top of page

Rammesak

2027

Randaberg i utvikling
Omstilling, bærekraft og framtidig handlingsrom

Randaberg kommune går inn i 2027 med et fortsatt stramt økonomisk handlingsrom. Samtidig viser utviklingen i 2025 og 2026 at kommunen har evnet å gjennomføre nødvendige omstillinger og gradvis styrke den økonomiske kontrollen. Kommunedirektøren vurderer at kommunen nå står bedre rustet til å møte framtidige utfordringer, men at det fortsatt vil kreve tydelige prioriteringer og langsiktig styring for å sikre bærekraftige tjenester over tid.


Kommuneproposisjonen for 2027 gir kommunesektoren en moderat vekst i frie inntekter, men store deler av veksten går med til å dekke økte demografikostnader. For Randaberg innebærer dette at det økonomiske handlingsrommet fortsatt vil være begrenset. Samtidig møter kommunen økende behov innen særlig helse, pleie og omsorg, samtidig som andelen innbyggere i yrkesaktiv alder utvikler seg svakere enn tidligere.


Kommunen har samtidig flere positive utviklingstrekk. Innen flere sektorer viser både Kommunebarometeret, brukerundersøkelser og lokale analyser gode resultater knyttet til kvalitet, tidlig innsats og tjenesteutvikling. Randaberg leverer gjennomgående gode tjenester innen oppvekst, skole og helse- og omsorgssektoren, samtidig som det er gjennomført betydelige omstillinger innen blant annet sosialtjenester og pleie og omsorg.


Det økonomiske utfordringsbildet er likevel fortsatt krevende. Høy renteeksponering og lav egenfinansiering av investeringer gjør kommunen sårbar for endringer i rentenivå og kostnadsvekst. Samtidig står Randaberg foran store investeringsbehov innen særlig helsebygg, vann og avløp og vedlikehold av eksisterende kommunal infrastruktur. Kommunedirektøren vurderer derfor at investeringstakten fortsatt må holdes på et nivå som er økonomisk bærekraftig over tid.


I årene framover vil det være nødvendig å prioritere tydeligere mellom drift, investeringer og framtidige forpliktelser. Kommunens strategi er å ta vare på og utvikle eksisterende bygg, anlegg og tjenester før nye investeringer prioriteres. Dette skal bidra til bedre ressursutnyttelse, lavere lånebehov og større økonomisk robusthet.


Samtidig vil tilgang på kompetanse og arbeidskraft bli en av de største utfordringene for kommunen. Randaberg opplever allerede økende konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, særlig innen helse og omsorg, barnehage og spesialiserte fagområder. Arbeidet med å redusere sykefravær, styrke heltidskultur og beholde ansatte vil derfor være avgjørende både for kvaliteten i tjenestene og kommunens økonomiske bærekraft.


Kommunedirektøren legger til grunn at framtidens utfordringer ikke kan løses gjennom økte ressurser alene. Omstilling, teknologi, forebygging, samarbeid og bedre ressursutnyttelse vil være nødvendig i alle sektorer. Målet er å sikre gode og trygge tjenester for innbyggerne samtidig som kommunen gradvis styrker økonomien og bygger større handlingsrom for framtiden.


Randaberg kommune står foran krevende, men også viktige og mulighetsrike år. Med tydelige prioriteringer, ansvarlig økonomistyring og fortsatt samarbeid på tvers av tjenester og fagområder vurderer kommunedirektøren at kommunen har et godt grunnlag for å videreutvikle bærekraftige tjenester og et trygt lokalsamfunn for innbyggerne i årene som kommer.

Scenarioprofil 

  • God tjenestekvalitet til lavere kostnad enn i dag.

  • Ta vare på det vi har fremfor å bygge nytt. Investeringer bør ikke utgjøre mer enn ti prosent av brutto driftsinntekter.

  • Redusere sykefraværet til et snitt under åtte prosent for perioden 2027-2030.

1
Kommune-preposisjonen 2027

Regjeringen varsler vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,5 til 4,0 milliarder kroner i 2027. Samtidig anslås demografikostnader på om lag 3,0 milliarder kroner innenfor de frie inntektene, slik at netto handlingsrom for sektoren samlet bare blir 0,5 til 1,0 milliarder kroner. KS vurderer derfor opplegget som fortsatt krevende. 


For Randaberg betyr dette sannsynligvis en begrenset driftslettelse. Med utgangspunkt i kommunens budsjetterte skatt og rammetilskudd i 2026 på 945,8 millioner kroner og kommunenes samlede frie inntekter i 2026 på 477,3 milliarder kroner, kan Randabergs andel grovt anslås til rundt 0,2 prosent. Det tilsvarer om lag 5,5 til 6,3 millioner kroner brutto av kommunenes vekst i 2027. Trekker man fra en proporsjonal andel av kommunenes demografikostnad på 2,4 milliarder kroner, blir netto lokalt handlingsrom bare om lag 0,8 til 1,6 millioner kroner før lokale prioriteringer og senere budsjettendringer.

​

Randaberg står samtidig i en sårbar posisjon: årsrapporten for 2025 viser netto driftsresultat på 1,9 prosent, disposisjonsfond på 4,9 prosent, netto renteeksponert gjeld på 76,3 prosent og egenfinansiering av investeringer på bare 31 prosent. Antall innbyggere 67+ økte med 3,2 prosent i 2025, mens gruppen 16 til 66 år falt med 0,2 prosent. Dette trekker i retning av at Randaberg sannsynligvis havner i nedre del av handlingsromsintervallet.


Hovedgrep i proposisjonen

De viktigste grepene er høyere frie inntekter, mer innlemming av øremerkede tilskudd og mindre detaljstyring. Regjeringen vil innlemme ytterligere åtte øremerkede tilskudd i 2027, med samlet verdi om lag 0,5 milliarder kroner, og har allerede hevet grensen for rapportering på øremerkede tilskudd fra 100 000 kroner til én million kroner. I tillegg varsles høring om å oppheve profesjonskrav i helse- og omsorgstjenesteloven, lempe på detaljerte krav for ansettelse i lærerstillinger, slå sammen flere tilskudd og forenkle investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser. 


På regelverkssiden er særlig følgende relevante for Randaberg: nye forskriftsregler for finansiering av private barnehager fra tilskuddsåret 2027, forslag om overvannsgebyr som gir kommunene hjemmel til å finansiere både åpne og lukkede overvannsløsninger, revidert avløpsdirektiv med strengere krav og mer rapportering og foreslåtte lovendringer om tidsfrister i byggesaker. På sosial- og oppvekstfeltet varsles videreføring av Ukraina-tilpasninger, integreringserklæring, økt sosialhjelpskompensasjon knyttet til utfasing av stønad til enslig mor/far, og barnevernslovendringer med varige kommunale merkostnader nasjonalt på 17,2 millioner kroner.


