Årsrapport
2025
Randaberg
kommune
Foreløpig
urevidert
Innbyggertall
ved utgangen av 2025
11 841
Det er en økning på 46
personer og 0,4 % fra 2024
Innbyggere
i arbeidsfør alder
(16 til 66 år)
7 672
Det er en nedgang på 15
personer og 0,2 % fra 2024
Innbyggere
i pensjonsalder
(67 år og eldre)
1 784
Det er en økning på 55
personer og 3,2 % fra 2024
Aldersbæreevne
Personer 16 til 66 år
per personer 67 år +
4,30
Det er en nedgang
på 3,3 % fra 2024
Nyfødte
131
Det er en endring
på 0 fra 2024
Barn
i barnehagealder
(1 til 5 år)
674
Det er en økning
på 6,0 % fra 2024
Barn
i barneskolealder
(6 til 12 år)
1 074
Det er en nedgang
på 3,3 % fra 2024
Barn
i ungdomsskolealder
(13 til 15 år)
506
Det er en økning
på 1,0 % fra 2024
Gode resultater i et krevende år
2025 har vært preget av behovet for å tilpasse tjenestene til betydelig strammere økonomiske rammer, samtidig som god kvalitet og helhetlige tjenester fortsatt skal kjennetegne tjenestene. Vårt arbeid bygger på visjonen i kommuneplanen «Sammen skaper vi den grønne landsbyen» og verdiene aktiv, attraktiv og inkluderende. Det er ledestjernene i alt vi gjør.
2025 viser netto driftsresultat på 25,8 millioner kroner, noe som tilsvarer 1,9 prosent av kommunens driftsinntekter. Resultatet er noe over anbefalingene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for en sunn kommuneøkonomi. Resultatet er likevel under måltallet kommunestyret vedtok på 2 prosent, men bekrefter en tydelig forbedring i kommunens økonomiske utvikling etter et negativt driftsresultat i 2024.
Omstilling i helse og velferd
Innen helse og velferd er det gjennomført et omfattende omstillingsarbeid med et samlet krav på over 33 millioner kroner. Gjennom god samhandling, tydelig ledelse og en helhetlig tilnærming er det oppnådd svært gode resultater. Kommunedirektøren mener at omstillingen har gitt mer robuste tjenester, bedre ressursutnyttelse og redusert sårbarhet. Etablering av tverrgående sykepleierteam og bortfall av innleie er sentrale eksempler på dette. Samtidig vil det ta tid før alle tiltak gir varig effekt.
Positiv utvikling på flere områder
Innen barnevernet er arbeidet med tidlig innsats styrket, og bruken av tiltak i barnas nærmiljø er økt. Innen sosialtjenesten er både andelen mottakere og utgiftene til økonomisk sosialhjelp redusert, som følge av tettere oppfølging og målrettede arbeidsrettede tiltak.
Utfordringer framover
Utfordringsbildet framover er fortsatt krevende. Kommunedirektøren vil trekke frem tre forhold.
Det er fortsatt utfordrende å sikre rett og nok kompetanse til flere av tjenestene våre. Vi vet at utfordringene vil måtte håndteres også fremover som følge av demografisk utvikling.
Sykefraværet er generelt høyt og økende sykefravær. Kommunedirektøren vil komme tilbake med tiltak for å senke og stabilisere sykefraværet.
For å nå målet om en bærekraftig kommuneøkonomi må Randaberg balansere nødvendige investeringer, blant annet i bygg og infrastruktur, mot et begrenset økonomisk handlingsrom.
For å sikre fortsatt gode og bærekraftige tjenester fremover må vi lykkes enda bedre med tidlig innsats og en helhetlig tilnærming til oppgaveløsningen. Tidlig innsats skal være en måte å tenke på, handle på og prioritere på. Slik kan vi redusere behovet for mer omfattende tjenester på sikt.
Takk for innsatsen
Kommunedirektøren vil rette en stor takk til ansatte, ledere, tillitsvalgte og verneombud for den betydelige innsatsen som er lagt ned gjennom året. Omstillingsarbeidet har vært krevende, og resultatene er et uttrykk for et sterkt partssamarbeid, høy faglig kompetanse og en organisasjon som har evnet å stå samlet i krevende endringsprosesser.
Det rettes også takk til de folkevalgte for godt samarbeid, tydelige prioriteringer og evne til å stå i krevende beslutninger. Samspillet mellom politikk og administrasjon er en forutsetning for resultatene i 2025 og for å utvikle bærekraftige, gode og inkluderende tjenester for innbyggerne i Randaberg.
1.1
Finansielle
måltall
1.1.1
Kommunal-økonomisk bærekraftsmodell
Randaberg kommunes netto driftsresultat var 25,8 millioner kroner i 2025. Resultatet er høyere enn det reviderte budsjettet på 22,2 millioner kroner, og viser at kommunen oppnådde et bedre resultat enn forventet gjennom året.
Figur 1.1.1.a viser kommunaløkonomisk bærekraftsmodell for Randaberg kommune. Det grønne arealet viser målene vi har satt oss i økonomireglementet, det blå arealet viser måloppnåelsen. Først når det blå arealet er utenfor det grønne har vi nådd målet.
1.1.2
Netto driftsresultat
Randaberg kommunes netto driftsresultat var 25,8 millioner kroner i 2025. Resultatet er høyere enn det reviderte budsjettet på 22,2 millioner kroner, og viser at kommunen oppnådde et bedre resultat enn forventet gjennom året.
Figur 1.1.2.a viser netto driftsresultat i millioner kroner som revidert og justert budsjett, i regnskap og som måltall i økonomireglementet fra 2021 til 2025.
Samtidig ligger resultatet noe under kommunens måltall for netto driftsresultat på 27 millioner kroner, som tilsvarer to prosent av driftsinntektene. Resultatet bidrar likevel til å styrke kommunens økonomiske handlingsrom og gir et bedre grunnlag for å håndtere fremtidige investeringer og uforutsette utgifter.
Figur 1.1.2.b viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter som revidert og justert budsjett, i regnskap og som måltall i økonomireglementet fra 2021 til 2025.
I økonomireglementet har vi et mål om å ha minst to prosent av driftsinntektene som netto driftsresultat.
Dette målet viser hvor mye penger kommunen har igjen etter at alle utgifter er trukket fra inntektene, inkludert avdrag og renter på lån, og inntekter vi tjener på fondsinvesteringene våre. I 2025 var kommunens inntekter fra drift 1,351 milliarder kroner, og utgiftene var 1,347 milliarder kroner inkludert avskrivninger. Brutto driftsresultat er positivt med fire millioner kroner.
Netto finans utgjorde en kostand på 56,3 millioner kroner. Når vi legger dette sammen og trekker fra avskrivninger, får vi et netto positivt driftsresultat på 25,8 millioner kroner, som tilsvarer 1,9 prosent av driftsinntektene.
I Randaberg sammenligner vi oss ofte med åtte nabokommuner. Søylediagrammet under viser foreløpige tall fra SSB - kommunekonsernenes netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene i Randaberg og foreløpig resultat i de åtte kommunene vi oftest sammenlikner oss med.
Figur 1.1.2.c viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i foreløpige KOSTRA-tall for kommunekassene i de åtte kommunene vi sammenligner oss med.
Vår region har vanligvis resultater som er bedre enn landsgjennomsnittet, og det er også tilfellet i 2025.
Figur 1.1.2.d grupperer norske kommuners foreløpige KOSTRA-tall for netto driftsresultat i kommunekassene. Grønne kommuner har resultat over TBUs anbefalte nivå, gule har positivt nivå, men under anbefalt, men røde kommuner har negativt resultat.
Foreløpige KOSTRA-tall for 2025 viser at mange kommuner fortsatt har svake netto driftsresultater. En tredjedel av norske kommunene har et negativt netto driftsresultat, mens rundt 24 prosent ligger mellom 0 og 1,75 prosent av driftsinntektene. Samlet betyr dette at et klart flertall av kommunene ligger under det anbefalte nivået fra Teknisk beregningsutvalg på 1,75 prosent av driftsinntektene. Samtidig har 43 prosent av kommunene et netto driftsresultat over 1,75 prosent.
Tallene er en klar forbedring fra 2024, da 57 prosent av kommunene hadde et negativt driftsresultat, 13 prosent hadde positivt, men under måltallet, og 30 prosent over måltallet.
1.1.3
Netto rente-eksponert gjeld
Netto renteeksponert gjeld er kommunens langsiktige gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser, fratrukket utlånte midler, ubrukte lånemidler og kalkulatoriske renter på VAR-anlegg. I tillegg inkluderer det likviditet som ikke er lånefinansiert. Dette nøkkeltallet gir en indikasjon på størrelsen av låneporteføljen vår som er sårbar for endringer i rentenivået.
Figur 1.1.3.a viser kommunekassens renteeksponerte gjeld, driftsinntekter og utviklingen i netto renteeksponert gjeld i prosent av driftsinntektene for årene 2021 til 2025.
Kommunestyret har i økonomireglementet vedtatt et måltall som sier at netto renteeksponert gjeld som andel av brutto driftsinntekter skal være under 75 prosent. Den røde linjen i grafen over viser dette måltallet. Ved utgangen av 2025 ligger vi på 76,3 prosent, noe som fortsatt er over målsetningen. Nedgangen i nøkkeltallet sammenlignet med tidligere år skyldes hovedsakelig inntektsvekst – vist med de oransje søylene i grafen.
Grafen under viser utvikling i netto renteeksponert gjeld i prosent av driftsinntekene hos våre nabokommuner.
Figur 1.1.3.viser utvikling i netto renteeksponert gjeld i prosent av driftsinntektene hos våre nabokommuner fra 2021 til 2025.
