.1.2 Omløpsmidler
Omløpsmidler er en kommunens kortsiktige eiendeler som lettomsettelige aksjer og andeler, bankinnskudd, midler som innbyggere eller andre skylder oss og premieavvik.
Totalt økte kommunens omløpsmidler med 38 millioner kroner i 2022. Økningen skyldes i økte bankinnskudd, aksjer og andeler og premieavvik. Kundefordringene går krafig ned fra 2022.
5.2 Egenkapital og gjeld
5.2.1 Egenkapital
Egenkapital er den delen av kapitalen som kommunen selv har ervervet, og/eller som er opptjent gjennom driften og reinvestert. Egenkapital består av forskjellige bundne – og ubundne fond.
Tross god økning i kommunens fond i 2022 går egenkapital ned med rundt 20 millioner kroner. Dette skyldes nedgang i kommunenes kapitalkonto med 45 millioner kroner. Hovedårsakene til dette er at vi avskriver mer enn vi aktiverer, og at vi øker våre pensjonsforpliktelser.
5.2.2 Langsiktig gjeld
Langsiktig gjeld er kommunens hovedfinansieringskilde og består av gjeld til kredittinstitusjoner og sertifikatlån, samt pensjonsforpliktelser.
Det er en økning i langsiktig gjeld som i all hovedsak skyldes at kommunens pensjonsforpliktelser øker med nesten 83 millioner kroner. Også gjeld til kredittinstitusjoner øker, men dette er i all hovedsak lån til videreutlån. Den ordinære gjelden for å finansiere investeringer går ned.
5.2.3 Kortsiktig gjeld
Betalingsforpliktelser som kommunen må betale på kort sikt kalles kortsiktig gjeld. I hovedsak er det ubetalte krav fra leverandører, skyldig merverdiavgift, skattetrekk og lignende.
Kortsiktig gjeld øker noen som et resultat av økte avsetning til påløpte, men ikke forfalte renter på lån.