Anslått effekt for Randaberg


Forenklet effektkjede, basert på nasjonale rammer og Randabergs 2026-budsjett: 

​

​

​

​

​

​

 


 
Likviditets- og investeringsmessig er dette lite. Randabergs årsrapport 2025 viser forbedring fra 2024, men også fortsatt svak buffer og høy gjeld. Kommunestyret vedtok  i HØP 2026–2029 å bygge opp ubundne fond til 6,5 prosent og holde netto renteeksponering rundt 74,7 prosent, Samtidig har vi store omsorgsinvesteringer foran oss. Kommunedirektøren peker på høy gjeld, økte renteutgifter, behov for nye sykehjemsplasser og planlegging av Vardheim-utvidelse på over 60 millioner kroner. En enkel beregning fra kommunens egen gjeldsindikator tilsier at ett prosentpoeng høyere rente kan binde opp rundt ti millioner kroner av 2026-inntektene; det er klart mer enn det anslåtte netto handlingsrommet fra proposisjonen. 

 


Tjeneste- og investeringskonsekvenser


Pleie og omsorg er området der proposisjonen er mest relevant, men også der Randabergs kostnadspress er størst. Eldrebølgen er tydelig merkbar lokalt. Statens forenkling av investeringstilskuddet for heldøgnsplasser, mulig omstillingstilskudd og større frihet i kompetansesammensetning kan hjelpe. 


Innen skole og barnehage får Randaberg kommune først og fremst større fleksibilitet, ikke nødvendigvis mer penger. Randaberg hadde i 2025 færre barn i barneskolealder, men flere i barnehagealder. Nye regler for finansiering av private barnehager kan endre lokale tilskuddssatser og gjøre kommunale satsinger lettere å målrette, mens mer fleksible regler for læreransettelser kan gi noe bedre ressursbruk.


Innen tTeknisk/plan påvirkes vi klart av overvannsgebyr, avløpsdirektivet og byggesaksendringer. Overvannsgebyr er positivt fordi det åpner for mer selvfinansiert klimatilpasning, mens revidert avløpsdirektiv trekker motsatt vei ved å varsle høyere VAR-investeringer og rapporteringskrav. Byggesaksendringer kan redusere unødvendig ressursbruk, men krever interne prosessendringer. 


Innen sosialtjenester og barnevern er det fortsatt usikkerhet. Barnevernslovendringene har kanskje lav snittkostnad per kommune, men stor variasjon fra kommune til kommune. For en kommune på størrelse med Randaberg vil én krevende sak kunne gi stort utslag. Utfasing av stønad til enslig mor/far kan øke sosialhjelpspresset, selv om staten varsler økt kompensasjon. 

​

Sammenligningstabell
 

image.png
image.png

2
Kompetanse


Kompetanse - beholde, utvikle og rekrutere

Randaberg kommune hadde ved inngangen til 2026 totalt 789,6 faste årsverk fordelt på 1 030 ansatte. Heltidsandelen er 55,9 prosent, med lavere nivå i helsesektoren (40,2 prosent i sykehjem). Gjennomsnittlig stillingsstørrelse har økt til 81,8 prosent, noe som viser en positiv utvikling. Med hensyn til en utvikling der vi blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder de neste årene, mener kommunedirektøren det er nødvendig å intensivere arbeidet med å redusere deltid. Turnover er redusert til 16,4 prosent for kvinner og 13,8 prosent for menn, og vurderes som håndterbar, men fortsatt en risikofaktor i enkelte tjenester.


Vi står samtidig i en økende konkurranse om arbeidskraft. Utfordringsbildet er særlig tydelig innen helse og omsorg, hvor det er krevende å rekruttere sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere, men også i barnehage og enkelte spesialistfunksjoner. Dette er i tråd med nasjonale utviklingstrekk, hvor tilgang på arbeidskraft forventes å bli en av de største utfordringene for kommunesektoren i årene fremover.


Bemanningssituasjonen vurderes samlet sett som stabil, men med noen sårbarheter i turnusnære tjenester i helse og omsorg og i barnehage. Her vil turnover, fravær og rekrutteringsutfordringer få konsekvenser for drift, kvalitet og arbeidsmiljø.


Vedvarende knapphet på riktig kompetanse gir risiko for redusert kontinuitet, økt belastning på ansatte og høyere kostnader knyttet til vikarbruk og innleie. Sykefravær og turnover er sentrale drivere i dette bildet. Samtidig viser utviklingen innen blant annet heltid, årsturnus og fagmiljø en positiv retning, og danner et viktig grunnlag for videre arbeid.


For å sikre fremtidig bemanning legger kommunen til grunn en tydelig prioritering knyttet til å beholde ansatte, utvikle og rekruttere nødvendig kompetanse.


Dette innebærer blant annet:

  • å styrke arbeidsgiverprofil og tiltak som bidrar til å beholde å videreutvikle kompetanse gjennom økt satsning på lærlingeordninger, kompetanseheving og  lederutvikling

  • å forbedre rekrutteringsprosesser 


Arbeidet forankres i utvikling av arbeidsgiverstrategi, helhetlig livsfasepolitikk og lokal lønnspolitisk plan, som samlet skal støtte opp under mål og prioriteringer i kommuneplanen og handlings- og økonomiplanen. 


Som del av dette arbeidet vil kommunedirektøren også vurdere å videreutvikle interkommunalt samarbeid der dette er hensiktsmessig. I en region med tett bo- og arbeidsmarked gir samarbeid på tvers av kommunegrenser mulighet til å styrke fagmiljø, redusere sårbarhet i små kompetanseområder og utnytte ressurser bedre. Særlig innen administrative og standardiserte oppgaver kan samarbeid bidra til både effektivitet og økt kvalitet, samtidig som det legger grunnlag for mer robuste og bærekraftige tjenester.


Kommunedirektøren vurderer  at det er behov for tydelige prioriteringer og systematisk innsats i et mer krevende arbeidsmarked. Evnen til å beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse, i den rekkefølgen, vil være avgjørende for å sikre kvalitet, kontinuitet og bærekraft i tjenestene fremover.

3
Sykefravær

Sykefravær – status, utvikling og videre prioriteringer

Randaberg kommune har de siste årene jobbet målrettet for å redusere sykefraværet. Snittet for perioden 2020–2025 ligger på 9,1 prosent, med en forholdsvis stabil utvikling.

​

Utviklingen de siste to årene viser en tydelig positiv trend:

​

  • 2024: Totalt sykefravær på 8,7 prosent. Totalt ble fraværet redusert med 12 prosent sammenlignet med 2023, hvor fraværet lå på 9,9 prosent.

  • 2025: Totalt sykefravær på 8,8 prosent. De tre første kvartalene viste lavere fravær enn samme perioder i både 2024 og 2023.

  • 2026: Første kvartal viser en markant økning, med et sykefravær på 11prosent. Dette viser at det er behov for å øke fokus i sykefraværs- og nærværsarbeidet.

 

Utviklingen i Randaberg kommune samsvarer delvis med nasjonale (og regionale) trender, der sykefraværet i Norge økte frem til 2024 og deretter gikk noe ned i 2025. Samtidig er nivået fortsatt høyt, særlig i offentlig og kommunal sektor.

​

Fraværet består i hovedsak av langtidsfravær, noe som kan ha stor betydning for både drift, kvalitet og arbeidsmiljø. Korttidsfraværet er relativt stabilt. Selv om langtidsfraværet har vist en nedgang over tid, ser vi tegn til økning igjen.