Selv om vi er på vei i riktig retning, er 76 prosent fortsatt høyt sammenlignet med nasjonale nivåer.
En kommune med en renteeksponering på 50 prosent vil oppleve at en renteøkning på ett prosentpoeng binder opp 0,5 prosent av inntektene. Dette illustrerer hvorfor det er viktig å fortsette arbeidet med å redusere gjeldsnivået for å styrke kommunens økonomiske handlingsrom.
Netto lånegjeld økte med 21 milliarder kroner i norske kommuner i 2025, men inntektene har økt mer. Dette viser igjen i grafen under, der vi kan se at renteeksponeringen i prosent av driftsinntektene går ned fra 50,9 til 48,2 prosent i norske kommuner – noe som tilsvarer nedgangen vi ser i Randaberg.
Figur 1.1.3.c viser utviklingen i netto renteeksponert gjeld i Randaberg kommune (kommunekassen), og uviklingen i alle landets kommuner (kommunekonsern) fra foreløpige KOSTRA-tall 2021 til 2025.
Grafen under viser langsiktig gjeld per innbygger - Randaberg kommune i grønt. Hold musepekeren over linjene for å sammenligne data. Vi kan se at Randaberg ligger stabilt rundt 130 000 per innbygger, mens den generelle tendensen i regionen er at gjelden øker.
Figur 1.1.3.d viser kommunekassens langsiktige gjeld, ekskludert pensjonsforpliktelser per innbygger.
1.1.4
Ubundne driftsfond
Ubundne driftsfond, eller disposisjonsfond, er kommunens oppsparte midler, som kan brukes til å dekke uforutsette utgifter eller investeres i nye tiltak.
Et solid disposisjonsfond gir økonomisk handlingsrom og mulighet til å møte svingninger i inntekter og utgifter uten å måtte kutte i tjenester eller øke låneopptak.
Randaberg kommune har et lavt disposisjonsfond sammenlignet med andre kommuner. Ved utgangen av 2025 utgjorde disposisjonsfondet i 66,1 millioner kroner i kommunekassen, og 4,9 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er en økning på 33,3 prosent fra 2024.
I 2025 satte kommunestyret opp målet for ubundne driftsfond i prosent av brutto driftsinntekter fra fem til ti prosent. I gjeldende handlings- og økonomiplan når kommunen dette målet innen utgangen av 2029.
Figur 1.1.4.a viser kommunekassens ubundne driftsfond (disposisjonsfond) i millioner kroner i budsjettet og regnskapet, samt som prosent av brutto driftsinntekter, i regnskapsårene 2021 til 2026.
Til sammenligning er gjennomsnittet for norske kommuner markert med gul linje under, som viser et nivå på 11,6 prosent i 2025. Merk at disse tallene er kommunekonserntall.
Figur 1.1.4.b viser kommunekonsernenes disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, landet og Randaberg kommune. Foreløpige KOSTRA-tall for 2025.
Grafen under viser hvordan Randaberg ligger betydelig lavere enn de andre kommunene i regionen. For eksempel har Hå kommune et disposisjonsfond på 23,5 prosent av brutto driftsinntekter, mens Sandnes ligger på 10,4 prosent. Kun Strand kommune har lavere disposisjonsfond enn Randaberg, med 2,6 prosent.
Figur 1.1.4.c viser kommunekonsernenes disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter for kommunene i vår region. Foreløpige KOSTRA-tall for 2025.
1.1.5
Egenfinansiering av investeringer
Randaberg kommune har som mål å egenfinansiere 50 prosent av investeringene over en fireårsperiode. Egenfinansieringsgraden gir en viktig indikasjon på kommunens økonomiske bærekraft, da høy egenfinansiering bidrar til å redusere låneopptak og påfølgende rente- og avdragsbelastning.
Figur 1.1.4.c viser kommunekonsernenes disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter for kommunene i vår region. Foreløpige KOSTRA-tall for 2025.
Store inntekter som tilskudd fra Husbanken føres ofte i enkeltår, selv om prosjekter går over flere år. Derfor har Randaberg kommune svingninger i egenfinansieringsgraden. Grafen over viser utviklingen fra 2020 til 2025. Der ser vi at egenfinansieringen har variert mellom 11 prosent i 2022 og en topp på 69 prosent i 2020, og ned til 31 prosent igjen i 2025.
Den største enkeltårsaken til at kommunen ikke når målet om 50 prosent i 2025 er at salget av leilighetene i foreldreinitiert bofellesskap i Dalveien, ikke blir solgt før i 2026.
1.2
Investerings-
regnskapet
1.2.1
Bevilgningsoversikter fra investeringsregnskapet
1.2.1.1
Økonomisk oversikt investering (2A)
Økonomisk oversikt investering (2A) viser kommunens samlede investeringer og hvordan disse er finansiert. Oppstillingen gir en oversikt over bruk av midler til investeringsformål og hvilke finansieringskilder som er benyttet, som lån, tilskudd, fond og overføringer fra drift. Formålet er å synliggjøre at investeringene er fullt ut finansiert i tråd med kravene i budsjett- og regnskapsforskriften.
Du kan veksle mellom å sammenligne med budsjett eller utviklingen fra 2024.
Dersom du ønsker å se tabellen oppstilt i henhold til budsjett og regnskapsforskriften kan du trykke på "Obligatoriske oversikter".
Tabell 1.2.1.1.a viser Økonomisk oversikt investering (2A) for Randaberg kommune 2025. Du kan veksle mellom budsjettavvik og utvikling fra 2024.
1.2.1.2
Økonomisk oversikt investering (2B)
Økonomisk oversikt investering (2B) gir en detaljert oversikt over kommunens investeringsprosjekter og bevilgninger. Oppstillingen viser hvordan investeringene fordeler seg på ulike tiltak og områder, og gir en spesifikasjon av samlet investeringsnivå som fremgår i oversikt (2A).
Formålet er å gi bedre innsikt i hva det investeres i, og å synliggjøre prioriteringene innenfor investeringsbudsjettet.
Tabell 1.2.1.2.a viser Økonomisk oversikt investering (2B) for Randaberg kommune 2025.
1.2.2
Investeringsnivå
Randaberg kommune har i 2025 investert 106,9 millioner kroner i varige driftsmidler. Dette utgjør 74 prosent av det reviderte investeringsbudsjettet på 145 millioner kroner og tilsvarer 7,9 prosent av kommunens driftsinntekter.
De siste fire årene har vi investert for 400 millioner kroner. Grafene nedenfor illustrerer fordelingen av investeringene på sektorene siden 2022. Det er en markant økning i investeringer innen pleie og omsorg i 2025 sammenlignet med 2025, men det er vann-, avløps- og renovasjonsprosjekter vi investerer mest i de siste fire årene.
Kommunedirektøren understreker viktigheten av å holde investeringsnivået så lavt som mulig for å sikre en bærekraftig økonomi og redusere fremtidige lånekostnader. Samtidig vil det være nødvendig å prioritere investeringer innen helse- og omsorgssektoren for å møte de økende behovene i befolkningen. En målrettet ressursbruk innen disse områdene vil bidra til en mer stabil økonomisk situasjon og sikre best mulig tjenestetilbud til innbyggerne.
Visualiseringen under er interaktiv, du kan velge årstall og sektor for å navigere.
Figur 1.2.2.a viser investering i hele millioner kroner fra kommunekassen for Randaberg kommune i perioden 2022-2025. Velg sektor og årstall over for å manøvrere i visualiseringen.
I tillegg til egne investeringer, investeres det i de selskapene vi eier sammen med våre nabokommuner. Dersom vi henter konserntall fra SSB kan vi se Randaberg kommunes investeringsnivå i andel av driftsinntektene gjennom en årrekke.
Figur 1.2.2.b viser kommunekonsernets brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter for perioden 2015 til 2025. Foreløpige KOSTRA-tall for 2025.
I visualiseringen under ser du Randaberg kommunes kommunekonserntall på investering i andel av driftsinntektene sammenlignet med nabokommuner. Randaberg kommune hadde det laveste investeringsnivået.
Figur 1.2.2.c viser kommunekonsernene i regionens brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter for perioden 2015 til 2025. Foreløpige KOSTRA-tall for 2025.
1.2.3
Prosjektrapporter
1.2.3.1
Rehabilitering vann- og avløpsanlegg
Hovedprosjektet hadde i 2025 en netto budsjettramme på 22,5 millioner kroner. Per 31.12.2025 var det bokført netto 22,2 millioner kroner. I løpet av året ble siste byggetrinn i Viste Hageby ferdigstilt, og området er dermed fullt oppgradert til separatsystem for håndtering av vann og avløp.
1.2.3.2
Renovering av utleieboliger
Det ble i 2025 gjennomført større vedlikeholdsarbeider i åtte til ti kommunale boliger i forbindelse med inn- og utflytting. Slitasjegraden i boligene er høy, og flere boenheter krever omfattende oppgraderinger ved skifte av leietakere. Arbeidet forventes fullført innenfor vedtatt budsjettramme.
1.2.3.3
Foreldreinitiert bofelleskap i Dalveien
Byggingen av bofellesskapet i Dalveien for unge personer med nedsatt funksjonsevne forventes ferdigstilt i løpet av første kvartal 2026. Bofellesskapet etableres med seks boenheter og vil inkludere personalbase, boder, parkeringsløsninger, uteområder samt øvrige nødvendige fellesarealer for å sikre et godt og trygt bomiljø. Hele prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av første halvår 2026, med hovedvekt på utenomhusarbeider i sluttfasen. Prosjektet gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme, men den budsjetterte salgsinntekten kommer først i april 2026.
1.2.3.4
Utbedring Goa skole
Planlagte tiltak er gjennomført. Fasade- og asbestsanering av klasseromsbygget ble ferdigstilt sommeren 2025. Det er også utført ny fuging av basseng og installert nytt filtersystem. Resterende midler vil bli disponert til nødvendig vedlikehold. Prosjektet gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme.
Prosjektet hadde en netto budsjettramme på 4,4 millioner kroner, og det er regnskapsført netto 3,9 millioner kroner.
1.2.3.5
Teknisk rom
Torvmyrveien 4D
Nytt ventilasjonsanlegg i Torvmyrveien 4D ble påbegynt høsten 2025 og forventes ferdigstilt i løpet av 2026.
Prosjektet hadde en netto ramme på 3,6 millioner kroner mot netto regnskapsført 3,3 millioner kroner i 2025.
1.2.3.6
Branntekniske utbedringer
Det er behov for oppdatering av brannkonsepter, branntegninger og rømningsplaner i kommunale bygg. Arbeidet ble igangsatt i 2025 og vil pågå videre i 2026. Prosjektet forventes gjennomført innenfor gjeldende budsjettramme.
1.2.3.7
Klargjøring idrettsparken
Prosjektmidler fra 2025 dekker betaling for utførte masseutskiftningsarbeider og videre arbeid med grunnarbeider, planering og anbudsdokumenter for Nye Randaberg stadion. Prosjektet ferdigstilles i 2026.
1.2.3.8
Rapport for alle prosjekt
Naviger deg gjennom rapporten nedenfor ved å velge hovedprosjekt eller prosjekt i menyen. Tabellen viser regnskap og budsjett, samt prosjektrapportering under.
1.3.1
Bevilgningsoversikter fra driftsregnskapet
1.3.1.1
Økonomisk oversikt drift
Tabellen viser hva kommunen får inn av inntekter og hva som brukes på den daglige driften, som skole, helse og andre tjenester. Tabellen viser også om inntektene er tilstrekkelige til å dekke utgiftene, og hvordan eventuelt overskudd eller underskudd blir håndtert gjennom renter, avdrag og avsetninger. Samlet gir oversikten et bilde av kommunens økonomiske balanse i driften gjennom året.
I 2025 utgjør netto driftsresultat 25,8 millioner kroner, som er 1,9 prosent av driftsinntektene, og noe bedre enn revidert budsjett. Resultatet er drevet av høyere driftsinntekter enn budsjettert, samtidig som driftsutgiftene samlet sett ligger noe over opprinnelig nivå. Netto finansutgifter er på nivå med budsjett. Overskuddet er i hovedsak avsatt til fond, noe som bidrar til å styrke kommunens økonomiske handlingsrom.
Tabell 1.2.1.1.a viser Økonomisk oversikt drift (1B) for Randaberg kommune 2025.
1.3.1.2
Økonomisk resultat per tjeneste- og virksomhetsområde
Økonomisk oversikt drift (1A) gir en detaljert oversikt over kommunens mer- eller mindreforbruk per tjeneste- og virksomhetsområde.
Tabell 1.3.1.2.a viser mer- og mindreforbruk per tjeneste- og virksomhetsområde i 2025.
1.3.1.3
Brutto driftsresultat
Oppstillingen under viser brutto driftsresultat justert for netto avsetning eller bruk av bundne driftsfond. Denne oversikten viser hvordan driften er selvfinansierende, uten netto finans og å juster ut avskrivninger.
Tabell 1.3.1.3.a viser brutto driftsresultat justert for netto bruk eller avsetning til bundne driftsfond.
Måltallet «brutto driftsresultat justert for netto bruk og avsetninger til bundne driftsfond» gir et bilde av kommunens underliggende driftsresultat, uavhengig av effekter fra øremerkede midler og fondsdisposisjoner. Ved å justere bort disse forholdene fremkommer et mer presist uttrykk for balansen i den ordinære driften og dermed kommunens reelle økonomiske handlingsrom.
For Randaberg kommune er det særlig viktig å merke seg at dette måltallet var positivt i 2025. Det indikerer at den løpende driften var i balanse, og at inntektene i større grad enn tidligere dekket de ordinære driftskostnadene. Utviklingen tyder dermed på en bedring i kostnadskontrollen og en mer bærekraftig drift, uavhengig av bruk av bundne midler.
Figur 1.3.1.3.b viser utvikling i Randaberg kommunes brutto driftsresultat justert for netto bruk eller avsetning til bundne driftsfond fra 2020 til 2025.
1.3.2
Driftsinntekter
Kommunedirektøren redegjør her for de vesentlige hovedpostene i driftsregnskapets inntektsdel - og på enkeltposter hvor det er vesentlige avvik fra budsjettet.
Figur 1.3.2.a viser regnskapsførte driftsinntekter for 2025 fordelt på hovedpostene i KOSTRA-artene.
I visualiseringen under ser du Randaberg kommunes kommunekonserntall på investering i andel av driftsinntektene sammenlignet med nabokommuner. Randaberg kommune hadde det laveste investeringsnivået.
1.3.2.1
Frie inntekter
Frie inntekter er de midlene kommunene mottar fra staten uten spesifikke føringer, hovedsakelig bestående av rammetilskudd og skatteinntekter.
Disse inntektene gir kommunene økonomisk handlingsrom til å tilby og utvikle tjenester basert på lokale behov og prioriteringer.
Frie inntekter steg 92,6 millioner kroner, eller 11,3 prosent fra 2024 til 2025. Av dette er 52,7 millioner kroner økning i netto skatt, og 39,9 millioner.
2023 og 2024 var to relativt magre skatteår. Dersom vi legger tall for 2022 til grunn ser vi at total vekst i frie inntekter er 149 millioner kroner, noe som utgjør 19,4 prosent de siste tre årene. Faktisk gikk netto skatteinngang ned fra 2022 til 2024 med 7,6 millioner kroner, noe som utgjør 1,7 prosent, og først i 2025 steg nivået over 2022-nivå. Du kan se dette illustrert nedenfor.
Figur 1.3.2.1.a viser vekst i frie inntekter i hele millioner kroner fordelt på rammetilskudd og skatt, med 2022 som utgangspunkt.
Randaberg kommune mottok 77 317 kroner per innbygger i frie midler i 2025. Sammen med Gjesdal og Sola er vi blant de kommunene som mottar mest frie midler i regionen.
Figur 1.3.2.1.b frie inntekter per innbygger, kommunekassetall i hele tusen, forløpige KOSTRA-tall fra SSB - 2025.
1.3.2.1.1
Skatt på inntekt og formue
Skatteinngangen i kommunesektoren tok seg markant opp i 2025 etter en periode med normalisering. Samlede skatteinntekter endte på 282,3 milliarder kroner, en økning på 27,3 milliarder kroner (10,7 prosent) fra året før. Veksten var bredt basert, med tilsvarende økning i både kommuner og fylkeskommuner.
Til tross for den sterke veksten var avviket fra anslagene moderat. Skatteinngangen ble 2,2 milliarder kroner høyere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2026, tilsvarende 0,8 prosent. Dette indikerer at utviklingen i 2025 i større grad traff forventningene enn i de foregående årene, hvor avvikene ofte har vært betydelige.
Oppgangen i 2025 må ses i lys av svakere utvikling i 2024, og representerer i mindre grad ekstraordinære forhold enn det som preget årene 2021 og 2022. Samtidig understrekes det fortsatt en viss usikkerhet knyttet til skatteinngangen fremover, blant annet som følge av endringer i rammebetingelser og grunnlaget for kommunal beskatning.
-
=
Brutto skatt
i millioner kroner
543,3
Det er en økning på
12,9 prosent fra 2024
og 109 prosent av landsgjennomsnittet
Inntektsutjevning
i millioner kroner
32,2
Det er en økning på
42,3 prosent fra 2024
Netto skatt
i millioner kroner
511,1
Det er en økning på
11,5 prosent fra 2024
Figur 1.3.2.1.1.a viser avviket mellom revidert budsjett og regnskap på netto skatteinngang gjennom året.
Skatteinngangen i 2025 viste en markant oppgang også lokalt, i tråd med utviklingen nasjonalt. Samtidig skilte året seg fra den mer stabile utviklingen i kommunesektoren samlet ved å være preget av betydelige svingninger gjennom året.
I opprinnelig budsjett ble det lagt til grunn en vekst i netto skatteinntekter på 10,2 prosent, i tråd med anslagene fra Finansdepartementet. Kommunedirektøren vurderte forutsetningene som ambisiøse. Denne vurderingen ble understøttet av utviklingen i første tertial, hvor skatteinngangen lå om lag ni millioner kroner under budsjett. På dette tidspunktet fremsto risikoen for svikt som betydelig, og det ble foreslått en nedjustering av inntektsanslaget.
Utviklingen gjennom året illustrerer imidlertid den økte volatiliteten i skatteinngangen. En sterk oppgang i mai og juni bidro til at avviket raskt ble hentet inn, og ved utgangen av andre tertial var skatteinngangen igjen på nivå med opprinnelig budsjett. Dette ga grunnlag for å reversere den tidligere foreslåtte nedjusteringen.
Mot slutten av året avvek utviklingen igjen fra forventningene, særlig som følge av svak skatteinngang i november. I motsetning til det nasjonale bildet, hvor avvikene gjennomgående var moderate, illustrerer dette at lokale skatteinntekter fortsatt kan variere betydelig gjennom året. En sterk skatteinngang i desember, kombinert med en positiv inntektsutjevning, bidro likevel til at kommunen samlet sett endte 6,1 millioner kroner over budsjett.