Sykefraværet har også store økonomiske konsekvenser. Et nivå rundt 8,8  prosent utgjør betydelige kostnader. Reduksjon av sykefraværet vil medføre økonomiske besparelser for kommunen. Lavere sykefravær vil bidra til reduserte utgifter til vikarbruk, overtid, samtidig som det gir mer stabile tjenester vedrørende ressursutnyttelse.

​

I perioden 2027–2030 foreslår kommunedirektøren å styrke fokus på  nærvær og  arbeidsmiljø gjennom et tydeligere strategisk fokus.

Kommunedirektøren foreslår å  redusere sykefraværet til et snitt under 8 prosent for handlings- og økonomiperioden 2027-2030. Målet er å sikre et stabilt lavt sykefravær over tid, samtidig som vi utvikler robuste tjenester og attraktive arbeidsplasser. Arbeidet skal konsentreres om tre hovedspor:

​

  • Forebygging og tidlig innsats,

  • Styrket lederstøtte og kompetanse

  • Systematisk bruk av data og innsikt, Samlet skal disse strategiene bidra til høyere nærvær, bedre tjenester og en mer helsefremmende organisasjon.


4

Barnehage


Kvalitet


4.1

Barnehagen er en av de viktigste arenaene for tidlig innsats og forebygging. Kvaliteten i barnehagetilbudet har stor betydning for barns utvikling, læring, trivsel og sosiale kompetanse. Et godt barnehagetilbud bidrar også til å avdekke behov tidlig og legge til rette for gode oppvekstsvilkår gjennom tett samarbeid med foresatte og øvrige tjenester.

 

Foreldreundersøkelsen for barnehage i 2026 viser at innbyggerne i Randaberg opplever høy kvalitet i barnehagetilbudet. Resultatene viser at Randaberg scorer helt i toppen sammenlignet med både landssnittet, Rogaland og nabokommunene. Dette gjelder særlig områder som barnets trivsel, utvikling, informasjon og samlet tilfredshet. Selv om forskjellene mellom kommunene er relativt små, viser undersøkelsen at foresatte i Randaberg er svært tilfredse med kvaliteten i barnehagene.

SSB sine foreløpige tall viser at Randaberg kommune totalt hadde en bemanning tilsvarende 5,7 barn per årsverk i barnehagene i 2025. Bemanningsnormen er maksimum 6 barn per årsverk.

 

Tallene viser dermed at kommunen samlet ligger bedre enn den nasjonale normen. Fordelingen mellom kommunale og private barnehager viser at de kommunale barnehagene hadde 5,9 barn per årsverk, mens de private barnehagene hadde 5,4 barn per årsverk.

Kommunens ambisjon er å videreføre gode tjenester og opprettholde høy kvalitet i barnehagesektoren. Samtidig skal vi være fleksible nok til å kunne tilpasse oss endringer i antall barn, slik at kommunen fortsatt har evne til å tilby barnehageplasser utover den lovpålagte retten til plass. Det er viktig at innbyggerne opplever fleksible barnehager som kan ta imot barn tidligere når familiene har behov for det.

​

Samtidig er kommunedirektøren forberedt på framtidige endringer i krav til bemanning og kompetanse. Det er også en ambisjon å styrke det helhetlige arbeidet for barn og unge, slik at utfordringer avdekkes tidligere og tiltak kan settes inn mer koordinert.

Aktivitet


4.2

Etter flere år med nedgang i antall barn i barnehage viser utviklingen nå tegn til å snu. Befolkningsprognosene indikerer en gradvis vekst i antall barn i alderen 1–5 år i årene framover.

 

Selv om utviklingen er usikker, vurderes kommunen å ha tilstrekkelig kapasitet i barnehagesektoren til å kunne håndtere forventet vekst i perioden. Samtidig vil det være viktig å videreutvikle en fleksibel struktur som gjør det mulig å tilpasse kapasiteten i takt med endringer i barnetall og etterspørsel.

Pris

Kilde: Befolkning og befolkningsframskrivning SSB (Hovedalternativet MMMM)

​

Randaberg kommune har over flere år klart å omstille driften i barnehagesektorenog samtidig opprettholde en stabil og kostnadseffektiv tjeneste sammenlignet med både nabokommuner og nasjonale nivåer. Utviklingen viser at vi i hovedsak har hatt driftsutgifter på nivå med eller lavere enn sammenlignbare kommuner.


En viktig forutsetning for å videreføre en kostnadseffektiv drift er sektorens evne til å tilpasse bemanning og kapasitet til faktisk antall barn i barnehagene til enhver tid. Fleksibilitet i organisering og drift vil være avgjørende for å kunne håndtere svingninger i barnetall uten at det går utover kvaliteten i tilbudet.


Samtidig har vi klart å opprettholde stabile tjenester og tilfredsstillende kvalitet innenfor dagens økonomiske rammer. Dette understøttes både av kvalitetsindikatorer og resultater fra foreldreundersøkelsen.


Ambisjonen er å videreføre et kostnadsnivå som er bærekraftig over tid, samtidig som kvaliteten i tilbudet opprettholdes. Det innebærer fortsatt tett oppfølging av drift, bemanning og ressursbruk, samt god kapasitetsutnyttelse på tvers av barnehagene.


Kommunedirektøren er samtidig forberedt på at framtidige krav til kompetanse, pedagognorm og bemanning kan gi økte kostnader i årene framover. Det vil derfor bli viktig å bruke ressursene målrettet og sikre en drift som er både fleksibel og økonomisk bærekraftig.

Randaberg har fortsatt høy deltakelse i barnehage sammenlignet med mange andre kommuner. Grafen under viser andel barn i barnehage sett opp mot antall innbyggere i alderen 1–5 år. Tallene tar imidlertid ikke høyde for barn som bor i Randaberg og går i barnehage i andre kommuner, eller barn bosatt i andre kommuner som har plass i Randaberg.

Nedgangen i andelen barn i barnehage fra 2024 til 2025 må sees i sammenheng med befolkningsutviklingen gjennom året. Kommunen opplevde tilflytting og bosetting av nyankomne flyktninger i løpet av høsten 2025, noe som påvirket forholdstallet mellom antall barn i barnehage og antall innbyggere i aldersgruppen. Samtidig ble kapasiteten i sektoren utvidet for å møte behovet for flere plasser, blant annet gjennom åpning av en ny avdeling ved Solbakken barnehage jan.2026.

​

Kommunale barnehager praktiserer løpende opptak gjennom året. Dette gjør det mulig å tilby plass også utenom hovedopptaket når bemanning og kapasitet tillater det. Ordningen bidrar til større fleksibilitet for familiene og gjør det mulig å gi tilbud til barn som ikke hadde lovfestet rett til plass ved hovedopptaket, blant annet yngre søsken i familier som allerede har barn i barnehage. Dette er viktig for å sikre et tilgjengelig og fleksibelt barnehagetilbud som er tilpasset innbyggernes behov.