Samlet ga dette en vekst i netto skatteinntekter på 11,5 prosent fra 2024, noe høyere enn den nasjonale veksten på 10,7 prosent. Brutto skatteinngang økte med 12,9 prosent, og kommunen oppnådde en skatteinngang tilsvarende 109 prosent av landsgjennomsnittet.
Årets utvikling viser at selv om nivået på skatteinngangen i større grad treffer de nasjonale forventningene, er usikkerheten i den løpende utviklingen fortsatt betydelig. Dette understreker behovet for løpende oppfølging og en viss forsiktighet i budsjettering av skatteinntekter.
Figur 1.3.2.1.1.b viser brutto og netto skatteinngang per innbygger i regionen, samt hvordan kommunene bidrar med inntektsutjevning og hva brutto skatteinntekt per innbygger er i forhold til landsgjennomsnittet.
Visualiseringen illustrerer hvordan skatteutjevningsordningen virker i praksis. Ordningen skal jevne ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene, slik at kommuner med høye skatteinntekter bidrar til kommuner med lavere inntektsnivå.
Randaberg kommune hadde i 2025 en brutto skatteinntekt per innbygger på 46 064 kroner, som tilsvarer 109 prosent av landsgjennomsnittet (42 265 kroner). Som en kommune med høyere skatteinngang enn gjennomsnittet, må Randaberg avgi midler gjennom inntektsutjevningen. Dette utgjorde 2 731 kroner per innbygger. Etter utjevning fikk kommunen en netto skatteinngang på 43 333 kroner per innbygger.
Gjesdal kommune hadde derimot en brutto skatteinngang på 36 186 kroner per innbygger, som er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunen mottar derfor midler gjennom utjevningsordningen. I 2025 utgjorde dette 4 043 kroner per innbygger, noe som ga en netto skatteinngang på 40 230 kroner per innbygger.
Ordningen innebærer dermed at forskjellene i skatteinntekter mellom kommunene reduseres betydelig: kommuner med høye inntekter trekkes ned, mens kommuner med lave inntekter løftes opp. Samtidig beholdes deler av forskjellene, slik at kommuner fortsatt har insentiver til lokal verdiskaping og skattevekst.
1.3.2.1.2
Rammetilskudd
Figur 1.3.2.1.2.a viser rammetilskudd inkludert skjønnsmidler per innbygger både før og etter at inntektsutjevningen er justert. Tallene viser foreløpige KOSTRA-tall for kommunekonsernet - 2025.
Rammetilskuddet utgjorde 402,7 millioner kroner i 2025 og består i hovedsak av innbyggertilskudd, inkludert utgiftsutjevning, inntektsutjevning og skjønnstilskudd. Innbyggertilskuddet utgjør den klart største delen av overføringen, og fordeles etter innbyggertall og kostnadsnøkler som skal fange opp variasjoner i utgiftsbehov mellom kommunene.
I 2025 utgjorde rammetilskuddet omtrent 34 000 kroner per innbygger for Randaberg, justert ned til 31 300 etter inntektsutjevningen, som også inngår i rammetilskuddet og gir et trekk på om lag 32 millioner kroner i 2025.
Inntektsutjevningen omtales nærmere i punkt 1.3.2.1.1 Skatt på inntekt og formue, og kommenteres derfor ikke ytterligere her.
Skjønnstilskuddet utgjør 4,79 millioner kroner i 2025, en økning på 0,79 millioner kroner fra 2024 som kom som ekstraskjønn på slutten av året.
Samlet gir dette en økning i utbetalt rammetilskudd med 39,9 millioner kroner, eller 11 prosent fra 2024.
1.3.2.2
Eiendomsskatt
Eiendomsskatten i kommunen har vært relativt stabil i perioden, med en mindre nedgang i 2023 før nivået igjen øker i 2024 og 2025. Nedgangen i 2023 skyldes at dette var første året med ny taksering. Det er normalt at det i et slikt overgangsår oppstår en del klagesaker, noe som midlertidig reduserer skattegrunnlaget og dermed inntektene sammenlignet med det som var lagt til grunn i budsjettet.
Økningen fra 2024 til 2025 forklares i hovedsak med at nye skatteobjekter kommer inn i grunnlaget. Dette bidrar til å øke samlet eiendomsskatt, etter at nivået i større grad har stabilisert seg etter takseringen.
Figur 1.3.2.2.a viser kommunens samlede inntekter fra eiendomsskatt de siste seks årene i millioner kroner.
I et regionalt perspektiv er det mer relevant å sammenligne Randaberg med kommuner av tilsvarende størrelse. Både Strand og Gjesdal har et innbyggertall på omtrent samme nivå som Randaberg, og gir dermed et bedre sammenligningsgrunnlag enn de større bykommunene. I 2025 er det dessuten bare Strand, Randaberg og Gjesdal som har eiendomsskatt på boliger blant disse kommunene.
Stavanger har tidligere hatt slik eiendomsskatt for boliger, men den ble avviklet i 2024 og er først gjeninnført fra 2026.
Eiendomsskatten vedtas av kommunestyret og er den eneste inntekten kommunen selv kan fastsette nivået på, og samtidig disponere fritt uten bindinger til bestemte formål.
Figur 1.3.2.2.b viser kommunekassenes samlede inntekter fra eiendomsskatt, 2025 i millioner kroner. Tallene er foreløpige KOSTRA-tall fra SSB.
1.3.2.3
Andre overføringer og tilskudd
1.3.2.3.1
Integreringstilskudd
Randaberg kommune bosatte 30 flyktninger i 2025, noe som utløste et samlet tilskudd fra IMDi på 95,5 millioner kroner sammenlignet med 2024 var samlet tilskuddet på 130 millioner.
Av dette utgjorde integreringstilskudd 83 millioner kroner, mens de resterende bestod av andre tilskuddsordninger som ekstratilskudd, norsk-tilskudd, særskilt og grunntilskudd.
Kommunen budsjetterte med 81,7 millioner kroner i integreringstilskudd, men faktiske inntekten endte på 2 millioner høyre. Integreringstilskudd omfatter ulike støtteordninger, som eldre-tilskudd og barnetilskudd, og har som formål å legge til rette for en systematisk og aktiv bosetting- og integreringsprosess.
Målet er at flyktninger skal bli selvforsørgende og ta del i samfunnet. Tilskuddet skal primært dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter i bosetting og ankomståret samt de påfølgende fire årene. Midlene tildeles per bosatt person og i kvartalsvis.
I tillegg til det ordinære integreringstilskudd kan kommunen søke/motta ekstratilskudd dersom den bosetter personer med alvorlig funksjonsnedsettelse eller atferdsvansker. Dette tilskuddet skal dekke de ekstraordinære utgiftene slik bosettinger medfører. Andre tilskuddsordninger inkluderer tilskudd til enslige mindreårige flyktninger (barn og unge under 18 år uten foreldre), norskopplæringstilskudd og grunntilskudd. Disse ordningene har som mål å sikre gode boforhold, omsorgstilskudd og en effektiv integreringsprosess for flyktninger.
I oversikten under finner du en fordeling tilskuddstype siden 2021
Figur 1.3.2.3.1.a viser kommunekassenes samlede inntekter for integrering fra 2021 til 2025.
1.3.2.3.2
Refusjoner fra staten
Kommunen hadde i 2025 totale refusjoner fra staten på 64,3 millioner kroner, noe som er 3,9 millioner kroner høyere enn budsjettert.
Refusjon for ressurskrevende tjenster
Hoveddelen av inntektene gjelder refusjon for ressurskrevende tjenester innen helse- og velferdsområdet for brukere under 67 år. Ordningen gir kommunen anledning til å søke Helsedirektoratet om refusjon for deler av utgiftene knyttet til særlig kostnadskrevende tjenestetilbud.
I 2025 hadde kommunen utgifter til ressurskrevende tjenester på 112,7 millioner kroner. Det er søkt om refusjon på 42,7 millioner kroner. Beløpet er inntektsført i 2025 og forventes utbetalt i mai 2026.
1.3.2.3.3
Sykelønnsrefusjon
Kommunen mottar refusjon fra staten knyttet til langtidssykefravær og permisjoner, herunder foreldrepermisjon.
Refusjonsordningen innebærer at kommunen kan få dekket lønnskostnader for ansatte som er sykemeldt eller i permisjon, opp til et maksimalt nivå tilsvarende 6 G (grunnbeløpet i folketrygden).
I 2025 mottok kommunen totalt 39,6 millioner kroner i sykefraværs- og permisjonsrefusjoner. Dette er 10,5 millioner kroner høyere enn budsjettert. Merinntektene må ses i sammenheng med merforbruk på lønnsutgifter, jf. kapittel 1.3.3.1 Lønnsutgifter
Refusjonsinntektene benyttes i stor grad til å dekke kostnader til vikarer og midlertidig arbeidskraft for å opprettholde tjenesteproduksjonen ved fravær.
1.3.2.4
Brukerbetalinger
Figur 1.3.2.4.a viser utviklingen i kommunekassenes samlede brukerbetalinger fra 2024 til 2025, justert for prisvekst.
Kommunen mottok i 2025 totalt 34,9 millioner kroner i brukerbetaling, noe som er i tråd med budsjett og på tilnærmet samme nivå som i 2024.
Innen helse- og velferdsområdet har brukerbetalingene økt fra 20,7 millioner kroner i 2024 til 23,7 millioner kroner i 2025. Økningen må ses i sammenheng med flere sykehjemsplasser, blant annet som følge av helårseffekt på drift av Landsbyhjemmet sykehjem.
Samtidig har inntektene fra foreldrebetaling i barnehage blitt redusert i 2025 sammenlignet med 2024. Dette skyldes statlige tiltak for å redusere maksimal foreldrebetaling for fulltidsplass fra 2 000 til 1 200 kroner. Som følge av dette er inntektene redusert fra 9,2 millioner kroner i 2024 til 6,3 millioner kroner i 2025.
1.3.2.5
Salgs- og leieinntekter
Kommunen hadde i 2025 totale salgs- og leieinntekter på 130,4 millioner kroner. Dette er 4,4 millioner kroner høyere enn budsjettert.
Hoveddelen av merinntektene er knyttet til selvkostområdene, med mer inntekter på 2,4 millioner kroner. Overskudd innen selvkost skal avsettes til bundne fond og bidrar dermed til å redusere framtidige gebyrer eller utgifter innen disse tjenestene.
Øvrige merinntekter skyldes blant annet høyere inntekter fra gebyrer knyttet til bygge- og plansaker, samt økte billettinntekter innen kultur og idrett.
Sammenlignet med 2024 representerer inntektene en økning på 11 millioner kroner. Økningen er i hovedsak drevet av høyere husleieinntekter og økte inntekter innen selvkostområdene.
1.3.3
Driftsutgifter
Kommunedirektøren redegjør her for de vesentlige hovedpostene i driftsregnskapets utgiftsdel - og på enkeltposter hvor det er vesentlige avvik fra budsjettet.
Figur 1.3.3.a viser regnskapsførte driftsutgifter for 2025 fordelt på hovedpostene i KOSTRA-artene.
Lønnsutgiftene i 2025 utgjør totalt 672,4 millioner kroner, noe som er om lag 13 millioner kroner høyere enn budsjettert. Merforbruket må ses i sammenheng med høyere refusjoner for sykefravær enn forutsatt, med om lag 11 millioner kroner.
Disse inntektene benyttes i stor grad til å dekke økte kostnader til vikarinnleie ved sykefravær og foreldrepermisjoner.
Grafen under viser utviklingen i lønnsutgifter fra 2024 til 2025, der 2025-tallene er korrigert for lønnsvekst på 4,4 prosent. Samlet sett har kommunen en reell reduksjon i lønnsutgiftene på om lag 6 millioner kroner. Flere virksomhetsområder har hatt en reell nedgang i lønnsutgiftene, hvor de største reduksjonene finnes innen Hjemmetjenesten med 5 millioner kroner, samt Bolig og avlastning med 3 millioner kroner.
NAV og Heldøgnstjenesten skiller seg ut i utviklingen. NAV har en samlet reduksjon i lønnsutgifter på 9 millioner kroner, hvor om lag 2 millioner kroner gjelder reduksjon antall ansatte, mens hoveddelen skyldes færre deltakere i introduksjonsprogram.
Heldøgnstjenesten har på sin side en økning i lønnsutgiftene, med en netto økning på om lag 7 millioner kroner. Dette må ses i sammenheng med helårseffekten av åpningen av Landsbyhjemmet høsten 2024, som gir økte driftskostnader i 2025.
1.3.3.1
Lønnsutgifter
Figur 1.3.3.1.a viser utviklingen i lønnsutgifter fra 2024 til 2025 per virksomhetsområde og justert for lønnsvekst.
1.3.3.2
1.3.3.2.1
Pensjon
Livsvarig AFP i offentlig sektor
1.3.3.2.2
Pensjon i Randaberg kommune i 2025
1.3.3.2.2.1
Pensjonspremie og netto pensjonskostnad
Pensjonspremie er arbeidsgivers faktiske innbetaling til pensjonsordningene for å dekke de ansattes opptjente rettigheter.
I Randaberg i 2025 ligger premiebetalingene til grunn for et samlet positivt premieavvik på 10,1 millioner kroner, noe som innebærer at innbetalt premie var høyere enn den regnskapsmessige kostnaden dette året.
Netto pensjonskostnad er derimot en aktuarberegnet størrelse som tar utgangspunkt i årets pensjonsopptjening og rentekostnad på forpliktelsene, justert for forventet avkastning på pensjonsmidlene. Denne kostnaden gir et mer stabilt bilde av pensjonsutgiftene over tid, og i 2025 utgjorde netto pensjonsutgifter i Randaberg kommune 80,4 millioner kroner, som er en økning på 11,2 millioner kroner fra året før.
Figur 1.3.3.2.2.a viser utviklingen i netto pensjonskostnader fra 2024 til 2025.
1.3.3.2.2.2
Premieavvik
Forskjellen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad omtales som premieavvik. I 2025 var dette avviket samlet sett positivt med 10,1 millioner kroner, fordelt på 10,44 millioner kroner i KLP og -0,34 millioner kroner i SPK.
Et positivt premieavvik innebærer at kommunen betaler mer i premie enn det som kostnadsføres i regnskapet, og avviket føres derfor som en inntekt i driftsregnskapet samtidig som det balanseføres som et omløpsmiddel. Dette gir isolert sett lavere kostnader i regnskapsåret, men innebærer samtidig at beløpet må tilbakeføres i senere år.
1.3.3.2.2.3
Amortisering av premieavvik
Tilbakeføringen beskrevet over skjer gjennom amortisering av premieavvik.
Amortisert premieavvik representerer dermed tidligere års avvik som nå tas inn i regnskapet som kostnad. I 2025 utgjorde denne tilbakeføringen 19,5 millioner kroner, hvorav 18,5 millioner kroner knyttet seg til KLP og 1,0 million kroner til SPK.
Amortiseringen fungerer som en «etterregning» fra tidligere år og er en sentral forklaring på nivået på pensjonsutgiftene i 2025, ettersom den trekker kostnadene opp i større grad enn årets premieavvik trekker dem ned.
1.3.3.2.2.4
Reguleringspremie og premiefond
I tillegg påvirkes pensjonskostnadene av reguleringspremie, som er arbeidsgivers betaling for å dekke den årlige oppreguleringen av løpende pensjoner og opptjente rettigheter som følge av lønns- og trygdeoppgjør.
Selv om det ikke er oppgitt et konkret beløp for 2025, er dette en post som kan gi betydelige svingninger fra år til år og dermed påvirke både premiebetalingene og premieavviket. Premiefondet spiller også en rolle i denne sammenhengen.
Dette er oppsparte midler hos pensjonsleverandøren som kan benyttes til å dekke framtidige premier. Bruk av premiefond kan redusere kommunens faktiske premieinnbetalinger i et gitt år og dermed gi en likviditetsmessig fordel, men påvirker samtidig størrelsen på premieavviket og utviklingen i pensjonsmidlene.
1.3.3.2.2.5
Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser
Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser føres brutto i balansen som henholdsvis eiendeler og langsiktig gjeld.
Pensjonsforpliktelsen måles som nåverdien av framtidige pensjonsytelser basert på aktuarmessige forutsetninger. I 2025 økte pensjonsforpliktelsene med om lag 3,2 millioner kroner, noe som også bidrar til å forklare veksten i de samlede pensjonskostnadene.
1.3.3.2.2.6
Samlet bilde for 2025
Samlet sett viser bildet for 2025 at pensjonskostnadene i Randaberg kommune i stor grad påvirkes av tidligere års forhold.
Selv om årets premieavvik på 10,1 millioner kroner isolert sett reduserer kostnadene, veies dette mer enn opp av amortisering av tidligere premieavvik på 19,5 millioner kroner. Det innebærer at en betydelig del av kostnadsnivået i 2025 ikke skyldes årets premiebetalinger alene, men også en gradvis innfasing av historiske avvik i regnskapet.
Randaberg kommune hadde i 2025 totale utgifter til kjøp av varer og tjenester på 318 millioner kroner. Dette er en reduksjon fra 2024, hvor tilsvarende utgifter var 325 millioner kroner.
Nedgangen skyldes i hovedsak redusert kjøp av andre tjenester, herunder konsulenttjenester og vikar innleie. Denne utgiftsposten er redusert med 5,6 millioner kroner fra 2024 til 2025. Reduksjonen er i stor grad knyttet til betydelig lavere bruk av vikarbyrå innen helse- og velferdsområdet, som følge av øktt samarbeid på tvers og bedre ressursutnyttelse.
Kjøp av varer og tjenester omfatter både innsatsfaktorer i kommunens egen tjenesteproduksjon og kjøp som erstatter kommunal produksjon. Førstnevnte inkluderer blant annet kjøp av medisiner, matvarer, transport og andre driftsrelaterte varer og tjenester. Sistnevnte omfatter blant annet tilskudd til private barnehager samt kjøp av barnehage- og skoleplasser i andre kommuner for barn bosatt i Randaberg.
Grafen under viser utviklingen i kjøp av varer og tjenester fordelt på tjenesteområder. Tallene for 2025 er korrigert for prisvekst. Det er også mulig å filtrere på art i figuren for å få mer detaljert innsikt i hvilke typer varer og tjenester det er benyttet midler på i 2024 og 2025.
1.3.3.3
Kjøp av varer og tjenester
Figur 1.3.3.3.a viser utviklingen i kostnad til kjøp av varer og tjenester fra 2024 til 2025 per tjenesteområde og korrigert for prisvekst.
1.3.3.3.1
Kjøp fra kommuner
Randaberg kommune hadde i 2025 utgifter til kjøp fra kommuner på totalt 34,9 millioner kroner. Dette innebærer et merforbruk på 3,3 millioner kroner sammenlignet med budsjett.
Merforbruket må ses i sammenheng med et tilsvarende mindreforbruk på kjøp fra kommunale foretak. Kostnader knyttet til drift av nedgravde containere (IVAR) er regnskapsført som kjøp fra Stavanger kommune, mens disse opprinnelig var budsjettert under kjøp fra kommunale foretak.