​

Kommunens ambisjon er å videreføre en barnehagestruktur som har tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidig vekst uten behov for større investeringer eller omfattende omorganisering. Samtidig må vi ha fleksibilitet nok til å håndtere endringer i barnetall, etterspørsel og behov over tid. Dette vil bidra til at innbyggerne fortsatt opplever et tilgjengelig, forutsigbart og fleksibelt barnehagetilbud med høy kvalitet.

Scenarioprofil barnehage

  • Øke den pedagogiske lederkompetansen for å videreutvikle kvalitet og  fagmiljø i barnehagene.

  • Styrke samspillet mellom barn og unge i kommunen gjennom å legge til rette for ungdom i arbeidsrettede og inkluderende roller i barnehagene.
    ​


4.3

Skole

Kvalitet


5


5.1

Randabergskolen har over lang tid hatt gode resultater og hatt høy kvalitet sammenlignet med nasjonale nivåer og andre kommuner. Kommunebarometeret viser at Randaberg samlet kom på 29. plass nasjonalt innen grunnskolesektoren i 2025. Resultatene viser særlig gode prestasjoner innen læringsresultater og lav andel elever som mottar spesialundervisning sammenlignet med landssnittet.

 

Avgangskarakterene i Randaberg ligger over nasjonalt nivå. I 2025 hadde elevene i Randaberg i gjennomsnitt 43,3 grunnskolepoeng, mot et landssnitt på 42,2 poeng. Resultatene på nasjonale prøver viser også at Randaberg over tid har hatt en lavere andel elever på laveste mestringsnivå sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Dette tyder på at vi i stor grad lykkes med å gi elevene et godt faglig grunnlag gjennom hele skoleløpet.

 

Samtidig viser utviklingen at andelen elever som trenger individuelt tilrettelagt opplæring og spesialundervisning er økende, selv om nivået fortsatt er lavere enn nasjonalt snitt. Randaberg har fortsatt en betydelig lavere andel elever med spesialundervisning enn landet både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Dette kan tyde på at vi i stor grad lykkes med tidlig innsats og tilpasset opplæring innenfor det ordinære undervisningstilbudet.

 

 

Kommunens ambisjon er å videreføre høy kvalitet og gode læringsmiljø i Randabergskolen, også i en periode med forventet nedgang i elevtall. En av de viktigste strategiene framover vil være å styrke den ordinære undervisningen og de inkluderende læringsarenaene, slik at ressursene i størst mulig grad kommer flest mulig elever til gode. Gjennom tidlig innsats, kompetanseutvikling og målrettet ressursbruk skal kommunen fortsatt sikre gode læringsresultater og et trygt og inkluderende skolemiljø for alle elever.


5.2

Aktivitet

Befolkningsframskrivingene fra SSB viser at Randaberg kommune i årene framover vil få en reduksjon i antall barn i grunnskolealder. Fram mot utgangen av handlings- og økonomiplanperioden i 2030 er det forventet en nedgang på om lag 92 elever i Randabergskolen. På lengre sikt viser prognosene igjen vekst i antall barn og unge.

​

Utviklingen innebærer at kapasiteten ved kommunens tre skoler vurderes som tilstrekkelig i årene som kommer. Samtidig står sektoren i en omstilling der aktivitetsnivå og ressursbruk gradvis må tilpasses et lavere elevtall. Når antall elever reduseres, vil kommunen også få redusert rammetilskudd som følge av lavere beregnet utgiftsbehov.

Kilde: Befolkning og befolkningsframskrivning SSB (Hovedalternativet MMMM)

​

En sentral utfordring framover blir derfor å utvikle en organisering som er fleksibel nok til å kunne redusere kostnader og tilpasse driften i takt med nedgangen i elevtall. Dette vil kreve kontinuerlig vurdering av ressursbruk, bemanning og organisering, samtidig som kvaliteten i undervisningen skal opprettholdes.

​

​

Elever som har behov for individuelt tilrettelagt opplæring og spesialundervisning skal fortsatt få den hjelpen de trenger. Samtidig er det en ambisjon for kommunen å videreføre en sterk satsing på den ordinære undervisningen og det inkluderende læringsmiljøet, slik at mest mulig av ressursene kommer flest mulig elever til gode. Tidlig innsats, tilpasset opplæring og styrking av fellesskapsarenaene vil være viktige virkemidler for å lykkes med dette.

Andelen elever som får individuelt tilrettelagt opplæring og spesialundervisning har over tid vært lavere i Randaberg enn i mange andre kommuner. Samtidig viser utviklingen de siste årene en økning i andelen elever som mottar slike tiltak. Dette innebærer at en større del av skolens samlede ressurser bindes opp til oppfølging av færre elever.

​

​


5.3

Pris

Grafen under viser korrigerte brutto driftsutgifter per elev i grunnskolen sammenlignet med andre kommuner og nasjonale nivåer. Randaberg har over tid hatt en relativt kostnadseffektiv drift i skolesektoren, med utgifter per elev på nivå med eller lavere enn sammenlignbare kommuner.


Utviklingen fra 2024 til 2025 viser imidlertid en økning i kostnader per elev. Dette må blant annet sees i sammenheng med at andelen elever som mottar individuelt tilrettelagt opplæring og spesialundervisning også har økt i samme periode. Når flere elever trenger særskilt oppfølging, kan en større del av ressursene bindes til individuelle tiltak, noe som påvirker kostnadsnivået i sektoren.

​

Kommunens ambisjon er å videreføre et effektivt og bærekraftig kostnadsnivå i skolesektoren. Dette skal blant annet skje gjennom fortsatt satsing på den ordinære undervisningen og inkluderende læringsmiljøer, der ressursene i størst mulig grad kommer flest mulig elever til gode.Samtidig er det viktig å utvikle en organisering og ressursfordeling som er fleksibel nok til å tilpasse seg reduksjonen i elevtall i årene framover. På den måten kan kommunen sikre en bærekraftig skolesektor som både ivaretar kvalitet, tilpassede tjenester og effektiv ressursbruk over tid.

Scenarioprofil skole

  • 95 prosent av elevene få opplæringen sin innenfor det ordinære tilbudet med nødvendige universelle tilpasninger.​


6

Barnevern

Kvalitet


6.1

Kommunebarometeret for 2026 viser at Randaberg kommune har forbedret resultatene innen barnevernssektoren sammenlignet med året før. Kommunen gikk fra plass 136 til plass 106 nasjonalt. Utviklingen viser gode resultater fra arbeid med kvalitet, oppfølging og forebyggende innsats.


Innen barnevern scorer Randaberg særlig godt på oppfølgingen av barn under omsorg. Kommunen er blant de beste i landet når det gjelder andel barn under omsorg som har omsorgsplan. I Randaberg har 100 prosent av barna under omsorg omsorgsplan, både i 2025 og sett over de siste fire årene samlet. Dette viser god systematikk og kvalitet i oppfølgingen av barna.


Kommunebarometeret viser også positive resultater knyttet til saksbehandlingstid. I 2025 ble 91 prosent av undersøkelsene gjennomført innen lovkravet på tre måneder. Over en fireårsperiode er 84,25 prosent av undersøkelsene gjennomført innen fristen. Dette viser en positiv utvikling med redusert andel fristbrudd de siste årene.