Det har også vært økte kostnader knyttet til kjøp av skoleplasser i andre kommuner. Dette gjelder i hovedsak barn bosatt i Randaberg som, som følge av barnevernstiltak, er plassert i andre kommuner og går på skole der.
1.3.3.3.2
Strøm
Kommunestyret vedtok i handlings- og økonomiplanen for 2025–2028 en redusert budsjettallokering til strøm på 3,5 millioner kroner. Reduksjonen var basert på forventninger om lavere strømpriser i 2025, samt et mindreforbruk i 2024 på 1,3 millioner kroner.
Til tross for dette hadde kommunen i 2025 strømutgifter på 14,2 millioner kroner. Dette er en økning fra 2024, hvor utgiftene var 12,9 millioner kroner.
Sammenlignet med budsjett innebærer dette et merforbruk på 3,6 millioner kroner. Merforbruket indikerer at forutsetningene om lavere strømpriser og/eller forbruk ikke har slått til i 2025.
1.3.3.3.3
Lisenskostnader
Kommunen hadde i 2025 totale kostnader til lisenser på 18,8 millioner kroner, en økning på 6,8 prosent fra 2024. Dette er 1,9 millioner kroner høyere enn budsjettert. Avviket skyldes i hovedsak at prisveksten på lisenser har vært betydelig høyere enn forutsatt, med en utvikling utover forventet prisvekst på 3,5 prosent.
1.3.3.3.4
Kjøp fra private
Kommunen hadde i 2025 utgifter til kjøp fra private som erstatter egen tjenesteproduksjon på 76,7 millioner kroner. Dette er i tråd med budsjett på 77 millioner kroner, og representerer en økning fra 2024, hvor utgiftene var 73 millioner kroner.
Økningen skyldes i hovedsak utviklingen i barnehagesektoren. Utgiftene til tilskudd til private barnehager har økt i 2025, både som følge av høyere tilskuddssatser og en økning i antall barn i private barnehager.
1.3.3.3.5
Vedlikehold, påkostninger nybygg og nyanlegg
Kommunen hadde i 2025 totale kostnader knyttet til vedlikehold av bygg og anlegg på 14 millioner kroner. Dette er et mindreforbruk sammenlignet med budsjett på 15,7 millioner kroner, og en reduksjon fra 2024, hvor utgiftene var 17,7 millioner kroner.
Kommunen arbeider systematisk med å effektivisere vedlikeholdsarbeidet gjennom bedre planlegging, prioritering av tiltak og økt bruk av interne ressurser, noe som har bidratt til lavere kostnader i 2025.
1.3.3.3.6
Andre tjenester
Andre tjenester er en samlepost som omfatter flere typer utgifter, herunder innleie av vikarbyrå, tolketjenester, juridisk bistand, logopedtjenester, kjøp av tanntekniske tjenester og bedriftshelsetjenester.
Kommunen hadde i 2025 totale utgifter på 13,4 millioner kroner, noe som er en reduksjon på 5,6 millioner kroner sammenlignet med 2024.
Hovedårsaken til reduksjonen er betydelig lavere innleie av helsepersonell fra vikarbyrå, kombinert med bedre utnyttelse av egne ansatte. Dette er et resultat av målrettede tiltak i handlings- og økonomiplanen for 2025.
1.4
Balanse-
regnskapet
1.5
Finans
1.5.1
Passiva (gjeld)
Total langsiktig gjeld ved utgangen av 2025 var 2,739 milliarder kroner, mot 2,552 milliarder kroner ved inngangen av året. Økningen skyldes 187 millioner kroner i økt pensjonsforpliktelse, som ved utgangen av året utgjorde 1,379 milliarder kroner.
Langsiktig gjeld utover pensjonsforpliktelser var samlet på 1,364,6 milliarder kroner, hvorav 158,6 millioner kroner er lån til videreutlån, eller startlån.
Årets låneopptak ble gjort i september på 45 millioner kroner fra Kommunalbanken med tremåneders NIBOR-rente og fast margin i 3 år på 0,65 prosent. I tillegg har alle fire sertifikatlån ved inngangen av året blitt fornyet.
Netto renteeksponert gjeld gikk fra 80,1 til 76,3 prosent av driftsinntektene, noe som i hovedsak skyldes økte driftsinntekter. Målet for kommunen er å være under 75 prosent.
Vektet gjennomsnittlig gjenstående løpetid på hele gjeldsporteføljen er 6,57 år ved utgangen av 2025.
1.5.1.1
Pensjonsforpliktelse
Randaberg kommune har pensjonsforpliktelser knyttet til KLP som hovedordning og SPK for enkelte ansattgrupper.
Ved utgangen av 2025 utgjør samlede pensjonsforpliktelser 1,379 milliarder kroner, en økning på 187,2 millioner kroner fra 2024. Økningen forklarer i all hovedsak veksten i kommunens langsiktige gjeld. Samtidig er den rentebærende lånegjelden tilnærmet uendret.
Pensjonsforpliktelsene dekkes delvis av oppsparte pensjonsmidler, men netto forpliktelse vil variere over tid som følge av endringer i økonomiske og aktuarmessige forutsetninger, herunder lønnsvekst, levealder, rente og avkastning.
Pensjonsområdet påvirker kommunens økonomi både gjennom balansen og løpende driftskostnader, og vil kunne gi betydelige svingninger fra år til år.
Les mer om pensjon i eget kapittel.
1.5.1.2
Gjeld til kredittinstitusjoner
Randaberg kommune har ved utgangen av 2025 en låneportefølje fordelt på flere finansieringskilder. Den største delen av gjelden er knyttet til lån fra kredittinstitusjoner, som samlet utgjør 826,5 millioner kroner.
Av dette er 422 millioner kroner lån i Kommunalbanken, som er en statlig eid bank som tilbyr langsiktig finansiering til kommunesektoren. Videre har kommunen 243,5 millioner kroner i lån hos KLP Kommunekreditt, som er et kredittforetak tilknyttet KLP med tilsvarende formål. I tillegg har kommunen 160,9 millioner kroner i lån i Husbanken, hvorav 158,7 millioner kroner er knyttet til startlån som videreutlånes til innbyggere.
Det største enkeltlånet i porteføljen er på 117 millioner kroner, noe som utgjør 14,1 prosent av gjelden til kredittinstitusjoner. Dette er innenfor rammene som er fastsatt i kommunens finansreglement.
I tillegg til lån i kredittinstitusjoner har kommunen ett obligasjonslån på 97 millioner kroner hos DNB. Et obligasjonslån er et langsiktig lån som tas opp i kapitalmarkedet, typisk med fastsatte betingelser og løpetid.
Sertifikater
Kommunen benytter også sertifikatlån som en del av sin kortsiktige finansiering. Per 31. desember 2025 har kommunen fire sertifikatlån med en samlet saldo på 441,123 millioner kroner. Sertifikatlån er kortsiktige lån, normalt med løpetid på inntil ett år, og benyttes ofte for å dekke midlertidige likviditetsbehov eller som ledd i løpende refinansiering.
To av sertifikatlånene er inngått med DNB og utgjør til sammen 223,123 millioner kroner, mens de øvrige er fordelt mellom SpareBank 1 Markets med 110 millioner kroner og SEB med 108 millioner kroner. Gjennom året har samtlige sertifikatlån blitt refinansiert ved forfall og videreført med løpetid på tolv måneder, noe som er i tråd med kommunens praksis for kortsiktig finansiering.
Gjennom året har samtlige sertifikatlån blitt refinansiert ved forfall, og alle er videreført med løpetid på tolv måneder. Refinansieringene er gjennomført slik:
-
Et lån på 112,8 millioner kroner, opprinnelig tatt opp hos SEB fra 17. januar 2024 til 17. januar 2025 til en rente på 4,690 prosent, ble fornyet 17. januar 2025 hos DNB med samme løpetid og en ny rente på 4,707 prosent.
-
Lånet på 110,4 millioner kroner, opprinnelig hos Nordea fra 5. april 2024 til 4. april 2025 med en rente på 4,950 prosent, ble refinansiert hos DNB med 12 måneders løpetid og rente på 4,770 prosent.
-
Lånet på 110 millioner kroner hos DNB med forfall 14. august 2025, ble fornyet hos Sparebank 1 Markets med nytt 12-måneders forfall og rente på 4,234 prosent. Den opprinnelige renten var 4,715 prosent.
-
Lånet på 114,3 millioner kroner ble redusert til 108 millioner kroner ved at det ble betalt inn ekstra avdrag på 6,305 millioner kroner. Lånet var opprinnelig tatt opp hos SEB fra 15. november 2024 til 14. november 2025 til en rente på 4,720 prosent, ble fornyet med hovedstol på 108 millioner kroner hos SEB til rente på 4,362 prosent og 12 måneders løpetid.
Ved utgangen av året utgjorde sertifikatlånene 32 prosent av kommunens samlede låneportefølje. Dette er i tråd med finansreglementets punkt 7.2 tredje ledd, som regulerer andelen kortsiktig finansiering i kommunens låneopptak.
Figur 1.5.1.a viser utviklingen på de forskjellige finansieringstypene og kreditorene fra 2024 til 2025, samt andelsvis fordeling. Du kan filtrere bort lån til viderelån med knappen øverst.
1.5.1.3
Sikringsintrumenter
Kommunen har i perioden hatt en lavere andel fastrente enn det finansreglementet åpner for, og ved utgangen er 42 prosent av gjelden sikret. Dette må ses i lys av renteutviklingen de siste årene.
Etter en lang periode med historisk lave renter, startet renteoppgangen i 2022 og fortsatte gjennom 2023 og deler av 2024. I denne fasen var fastrentene gjennomgående høyere enn flytende renter, og markedet priset inn forventninger om fortsatt høyt rentenivå over tid. Å binde renten i denne perioden ville derfor i praksis innebære å låse inn et høyt rentenivå.
For kommunen har det derfor vært mer hensiktsmessig å beholde en større andel flytende rente, for å kunne ta del i rentejusteringer når rentenivået etter hvert stabiliseres og forventes å falle. Nye rentebindinger i perioden ville i stor grad ha gitt høyere finansieringskostnader uten tilsvarende risikoreduserende gevinst.
Valget må også ses i sammenheng med at kommunen ikke har hatt sterk vekst i lånegjelden, noe som reduserer behovet for ytterligere rentesikring på kort sikt.
Inkludert derivater har 42 prosent av gjeldsporteføljen fastrente og er i tråd med finansreglementets punkt 7.6 tredje ledd.
Ifølge finansreglementets punkt 7.6 fjerde ledd skal gjennomsnittlig rentebindingstid på låneporteføljen – det vil si forpliktelse på renten, ikke kapitalen, være ett til fem år. Vektet gjennomsnittlig rentebinding er 1,59 år og i tråd med reglementet.
Rentebytteavtaler (derivater)
Randaberg kommune har ti rentebytteavtaler. Seks med Nordea hvor vi har byttet til flytende seks måneders NIBOR-rente med en snittmargin på 0,26 prosent, to med Danske bank og én med Swedbank hvor vi har byttet til fastrente.
Figur 1.5.1.1.a viser utviklingen på de forskjellige sikringstypene fra 2024 til 2025. Du kan filtrere bort rentebytteavtaler med knappen øverst.
1.5.1.4
Renter, avdrag og låneopptak
Figur 1.5.1.4.a viser utviklingen renter og avdrag i prosent av brutto driftsinntakter sammenlignet med kommunene i regionen fra 2020 til 2025. Foreløpige KOSTRA-tall.
Renter og avdrag utgjør en betydelig andel av kommunens utgifter. I 2025 brukte Randaberg kommune så mye som 9,2 prosent av driftsinntektene til å dekke renter og avdrag.
I visualiseringen over kan du se utviklingen siden 2020, og sammenligne med snittet i regionen, samt velge én eller flere kommuner å sammenligne med.
I løpet av 2025 ble det totalt betalt 49 millioner kroner i avdrag på lån. Dette inkluderer ikke lån til videreutlån. Ifølge kommuneloven skal avdrag være minst lik størrelsen på avskrivninger i regnskapsåret, justert for forholdet mellom størrelsen på lånegjelden og størrelsen på avskrivbare anleggsmidler ved inngangen av året. Beregning minimumsavdrag er da 49 millioner kroner.Videre har kommunen betalt 7 millioner kroner i avdrag på lån til videreutlån.
1.5.1.4.1
Renter
Netto renteutgifter utgjorde 38,2 millioner kroner i 2025, noe som er noe høyere enn budsjettert nivå på 37,5 millioner kroner.
Samlede renteutgifter, inkludert påløpte renter som ikke er forfalt til betaling i løpet av året samt brutto tap på rentebytteavtaler, utgjorde 63 millioner kroner. Økningen i renteutgiftene de siste årene har vært betydelig, og nivået i 2025 er mer enn tredoblet sammenlignet med perioden før renteoppgangen startet. Utviklingen må ses i sammenheng med det generelle rentenivået, hvor styringsrenten har blitt hevet i flere omganger siden høsten 2021. Dette har gitt økte finansieringskostnader, særlig for den delen av låneporteføljen som har flytende rente.
Renteinntektene utgjorde 24,5 millioner kroner, inkludert påløpte renter og brutto gevinst på rentebytteavtaler. Økningen i rentenivået har også bidratt til høyere avkastning på kommunens likvide midler og utlån, noe som delvis motvirker effekten av økte renteutgifter.
Samlet sett reflekterer utviklingen at kommunen i større grad er eksponert for renteendringer, der økte renteutgifter i stor grad oppveies av høyere renteinntekter, men med en netto kostnadsøkning som resultat.
1.5.1.4.2
Brutto- og nettorente med utgangspunkt i regnskapsdata
Netto renteutgifter blir da 38,2 millioner kroner, noe som utgjør 2,7 prosent av gjennomsnittlig verdi på låneporteføljen (netto regnskapsrente).
Dersom vi ser på hele finansposten, inkludert utbytter og gevinst og tap på finansielle omløpsmidler, men eksklusive avdrag (netto finansrente), har vi 7,2 millioner kroner i netto utgift, som er 0,5 av gjennomsnittlig verdi på låneporteføljen. I 2024 var denne 0,4 prosent.
I visualiseringen under ser du utviklingen i disse tre rentestørrelsene fra 2020.
Figur 1.5.1.4.2.a viser utviklingen på netto regnskapsrente, netto finansrente og brutto regnskaprente fra 2020.
1.5.1.4.3
Porteføljerente
Omtrent halvparten av våre lån har flytende rente pluss en margin, de fleste av disse tremåneders NIBOR-rente med 0,6 til 0,7 prosent margin. Tremåneders NIBOR var på 4,72 prosent ved inngangen av 2025, og på topp i begynnelsen av august og midten av desember rett under 4,8 prosent. Snitt gjennom året var 4,72 prosent.
Med fastrentelån og rentebytteavtaler har vi klart å holde rentenivået under snittet til tremåneders NIBOR, med en gjennomsnittsrente i 2025 på 3,27 prosent.
Figur 1.5.1.4.3.a viser utviklingen i NIBOR 3M (og NIBOR 3M forward), 0,7 prosent margin, og Randabergs porteføljerente med og uten derivater.
1.5.1.5
Stresstest
I henhold til kommunens finansreglements punkt 7.8 j, skal kommunedirektøren stressteste passivaporteføljen med en effekt av endring i rentekurven på 1,5 prosent.
Ved en slik økning vil kommunens låneportefølje med saldo per 31. desember 2024 føre til en økning i renteutgiftene med 10,6 millioner kroner og en økning i renteinntekter med 1,5 millioner kroner. Netto effekt vil være økte netto rentekostnader med 9,2 millioner kroner.
1.5.1.6
Garantiansvar
Randaberg kommune har per 31. desember 2025 et samlet garantiansvar på 186,7 millioner kroner. Garantiene er i hovedsak knyttet til lån opptatt av IVAR IKS, som utgjør den klart største andelen av garantiansvaret, samt en mindre garanti overfor Stavangerregionen havn.
Garantiansvaret omfatter ulike lånetyper, herunder lån i Kommunalbanken og Kommunekreditt, samt obligasjons- og sertifikatlån. Løpetidene varierer fra kortsiktige sertifikatlån som forfaller i 2026 til langsiktige lån med løpetid frem mot 2050-tallet.
Samlet sett innebærer garantiansvaret en langsiktig forpliktelse for kommunen, hvor risikoen er knyttet til låntakernes evne til å betjene sine forpliktelser.
1.5.2
Aktiva (plasseringer)
Avkastning
i millioner kroner
5,8
Det er ned 5,8 mill. kr. fra 2024
Avkastning
i prosent
9%
Det er ned
2,8 % fra 2024
Kommunedirektøren vurdering
Aksjemarkedene i 2025 var preget av politisk usikkerhet og handelskonflikter, som bidro til en korreksjon i mars/april med et fall på om lag 10–20 prosent.
I samme periode hadde Randaberg kommunes likvide portefølje en nedgang på 3,8 prosent.For året samlet sett var det likevel positiv utvikling i finansmarkedene, særlig i hjemmemarkedet og i fremvoksende markeder.
Kommunens relativt lave eksponering mot det amerikanske aksjemarkedet bidro positivt, blant annet som følge av en styrket kronekurs mot amerikanske dollar. Både renteplasseringer og alternative investeringer ga tilfredsstillende avkastning.
Randaberg kommunes samlede portefølje oppnådde en avkastning på om lag 9 prosent i 2025, tilsvarende 5,8 millioner kroner. Aksjeporteføljen hadde en avkastning på 9,2 prosent, obligasjonsporteføljen over 6 prosent, og alternative investeringer over 13 prosent.
Av den totale avkastningen utgjorde 0,647 millioner kroner midler knyttet til Randaberg sykehjems portefølje. I henhold til gjeldende avtale ble 90 prosent av dette beløpet utbetalt til sykehjemmet i 2026.
Mandat
I henhold til Finans og gjeldsforvaltningsreglemnetet kapitel 6.5 Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plassere i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid.
Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner. Ved utgangen av 2025 hadde kommunen hadde kommunen 50 millioner korner i bankinnskudd hos kommunens hovedbank, SR bank. Beholdningen er en ned/oppgang fra 68,7 millioner året før.
Kommunen har ingen midler i pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid ved utgangen av året. Hovedbanks avtalens rentebetingelse er tre måneders NIBOR-rente pluss en margin på 0,25 Dette anses som gode rentebetingelser i fjord til det markedet tilbyr i vår segment.
1.5.2.1
Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva
I henhold til finans- og gjeldsforvaltningsreglementets kapittel 8.7 omfatter langsiktige finansielle eiendeler midler som, basert på gjeldende prognoser, budsjett og planer, ikke er planlagt benyttet til drift, investeringer eller nedbetaling av gjeld de neste 48 månedene.
Forvaltningen av disse midlene skjer med en rullerende investeringshorisont på fire år.
Randaberg kommune har to langsiktige aktivaporteføljer. Den ene består av plassering av kommunens ledige kapital i tråd med finans- og gjeldsforvaltningsreglementet. Den andre gjelder forvaltningen av en arv mottatt av Randaberg sykehjem i 2020/2021. Selv om kommunedirektøren vurderer at denne arven ikke formelt omfattes av finansreglementet, inngår den likevel i den samlede rapporteringen.