Kommunens ambisjon framover er å videreføre det systematiske kvalitetsarbeidet og styrke det forebyggende arbeidet ytterligere. Tidlig innsats og tett samarbeid mellom barnevernet, familieenheten, barnehager, skoler og øvrige tjenester for barn og unge vil være avgjørende for å sikre helhetlig oppfølging og gode oppvekstsvilkår for barn og familier i Randaberg kommune.


6.2

Aktivitet

Andelen barn i barnevernet i Randaberg, korrigert for utgiftsbehov, har i 2025 vært relativt lav og lavere enn tidligere år. Utviklingen kan indikere at kommunen over tid har arbeidet systematisk med tidlig innsats og forebyggende arbeid før behovene utvikler seg til mer omfattende barnevernstiltak. Tett samarbeid mellom barnevernet, familieenheten, barnehager, skoler og øvrige tjenester for barn og unge er en viktig del av dette arbeidet.

 

Grafen under viser andelen barn som bor utenfor hjemmet i løpet av året sett opp mot antall innbyggere i alderen 0–17 år. I 2024 hadde Randaberg en andel på 1,3 prosent, som var det høyeste nivået kommunen har hatt over flere år. I 2025 ble andelen redusert til 1,1 prosent. Til tross for nedgangen ligger Randaberg fortsatt høyere enn både landssnittet på 0,9 prosent og flere av nabokommunene. Dette viser at kommunen fortsatt har relativt mange barn med behov for omfattende tiltak og oppfølging utenfor hjemmet.
 

Andelen fosterhjemstiltak i familie og nære nettverk har vært økende i Randaberg de siste årene. Kommunen har over tid hatt et mål om å styrke bruken av fosterhjem i barnets familie og nettverk når dette er til barnets beste. Erfaring og forskning viser at plassering i kjente omgivelser og relasjoner ofte kan bidra til større trygghet, stabilitet og tilhørighet for barnet. Kommunedirektøren vurderer nå å videreutvikle denne målsettingen til i større grad å omfatte fosterhjem i barnets nærmiljø der dette vurderes som den beste løsningen for barnet.

Kommunens ambisjon framover er å videreutvikle et barnevern som arbeider helhetlig, forebyggende og tidlig i samarbeid med øvrige tjenester for barn og unge. Gjennom styrket samhandling, tidlig innsats og målrettede tiltak er målet å sikre trygge oppvekstsvilkår for barn og unge, samtidig som kommunen utvikler bærekraftige tjenester som møter framtidige behov.


6.3

Pris

Kostnadene i barnevernssektoren har vært økende de siste årene, blant annet som følge av oppvekst- og barnevernsreformen og økt kommunalt ansvar for tiltak og oppfølging. Samtidig har Randaberg hatt en relativt høy andel plasseringer utenfor hjemmet, noe som har bidratt til høye kostnader i sektoren over tid.


Grafene under viser at kostnadene per barn med tiltak i Randaberg ligger betydelig over landssnittet og flere sammenlignbare kommuner. Utviklingen viser samtidig at den årlige kostnadsveksten ble stoppet i 2025. For første gang på flere år ble kostnadene redusert sammenlignet med året før. Dette kan indikere at arbeidet med omstilling og alternative tiltak begynner å gi effekt.


En viktig del av arbeidet framover handler om å endre sammensetningen av tiltakene og redusere avhengigheten av kostbare statlige tiltak og institusjonsplasseringer. Kommunen har over tid arbeidet for å styrke bruken av fosterhjem, tiltak i familie og nettverk samt lokale og forebyggende tiltak. Dette vurderes i mange tilfeller å være både faglig bedre for barnet og samtidig mindre kostnadskrevende for kommunen.


Kommunens ambisjon framover er å videreutvikle et barnevern med sterkere vekt på tidlig innsats, forebyggende arbeid og lokale tiltak i barnets nærmiljø. Målet er å sikre trygge og gode oppvekstsvilkår for barn og unge, samtidig som kommunen reduserer behovet for omfattende og kostbare statlige tiltak over tid.

Kommunens ambisjon framover er å videreutvikle et barnevern med sterkere vekt på tidlig innsats, forebyggende arbeid og lokale tiltak i barnets nærmiljø. Målet er å sikre trygge og gode oppvekstsvilkår for barn og unge, samtidig som kommunen reduserer behovet for omfattende og kostbare statlige tiltak over tid.

Scenarioprofil barnevern

  • Redusere bruk av statlige tiltak. 

  • Øke andelen plasseringer i nærmiljø.


7

Helse, pleie og omsorg


7.1

Kvalitet

Randaberg kommune leverer gjennomgående tjenester med høy kvalitet innen helse-, pleie- og omsorgssektoren. I Kommunebarometeret 2026 er kommunen rangert på 15. plass nasjonalt innen sektoren, noe som viser at Randaberg over tid har oppnådd gode resultater sammenlignet med andre kommuner.


Kommunebarometeret peker særlig på kvaliteten i tjenestene til eldre og personer med omfattende behov. Randaberg scorer godt på tilgang til tilrettelagte tjenester, moderne sykehjemsplasser og tilbud til personer med demens. Alle sykehjemsplasser i kommunen er moderne enerom, noe som gir høy kvalitet og bedre boforhold for brukerne. 


Randaberg har videre et godt utbygd tilbud av velferdsteknologi og tjenester som skal bidra til trygghet og mestring hjemme. Andelen eldre hjemmeboende over 80 år med trygghetsalarm er høy, og kommunen har etablert dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Dette er viktige tiltak for å støtte innbyggernes livsmestring og bidra til at flere kan bo hjemme lengst mulig.


Samtidig viser Kommunebarometeret at kommunen har forbedringsområder knyttet til kompetanse og fagutdanning. I 2025 hadde 73,7 prosent av de ansatte fagutdanning. Selv om dette er et relativt godt nivå, ligger kommunen fortsatt under de beste kommunene på dette området. Tilgang på kompetanse og kvalifisert arbeidskraft vil derfor være en viktig utfordring framover.


Kommunens ambisjon er å videreutvikle tjenester med høy kvalitet, trygghet og verdighet for innbyggerne. Samtidig skal sektoren styrke det forebyggende arbeidet, videreutvikle tverrfaglig samarbeid og ta i bruk teknologi og nye arbeidsformer som gjør tjenestene mer bærekraftige over tid. Målet er å sikre at innbyggerne opplever helhetlige tjenester som støtter mestring, selvstendighet og gode liv gjennom hele livet.


7.2

Aktivitet

Aktiviteten i helse-, pleie- og omsorgssektoren handler ikke bare om hvor mange innbyggere som mottar tjenester, men i stor grad om hvor omfattende bistandsbehov brukerne har. Omfanget og kompleksiteten i  hjelpen som gis er en av de viktigste faktorene som påvirker ressursbruk, bemanning og kostnadsnivå i sektoren.