1.5.2.1.1
Beholdning og avkastning
Kommunens langsiktig investerte aktiva har markedsverdi på 71 millioner kroner ved utgangen av året mot fjorårets markedsverdi på 66 millioner. Av dette utgjør Randaberg sykehjems portefølje 7,7 millioner kroner.
Totalt har kommunens langsiktige aktiva porteføljer hatt en avkastning på 5,8 millioner, noe som utgjør 9 prosent i 2025. Av dette er avkastning på sykehjems portefølje 0,65 millioner kroner. I 2024 hadde porteføljene avkastning på 11,6 millioner som den gang utgjorde 11,8 prosent.
I desember 2024 ble porteføljen i betydelig grad nedsolgt for å frigjøre likviditet, noe som er hovedårsaken til den markante reduksjonen i urealisert gevinst.
Nedenfor ser du akkumulert avkastning siden porteføljens oppstart i 2021.
Figur 1.5.2.1.1.a viser akkumulert avkastning på kommunens langsiktig investert aktiva i millioner kroner og prosent fra porteføljens oppstart i 2021.
1.5.2.1.2
Fordeling på risikoklasser
Under ser du fordeling på de ulike risikoklassene i markedsverdier og i prosent av de samlende langsiktige finansielle aktiva, i tråd med normalnivået i finansreglementet kapitel 8.4.3, og derfor uten avvik i henhold til finansreglementet.
Unntaket er 3 millioner plassert i risikoklasse E. Disse midlene er plassert i henhold til eget vedtak i kommunestyresak 19/1235, der kommunedirektørens fikk fullmakt til å investere inntil seks millioner kroner i andre finansielle instrumenter. Disse plasseringene er unntatt bestemmelsene i 8.4.3- jamfør punkt 8.2.2 andre ledd.
Figur 1.5.2.1.2.a viser markedsverdien på våre langsiktige aktivaplasseringer ved inn- og utgangen av 2025, fordelt på risikoklasser og fondstyper.
1.5.2.1.3
Sektorfordeling
Fondets investeringer er bredt diversifisert for å balansere eksponeringen mot ulike markedssegmenter og økonomiske sykluser.
En slik sammensetning bidrar til at porteføljen kan kombinerer stabilitet og vekstmuligheter ved å spre risiko på tvers av ulike bransjer og regioner. Nedenfor beskrives dette i finansfaglige termer, med støtte fra anerkjente kilder om sektorinndeling og geografisk diversifisering.
Defensive sektorer
Omfatter primært helsetjenester, dagligvare-/forbruksvarer og forsyningstjenester (f.eks. energi, vann, telekom). Disse bransjene leverer varer og tjenester det er jevn og nødvendig etterspørsel etter uavhengig av konjunkturer.
Defensive aksjer har historisk lav volatilitet og gir jevn inntjening og utbytter selv når økonomien svinger. De bidrar derfor med stabilitet i porteføljen, særlig i nedgangstider.
Sensitive sektorer
Inkluderer gjerne industriell produksjon, energi, og teknologi- og kommunikasjonssektorer. Disse bransjene er moderat konjunkturfølsomme: Etterspørselen etter produktene deres varierer med økonomiens utvikling, men ikke like dramatisk som i rene sykliske bransjer.
Sensitive sektorer gir dermed balansert vekstpotensial – de kan vokse i gode tider, men har mer moderate svingninger enn rene sykliske sektorer. (Merk at finanssektoren ofte regnes som relativt syklisk, da den følger renter og konjunkturer tettere.)
Sykliske sektorer
Omfatter blant annet finans, eiendom, industriell produksjon, reiseliv og forbruksdisponible varer (f.eks. luksusvarer, forbruksvarer utenom dagligvarer). Disse sektorene er sterkt knyttet til konjunkturene – de stiger gjerne kraftig i perioder med økonomisk vekst, men kan falle mye i nedgangstider.
Sykliske aksjer har derfor stor avkastningspotensial i oppgangstider, men innebærer samtidig økt risiko ved økonomisk svikt. En slik fordeling mellom defensive, sensitive og sykliske sektorer gir en diversifisert portefølje som kombinerer stabilitet (via defensive investeringer) med vekstmuligheter (via sensitive og sykliske investeringer).
Figur 1.5.2.1.3.a viser sektorfordeling på kommunens langsiktige aktivaplasseringer ved utgangen av 2025.
1.5.2.1.4
Geografisk fordeling
Europa, Midtøsten, Afrika (EMEA)
Denne regionen består i stor grad av etablerte (utviklede) markeder, særlig i Europa. Slike markeder kjennetegnes av relativt stabile politiske og økonomiske rammebetingelser, og aksjer her gir typisk jevn vekst over tid.
Fordelingen inkluderer gjerne et betydelig innslag fra Europa, der børsene og bedrifter er veletablerte. En veldiversifisert portefølje har tradisjonelt en solid andel i EMEA for å dra nytte av disse stabile rammevilkårene.
Nord- og Sør-Amerika
Amerika-regionen domineres av det nordamerikanske markedet, spesielt USA, som utgjør en stor andel av verdens aksjemarkedsverdi. Ifølge en nylig analyse sto amerikanske aksjer for omtrent 70–71 % av verdien i en global aksjeindeks. Dette reflekterer at USA huser mange av verdens største og mest innovative selskaper (særlig innen teknologi og konsumenttjenester).
Historisk har amerikanske aksjemarkeder vært en viktig drivkraft for global avkastning, delvis på grunn av denne dominerende markedsvekten. Regionens investeringer gir dermed tilgang til ledende globale selskaper og har ofte høy likviditet og vekst.
Asia
Asia omfatter mange vekstøkonomier og framvoksende markeder (for eksempel Kina, India, ASEAN-landene). Regionen har lenge vært verdens raskest voksende, og forventes fortsatt å stå for en betydelig del av global økonomisk vekst fremover.
Dette drives av økende forbruk i store befolkninger, voksende middelklasser og teknologisk utvikling. Slike markeder kan derfor tilby høy avkastningspotensial når veksten er sterk, men har samtidig tendenser til større kursvariasjoner og risiko enn utviklede markeder.
Geografisk diversifisering
Ved å fordele investeringene på EMEA, Amerika og Asia oppnår porteføljen spredning på tvers av ulike økonomiske kretser. Dette reduserer avhengigheten av én enkelt region: Dersom én region skulle underprestere, kan andre fortsatt gi positiv utvikling.
Slike globale investeringer gir på den måten økt porteføljestabilitet samtidig som man fanger opp vekstmuligheter i markeder i ulik utviklingsfase. Samlet bidrar den geografiske fordelingen til å balansere risiko og avkastningspotensial over tid.
Figur 1.5.2.1.3.a viser geografisk fordeling på kommunens langsiktige aktivaplasseringer ved utgangen av 2025.
1.5.2.1.5
Stresstest
Kommunaldirektøren stresstester kommunens langsiktige finansielle aktiva ved hver rapportering.
Ved utgangen av 2025 er det beregnet at en parallell forskyvning av rentekurver med +1,5 prosentpoeng vil redusere porteføljens avkastning med anslagvis 1,3 prosent. Videre viser stresstesten at et verdifall på 30 prosent i aksjemarkedet vil medføre en reduksjon i porteføljeavkastning på 13,5 prosent.
I henhold til finansreglementet kapittel 8.4.5 skal realiserte og urealiserte kursgevinster avsettes til kursreguleringsfond inntil fondet størrelse er tilstrekkelig til å dekke en slik stresstest senario. Basert på beregningen utgjør en avkastningsnedgang på 13,5 prosent 9,5 millioner kroner. Kommunedirektør har derfor satt ytterligere et mulig behov for avsetninger tilsvarende 8,9 millioner kroner på dette kursreguleringsfondet i 2025, som nå utgjør 9,5 millioner kroner. Fondet er en del av kommunens totale disposisjonsfond på 66,1 millioner kroner
1.5.2.1.5
Referanseindekser
I tråd med økonomireglementet rapporteres utviklingen i kommunens aktiva for året opp mot relevante referanseindekser.
Porteføljen har samlet sett levert en positiv avkastning, støttet av oppgang i både aksje- og rentemarkedene. Norske aksjer bidro særlig positivt, drevet av bred oppgang på Oslo Børs Hovedindeks, mens også globale aksjer og investeringer i fremvoksende markeder ga tilfredsstillende bidrag relativt til sine respektive referanseindekser.
Rentemarkedet viste en mer moderat, men stabil utvikling i tråd med relevante obligasjonsindekser.
Avkastningen har imidlertid vært noe under referanseindeksene i flere av hovedsegmentene. Rentefondene har i hovedsak fulgt markedsutviklingen, men med en viss underprestasjon relativt til benchmark. Tilsvarende har både norske og globale aksjer gitt positiv avkastning, men lavere enn sine respektive referanseindekser. Investeringene i fremvoksende markeder skiller seg ut ved å ha levert en noe bedre utvikling enn referanseindeksen.
Samlet sett vurderes porteføljens risikojusterte avkastning som tilfredsstillende. Forvaltningen anses å være gjennomført i tråd med reglementets krav til forsvarlig kapitalforvaltning, herunder hensynet til diversifisering og løpende oppfølging mot relevante markedsindekser.
Figur 1.5.2.1.5.a viser avkastning på Randaberg portefølje sammenlignet med samleindeksen for 2025.
Figur 1.5.2.1.5.b viser avkastning på Randaberg portefølje sammenlignet med benchmark-indekser for 2025.