Tall fra SSB viser at Randaberg kommune har en betydelig høyere andel brukere med omfattende bistandsbehov enn både landssnittet, KOSTRA-gruppe 7 og flere av nabokommunene. I 2025 hadde 35,2 prosent av brukerne i kommunen omfattende bistandsbehov. Dette er en ytterligere økning fra året før og viser at kommunen i økende grad gir tjenester til brukere med sammensatte og krevende behov.


Utviklingen innebærer at vi må håndtere stadig mer komplekse tjenester, samtidig som behovet for kompetanse, kapasitet og tverrfaglig oppfølging øker. Dette påvirker både tjenesteinnholdet og kommunens økonomiske handlingsrom.


Kommunens ambisjon er å styrke det forebyggende arbeidet slik at flere innbyggere får hjelp og tiltak tidligere, før bistandsbehovene blir mer omfattende. Satsinger som helsestasjon for eldre, velferdsteknologi, og andre forebyggende og helsefremmende tiltak skal bidra til å styrke innbyggernes mestringsevne, forebygge funksjonsfall og redusere behovet for mer omfattende tjenester over tid


7.3

Pris

Randaberg kommune har over mange år hatt et relativt høyt kostnadsnivå innen helse-, pleie- og omsorgssektoren. 2025 var et viktig omstillingsår for sektoren, der flere vedtatte omstillingstiltak ble gjennomført.

​

Kommunebarometeret viser samtidig at sektoren har forbedret sin kostnadseffektivitet betydelig det siste året. Innen pleie og omsorg forbedret Randaberg plasseringen sin med 117 plasser i rangeringen for kostnadsnivå, fra plass 288 i 2024 til plass 171 i 2025 blant landets kommuner. I denne rangeringen gir lavere kostnadsnivå bedre score.


Grafene under viser at Randaberg kommune i 2025 hadde lavere utgifter per innbygger innen helse- og omsorgstjenester enn både landssnittet og gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 7. Samtidig ligger vi fortsatt høyere enn flere av nabokommunene når det gjelder kostnadsnivå. En viktig forklaring på dette er at Randaberg har en høyere andel brukere med omfattende bistandsbehov enn sammenlignbare kommuner. Dette innebærer mer ressurskrevende tjenester og høyere behov for kompetanse og bemanning.


Kommunens ambisjon framover er å videreføre en effektiv og bærekraftig drift av sektoren gjennom framtidsrettet organisering og bedre ressursutnyttelse. Dette omfatter blant annet bedre bruk og tilpasning av bygg til driften, økt bruk av teknologi og organisering som styrker samarbeidet på tvers av virksomhetene.


Samtidig vil forebyggende arbeid være en sentral strategi i årene framover. Målet er å sette inn tiltak tidligere slik at flere innbyggere kan mestre hverdagen og opprettholde funksjonsnivået lengre, før behovene utvikler seg til mer omfattende bistandsbehov. Dette vil være viktig både for kvaliteten i tjenestene, innbyggernes livskvalitet og kommunens økonomiske bærekraft.

Scenarioprofil pleie og omsorg

  • Fremme livsmestring, selvstendighet og mulighet til å bo trygt hjemme lengst mulig.

  • Opprettholde og videreutvikle omstillingsarbeidet for å sikre langsiktige robuste og bærekraftige tjenester. 

Sosialtjenesten


8


8.1

Kvalitet

Kommunebarometeret for 2026 viser at Randaberg kommune har forbedret resultatene sine innen sosialtjenestesektoren sammenlignet med året før. Kommunen gikk fra plass 298 i 2025-barometeret til plass 203 i 2026-barometeret. Utviklingen viser positiv framgang på flere områder, selv om det fortsatt er utfordringer knyttet til langvarig mottak av sosialhjelp.


Tallene viser at sosialhjelp i Randaberg i stor grad fungerer som en midlertidig støtteordning for yngre mottakere. Unge mottakere mottar i gjennomsnitt sosialhjelp i 4,6 måneder, noe som vurderes som relativt positivt. Samtidig ligger vi lavere enn landssnittet når det gjelder andelen innbyggere som har sosialhjelp som hovedinntekt. Dette kan tyde på at flere mottakere har annen tilknytning til arbeid, aktivitet eller andre inntektskilder.


Kommunebarometeret viser at Randaberg fortsatt har utfordringer knyttet til langvarige sosialhjelpsløp blant voksne mottakere. En relativt høy andel mottar sosialhjelp over lengre perioder, både utover seks måneder og utover ti måneder. Dette peker på behovet for fortsatt tett oppfølging, arbeidsrettede tiltak og helhetlig bistand for å hjelpe flere over i varig aktivitet eller arbeid.


Kommunens ambisjon framover er å videreutvikle sosialtjenestene slik at flere innbyggere får mulighet til å mestre egen hverdag og delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Tidlig oppfølging, arbeidsinkludering, økonomisk rådgivning og tverrfaglig samarbeid vil være sentrale virkemidler i dette arbeidet. Målet er både å redusere behovet for langvarig sosialhjelp og samtidig styrke livsmestring, selvstendighet og sosial bærekraft for innbyggerne.


8.2

Aktivitet

Randaberg kommune har de siste årene hatt en relativt høy andel innbyggere som mottar sosialhjelp sammenlignet med både landssnittet, KOSTRA-gruppe 7 og flere av nabokommunene. I 2024 lå andelen sosialhjelpsmottakere på 3,4 prosent av innbyggerne.


I 2025 ble denne utviklingen snudd. Andelen innbyggere som mottar sosialhjelp gikk ned til 2,7 prosent hvor landssnittet var på 3,1 prosent. Nedgangen viser at målrettet og systematisk arbeid over tid har gitt resultater. Kommunen har hatt fokus på å prøve ut ulike arbeidsrettede tiltak og oppfølgingstiltak før innbyggere blir varige mottakere av sosialhjelp.


Utviklingen må også sees i sammenheng med arbeidet for økt inkludering i arbeidslivet og samarbeidet på tvers av kommunens sektorer og tjenester. Tidlig oppfølging, arbeidsrettede tiltak og tett samarbeid med arbeidsgivere er viktige virkemidler for å hjelpe flere innbyggere over i aktivitet, arbeid eller utdanning.

Selv om utviklingen i 2025 er positiv, vil det fortsatt være viktig å opprettholde innsatsen framover for å redusere behovet for sosialhjelp ytterligere. Kommunens ambisjon er å videreutvikle tjenester og tiltak som styrker innbyggernes mulighet til å mestre egen hverdag og delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Satsing på inkludering, kvalifisering og forebyggende arbeid vil være sentrale strategier for å sikre sosial bærekraft og bidra til at flere innbyggere opplever selvstendighet og tilhørighet.


8.3

Pris

Reduksjonen i andelen sosialhjelpsmottakere fra 2024 til 2025 har også gitt tydelige utslag i kommunens kostnader til økonomisk sosialhjelp og livsopphold. Korrigert for kommunal deflator brukte Randaberg kommune om lag 6,4 millioner kroner mindre til livsopphold i 2025 sammenlignet med året før.


Utviklingen viser at målrettet arbeid med oppfølging, arbeidsrettede tiltak og inkludering i aktivitet og arbeid også gir økonomiske effekter for kommunen. Samtidig bidrar dette til at flere innbyggere får økt selvstendighet, tilknytning til arbeidslivet og mulighet til å delta aktivt i samfunnet.

Kommunens ambisjon framover er å videreføre og styrke innsatsen for å få flere innbyggere over i aktivitet, arbeid eller utdanning. Gjennom fortsatt satsing på kvalifisering, arbeidsinkludering og tverrfaglig oppfølging er målet både å redusere kostnadsnivået i sektoren og samtidig styrke samfunnsdeltakelsen og livsmestringen for den enkelte innbygger.

Scenarioprofil sosialtjenesten

  • Styrke kvaliteten og den lokale relevansen i introduksjonsprogrammet for å bidra til økt samfunnsdeltakelse.

  • Styrke arbeidsinkludering og deltakelse i arbeidslivet i kommunen.


9

Kultur og idrett
 


9.1

Kvalitet

Kultur- og idrettssektoren er en viktig arena for inkludering, fellesskap og tidlig innsats i Randaberg kommune. Deltakelse i kultur-, fritids- og idrettsaktiviteter bidrar til mestring, tilhørighet og gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Sektoren har også en viktig rolle i det forebyggende arbeidet gjennom å skape møteplasser og aktiviteter som fremmer deltakelse, folkehelse og sosial inkludering.


Kommunebarometeret for 2026 viser at Randaberg kommune er rangert på 189. plass innen kultursektoren. Sektoren omfatter blant annet kulturtilbud, bibliotek, kulturskole, idrett og aktivitetstilbud for barn og unge.
Randaberg scorer særlig godt på bruk av biblioteket. Innbyggerne hadde i gjennomsnitt 5,7 bibliotekbesøk per innbygger, noe som er høyere enn i de fleste andre kommuner i landet. Dette viser at biblioteket er en viktig møteplass og kulturarena for innbyggerne i kommunen.


Kommunen har også en relativt høy deltakelse i musikk- og kulturskolen. Ifølge Kommunebarometeret deltar 13,8 prosent av barna i kommunen i kulturskolen. Dette viser at mange barn og unge benytter seg av kulturtilbudene og aktivitetene som kommunen legger til rette for.


Kommunens ambisjon framover er å videreutvikle kultur- og idrettstilbudene som viktige arenaer for inkludering, folkehelse, aktivitet og fellesskap. Særlig vil tilbud rettet mot barn og unge være viktig for å bidra til mestring, deltakelse og gode oppvekstsvilkår. Samtidig vil kommunen arbeide for et bredt og tilgjengelig kultur- og fritidstilbud i samarbeid med frivilligheten, lag og organisasjoner i Randaberg.


9.2

Aktivitet


Aktiviteten i kultur- og idrettssektoren viser at mange innbyggere benytter seg av kommunens kultur- og fritidstilbud. Grafene viser høy deltakelse både i kulturskolen og i bruk av biblioteket sammenlignet med landssnittet og KOSTRA-gruppe 7. Dette tyder på at kulturtilbudene i Randaberg oppleves som attraktive og tilgjengelige for innbyggerne.


Randaberg har over tid hatt høy deltakelse i kulturskolen blant barn og unge i alderen 6–15 år. Samtidig viser utviklingen økende aktivitet og bruk av biblioteket som møteplass og kulturarena i kommunen. Kultur- og fritidstilbudene spiller en viktig rolle for inkludering, læring, fellesskap og deltakelse i lokalsamfunnet.

Kommunens ambisjon er å opprettholde høy deltakelse i kultur- og fritidsaktivitetene og videreutvikle tilbud som bidrar til inkludering, mestring og aktivitet for innbyggerne i alle aldersgrupper.


9.3

Pris


Kultur- og idrettssektoren har over tid hatt noe høyere driftsutgifter per innbygger sammenlignet med landssnittet og enkelte sammenlignbare kommuner. Samtidig har sektoren de siste årene vært omfattet av flere vedtatte omstillingstiltak, inkludert tiltak i gjeldende handlings- og økonomiplan.


Sektoren har startet arbeidet med analyser av tjenesteområdene og vurdering av omstillingspotensialet i sektoren som helhet. Målet er å gjennomføre vedtatte omstillinger på en måte som gir bedre ressursutnyttelse og mer bærekraftig drift over tid.

Kommunens ambisjon er å finne en god balanse mellom nødvendige omstillinger og samtidig opprettholde kvaliteten og tilgjengeligheten i tjenestene. Kultur- og fritidstilbudene er viktige for inkludering, folkehelse og oppvekstsvilkår, og det vil derfor være viktig å sikre at sektoren fortsatt kan tilby gode tjenester innenfor bærekraftige økonomiske rammer.

Scenarioprofil kultur og idrett

  • Kommunen utarbeider en plan for kultur og idrett. 


10

Vann, avløp og renovasjon
 


10.1

Kvalitet

Vann-, avløp- og renovasjonstjenestene er grunnleggende tjenester som har stor betydning for innbyggernes helse, miljø og samfunnssikkerhet. Samtidig påvirker selvkostområdene innbyggernes økonomi direkte gjennom gebyrnivået. Kvalitet i sektoren handler derfor både om sikker levering av tjenester, miljømessig bærekraft og effektiv drift over tid.


Kommunebarometeret for 2026 viser at Randaberg kommune er rangert på 157. plass innen sektoren vann, avløp og renovasjon. Barometeret legger særlig vekt på kvaliteten på drikkevannet, vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet samt gebyrnivået for innbyggerne.


Randaberg leverer gjennomgående drikkevann med høy hygienisk kvalitet. Kommunen har samtidig en fornyelsestakt på vannledningsnettet som ligger høyere enn landssnittet. De siste tre årene har fornyelsestakten vært på 0,99 prosent, mens landssnittet ligger rundt 0,5 prosent. Dette viser at kommunen over tid har prioritert vedlikehold og investeringer i infrastrukturen.


Samtidig viser tallene at lekkasjer i vannledningsnettet fortsatt er en utfordring. I Randaberg går om lag 27 prosent av det produserte drikkevannet tapt gjennom lekkasjer. Dette er på nivå med landssnittet og viser behovet for fortsatt satsing på fornyelse og vedlikehold av ledningsnettet i årene framover.


Kommunens ambisjon er å videreutvikle vann-, avløp- og renovasjonstjenestene med høy kvalitet, god driftssikkerhet og bærekraftig forvaltning av infrastrukturen. Det vil være viktig å balansere behovet for investeringer og vedlikehold opp mot gebyrnivået for innbyggerne, samtidig som kommunen møter strengere miljøkrav og framtidige krav til vann- og avløpstjenestene.


10.1

Aktivitet

Grafene under viser at Randaberg kommune over tid har økt fornyelsen av både kommunalt ledningsnett og spillvannsnett. Gjennomsnittlig andel fornyet kommunalt ledningsnett de siste tre årene har økt til 0,99 prosent. Dette er en positiv utvikling og høyere enn landssnittet. Økt fornyelsestakt er viktig for å redusere lekkasjer, sikre stabil vannforsyning og forebygge framtidige driftsproblemer og kostnader.

​Den andre grafen viser at andelen fornyet kommunalt spillvannsnett de siste tre årene har økt til 0,79 prosent. Dette bidrar til bedre driftssikkerhet, redusert risiko for overløp og mindre belastning på miljø og renseanlegg. Fornyelse av spillvannsnettet er samtidig viktig for å møte framtidige miljøkrav og klimautfordringer.

Randaberg kommune arbeider målrettet for å oppnå en fornyelsestakt på 1 prosent både på vann- og avløpsnettet. En slik fornyelsestakt innebærer i praksis at hele ledningsnettet kan fornyes i løpet av 100 år. Kommunedirektøren vurderer dette som et viktig nivå for å sikre en bærekraftig utvikling og langsiktig forvaltning av infrastrukturen i kommunen.


10.3

Pris

De selvkostfinansierte tjenestene innen vann, avløp og renovasjon påvirker innbyggernes økonomi direkte gjennom gebyrnivået. Lave gebyrer kan være et uttrykk for effektiv drift, samtidig som kommunen må sikre tilstrekkelige investeringer og vedlikehold for å opprettholde kvalitet og driftssikkerhet i tjenestene.


Grafen viser samlede årsgebyrer for vann, avløp og renovasjon i 2025. Randaberg kommune lå da noe under gjennomsnittet i regionen. For 2026 har kommunen justert gebyrene for disse tjenestene. Vannavgiften økte med 13,5 prosent, avløpsavgiften med 10,5 prosent og renovasjonsavgiften med 7,0 prosent i gjennomsnitt. Økningene må blant annet sees i sammenheng med økte driftskostnader, investeringsbehov og generelle prisøkninger i sektoren.


Til tross for gebyrøkningene er Randaberg fortsatt verken blant de dyreste kommunene i regionen eller på landsbasis når det gjelder samlede årsgebyrer. Gebyrnivået vurderes fortsatt som moderat sammenlignet med andre kommuner.
 

Kommunens ambisjon framover er å videreføre en effektiv drift og god ressursutnyttelse for å begrense veksten i gebyrnivået over tid. Samtidig må kommunen balansere behovet for investeringer, vedlikehold og miljøkrav opp mot hensynet til innbyggernes kostnader. Effektivisering, langsiktig planlegging og målrettet fornyelse av infrastrukturen vil være viktige tiltak for å sikre bærekraftige tjenester og stabile gebyrer i årene framover.

Scenarioprofil vann, avløp og renovasjon

  • En prosent årlig utskiftningstakt på kommunens vann- og avløpsanlegg opprettholdes.

  • Det settes inn tiltak for å effektivisere driften av sektoren, med mål om å holde avgiftene lave.


11

Administrasjon og saksbehandling


11.1

Kvalitet

Randaberg kommune har revidert kommuneplanens samfunnsdel 2025 - 2040. Den fastslår at Randaberg kommune skal være en organisasjon med kompetente og engasjerte medarbeidere, som gjennom ansvar og tillit utvikler organisasjonen videre. 


Randaberg kommune skal være en effektiv og løsningsorientert organisasjon gjennom å forbedre og forenkle arbeidsprosesser og ta i bruk innovative løsninger på en trygg og ansvarlig måte. Kommunedirektøren har siden nyttår hatt tre fokusområder for ledelse av organisasjonen: effektivitet, samhandling og nærledelse. Fokusområdene er utarbeidet og operasjonalisert sammen med ansattes representanter og ledere i organisasjonen. Ansatte skal være nær innbyggerne og ledere skal være nær de ansatte i vår organisasjon. En region med sterk konkurranse om arbeidskraft, krav til økt tjenesteproduksjon innenfor gjeldende rammer og et stigende sykefravær, er det helt nødvendig å jobbe merhelhetlig. 


En effektiv administrasjon gir bedre styring, raskere beslutninger og god ressursbruk. En god arbeidsflyt frigjører tid til oppgaver som faktisk skaper verdi både når det gjelder tjenestekvalitet, økonomistyring og samhandling.


11.2

Aktivitet

Randaberg kommune har investert, og investerer i gode digitale løsninger. Likevel har vi på noen områder lengre saksbehandlingstid enn sammenlignbare kommuner. Dette kan ha flere årsaker, men løses ved å forbedre arbeidsprosesser . Det kan være lett å kjøpe inn nye digitale løsninger, mens det vanskelige er å endre måten vi arbeider på. 


Digitalisering kan bidra til effektivisering av arbeidsprosesser, bedre kvalitet i tjenestene og økt datatilgjengelighet. Samtidig medfører dette ofte økte kostnader, blant annet til infrastruktur, teknisk utstyr, programvare og leverandørtjenester. Etterspørselen etter teknisk utstyr er stor og fører til økte priser. Når vi  tar i bruk digitale løsninger, øker også behovet for å styrke bemanningen innen forvaltning og drift av disse løsningene. Helheten utgjør et komplekst bilde der gevinster fra digitalisering ikke nødvendigvis innebærer reduserte driftsressurser.


Vi får til mer når vi gjør det sammen. Samhandling betyr ikke bare samhandling internt i organisasjonen. Randaberg kommune må samhandle med andre, både frivillige, næringsliv og andre kommuner. Digitale og automatiserte løsninger bør føre til færre ansatte, og dermed mer sårbare fagmiljø. Det kan være ulike former for avtaler om samarbeid, alt etter hva som er hensiktsmessig. Særlig administrative arbeidsoppgaver er standardiserte, og løses mer eller mindre likt over kommunegrensene. Samarbeid mellom kommuner i en tett bo- og arbeidsregion er svært naturlig, og det betyr at Randaberg kan utvikle sterke fagmiljø også i egen organisasjon med ressurser fra andre.


11.3

Pris

Netto driftsutgifter til administrasjon per innbygger, korrigert for utgiftsbehov, har i Randaberg kommune over tid vært relativt lave sammenlignet med både landssnittet og flere nabokommuner. Basert på regnskapsåret 2025 var kommunen rangert på 156. plass nasjonalt innen administrasjon, der lave kostnader gir bedre rangering. På en samlet score fra 1 til 6 oppnådde kommunen nivå 4 i 2025.


Resultatene viser at administrasjon samlet sett drives kostnadseffektivt. Samtidig viser utviklingen de siste årene at kostnadsnivået har vært økende sammenlignet med tidligere år. 


Kommunens ambisjon framover er å videreutvikle en effektiv administrasjon som støtter tjenesteproduksjonen på en god måte, samtidig som veksten i administrative kostnader begrenses. Effektivisering og utvikling av administrative tjenester skal gjennomføres uten å øke arbeidsbelastningen ute i tjenesteområdene. Dette vil kreve god samhandling, tydelige prioriteringer og videre satsing på digitale løsninger og smidigere arbeidsprosesser.

Scenarioprofil administrasjon og saksbehandling

  • Øke samarbeid og samhandling med andre.

  • Styrke digital gjennomføringsevne gjennom tydelige prioriteringer, rett og nok kompetanse og helhetlig virksomhetsstyring.

  • Effektiv saksbehandling med høy kvalitet innen gjeldende frister.

bottom of page